Lesing som grunnleggende ferdighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lesing som grunnleggende ferdighet"

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet 1

2 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid OECD: VI trenger en ny utdanningspolitikk (Djupedal) Utvikle de kjernekompetanser som en trenger for å kunne leve et vellykket liv i et samfunn som fungerer godt (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Kjernekompetanser: ikke noe man har, men noe man tilegner seg 2

3 Kunnskapsløftet- en literacyreform det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget (Berge, 2005;163) 3

4 Reading literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment. PIRLS

5 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 5

6 gjøre antakelser stille spørsmål samtale om fortelle argumentere formidle forklare utforske uttrykke beskrive sammenligne reflektere presentere rapportere 6

7 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om 7

8 Lesing er Hva må elevene lære? Hvordan skal jeg undervise? 8

9 Hva kjennetegner pedagogisk profesjonalitet? Didaktisk refleksjon Lærerens evne til å undervise, viser seg i hans evne til refleksjon Dette forutsetter: Åpenhet Vilje til kommunikasjon Vilje til endring 9

10 Å skape kultur for lesing Lærerengasjement Lærer som deltaker/ modelleserleser Elevambisjoner Hvorfor lese hvordan lese - lese og forstå? Tekster til og for alle Et vell av tekster Tilgang til tekster Klasserommet som lesearena Veiledet lesing frilesing Kommunikasjonsformer i klasserommet IRE-samtalen /læresamtale, prosess-produkt Skrivepraksiser Prosess -produkt 10

11 Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing faget undervisning elevene 11

12 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 12

13 En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses Hva skal elevene forstå noe om? Faget - litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess 13

14 Lesesituasjoner Nye måter å lese, arbeide og bruke tekster på i klasserommet Iscenesette lesesituasjoner som gjør det mulig å utvikle ulike leseferdigheter hos elevene. (Leselos, Lesing er ) 14

15 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 15

16 Lesing er å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter å kunne koda om å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring Før du leser er det lurt å Mens du leser er det lurt å Etter at du har lest er det lurt å Se plakater på s. 40, 43, 45 Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon 16

17 Gode lesere er trygge på egne ferdigheter er målrettede og oppgavebevisste kan trekke linjer mellom egne erfaringer/kunnskap og teksten og utnytte disse før, under og etter lesing er aktive og selvstendige leser, lytter, snakker, skriver, tenker er reflekterte og kritiske kan kontrollere egen forståelse og vurdere eget arbeid (er metakognitive) (Afflerbach & Pressley, 1995) 17

18 INDRE motivasjon YTRE motivasjon å skape engasjement og ambisjoner Lesing er 18

19 Motivasjonsfaktorer (Guthrie, 2009) Relevans Valg Suksess Samarbeid Tema I`m gonna nail it 19

20 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 20

21 Learning by doing, interaction and reflection. Dewey,

22 22

23 KONTROLL Metakognisjon REGULERING 23

24 24

25 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler. kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler. skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde) lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.) gjengi eller gjenskape innholdet gjenskape innholdet gjøre rede for personer eller handlinger i teksten trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv vurdere tekstens innhold og form 25

26 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier. elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte 26

27 Petter Haagensen og Jon Strindberg. Makt og menneske. Geografi 8. N.W. Damm & Søn 27

28 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) Hva slags læringsmål har jeg satt meg? Hvordan fungerte de? Hva er synes jeg er vanskelig med å lage læringsmål? Læringsmål på enkeltdeler og læringsmål på sammenhenger i teksten hva er forskjellen? Faktasetninger som læringsmål fordeler og ulemper? Nøkkelbegreper som læringsmål fordeler og ulemper? Nye læringsmål underveis hvorfor hvorfor gjøre rede for personer eller handlinger i teksten Hvordan kan jeg lage læringsmål som trekke paralleller mellom innholdet i teksten, egne erfaringer og tidligere kunnskap? Lære en ny lesemåte (skumlesing, nærlesing etc ) Hvordan fungerte det? Læringsutbyttet mitt ved samtale- og/eller skrivestrategi, forklar hvorfor? 28

29 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

30 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene våre? Hva er forskjellen på å letelese og å nærlese? Fortell hverandre hvordan dere leser slike tekstsider som dette. Hvordan synes du bildene og margtekstene støtter opp om innholdet? Hadde dette vært best å skimmet raskt gjennom teksten først, da ville vi kanskje oppdaget at den.. Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

31 31

32 Å lese (og skrive) forutsetter kodingsferdigheter på ulike nivå Bokstaver Stavelser Konsonantforbindelser Ikke lydrette ord Meningsbærende enheter Leddsetninger Setninger Avsnitt Kapitler Hele tekster Sjangrer 32

33 Automatisert avkoding Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert. Automatisering innebærer at avkodingen skjer: uten at den tapper oppmerksomhet at den er obligatorisk uten at man kan gå inn og legge merke til hvordan man gjør det. 33

34 Økende krav til tekst slik det framgår av læreplanes kompetansemål i norsk 2. årstrinn: Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på skjem og papir 4. årstrinn: Lese enkle tekster på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse 7. årstrinn: Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten 10. årstrinn: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinerer og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 34

35 35

36 Tiltak knyttet til kodingsområdet: aktuelle i alle fag Trygge ferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog ordnivå Leser med flyt Trekk fram nye fagspesifikke ord og uttrykk, kommenter uttale, skrivemåte og betydning Demonstrer hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: haug-leg-ge Morfemdeling: haug legge viking tokt Bokstavsekvenser: kj, tj, rj Skann teksten på jakt etter høyfrekvente ord Høytlesing også av fagtekster Leser i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer Diskusjon over ulike tekster 36

37 leseflyt Running record en rask måte å skaffe seg informasjon om elevenes kodingsferdigheter leser sammenhengende i forhold til tegnsetting og innhold raskt automatisk uanstrengt med intonasjon 37

38 38

39 Sjangrer Hva slags sjangrer er det elevene skal lære å lese. Hva har sjanger å si for selve lesingen 39

40 Skal man lese fiktivt eller faktivt? Inger Hagerup skriver at Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, en gang flyttet på seg. Det skjedde da fjellene i Norge ble foldet. Det hendte for lenge siden, og det tok mange millioner år. 40

41 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 41

42 Språklig læring er faglig læring fokus på ord og ordforråd 42 42

43 43

44 Fra Berg, Børresen og Nustad. Vi i verda 5. Elevbok. CappelenDamm 44

45 Når mange ord er ukjente blir det vanskelig å lese og skrive med flyt kan det skape vansker både mht leseforståelse og tekstproduksjon nyanser forsvinner å lese mellom linjene blir ikke så lett å få fram eget budskap kan bli vanskelig 45 45

46 Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer bl.a. at de har ansvar for å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk ( nøkkelbegreper ) å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon 46 46

47 Aktivt arbeid: å lære nye ord klare mål når vi er ferdige med dette temaet skal dere ha. nye ord i deres egen ordliste lære og ta i bruk ulike metoder/ strukturer for å jobbe med nye ord 47

48 Fra hverdagsforståelse Måne 48

49 Fra hverdagsforståelse til faglig innsikt 49

50 Å kunne ord hva innebærer det? 50 50

51 51 51

52 52 52

53 53

54 ORDFORRÅD ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver. periode høvding maktkamp ting - lagting vikingtokt hauglegge viking kristning vikingtiden kongesønn kongsemne slag hird berserk blot kristen tro hedensk tro Ord jeg finner selv Metakognitive ferdigheter Forstår jeg innholdet? Hvordan lærer jeg meg nye ord? Hvordan klarer jeg å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hva er lett hva er vanskelig? 54

55 Kontrollstrategier på ordnivå: Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan - leser jeg setningen om igjen - leser jeg videre for å se om ordet er forklart - slår jeg opp i ordboka - spør jeg en medelev om hjelp - spør jeg læreren om hjelp - når jeg vet hva ordet betyr lager jeg et begrepskart til ordet - til slutt skriver jeg ordet i ordlisten min 55

56 Nye ord Betydning Ordene brukt i en setning/ en tegning Motsetning 56

57 57

58 Ord 3 f Forventning Tenk på sammenhengen Hva tror dere ordet betyr? Form Skrivemåte og uttale Bokstavsekvenser Stavelser Morfemer Ord i ord Les, si, skriv, sjekk deg selv Forklaring Hva sier ordlista? Andre ord som betyr det samme Finn motsetninger Bruk ordet I setninger I spørsmål I tegning Før ordet inn i ordliste 58

59 Aktivt arbeid: bearbeide, strukturere, spørre.. Spesielle ord Betydning Ordene får meg til å tenke på Ordene brukt i en setning/ en tegning 59 59

60 I møtet med en ny tekst/tema er det lurt å vurdere om og i hvilke grad nye ord/begreper bør presenteres for elevene kanskje fordi de er ukjente (nye fagord) de er dårlig forklart i teksten de kan ha flere betydninger hvordan en vil arbeide for å gjøre elevene kjent med nye ord/begreper skal de skrive dem la dem fylle ut tankekart, kolonnenotat tegne dem snakke om dem og leike seg med dem 60 60

61 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om 61

62 strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser 62

63 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk for nasjonale prøver) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 63 63

64 Førforståelse 64

65 65

66 Orienterer seg i teksten Se på - systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på bilder og bildetekster Se på grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller) Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Flere tekster skal eleven arbeide med en tekst om gangen eller med alle på en gang? 66

67 67

68 Folk ved de store elvene Den mystiske elvekvinnen De første jorddyrkerne Elvekulturene Mesopotamia landet mellom elvene Ur Babylon Kileskrift og leirtavler Tall og kalender Folket i Nildalen Nilen Farao Livet etter døden Pyramidene Bokstaver og papir Indusdalen Mohenjo Daro Gjemt og glemt i mange tusen år Hva utgravingen har lært oss 68

69 Orientere seg i teksten Kalle fram bakgrunnskunnskaper Vurdere egne antakelser læreboka nettekst Vikingkonger Snorre Systematisere innhold: tankekart, innholdsliste, styrkenotat, logg, tegning (overskrifter, tema) Hva slags deler er denne teksten satt sammen av? Liste, samtale, Dette kan jeg fra før Logg, samtale, punktliste, tegning, Jeg tror det handler om Samtale, logg, punktliste, tegning Hva handlet dette om? Samtale, logg, punktliste, tegning 69

70 Orienterer seg i tekstene Se på - systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på bilder og bildetekster Se på grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller) Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Flere tekster skal eleven arbeide med en tekst om gangen eller med alle på en gang? Metakognitive ferdigheter Når husker jeg mest? Før eller etter at jeg har sett på sidene? Har jeg tenkt på om jeg har lest i en bok, sett en film, hørt en fortelling, spilt et spill osv om dette emnet? Hvorfor er det lurt å huske på det en kan fra før? Hvordan leser jeg bilder, tekstbokser, tegninger, diagrammer? Hvorfor lærer jeg mer når jeg leser dem også? 70

71 Orientere seg i teksten Kalle fram bakgrunnskunnskape r Vurdere egne antakelser læreboka nettekst Vikingkonger Snorre Systematisere innhold: tankekart, innholdsliste, styrkenotat, logg, tegning (overskrifter, tema) Hva slags deler er denne teksten satt sammen av? Liste, samtale, Dette kan jeg fra før Logg, samtale, punktliste, tegning, Jeg tror det handler om Samtale, logg, punktliste, tegning Hva handlet dette om? Samtale, logg, punktliste, tegning 71

72 Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Spørsmål for å aktivisere bakgrunnskunnskaper: Hva minner dette deg om? Hvorfor Hva kan/vet du om dette fra før? Spørsmål for å foregripe innholdet: Hva tror du teksten kommer til å handle om / hva kommer til å skje. Hvorfor tror du det Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser Metakognitive ferdigheter Hvorfor er det lurt å huske på det en kan fra før? Jeg trodde at teksten handlet om.. Fordi.. Hva handlet den om? Hva handlet den ikke om? 72

73 Jeg tror de)e kapi)elet handler om Jeg tror neste avsni) handler om Jeg kan noe om. Hva tror du kommer :l å skje videre hvorfor Hva forteller overskri7ene 73

74 De)e tror jeg skjer videre De)e skjedde 74

75 75

76 Fra: Aarre, Flatby, Høiby, Såtvedt: Midgard 5. Achehoug Jeg sitter, jeg satt, jeg har suttet på blyanten kveld etter kveld Jeg sliter, jeg slet, jeg har sluttet, å tro at jeg får noe tel Yngvild Kiran 76

77 Strukturerer informasjon fra teksten Ordnede kunnskaper må til for å lære og bruke det en vet, for å få grep om det en ikke kan (Kunnskapsløftet, generell del) Det er enklere å forstå en tekst dersom informasjonsbitene har/ settes inn i en tydelig struktur (Div. leseforsking) Utvikle ferdighet: Strukturerer informasjon Enkelte strategier fungerer best skriftlig, mens andre passer best som støtte for læresamtaler og muntlige presentasjoner Fagtekster fordrer gjerne andre struktureringsstrategier enn skjønnlitterære tekster. Eksempelvis: Varianter av kolonnenotater fungerer godt i en forklarende tekst med tydelige hovedideer og detaljer, mens tankekart synes å være mer hensiktsmessig i tekster med mindre tydelig struktur Hva har jeg lært Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg av? Hvorfor har jeg lært dette? 77 På hvilken måte er dette nyttig for meg å lære?

78 Tankekart kan brukes for å Vurdere egen forståelse, egen læring Gi visuell oversikt over teksten (orientere seg i tekst støtte muntlig og/eller skriftlig gjenkalling og gjenskaping Tankekart aktivisere førforståelse organisere informasjon synliggjøre sammenhenger i tekst 78

79 Venndiagram Stiller spørsmål til teksten Lesing Skriving To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål 79

80 Stiller spørsmål til teksten To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål 80

81 Stille spørsmål til teksten Hva Hvordan Hvor Når Hvem Hvorfor Del ut kort med relevante spørrepronomen ( teksten (avhengig av Elevene arbeider i grupper leser finner sine opplysninger/ lager sine spørsmål Erfaringene oppsummeres etter lesing 81

82 TEKST spørsmål TANKE spørsmål Akkurat der jeg Forfatteren og Let og sett sammen.. På egenhånd 82

83 Mitt tekstspørsmål er. Det er et let og sett sammenspørsmål fordi mitt tekstspørsmål er. Det er et akkurat der spørsmål fordi Jeg har et tankespørsmål: Jeg trenger både boka og hodet mitt 83

84 Finne informasjon fra tekst Gjengi informasjon fra teksten Tolke og forstå Sammenholde, kombinere, reflektere over informasjon Gjenskaper teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurderer tekstens form og innhold 84

85 Gjengi innholdet i teksten Å lese for å finne og gjengi faktainformasjon er både enkelt og krevende. Hva er viktige fakta? Hvordan lære seg å sortere konkurrerende opplysninger? Hvordan utvikle nøyaktighet? Hvordan skal målformuleringen være?

86 Gjengi innholdet i teksten Les et aktuelt tekstavsnitt høyt setning for setning, tenk høyt for og sammen med elevene rundt spørsmål som: Hvis vi bare skulle velge ut et ord fra denne setningen, hvilket ord burde det være? La elevene arbeide i toergrupper. Først leser den ene et avsnitt. Partneren skal finne det mest sentrale ordet i hver setning. Muntlig / skriftlig? Deretter bytter de roller. Oppsummer arbeidet i samlet gruppe. Lag en oversikt over de mest sentrale ordene. Har toergruppene merket seg forskjellige ord til hver setning, må gruppen drøfte seg fram til enighet om hva som er det aller viktigste. Bruk ordene som støtte for innholdsreferatet Drøft hvordan og hvorfor det er nyttig å støtte seg på en slik oversikt når innholdet i en tekst skal refereres. 86

87 Gjenskapingsstrategier Oppsummere En setningssammendrag (maks 15 ord) Treminuttssamtale Oppsummere (se ensetningssammendrag) Trekke fram noe som er spesielt interessant Stille spørsmål Foregripe Femradersdikt (fritt etter Roe, 2007, s ) Emneordet/uttrykket To ord som beskriver, karakteriser emnet/temaet Tre sentrale ord fra tekst/forelesning Fire ord om følelser, tanker om temaet (minst to skal være positive) Gjenta første linje Høyttenking i toergrupper ABC-dugnad Noter ett stikkord til hver bokstav i alfabetet (velegnet som gruppearbeid) Visualisere (tegne, rollespill)

88 88

89 Analysere forholdet mellom innhold og form Hva lærte du av å lese denne teksten? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? 89

90 90

91 Leseforståelse strukturere (tankekart, kolonnenotat) stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) brev, miniforedrag vurdere tekstens form og innhold (samtale) Metakognitive ferdigheter Hva har jeg lært? Hvordan kan jeg vite om jeg har lært nok? (Mål samtaler med andre) Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg mye av? Hva ville jeg gjort bedre? 91

Grunnleggende ferdighet i lesing

Grunnleggende ferdighet i lesing Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

7 Metakognisjon At vide

7 Metakognisjon At vide 68 7 Metakognisjon At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess; De målretter lesingen sin og vet

Detaljer

15.12.14. kan brukes. Liv Engen og Lise Helgevold. et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av

15.12.14. kan brukes. Liv Engen og Lise Helgevold. et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av Liv Engen og Lise Helgevold 1 er et verktøy for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet, utviklet på grunnlag av anerkjente teorier om lesing (gjenfinnes i Lesing er, i nasjonale prøver og

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER 5.-7. TRINN Kompetansemål etter 7. Delmål etter 5. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 6. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. Vi har som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt 43 5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt bidrag til bodskapen utan sjølv å gå gjennom medvitets port Rommetveit, 1972, side 55 Ord både i tale og i skrift er

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming.

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Zeppelin lesebok, Zeppelin språkbok Faglærere: Tonje Danielsen UKE MÅL/LÆRE (lokal læreplan) TEMA ARBEIDSFORM/METODE VURDERING Uke Finne og forstå litterære

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

Lese-og skrivestrategier

Lese-og skrivestrategier Lese-og skrivestrategier Lese og ikke forstå, fri og ikke få, å seile med ingen vind, er tre nytteløse ting. Bjørg Gilleberg Løkken Bjørg Gilleberg Løkken Lærebokforfatter adjunkt med norsk, pedagogikk,

Detaljer

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Hva vil vi og hvorfor? Sette fokus på leseopplæringen allerede i planleggingen våren

Detaljer

Velkommen til SOL-kurs 3. Systematisk observasjon av lesing

Velkommen til SOL-kurs 3. Systematisk observasjon av lesing Velkommen til SOL-kurs 3 Program Velkommen Lesing i fag Lunsj Lesing i fag forts Takk for i dag Lesing i fag Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere. Problemet er ikke at elevene ikke kan

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer