Observasjon og tilbakemelding

Transkript

1 Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik

2 Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere og gi tilbakemelding.

3 Hensikten Utvikle kunnskap om observasjon og tilbakemelding Klargjøre begreper og få opp refleksjon Dele erfaringer rundt veilederarbeidet Dette søker vi å få til gjennom miniforelesninger, videoanalyse, individuell refleksjon og samtaler

4 Veiledere trenger å bygge opp observasjons- og tilbakemeldingskompetanse bli bedre til å observere og analysere kunne skille beskrivelse/konstatering fra tolkning/vurdering få innsikt og trening i å kommunisere på ulike måter tilpasset personen og situasjonen bygge opp et repertoar av tilbakemeldingsmåter

5 Hva forstår vi med observasjon? Å iaktta, undersøke med et bestemt blikk for å skille ut hva som er viktig, mindre viktig - og uviktig for oss Hensikt med observasjonen Kunne kommunisere om virkeligheten for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra Vurderingsaspektet er alltid til stede Å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle og spontane atferdstrekk Vi er ikke alltid bevisst at vi vurderer Vi har i oss oppfatninger om hva som er god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning

6 Hva forstår vi med tilbakemelding? Dialoger som fremmer læring, anerkjennelse, engasjement, refleksjon og potensiell kompetanse hos den lærende. Tilbakemelding er en betingelse for læring i den daglige kommunikasjonen mellom lærere og elever og elevene imellom, mellom kollegaer og mellom ledelsen og personalet. Viddal i Tveit 2007 Å gi tilbakemelding handler om å se den andre og å gi respons Kan romme både veiledning og vurdering Kan omfatte både innhold og form, prosess og produkt Kari Smith (2007) har lansert begrepet framovermelding

7 Hvorfor fokusere tilbakemelding? I skolen er det svak tilbakemeldingskultur Mange elever ikke får god nok informasjon om hvor de står faglig - de får et urealistisk bilde av egen kompetanse Mye generell, lite spesifikk respons Faglige prestasjoner vurderes (kun) med karakter eller med lite utviklet læringsfremmende språk Klette 2003, Tveit 2007

8 Observasjon og tilbakemelding i veiledning Veiledning kan forstås som en utviklingsorientert samtale der målet er å bidra til refleksjon og gi hjelp til å kunne gjøre kvalifiserte valg som kan føre til forbedring Veiledning basert på observasjon støtter opp under læring (og både studenter og veiledere lærer!) Tilbakemelding handler mye om kommunikasjonsform, språk (også det non-verbale) og de metoder og strategier en velger å benytte Veiledningssamtalen foregår ideelt i en atmosfære av gjensidig tillit og er preget av både støtte og utfordring Stålsett 2006

9 Forutsetning for veiledning: Kommunikasjon; Å gjøre felles Å skape felles oppfatning om hva vi vet Å skape felles forståelse av hva dette betyr Å skape felles forståelse av hva som kan/bør/skal gjøres

10 Hvor godt overblikk har vi egentlig over det Mål for observasjon som skjer i klasserommet? Kunne gjengi virkeligheten på en bevisst og systematisk måte for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra Kunne bruke observasjoner som grunnlag for vurderinger og refleksjon Få redskap for å kunne medvirke til utvikling av elevers, studentens og egen undervisningspraksis: forske på praksis

11 I dag: etterveiledningssamtalen Ulikt ståsted, ulike observasjoner hva skal være utgangspunkt for samtalen etter undervisningsøkta? Student Torfinn Dette skjedde i timen -enighet om dette Veileder John

12 Hva er viktig å kunne? Skille observasjon og vurdering Kunne gjennomføre dette på en systematisk og bevisst måte Bygge opp situasjonskompetanse gjøre oss i stand til å observere og analysere kommunikasjonssituasjoner få innsikt og trening i å kommunisere på ulike måter tilpassa situasjonen Mao; bygge opp et repertoar

13 Hva skjer når vi observerer? Reduksjon av sanseinntrykk Vi stenger ute det som ikke er interessant for oss, og reduserer sanseinntrykka Utvalg av sanseinntrykk Av de vi slipper inn, velger vi noen som vi bygger videre på Organisering Vi prøver å organisere disse slik at de blir lettere å huske, slik at de henger sammen med det vi tidligere har registrert Supplering Vi mangler deler for å lage et slikt mønster, og lager dem sjøl for å skape en slags helhet

14 Noen feilkilder og premisser Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre. Vi ser ikke ting samtidig Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker best det første og siste som skjer Fritt etter Taylor (1977)

15 Introduksjon til video Vi møter Torfinn som er student og John som er veileder Torfinn har 10.klasse i samfunnsfag Vi skal observere og forske på to situasjoner: 1 Torfinns introduksjon til timen - hva observerer vi som veiledere? 2 Veiledningssamtale etter timen hvordan gir John Torfinn tilbakemelding?

16 Tid Eksempel: Observasjonsfokus: klasseledelse og oppsummering av læringsarbeid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål Avslutning av gruppearbeid Lærer sier at alle må finne plassene sine Ei gruppe fortsetter å jobbe. L sier høyt: Dette gjelder alle, også deg Markus Tydelig, god rolle. Men hvorfor må de tilbake til pultene sine? Tid går... Er det andre måter å gjøre dette på? Forvirring først, så ro. Dyktig her Oppsummering Alle er på plass. L roser: Dere har vært flinke i dag L går igjennom de ulike aktivitetene i dobbelttimen: I dag har vi først så Hvorfor gjør L dette? Andre måter å legge opp til oppsummering på? Hvordan sikre konsentrasjon om læringsutbytte? Videre arbeid, neste gang L gir div. beskjeder husk manus til framføringa osv. En elev spør om de må gi problemstillinga osv. Flere pakker sammen sakene sine L sier takk for i dag Noe masete. Uoppmerksomme elever. Hvordan avslutter vi slik at det er L som initierer at timen er over, ikke klokka/elever?

17 Video nr 1 Tema: Klasseledelse Fokus for observasjon: lærerrolle, start og introduksjon til læringsarbeid Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva ser du hva hører du? Hendene i lomma og oppsummerer. Forteller hva som det skal jobbes med. En elev kommer for sent. Blir litt distrahert. Beskriver en tidslinje på hva som har skjedd/skal skje Elevene smiler og ser på hverandre. Lærer tar hendene opp av lomma. Beveger seg. Problemstilling er et spørsmål Litt humør Forteller så hvordan en ikke skal gjøre det.

18 Video nr 1 Tema: Klasseledelse Fokus for observasjon: lærerrolle, start og introduksjon til læringsarbeid Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva ser du hva hører du? Da har jeg ikke mer å si tror jeg. Fortsetter å prate Viktig å få med en problemstilling som dere har.. Høy stemme Mange ord Hvor er faget? Bare muntlig instruksjoner Startet en del setninger han ikke fullførte To elever kommer for sent. En av elevene går ut igjen uten at han synes å merke det. Dro ut alle setninger med..eeh Avslutter med å legge hendene på ryggen og smiler bredt Sier mange ganger at elevene kan Hva vil du gripe fatt i når du skal veilede Torfinn?

19 Video nr 1 Tema: Klasseledelse Fokus for observasjon: lærerrolle, start og introduksjon til læringsarbeid Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva ser du hva hører du? Gruppene skal samles (sier ikke hvor)

20 Video nr 2 Tema: Veiledning av student Fokus for observasjon: Hva skjer mellom student og veileder? Hva sier og gjør veileder? Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva ser du hva hører du?

21 Konstruktiv tilbakemelding Beskrivende heller enn vurderende Spesifikk heller enn generell Rettes mot atferd det er mulig å gjøre noe med Imøtekommende heller enn påtrengende Tilbys på gunstig tidspunkt Sjekkes ut for å sikre rett forståelse

22 Hvordan kan du tilbakemelde konstruktivt? Aktiv lytting og aktiviserende spørsmål Personlig interesse, bidra med egne følelser og synspunkter Oppfanging, speiling, omskriving og returnering Tilby nye alternativer eller idéer, metaforer Måter å tilbakemelde på Bekreftende og støttende undersøkende og undrende Vurderende og tolkende - utfordrende og rådgivende

23 Hvordan bli en bedre veileder, observatør og tilbakemelder? Ved å tilegne oss Kunnskap om feltet Gode kommunikasjonsferdigheter Større menneskelig og faglig kunnskap Større grad av saklighet og profesjonalitet i forbindelse med observasjon og veiledning (skille det vi ser fra det vi vurderer) Større kunnskap om ulike observasjons- og tilbakemeldingsverktøy Trening i å observere og tilbakemelde konstruktivt Cato Bjørndal

24 Veiledere skal blant annet gi studentene hjelp til å styrke klasseledelsen For svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen Observasjoner fra klasserommet tyder på at elevaktive metoder i større grad trenger en fast didaktisk leder som hjelper elevene til å styre mot læringsmålene Skolen trenger lærere som stiller krav og konsoliderer og etterprøver læringsutbyttet Tid for tunge løft (PISA 2006:262)