Tidlig innsats i skriving

Transkript

1 Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran

2 Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv opplæring?

3 Regjeringens ambisjon er at det skal finnes nok lærere som er eksperter på begynneropplæring, til å gi alle barn en god start i skoleløpet.

4 Hva er skrivekompetanse? 1. Skriv/noter 2. Del med sidemannen

5 «Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg skriftlig på en forståelig og hensiktsmessig måte, tilpasset ulike situasjoner og ulike formål.» (Hentet fra teoretisk bakgrunnsdokument for skriving, UiU)

6 Skrivekompetanse Kunnskap om skriving Ferdigheter i skriving Holdninger til skriving Kunnskap: om språk (ordforråd, grammatikk, tekststruktur) om hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger om ulike sjangre/ teksttyper om skriftens modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemidler/ layout, samspill mellom skrift og andre modaliteter) om skriveredskaper (blyant, penn, tastatur og programvare) Anvende kunnskap for å: analysere kommunikative situasjoner for å planlegge og å sette seg mål for skriveprosessen Analysere hvordan ytringen kan tilpasses mottakere generere innhold planlegge teksten som skal skrives vurdere (og samtale om) egen tekst revidere egen tekst ferdigstille teksten (sjekke rettskriving, tilpasse layout) Å ha tro på egen evne til å mestre skriveprosessen Å være motivert for å gjennomføre skriveprosessen, og ha tro på muligheten for å kommunisere gjennom skrift Å ha vilje til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære Å være innstilt på å lære, kommunisere og samhandle med andre (Evner)

7

8 En motivert elev, er en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvi en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2009)

9 Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. (Overordnet del s.11)

10 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Gi rammer som støtte for elevenes skriving Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

11 Film: Å bygge stillas rundt elevane si skriving 24&categoryID=21718

12 Skriving som grunnleggende ferdighet

13 Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Teksttyper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

14 For de yngste skriverne bør skriveprosessen deles opp i mindre deler, og det er læreren som må veilede elevene gjennom en slik skriveprosess. Hvor tidlig starter vi med å skrive på fagets premisser?

15 Bygge kunnskap Jobbe med en modelltekst Finne fagbegreper Klassifisere fagbegrepene Skrive felles tekst Samskrive en tekst Skrive en individuell bok

16 Bosted Utseende Familie Adferd Føde Noe som er spesielt ved dyret

17 Bosted Adferd Utseende Familie Noe spesielt

18 Bosted Utseende Føde

19 Skriveprosessen: Felles opplevelse: - lage en hypotese - gjennomføre forsøket Tegne fra opplevelsen Veiledet skriving Presentere tekstene

20 ENGELSK Kompetansemål trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser Modelltekster Startsetninger Sanger Rim og regler My first book Ordkort

21 Skriveutvikling Vi må vite hvor elevene er for å vise dem hvor de skal

22 Å oppdage det alfabetiske prinsipp Tidlig skriving Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut. Bokstavutforskerne er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver og kan nå koble lyd og bokstav. Her er det ingenting som heter rett eller galt!

23 Fonografisk skriving Ordene staves lydrett. Mellomrom mellom ord er på vei inn. Teksten er leselig for andre. Overgangsskriving Barna prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er allerede her på 1. trinn, mens andre kommer hit mye senere. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.

24 Hvordan lærer vi best?

25 Film:

26 Kjersti Lundetræ (Lesesenteret) undersøkte hva som lå til grunn for den progresjonen som var mest vanlig i Norge en bokstav hver uke. Det var lite å finne i bøker/artikler, og når progresjonen var omtalt ble det ikke forklart hvorfor. Betyr det at vi baserer bokstavinnlæringa på tradisjon? Hva tenker dere om rask bokstavprogresjon?

27 Hva kan elevene når de begynner på skolen?

28 Film: Bokstaver! 08&categoryID=19343

29 Hva tenker dere om rask bokstavprogresjon etter at dere har sett denne filmen?

30 Hvem sier hva? Hvem har rett? Jørgen Frost, Professor ved Institutt for spesialpedagogikk og Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge: Fokuset rettes mot introduksjon av bokstaver istedenfor å sikre at elevene har utviklet språklig bevissthet For at bokstavene skal fungere som leseredskaper, må barnet etablere evnen til å gjøre ordanalyser gjennom at de «får smake på ord» og der det samtidig knyttes lyder til bokstavene (fonologisk bevissthet gjennom lek) De er redd for at skolene har en ufullstendig forståelse av hensikten med rask bokstavprogresjon K. Lundetræ, F.E. Tønnesen og K. Sunde, Lesesenteret: De fleste elevene kan mange bokstaver ved skolestart Elevene får mange repetisjoner Lærerne oppdager raskere de elevene som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker (tilpasset opplæring) Når elevene får møte bokstavene, kan de bruke dem i meningsfylte lese- og skrivesituasjoner Jobbe mer med de bokstavene som er vanskelige mindre med de lette Å gå sakte fram gir mindre tid til å lære de siste bokstavene

31 Noen tror dette handler om: at elevene skal ha lært seg alle bokstavene i løpet av høsten at elevene skal ha lært seg å lese før jul Formålet er at elevene gjennom rask bokstavprogresjon får tilgang til mange bokstaver som de kan bruke i meningsfylte lese- og skrivesituasjoner. Hvordan sikre at alle henger med? Hvordan unngå stress? Hvordan jobbe med språklig bevissthet? Hvilke tiltak kan iverksettes når barn strever med å tilegne seg bokstavlydene?

32 Ja, takk! Begge deler! (Ole Brumm) Å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy.

33 Intensiv opplæring

34 Lovfestet plikt til tidlig innsats?

35 Hvordan skal vi organisere den intensive opplæringen?

36 Intensiv opplæring i lesing og skriving til elever som strever er viktig, og må igangsettes med én gang utfordringene viser seg. Gjennom kartlegging og observasjon vil læreren kunne oppdage hva eleven strever med, og det er skolen og læreren som avgjør hvordan den intensive opplæringen skal gis. Det vil det være hvert enkelt barns behov som vil være avgjørende for hvilke tiltak som iverksettes og hvordan disse tiltakene organiseres. For noen elever vil litt ekstra oppfølging av kontaktlærer i en periode være nok. For andre kan kanskje intensive lese- og skrivekurs være det rette tiltaket.

37 Ny pakke i Språkløyper Under arbeid!