Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Transkript

1 Å se eleven og studenten Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

2 I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere bedre Å ta utgangspunkt i noe positivt fordi slik lærer og utvikler vi oss best Utfordre for bl. a. Å sikre læring og utvikling Å sørge for progresjon

3 Praksis Veileder: Støtter og utfordrer underviser elevene tematiserer og gir konkrete innspill deltar i planlegging og gir førveiledning drøfter og fordeler observasjonsfokus med studentene observerer studenter og elever gir etterveiledning /framovermelding: støtter og gir konkrete utfordringer, jf. VFL hva hvordan Studenter: Støtter og utfordrer drøfter mest mulig med veileder og medstudent drøfter og velger observasjonsfokus planlegger og underviser observerer med eget, valgt fokus og med fokus gitt av medstudent og veileder gir observasjoner, framovermeldinger og reflekterer

4 Beskrivelse av kriterieområder og observasjon rdering_av_praktisk_l.c3.a6rerdyktighet Område 1: Planlegging og forberedelse Kriterier Mål og hensikt med arbeidet/timen blir klargjort på en forståelig måte for elevene, og fokus for arbeidet blir opprettholdt gjennom timen(e). Planen for læringen blir gjennomført i samsvar med intensjonene, men med fleksibilitet for endringer når situasjonen tilsier det. Studenten viser åpenhet og forståelse for elevenes behov og ønsker. Studenten engasjerer, aktiviserer og stimulerer elevene til målrettet læringsarbeid. Studenten legger opp til former for oppsummering, vurdering og tilbakemelding til elevene som motiverer og klargjør krav og innhold i undervisningen.

5 Ett utgangspunkt kan være: En rektor ved en ungdomsskole på Vestlandet gav lærerne beskjed om at 4. januar skulle de gi hver elev en lapp der det stod to positive trekk og et utviklingstrekk Dette førte til at lærerne sa at de begynte å se noe annerledes på enkeltelevene, så andre sider og elevene fortalte at de merka at lærerne møtte dem med et annet blikk, hadde andre forventninger til dem Hva forteller dette oss?

6 Observasjon All tilbakemelding bygger på observasjoner Er min observasjon etisk forsvarlig? Etisk forsvarlig hva er det? Hva vil det si? Læreren danner seg tidlig et inntrykk av enkeltelever som har lett for å feste seg som (for-) følger eleven - og studenten

7 Hvordan observerer du? Hva ser studenten? Hva ser læreren som kjenner klassa?

8 Det etiske øyet hvordan møter vi elevene? Er det mulig å ikke vurdere?

9 Observasjon, vurdering, tilbakemelding, framovermelding: Å veilede Det finnes en slags forståelse om at eleven skal ha vurderingsfrie soner at det er mulig å ikke vurdere eleven i ulike situasjoner Hvis vi ikke vurderer eleven hva skal vi da gi tilbakemelding på? Hva skal vi da bygge ros og ris på? Hvordan skal vi da kunne veilede? Elevene blir observert, handlingene blir tolka og eleven blir vurdert mer eller mindre hele tida

10 Igjen hva ser vi, hva hører vi? Veiledere: Tenk deg at det er mandag morgen og du går inn i klasserommet ditt hva ser du? Sjekk tirsdag er det det som faktisk skjer eller er dette noe du forventer skal skje? Hva gjør dette med oss? Vi mister i alle fall en del informasjon

11 Pedagogisk yrkesutøvelse innebærer plikt til å se best mulig (Bjørndal, -11) For å se best mulig trenger vi kunnskaper om og ferdigheter i observasjon, tolking og vurdering Dette er en grunnleggende del av vår profesjonalitet fordi alle valg vi foretar som lærere MÅ være basert på GOD observasjon Har vi ikke denne forståelsen og ferdigheter i dette, blir observasjonene våre styrt av vanemessige handlinger og tilfeldigheter Spørsmål før praksis Hva husker studentene fra h-11? Hvilke inntrykk har studentene av enkeltelever,? Skal du fortelle studentene noe om enkeltelever? Hvorfor? Hva og hvor mye skal du fortelle studentene om klassa, om elevgrupper, om enkeltelever? Og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker du at studentene skal møte, observere, tolke og vurdere? (observasjonsfokus) Hvilken nytte kan du som lærer ha av dette? Planlegg gjerne slik at du får best mulig nytte av to par ekstra øyne som ser

12 Hvem observerer hvem? Et sammensatt observasjonsfelt To studenter observerer veileder Veileder observerer to helt forskjellige studenter Veileder observerer egne elever To studenter observerer elever (En? Ti? Atten? ) Student observerer medstudent Elever observerer faglærer (veileder) Elever observerer to studenter Elever observerer medelever Hvordan utnytte dette best mulig? Egenvurdering?

13 Mål for observasjon Kunne gjengi virkeligheten med ord for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra Vi må stadig minne oss sjøl på at vurdering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle og spontane adferdstrekka vi har Vi er ikke bevisst at vi vurderer Vi har i oss oppfatninger av hva som er gode og dårlige samtaler, god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning. Dette påvirker observasjonene mye mer enn vi tør tenke

14 Observasjon beskrivelser vurdering Når du er på denne måten, irriterer du meg forferdelig Du virker helt uinteressert i den veiledningen jeg kommer med Eller "Når du svarer at dette gidder jeg ikke ha noen mening om og himler med øya, blir jeg utrolig irritert på deg Du noterer ikke, og ser en helt annen vei. Har du hørt hvilke råd jeg har gitt?

15 Noen feilkilder og premisser for observasjon som utgangspunkt for veiledning Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre. Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker best det første og siste som skjer Fritt etter Taylor (1977)

16 God observasjon dreier seg om bevisste valg Veileder må sammen med studentene ta stilling til og legge til rette for Hvem skal observeres av hvem? Veileder og student de samme? Hva skal observeres? Hvilke situasjoner, hvilke aktører? Hva er selve observasjonsfokus? Elevers læringsprosess eller studentens kommunikasjon med elever el. likn. Hva slags hensikt har observasjonen? Finne ut mer om hva for å..? Hvor skal det observeres? Helklasseaktivitet, gruppearbeid, pararbeid, individuelt arbeid? Hvordan skal observasjonen gjøres? Skjema? Kvantitative og/eller kvalitative nedskrivinger? Hva skal observasjonen brukes til etterpå? Samtale med elever/tilbakemelding, refleksjonslogg, etterveiledningssamtale osv? STIKKORD: PROGRESJON

17 Hva er observasjon? Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk Bevisst velge velge fokus, velge noe bort Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse, formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv Ramme inn hva: Norskfaget, pararbeid. Oppgave: Gi en kort presentasjon av Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem har vunnet? Student Eirik observerer pararbeid kl Overordna fokus: Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Gry og Thomas Hvordan forstår G og T oppgava? Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller? Hva gjør G og T for å finne stoff? Hvordan bruker de stoffet? Hvordan lager de presentasjonen?

18 Eksempel:Pararbeid og veiledning/framovermelding Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål

19 Observasjonsskjema for Eirik Dato: Aktivitet: Pararbeid : Gry og Thomas Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet I gang Observasjon/konstatering: hva sies hva gjøres, hva skjer? Vurdering/spørsmål_for framovermelding Lang tid! Forståelse av oppgava G: gir sin forståelse.. T: Det er greit! Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke T bidra? Dette må jeg ta opp Starter med arbeidet T: Er det ikke bare å google? G: Men jeg tror jeg veit noe, var det ikke den derre pyromanboka som vant Ulik tilnærming. T er veldig passiv, lettvinn Organisering av arbeidet, effektivitet T: Da sjekker jeg hvem som har vunnet! G: Men da får jo du en enkel jobb, da. Nei, er ikke med på dette. Dessuten hva står det egentlig i oppgava, må vi gjøre noe med det vi finner? Samarbeid? Meld tilbake, drøft dette. Hvordan gjør jeg det? Spørre veileder.... Innhenting av stoff Anvendelse.. Produkt..

20 Vurdring for læring For å få innsikt i elevers møte med faget, må studentene gjøre observasjoner All tilbakemelding til elever må bygge på observasjoner All planlegging, undervisning, tilbakemelding/vurdering og differensiering må bygge på kjennskap til elevens forutsetninger. Derfor observasjoner Kommunikasjon med eleven må bygge på konkrete observasjoner

21 Vurdering for læring. Tilbakemelding/framovermelding: Suksessfaktorer 1. Eleven/studenten må selv formulere det som er vanskelig, ikke forstått osv. Dette er det aller viktigste i all tilbakemelding, veiledning. Still åpne spørsmål 2. Bruk flest mulige observasjoner som utgangspunkt for og i tilbakemeldinger 3. Be eleven/studenten skrive en egenvurdering og poengtere hva han har strevd med, hvordan han løste det osv 4. Metakommunisere. Jeg skjønner deg slik at du trenger hjelp til å finne gode eksempler. Stemmer det? Er du fornøyd med dette? Ønsker du noe mer fra meg nå? Hva da? 5. Støtte og utfordre eleven/studenten og gjerne formulere realistiske mål sammen 6. Stille åpne spørsmål på mange forskjellige måter 7. Øv deg på å være nyansert, varsom, konkret, åpen og lyttende 8. Gi råd, vær konkret når du mener det er hensiktsmessig 21

22 Observasjon Rosenvilde-vgs/

23 Oppsummeringer Hva skal studentene lære? Paralleller? Hele tida paralleller: Både veiledere og studenter skal gi og få Støtte Utfordringer Både veileder og studenter skal gi tilbakemeldinger som peker framover/framovermelding og elever skal lære Velge ut noen få situasjoner Observere Ramme inn Støtte og utfordre

24 Observasjonene systematiseres og brukes Observasjonsskjema Drøftinger Hva kan vi om dette fra før hvor kan vi hente teori? Logg Videre refleksjoner Modellere og konsolidere ny praksis Stille spørsmål Prøve ut tiltaket og reflektere over resultatet Analysere situasjonen Søke ny modell for løsning/tiltak

25 Anerkjennende elevsamtaler Viktig i VFL Hauger, Kaarstad og Mæland i Utdanning, 13/2010 Basert på en offensiv tenking som forutsetter at lærer har observert over tid, har sterk tro på at eleven vil lykkes og aksepterer at det kreves øvelse og tid for eleven for å finne svar 1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven trener på å legge merke til det/alt de får til, det som fungerer godt i klasserommet. Her er det relasjonsbyggingsgevinst i tillegg. 2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke dette for å få energi til å utvikle nettopp disse sidene. Elev lærer god samarbeidsrelasjon! 25

26 forts 3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned? Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape forventninger om mestring 4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan for hvordan dette kan realiseres og løfter fram hva som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å få til dette. 5. Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og vet nå hvordan han kan jobbe, dvs snu en defensiv holdning til en positiv handling 26