kan brukes. Liv Engen og Lise Helgevold. et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av

Transkript

1 Liv Engen og Lise Helgevold 1 er et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av anerkjente teorier om lesing (gjenfinnes i Lesing er, i nasjonale prøver og i internasjonale undersøkelser) kompetansemål i kunnskapsløftet i norsk i fagenes fokus på lesing som grunnleggende ferdighet innspill og erfaringer fra lærere fra Lindesnes til Nordkapp 2 er vurdering for læring 3 er et verktøy for undervisningsplanlegging læring og leseopplæring i alle fag et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av anerkjente teorier om lesing (gjenfinnes i Lesing er, i nasjonale prøver og i internasjonale undersøkelser) kompetansemål i kunnskapsløftet i norsk i fagenes fokus på lesing som grunnleggende ferdighet innspill og erfaringer fra lærere fra Lindesnes til Nordkapp kan brukes av lærere i alle fag og alle trinn (fungerer som rammeverk, gir mål for undervisningen og et felles språk om lesing) som støtte for observasjoner i vanlig undervisning og som grunnlag for drøftinger i lærerteam for å følge elevenes leseutvikling fra 1 10 trinn som støtte for utviklingssamtaler med elever og foreldre som et av flere ledd i skolenes kvalitetssikring som støtte til/grunnlag for kompetanseutvikling i skoler/ kommuner 1

2 Om grunnleggende ferdigheter 4 de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet (Djupedal) Kjernekompetanser: ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke Elever som har forståelse kan forklare, tolke, vurdere, kombinere, generalisere, aktualisere, sammenligne, skifte perspektiv Har en generell begrepsforsforståelse (Fjørtoft 2009) 4 Reading literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment. PIRLS Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 2

3 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 7 7 gjøre antakelser stille spørsmål samtale om fortelle argumentere formidle forklare utforske uttrykke 8 beskrive sammenligne presentere reflektere 8 rapportere Situasjonsbeskrivelser: - Egen undervisning - På trinnet ditt/i teamet ditt - På skolen - kommunen 9 3

4 Hva må en leselærer gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere gjensidig respekt Gi elevene medansvar Ha trygge og felles regler for samhandling Gi støtte og konstruktive tilbakemeldinger Ha klart definerte og oppnåelige mål / oppgaver Hva gjør de beste lærerne? 1. Sørger for at elevene vet hva som skal læres og hva som forventes av dem. 2. Gir tilbakemeldinger som forteller elevene hva som er kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Gir råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Involverer elevene i læringsarbeidet ved at de får vurdere eget arbeid og utvikling 11 Visible learning A teacher`s job is not to make work easy. It is to make it difficult. If you are not challenged, you do not make mistakes. If you do not make mistakes, feedback is useless (Hattie 2008) Nordahl, Thomas: Gjør læring synlig. I Bedre skole nr

5 Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 13 Fra Utdanningsdirektoratets brosjyre, Underveis vurdering i fagene (ill. Annlaug Auestad) Formålet med muntlige /skriftlige aktiviteter i undervisningen/ læringen å snakke / skrive seg til innsikt prosess å snakke / skrive for å vise innsikt produkt 14 Samtaleformer i klasserommet.. IRE-samtalen Lærer Initierer elev girrespons lærer Evaluerer Læresamtalen dialog åpne spørsmål ikke evaluering 15 5

6 Måter å skrive på i klasserommet Vise/kontrollerer- Presentasjonsspråk For en leser Formidle innsikt, tanker argumenter Følge en eller flere ideer Struktur Gjennomarbeidet Fokus på sjanger og språk (normativt) Læreprosessen: Tankespråk For meg selv Utforske Prøve ut nye ideer og tanker Ustrukturert og spontant Ikke normativt 16 lesestrategier lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon, eksempelvis må et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet Eksplisitt undervisning i lesestrategier 1. først gjør jeg det 2. så gjør vi det sammen 3. så gjør dere det alene 4. så snakker vi om erfaringene 18 6

7 Før Under Under Etter tekst + oppgaver E N G A S J E M E N T O G En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Tilfeldig arbeid med strategiske ferdigheter Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Metakognisjon Lise Helgevold og Liv Engen, 21 Leseforståelse Lesesenteret A M B I S J O N E R 21 7

8 Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Metakognisjon Engasjement og ambisjoner Leseforståelse En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Lise Helgevold og Liv Engen, 22 Lesesenteret Motivasjonsfaktorer (Guthrie, 2009) Relevans Valg Suksess Samarbeid Tema I`m gonna nail it Før Under Under Etter 24 8

9 Metakognisjon Metakognisjon kan defineres som bevissthet rundt egen tenking/kunnskap At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet 25 KONTROLL Metakognisjon REGULERING 26 Learning by doing, interaction and reflection. Dewey, Leselos, Helgevold og Engen Lesesenteret

10 Reflekterer over kunnskap og anvendte lesestrategier Beskrive analysere - reflektere Hva var målet? I hvilken grad har jeg nådd det? Hvordan har jeg arbeidet? Hva har jeg erfart/lært? Hva var spesielt nyttig? Vil jeg endre på noe til neste gang? Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Lise Helgevold og Liv Engen, 28 Lesesenteret Leseforståelse Hva har jeg lært/gjort? Hva kunne jeg gjort annerledes? 29 Før Under Under Etter 30 10

11 M E T A K O G N I S J O N MÅLRETTING Utrykker formålet med lesingen Orienterer seg i teksten Velger lesemåter ut fra formål og tekst Økende krav til tekst slik det framgår av læreplanes kompetansemål i norsk 2. årstrinn: Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på skjem og papir 4. årstrinn: Lese enkle tekster på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse 10. årstrinn: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinerer og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 7. årstrinn: Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Petter Haagensen og Jon Strindberg. Makt og menneske. Geografi 8. N.W. Damm & Søn 33 11

12 Mål for et lite leseprogram 1. Les alle småord rett 2. Les endingene i ordene er rett 3. Stopp opp med nye og vanskelige ord. Du skal vite hvordan du skal lese dem 4. Stopp opp med språktegn; punktum, komma, utropstegn, tankestrek osv. 34 Læringsmål Les alle ordene rett Lær nye ord Fortell til en annen hva dette handler om Dette undrer jeg meg over fordi 35 Faglige læringsmål Du skal kunne fortelle og forklare om livet til to vikingkonger Du skal kunne fortelle og forklare to historiske hendelser i Vikingtiden Du skal lage og kunne snakke om en tidslinje (kongerekke eller historiske hendelser) Du skal gjenskape innholdet fra tekstene om vikingtiden og gjøre rede for personer eller handlinger i teksten. Dette skal du gjøre i to brev. Du skal vise at du kan skrive, lese og forstå ordene i ordlista. Du skal også bruke ordene når du skriver (når du noterer mens du leser og i brevene). Du skal lage et eget læringsmål over noe du synes er svært interessant og lage et mini-foredrag om dette. Dette skal du framføre for andre

13 Faglige læringsmål Du skal kunne fortelle og forklare om livet til to vikingkonger. Du skal kunne fortelle og forklare to historiske hendelser i Vikingtiden. Du skal lage og kunne snakke om en tidslinje (kongerekke eller historiske hendelser). Du skal gjenskape innholdet fra tekstene om vikingtiden og gjøre rede for personer eller handlinger i teksten. Dette skal du gjøre i to brev. Du skal vise at du kan skrive, lese og forstå ordene i ordlista. Du skal også bruke ordene når du skriver (når du noterer mens du leser og i brevene). Du skal lage et eget læringsmål over noe du synes er svært interessant og lage et mini-foredrag om dette. Dette skal du framføre for andre. Du skal forklare hvilken tekst du lærte mest av, var lettest å forstå, var kjekkest å lese. fordi Fra opplegg om andre verdenskrig: Konkrete lese- og læringsmål: bli kjent med sentrale begreper som Forstår du disse begrepene? ideologi fascisme, nazisme, kommunisme totalitært samfunn/diktatur inflasjon Lebensraum Mein Kampf Münchenavtalen blitzkrieg de allierte aksemaktene kapitulere Luftwaffe RAF desertere Kapitulere D-dagen invasjon kamikaze Holocaust antisemittisme krystallnatten Den endelige løsning Nürnberg-prosessen NS rasjonering illegal Gestapo tyskertøs tyskerbarn krigsprofitører brent jords taktikk 13

14 Regissør Avsnittsguide Ordkunstner Opplyser Kobler Krymper Den som leser med kobler-rolle skal finne noe som minner deg om egne erfaringer, ting du har opplevd, lest om. 40 Hva har jeg gjort for å nå målet? Læringsmål Hva var bra, hva kunne jeg gjort annerledes? 41 Den metakognitive samtalen knyttet til målretting Kvifor er det lurt å ha læringsmål? Kva kan læringsmål hjelpe deg med når du les? Kva synes du om læringsmåla for timen?

15 Refleksjon over egen praksis: Drøft elevenes muligheter for å utvikle leseforståelse gjennom å beskrive leseaktiviteter med fokus på leseforståelse. Hva er typisk i min undervisning? vurdere leseaktiviteter med fokus på leseforståelse. Hvordan fungerer undervisningen? reflektere rundt leseaktiviteter. Skaper undervisningen leseforståelse hos elevene? Hva gjør jeg/vi bra hva skal jeg endre på? Før Under Under Etter 44 Orienterer seg i teksten Se på - systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på bilder og bildetekster Se på grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Flere tekster skal eleven arbeide på samme måte i alle teksten? 45 15

16 46 47 Leselos, Helgevold og Engen Lesesenteret

17

18 52 53 M E T A K O G N I S J O N FØRFORSTÅELSE Henter fram egen bakgrunnskunnskap og erfaring Bruker egen bakgrunnskunnskap og erfaring for å foregripe innholdet 54 18

19 Spåkona Jeg er spåkone, jeg kan se på tekst og bilder og spå om innholdet 55 læreboka andre tekster Orientere seg i teksten Systematisere innhold: tankekart, innholdsliste, styrkenotat, logg, tegning (overskrifter, tema) Hva slags deler er denne teksten satt sammen av? Liste, samtale, Kalle fram bakgrunnskunnskap er Dette kan jeg fra før Logg, samtale, punktliste, tegning, Metakognitive konferanser Hvorfor er det lurt å huske på det en kan fra før? Vurdere egne antakelser Jeg tror det handler om Samtale, logg, punktliste, tegning Hva handlet dette om? Samtale, logg, punktliste, tegning Jeg trodde at teksten handlet om.. Fordi.. Hva handlet den om? Hva handlet den ikke om? 56 Den metakognitive samtalen knyttet til førforståelse Kvifor skal du alltid orientere deg i teksten før du les? Kva gjer du når du orienterer deg i teksten? Kvifor gjer du det på den måten? Er det andre måtar å finne ut kva teksten handlar om? Korleis hjelper bileta og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskapar?

20 Hvorfor skal du alltid orientere deg i teksten før du leser? - Fordi da vet jeg hva stykket kommer til å handle om og da blir jeg minnet på hva jeg kan om dette fra før. Hva gjør du når du orienterer deg i teksten? - Jeg ser på bildene Hvorfor gjør du det på den måten? - For det (Oppfølgingsspørsmål) Finnes det andre måter å finne ut hva teksten handler om? - Ja, jeg kan se på overskriftene Hvordan hjelper bildene og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskaper? - Jeg husker det vi hadde om dette.. - Jeg får bilder i hodet og da tenker jeg på Denne metakognitive konferansen viser at eleven er på god vei. Han har noe innsikt om betydningen av å utnytte egen førforståelse, men trenger innspill fra læreren for å gi utdypende 58 svar. Hva skal dette registreres som? Så lenge eleven må ha noen ledende spørsmål 58 underveis i samtalen er det naturlig å huke av i rubrikken mestrer med støtte

21 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg Før Under Etter bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 61 M E T A K O G N I S J O N KODING Leser tekster med flyt Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvens-nivå Har trygge kodingsferdigheter på ordnivå 62 Lese/lære nye ord Lesing er avkoding

22 Fra: Egge, Larsen, Strømme, Regnbuen 2. Natur og samfunnsfag, Cappelen 65 Fra Ingvaldsen og Kristensen, Makt og menneske: Historie 8. Damm 66 22

23 Veiledning/tiltak knyttet til kodingsområdet: aktuelle i alle fag Trygge ferdigheter på Trekk fram fagspesifikke ord og uttrykk, bokstav-, bokstavsekvens- og kommenter uttale, skrivemåte og betydning morfemnivå Voltaire Montesquieu Viser og snakker om hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: rep-res-en-tant Morfemdeling: folk-e-suverenitet s - prinsipp-et Bokstavsekvenser: kj, tj, rj Leser med flyt Les fagtekster høyt for og sammen med elevene Leser i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer Drøfter ulike teksttyper hvorfor har forfatteren valgt. hvorfor Apropos: Et utvidet kodingsbegrep??? 69 Fra Libæk, Mathiesen, Mikkelsen og Stenersen. Globus 5, Samfunnsfag. Cappelen 23

24 Sjangrer Hva slags sjangrer er det elevene skal møte i de ulike fagene? Hva har sjanger å si for selve lesingen? Skal man lese fiktivt eller faktivt? Inger Hagerup skriver at Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, en gang flyttet på seg. Det skjedde da fjellene i Norge ble foldet. Det hendte for lenge siden, og det tok mange millioner år Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( )

25 Refleksjon over egen praksis: Kodingsferdigheter Drø elevenes kodingsferdigheter gjennom å beskrive leseak viteter med fokus på koding. Bokstav/lyd Stavelser Morfem - Konsonan orbindelser- Ord Ikke lydre e ord - Meningsbærende enheter- Leddsetninger- Setninger- Avsni Kapitler - Hele tekster - Sjangrer Hva er typisk i min undervisning? vurdere leseak viteter med fokus på koding. Hvordan fungerer undervisningen? reflektere rundt leseak viteter med fokus på koding Lærer elevene lfredss llende kodingsferdigheter? 73 Hva gjør jeg bra hva skal jeg endre på? Før Under Etter ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem

26 Fra Berg, Børresen og Nustad. Vi i verda 5. Elevbok. CappelenDamm 76 M E T A K O G N I S J O N ORDFORRÅD Stopper opp ved og markerer nye ord Tar i bruk strategier for å lære nye ord Bruker nye ord muntlig og skriftlig 77 Når mange ord er ukjente blir det vanskelig å lese og skrive med flyt kan det skape vansker både mht leseforståelse og tekstproduksjon nyanser forsvinner å lese mellom linjene blir ikke så lett å få fram eget budskap kan bli vanskelig

27 Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer bl.a. at de har ansvar for å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk (nøkkelbegreper) å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon Aktivt arbeid: å lære nye ord klare mål når vi er ferdige med dette temaet skal dere ha. nye ord i deres egen ordliste lære og ta i bruk ulike metoder/strukturer for å jobbe med nye ord Hva tenker du når du hører ordet fyr

28 Matematikk på 5. trinn.. 82 Finstad, H.S., J. Kolderup, E.C. Jørgensen. Damm, Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. 28

29 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia MÅLRETTING ORDFORRÅD ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver. Ord jeg finner selv ideologi fascisme, nazisme, kommunisme totalitært samfunn/ diktatur inflasjon Mein Kampf Metakognitive konferanser Münchenavtalen blitzkrig de allierte aksemaktene kapitulere Luftwaffe RAF desertere kapitulere Kjenner jeg ordene kan jeg lese dem, skrive dem, vet jeg hva de betyr? Hvordan vil jeg jobbe for å lærer meg nye ord? Har jeg klart å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hvis ja hvordan har jeg brukt dem Hvis nei hvorfor ikke? Eksempel på en arbeidsform: Ordverkstedet 3 f Forventning Tenk på sammenhengen Hva tror dere ordet betyr? Form Skrivemåte og uttale Bokstavsekvenser Stavelser Morfemer Ord i ord Les, si, skriv, sjekk deg selv Forklaring Hva sier ordlista? Andre ord som betyr det samme Finn motsetninger Bruk ordet I setninger I spørsmål I tegning Før ordet inn i egen ordliste 87 Liv Engen, Lesesenteret

30 Via lesing Vet Har en idé Aner ikke 88 Bruke nye ord i presentasjoner skole-i-praksis/lesing-er-aa-kunne-delta-i-sosiale-praksisararticle html?s= Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til ordforråd Kva gjorde du når det dukka opp vanskelige ord eller setningar? Var det ein lur/ikkje lur måte å gjere det på? Kvifor? Kunne du gjort det annleis? Korleis?

31 Refleksjon over egen praksis: Utvikle elevenes ordforråd Drøft elevenes elevenes ordforråd gjennom å beskrive leseaktiviteter som utvider elevenes ordforråd Hva er typisk i min undervisning? vurdere leseaktiviteter som utvider elevenes ordforråd. Hvordan fungerer undervisningen? reflektere rundt leseaktiviteter som utvider elevenes ordforråd. Skapes engasjement og ambisjoner hos elevene? Hva er godt hva skal jeg endre på? 91 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg Før Under Etter 92 Fra: Aarre, Flatby, Høiby, Såtvedt: Midgard 5. Achehoug Jeg sitter, jeg satt, jeg har suttet på blyanten kveld etter kveld Jeg sliter, jeg slet, jeg har sluttet, å tro at jeg får noe tel Yngvild Kiran 31

32 M E T A K O G N I S J O N LESEFORSTÅELSE Strukturerer informasjon fra teksten Stiller spørsmål til/fra teksten Gjengir innholdet i teksten Gjenskaper teksten med egne ord Vurderer forholdet mellom form, innhold og språklige virkemidler 94 Metakognitive konferanser Kunne drøfte (snakke og skrive om ) Hva har jeg lært - har jeg nådd læringsmålene? Hvordan kan jeg vite om jeg har lært nok? Hvordan har jeg arbeidet valgte jeg rett lesemåte/lesestrategi? Vil jeg gjøre det samme med neste tekst (hvorfor hvorfor ikke) Hva vil jeg gjøre annerledes? 95 Eksempel på struktureringsteknikker

33 Stiller spørsmål til teksten Stor er den som ved, men større, den som hved at en kan spørre P. Hein 97 Stiller spørsmål til teksten To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål 98 I keep six honest serving men. They taught me all I know. Their names are What and Why and When and Who and Where and How. R. Kipling 99 33

34 TEKST spørsmål TANKE spørsmål Akkurat der jeg Forfatteren og Let og sett sammen.. På egenhånd Støttestruktur for rapportskriving: Si/skriv det du så/observerte: Forklar hva som skjedde: Grunngi forklaringen : 101 Metakognitive konferanser 101 Eksempler på samtalestrategier

35 Metakognitive konferanser Hva har jeg gjort for lese/lære? Hva var bra, hva kunne jeg ev. gjort annerledes? 103 Analysere forholdet mellom innhold og form Hvem har skrevet teksten, når og for hvilket formål? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har han/hun gjort for å klargjøre synspunktene sine? Er du enig uenig? (synspunkter må begrunnes) Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? Metakognitive konferanser Strukturerer informasjon fra teksten Ordnede kunnskaper må til for å lære og bruke det en vet, for å få grep om det en ikke kan (Kunnskapsløftet, generell del) Det er enklere å forstå en tekst dersom informasjonsbitene har/ settes inn i en tydelig struktur (Div. leseforsking) Utvikle ferdighet: Strukturerer informasjon Enkelte strategier fungerer best skriftlig, mens andre passer best som støtte for læresamtaler og muntlige presentasjoner Fagtekster fordrer gjerne andre struktureringsstrategier enn skjønnlitterære tekster. Eksempelvis: Varianter av kolonnenotater fungerer godt i en forklarende tekst med tydelige hovedideer og detaljer, mens tankekart synes å være mer hensiktsmessig i tekster med mindre tydelig struktur Hva har jeg lært Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg av? 105 Hvorfor har jeg lært dette? 105 På hvilken måte er dette nyttig for meg å lære? 35

36 Tankekart kan brukes for å Vurdere egen forståelse, egen læring Gi visuell oversikt over teksten (orientere seg i tekst støtte muntlig og/eller skriftlig gjenkalling og gjenskaping Tankekart aktivisere førforståelse organisere informasjon synliggjøre sammenhenger i tekst Stille spørsmål til teksten Når Hva Hvem Hvordan Hvor Del ut kort med relevante spørrepronomen ( teksten (avhengig av Elevene arbeider i grupper Hvorfor leser finner sine opplysninger/ lager sine spørsmål Erfaringene oppsummeres etter lesing Mitt tekstspørsmål er. Det er et let og sett sammenspørsmål fordi mitt tekstspørsmål er. Det er et akkurat der spørsmål fordi Jeg har et tankespørsmål: Jeg trenger både boka og hodet mitt

37 Finne informasjon fra tekst Gjengi informasjon fra teksten Tolke og forstå Sammenholde, kombinere, reflektere over informasjon Gjenskaper teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurderer tekstens form, innhold og språklige virkemidler Gjengi innholdet i teksten Å lese for å finne og gjengi faktainformasjon er både enkelt og krevende. Hva er viktige fakta? Hvordan lære seg å sortere konkurrerende opplysninger? Hvordan utvikle nøyaktighet? Hvordan skal målformuleringen være? 110 Gjengi innholdet i teksten Les et aktuelt tekstavsnitt høyt setning for setning, tenk høyt for og sammen med elevene rundt spørsmål som: Hvis vi bare skulle velge ut et ord fra denne setningen, hvilket ord burde det være? La elevene arbeide i toergrupper. Først leser den ene et avsnitt. Partneren skal finne det mest sentrale ordet i hver setning. Muntlig / skriftlig? Deretter bytter de roller. Oppsummer arbeidet i samlet gruppe. Lag en oversikt over de mest sentrale ordene. Har toergruppene merket seg forskjellige ord til hver setning, må gruppen drøfte seg fram til enighet om hva som er det aller viktigste. Bruk ordene som støtte for innholdsreferatet Drøft hvordan og hvorfor det er nyttig å støtte seg på en slik oversikt når innholdet i en tekst skal refereres

38 Gjenskapingsstrategier Oppsummere En setningssammendrag (maks 15 ord) Treminuttssamtale Oppsummere (se en-setnings-sammendrag) Trekke fram noe som er spesielt interessant Stille spørsmål Foregripe Femradersdikt (fritt etter Roe, 2007, s ) Emneordet/uttrykket To ord som beskriver, karakteriser emnet/temaet Tre sentrale ord fra tekst/forelesning Fire ord om følelser, tanker om temaet (minst to skal være positive) Gjenta første linje Høyttenking i toergrupper ABC-dugnad Noter ett stikkord til hver bokstav i alfabetet (velegnet som gruppearbeid) Visualisere (tegne, rollespill) Analysere forholdet mellom innhold og form Hva lærte du av å lese denne teksten? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor?

39 Leseforståelse strukturere (tankekart, kolonnenotat) stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) brev, miniforedrag vurdere tekstens form og innhold (samtale) Metakognitive ferdigheter Hva har jeg lært? Hvordan kan jeg vite om jeg har lært nok? (Mål samtaler med andre) 116 Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg mye av? Hva ville jeg gjort bedre? 116 Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Leseforståelse Korleis arbeida du med teksten? Kva var bra med den måten du valte å arbeide på? Er det noko du vil gjere annleis neste gang? Stoppet du undervegs og tenkte igjennom det du leste? Eventuelt kva? Handla teksten om det du trudde? Forstod du denne teksten? Kva forstod du ikkje? Kva kan du gjere for å forstå? Kva handla tekstane om?

40 Refleksjon over egen praksis: Leseforståelse Drøft elevenes muligheter for å utvikle leseforståelse gjennom å beskrive leseaktiviteter med fokus på leseforståelse. Hva er typisk i min undervisning? vurdere leseaktiviteter med fokus på leseforståelse. Hvordan fungerer undervisningen reflektere rundt leseaktiviteter. Skaper undervisningen leseforståelse hos elevene? Hva gjør jeg/vi bra hva skal jeg endre på?

41 121 En lesesituasjon Mål: Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Mål i forhold til innholdet i tekstene Tekster: Ulike tekster som elevene kan velge mellom Lesing og arbeid med tekstene: Lesestrategier strukturere (tankekart, kolonnenotat, stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, ordliste, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) vurdere tekstens form og innhold (par-samtaler) O B S E R V A S J Vurdering av arbeidet: Dette har jeg lært Dette har jeg gjort Eleven må demonstrere sin kompetanse gjennom å utføre bestemte handlinger (autentiske oppgaver) O Anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden 121 N LESELOS undervisningsplanlegging 6. trinn: VIKINGTIDEN Læringsmål Valg av tekster Valg av strategier Elevene viser hvordan de arbeider og lærer Elevene viser hva de har lært Vurdering av læring, innsats og arbeid Læringsmål Du skal kunne beskrive LEVEKÅR i Vikingtida: Du skal kunne fortelle og forklare om livet til to vikingkonger Du skal kunne fortelle og forklare to historiske hendelser i Vikingtiden Du skal lage og kunne snakke om en tidslinje (kongerekke eller historiske hendelser) Du skal gjenskape innholdet fra tekstene om vikingtiden og gjøre rede for personer eller handlinger i teksten. Dette skal du gjøre i to brev. Du skal vise at du kan skrive, lese og forstå ordene i ordlista. Du skal også bruke ordene når du skriver (når du noterer mens du leser og i brevene). Du skal lage et eget læringsmål over noe du synes er svært interessant og lage et miniforedrag om dette. Dette skal du framføre for andre

42 fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida til slutten av dansketida, og gjer greie for eit sentralt tema i denne perioden Fattig - rik LEVEKÅR konge undersåtter Velg deg en hendelse (eks. vikingtokt, slag, ting, hauglegging, blot) eller et problem ( å dra i viking, å kristne landet, å være trell, å være fattig, å være konge) Mens du leser: Skriv fakta - skriv hva du undrer deg over lag spørsmål skriv egne tanker Nå er du forberedt til oppgave: Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmenn mens det 124 andre er fra 124 en trell. Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmann mens det andre er fra en trell. Det er du som skal være hirdmannen og trellen. Hvem skriver du til? Du må fortelle fakta i brevet. Du skal bruke de fleste av ordene i ordlisten. Du skal fortelle hva du opplever, hva du tenker og hva du føler. Disse ordene kan hjelpe deg modig, sterk, uredd/redd, farlig, uventet, trygg/utrygg, jubel, gråt Begynn brevet slik: Hilsen. 125 Avslutt med: Fra 125 Velg: fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida og gjere greie for eit sentralt tema i denne perioden LEVEKÅR Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over vikingkonger. Skriv og tegn litt om hver konge Velg tre (to) konger som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hvor og når de levde - familieforhold - hva de er kjent for/historiske hendelser de var med på - forklar hvordan du tror livet til kongene var (jeg tror fordi) Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst fire av kongene hører til på tidslinjen. Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over historiske hendinger i vikingtida. Skriv og tegn litt om hver hendelse Velg to (en) historiske hendelser som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hva slags hendelse var det - når fant hendelsen sted - hvem var involvert (hvem var med på dette) - forklar hvorfor denne hendelsen skjedde (jeg tror. fordi) - forklar hva denne hendelsen hadde å si for de som levde da Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst 126 fire av de historiske hendelsene hører til på tidslinjen. 42

43 Forslag til litteratur: Læreboka/lærebøker Giæver Pedersen, Meese, Istad: Vikingkonger geniale erobrere og ville eventyrere Johansen, Kvåle Rue: Snorre Lindstrøm Holdberg: Min første bok om Vikingtiden Link til Vikingkonger gamle naboer Link til nettskolen Globalnytt Link til mennesker i tid Link til Barnebokkritikk

44 Vikingkonger 1 Harald Hårfagre 2 Barndom 3. Foreldre og søsken 3. Hvor bodde han 3. 2 Koner og kjærester 3. Han hadde mange koner 3. Koner = uvennskap 3. Hvorfor han hadde langt hår 3. Utrolig mange barn 2 Norge blir samlet til et rike 3. 2 Etter at kongen er død Olav Trygvason Historiske hendelser På tinget Vikingtokt Kristninge n av Norge

45 Lesesituasjoner Iscenesette lesesituasjoner som gjør det mulig å utvikle ulike leseferdigheter hos elevene. (Leselos, Lesing er ) 133 Stasjonsundervisning, 5 grupper Veiledet lesing Begrepstrening Frilesing Tekstskaping Ukas ord 134 Fra: Egge, Larsen, Strømme, Regnbuen 2. Natur og samfunnsfag, Cappelen 45

46 Hva vil jeg gjøre for å styrke Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt? Vi skal bruke teksten for å lære om Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt Vi skal bruke teksten for å lære om Læresamtaler for å minne elevene om hva de kan fra før: Bla i boka for å finn kapitler om årstidene Hva tenker dere om midnattsol og om mørketid? Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig 46

47 Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt Vi skal bruke teksten for å lære om Læresamtaler for å minne elevene om hva de kan fra før: Bla i boka for å finn kapitler om årstidene Hva tenker dere om mid-nattsol og om mørke- tid? Mestrer med modellering Mester sammen med andre Lese teksten høyt, modellere leseflyt, kommentere karakteristiske trekk Vis morfemdeling i midnattsol og årstider Mestrer selvstendig Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt Vi skal bruke teksten for å lære om Læresamtaler for å minne elevene om hva de kan fra før: Bla i boka for å finn kapitler om årstidene Hva tenker dere om mid-nattsol og om mørke- tid? Snakke om/forklare ord/ begreper: Halvpart Heller hva betyr det her, kan det bety noe annet? Lag ordkart med tegninger som illustrerer tre betydninger Mestrer med modellering Lese teksten høyt, modellere leseflyt, kommentere karakteristiske trekk Vis morfemdeling i midnattsol og årstider Mester sammen med d Mestrer selvstendig Hattelesing :i firegrupper: Hva finner de to som leser med hvit hatt og de som leser med gul hatt. Lag en ny illustrasjon til side 71. Ikke skriv, men tegn årstiden Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt Vi skal bruke teksten for å lære om Læresamtaler for å minne elevene om hva de kan fra før: Bla i boka for å finn kapitler om årstidene Hva tenker dere om mid-nattsol og om mørke- tid? Snakke om/forklare ord/ begreper: Halvpart Heller hva betyr det her, kan det bety noe annet? Lag ordkart med tegninger som illustrerer tre betydninger Mestrer med modellering Lese teksten høyt, modellere leseflyt, kommentere karakteristiske trekk Vis morfemdeling i midnattsol og årstider Mester sammen med d Mestrer selvstendig 47

48 Økten oppsummeres; Hva har vi lest om? Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva vil jeg gjøre for å styrke Studere illustrasjonene Hvorfor globus og lommelykt Vi skal bruke teksten for å lære om Hattelesing :i firegrupper: Hva finner de to som leser med hvit hatt og de som leser med gul hatt. Lag en ny illustrasjon til side 71. Ikke skriv, men tegn årstiden Snakke om/forklare ord/ begreper: Halvpart Heller hva betyr det her, kan det bety noe annet? Lag ordkart med tegninger som illustrerer tre betydninger Mestrer med modellering Læresamtaler for å minne elevene om hva de kan fra før: Bla i boka for å finn kapitler om årstidene Hva tenker dere om mid-nattsol og om mørke- tid? Lese teksten høyt, modellere leseflyt, kommentere karakteristiske trekk Vis morfemdeling i midnattsol og årstider Mester sammen med d Mestrer selvstendig Å utvikle observasjonskompetanse 143 Plasserer seg innen en dynamisk kartleggingstradisjon - opptatt av elevenes læringsprosesser - tilrettelegge videre undervisningsopplegg tilpasset elevenes ferdigheter

49 underveisvurderinger skal ha læring og utvikling som mål, være løpende og systematisk og være et grunnlag for å tilpasse opplæringen Rundskriv Udir , 145 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger forståelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser 146 ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 146 Hensikten med draftet er ikke bare å sette kryss på skjema! Leselos vil endre måten en planlegger og gjennomfører undervisningen! 49

50 Noen undringsspørsmål Hvordan gjøre en objektiv observasjon? Hvordan undervise og observere samtidig? Hvordan kan vi lage praktiske gode undervisningssituasjoner hvor det er lett å observere? Hvilke situasjoner passer det å observere? Hvordan bruke leselosdraftet naturlig i undervisningssituasjon, slik at en får registrert skriftlig det en observerer? Hvordan dokumentere og observere samtidig? Hva gjør vi i en stor gruppe? Objektive målinger subjektive tolkinger????

51 Reliabel (samme test samme personsamme resultat) Valid, Måler testen det den skal måle? Lise Helgevold og Liv 152 Engen Lesesenteret 2011 Objektive målinger subjektive tolkinger????

52 Noen undringsspørsmål og forslag til svar Hvordan gjøre en objektiv observasjon? (Objektive sannheter er generelt vanskelig å finne) Objektivitet utvikles når observasjoner drøftes i team. Det går an å bytte grupper Hvordan undervise og observere samtidig? Er enklest når undervisningen er planlagt/iscenesatt for å løfte opp spesielle områder Hvordan kan vi lage praktiske gode undervisningssituasjoner hvor det er lett å observere? Ved å vektlegge leselosområdene systematisk i undervisningsplanleggingen Hvordan bruke leselosdraftet naturlig i undervisningssituasjon, slik at en får registrert skriftlig det en observerer? Huskelapp i baklomma i en startfase innsikt utvikler hukommelsen Hvordan dokumentere og observere samtidig? Tenk smått og steg for steg (se ellers ovenfor) Hvilke situasjoner passer det å observere? I en startfase: I godt planlagte undervisningssekvenser etter hvert kan hva som helst observeres hvor som helst Noen råd for innføring av nye observasjonsrutiner Gå med små steg Ta et område om gangen Ikke prøv å nå over hele gruppen på en gang Øving gjør mester Det er lov å søke råd og å be om veiledning TTT (og skal få lov å gjøre det) Læringsprosesser styrkes gjennom prøving, feiling og refleksjon 155 Leselos som ramme for undervisningsplanlegging Arbeid sammen med lærere i samme klasse. Ta utgangspunkt i et tema og i kompetansemålene. Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes evne til å utnytte egen førforståelse. Det kan involvere et eller flere fag. Alle lærere på trinnet skal delta. Dere kan enten velge å gjøre det samme (utvikle elevenes ferdigheter i å utnytte førforståelse) i ulike fag, eller konsentrere dere om et opplegg i et fag som alle lærere deltar i. Velger dere dette siste alternativet, er det naturlig at dere velger et annet fag neste arbeidsøkt. Velg ut elever dere skal observere til neste samling. Alle lærere på trinnet skal observere de samme elevene. Bruk området Førforståelse og observer elevene ut fra dette. Forslag: Observer de samme elevene, eller velg nye? (To svake elever, to elever midt på treet og to flinke elever. Velg både gutter og jenter)

53 Den nærmeste utviklingssone Dette mestre Siri på egenhånd Dette mestre Siri med støtte 157 Dette mestre Siri med modellering 157 Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig KODING Leser tekster med flyt Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvens-nivå Har trygge kodingsferdigheter på ordnivå 1. og 2. trinn Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig 3. trinn og videre (i forhold til trinnadekvate tekster) 159 Mestrer ikke Mestrer 53

54 Mestrer med modellering klarer i stor grad å gjøre det jeg sier gjør arbeidet likt meg, men gjør egentlig litt mindre enn det jeg viser. blir ikke ferdig, men det hun gjør er rett. skriver det jeg skriver og klarer å finne ut og skrive selv kunne si nye setninger dette minner meg om og jeg undrer meg over selv om de ikke er like gode alltid. Dette tror jeg går på går på gjengi og gjenskape teksten eller kanskje stille spørsmål til teksten? Ikke rødt engang: kommer ikke med egne innspill selv om jeg sier en setning først 160 Mestrer med støtte klarer seg men er liksom ikke på hugget. Det ser ikke ut som om læringen angår ham men han vet hva han skal gjøre, men snigler seg av sted litt trått men henger med når de leser to og to og skal både gjengi og gjenskap innholdet vet hva han skal gjøre men har ikke nok innspill i samtalene, trenger å pushes litt Kan sette egne læringsmål når han samarbeider med lesegruppen litt vanskelig å se om han er avhengig av de andre eller om han er selvstendig(har ennå ikke latt dem gjøre dette helt alene) 161 Mestrer selvstendig lager egne spørsmål, og velger spørrestrategier vet hva som skal gjøres men gjør egentlig litt mindre enn det jeg mener hun skal klare (feedback må gå på det å yte mer for å lære mer= metakognisjon) blir ofte ikke ferdig, men det han gjør er rett. trenger ikke å delta i modelleringsfasen når vi lærte ny ordstrategi, tar det med en gang og fortsetter på egenhånd. kunne si nye setninger dette minner meg om og jeg undrer meg over selv om de ikke er like gode alltid. Dette tror jeg går på går på gjengi og gjenskape teksten eller kanskje stille spørsmål til teksten? har mange innspill i par-samtaler uansett strategi eller innhold kan fortelle hva han forstår og ikke forstår (i ringen og i parsamtaler, har ikke brukt logg på dette)

55 Å undervise som en vurderer Undervisning OG Observasjoner av elevenes leseferdigheter Samtaler i team om elevenes lesing Planlegging av undervisning Hvor skal dette noteres Litt trått, men henger med når de leser avsnitt for avsnitt. Er best på linjen-fakta, men strever mer og gjør alltid likt noen av de andre på egne tanker. Hopper lett på andres forslag uten å tenke gjennom selv. Gjør det de andre gjør, er det modellering eller støtte? (Må passe på å spørre ham om hvorfor. Svaret vil avgjøre hvor jeg plasserer ham.) 164 Nasjonale føringer Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen St.meld. nr. 16 ( : 77) Underveisvurderinger skal ha læring og utvikling som mål, være løpende og systematisk og være et grunnlag for å tilpasse opplæringen Rundskriv Udir

56 Hvilke faktorer tror du spiller størst rolle for læringsutbytte til elevene? 1. Større grad av individualisert undervisning etter arbeidsplanprinsippet 2. Mer elevmedvirking i form av egenvurdering 3. Større grad av nivådifferensierte grupper 4. Flere pedagoger i klasserommet 5. Lærerens håndtering av elevenes adferd i undervisningen 6. Større grad av involvering fra ledelsen 7. Redusert klassestørrelse 8. Mer tilbakemelding fra lærer underveis i læringen 9. Økt budsjett til teknologiske hjelpemidler 10. Mer videreutdanning for lærere 166 Hattie, 2009 Leselos er underveisvurdering Leselos er i en dynamisk kartleggingstradisjon der en er opptatt av elevenes læringsprosesser Observasjonene må også brukes som grunnlag for å tilrettelegge et videre undervisningsopplegg tilpasset elevenes ferdigheter Noen undringsspørsmål Hvordan gjøre en objektiv observasjon? Hvordan undervise og observere samtidig? Hvordan kan vi lage praktiske gode undervisningssituasjoner hvor det er lett å observere? Hvilke situasjoner passer det å observere? Hvordan bruke leselosdraftet naturlig i undervisningssituasjon, slik at en får registrert skriftlig det en observerer? Hvordan dokumentere og observere samtidig? Hva gjør vi i en stor gruppe?

57 Leselos som ramme for undervisningsplanlegging Arbeid sammen med lærere i samme klasse. Ta utgangspunkt i et kapittel i elevenes lærebøker. Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes evne til å utnytte egen førforståelse. Det kan involvere et eller flere fag. Alle lærere på trinnet skal delta. Dere kan enten velge å gjøre det samme (utvikle elevenes ferdigheter i å utnytte førforståelse) i ulike fag, eller konsentrere dere om et opplegg i et fag som alle lærere deltar i. Velger dere dette siste alternativet, er det naturlig at dere velger et annet fag neste arbeidsøkt. Velg ut elever dere skal observere til neste samling. Alle lærere på trinnet skal observere de samme elevene. Bruk området Førforståelse og observer elevene ut fra dette. Forslag: Observer de samme elevene, eller velg nye? (To svake elever, to elever midt på treet og to flinke elever. Velg både gutter og jenter) Får vi testa det vi ser etter? Eks. førlesing. Bruker elevane dette viss vi ikkje spør om det. Vi skulle td. teste nokre elevar som skulle lese ukjend tekst: dei starta å lese utan å førlese, dei las for oss som om det var leseleksa vi høyrde dei i. Men på spørsmål om kva ein kan gjere før ein les, veit dei svara Tester vi det vi trur? Skulle det vore ein testperson på huset, eller i kommunen? Slik at kriteria vert like? Elles snakka vi om at det som står i permen er viktig, og at vi har hatt god nytte av dette i våre timar. Men vi er skeptiske til å bruke så mykje tid til testing utan å vite kva ein skal gjere med dette i etterkant

58 Skulle starta med førlesing før me arbeidde med metakognisjon på gruppene. Er dette eit observasjonsmateriell eller eit kartleggingsmateriell, omgrepa vert ofte forveksla? Kva skal desse observasjonane brukast til? Nok ein perm? Vert det subjektiv synsing og store skilnader mellom steg og skular alt etter kven som ser? Utfordringa i det å få tid til å observera alle elevane, korleis løyse det reint praktisk? Ser ikkje heilt nytten i leselos-draftet, er litt ullent La gå det er langt fram la gå at det er mange bratte bakkar enno Men da e me som går og me gjer oss aldri O.S. Bjørlykke Læreverk Størsteparten av oppgavetyper er Læreverkene huske-oppgaver initierer i liten grad bevisst arbeid med lesestrategier gjennom de oppgavene Noen få oppgaver elevene får (Skjelbred, 2009:286). Dette handler arbeidet om finne, blir overlatt tolke til lærerne. og kombinere I tillegg viser Nesten undersøkelser ingen om å reflektere informasjon at lærerveiledningene rundt i liten grad tematiserer lesing eller gir råd om lesing (Skjelbred, 2010:181). Nesten ingen Det er derfor oppgaver viktig at handler de får erfaring med ulike typer spørsmål og om ikke å reflektere blir hengende ved en oppgavetype som krever én rundt bestemt tekstens lesemåte (Mortensen-Buan, formål, form og 2010:131). innhold

59 jordvoll skal stoppe vann kan også bygges av sandsekker og/eller betong må være sterk diker følger elvebredden er litt høyere enn høyeste vannstand Nilen New Orleans Nederland

60 Backwards by design (Grant Wiggins) Å planlegge som en vurderer Planlegg undervisningen Hva skal elevene lære? Hvordan skal elevene dokumentere læringen? 60