Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Transkript

1 Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for å unngå en kaotisk situasjon da de for første gang skulle samle hvite, afro-amerikanske og latinamerikanske studenter i samme klasserom. Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra. Metoden kan brukes til alle typer oppgaver og i arbeid med alle temaer. Bevissthet rundt gruppeinndeling og om hvilke faktorer man deler inn etter, er avgjørende. Læreren må til enhver tid ha oversikt over hvem som er i hvilke grupper. Det er helt nødvendig å bruke tabelloppsett med elevenes navn. Tabellen må være tilgjengelig for alle elevene (på tavle, skjerm, dagens plan). Gruppeinndeling Vi anbefaler vi at det er flere forskjellige gruppesammensetninger, gjerne hver dag. Dette begrunner vi med at elevene snakker sammen på ulike måter med ulike personer, har mer å dele og unngår å få faste roller i gruppene. Dessuten unngår vi faste uheldige/heldige grupper. Det sosiale miljøet i klassen blir bedre fordi alle samarbeider med alle og blir kjent med alle. Inndeling etter nivå (ved ulike oppgaver tilpassing der de sterkeste får den vanskeligste teksten og de svakeste den letteste): Ekspertgruppe Overføringsgruppe

2 STERK STERK STERK STERK MIDDELS MIDDELS MIDDELS MIDDELS MIDDELS MIDDELS MIDDELS MIDDEL SVAK SVAK SVAK SVAK Inndeling etter språk og kjønn: Tyrkisk gutt Tyrkisk Tyrkisk tyrkisk Somalisk Somalisk gutt Somalisk somalisk Urdu Urdu Urdu gutt urdu Urdu Farsi Arabisk Tyrkisk gutt Tyrkisk farsi somalisk urdu Somalisk Tyrkisk urdu farsi Makedonsk Urdu tyrkisk tyrkisk Urdu gutt Somalisk gutt Arabisk gutt Tyrkisk gutt Eksempel til oppsett til dagens plan: A B C D 1 Tatiana Nader Elisabeth 2 Chaima Stanislav Marek 3 Jamil Safia Suppatra 4 Abdi Lourdes Khonow Oppgave: Repetisjon etter kapittel 5, Hjemme hos oss.

3 Gruppe A: Les tekstene side 62 og 63. Finn og skriv ned nyttige ord og uttrykk og forklar. Hva handler bloggene om? Gruppe B: Les tekstene side 64 og 65. Skriv ned og forklar ord på klær dere finner i teksten. Kategoriser klærne etter årstider eller temperatur. Gruppe C: Bla gjennom kapitlet. Forklar, fortell og lag flere eksempler med adjektiv i entall og flertall. Til lærer: Elevene går i overføringsgrupper (1,2,3,4) etter å ha blitt eksperter og overfører informasjonen. Legg eventuelt inn tidsbegrensing i overføringen. Gi oppgaver/test/diktat til overføringsgruppene i for eksempel øvelsen Rådspør en kamerat. Be gruppene si hva som var vanskelig/lett og forklare hvorfor. Be gruppene evaluere egen innsats (hva gjorde du bra?) og gruppens innsats (hva gjorde dere bra?). Tips: Bruk verktøy for å strukturere arbeidet: - Tabell med oversikt over hvilke elever som sitter hvor eventuelt med oversikt over hvem som skal gjøre hva/fordelte oppgaver (se eksempeltabell over med navn og oppgaver) - Rollefordeling til elevene for å passe på at arbeidet i gruppene går som det skal (særlig før elevene har lært å jobbe på denne måten). Læreren kan også ha rollene selv i starten, som eksempel. Elevfordelingen kan være ulik, og noen klasser har flest gutter og andre flest jenter. Noen ganger kan det være bedre at det er ingen jenter i en gruppe, enn én alene i en gruppe med bare gutter. To gutter og to jenter i gruppa kan være bra. Noen ganger kan det være en fordel å ha kjønnsdelte grupper. Homogene morsmålsgrupper kan brukes når elevene skal forstå innholdet i en tekst og lære begreper. Da er støtte via morsmålet nyttig. De flinkeste kan dermed også forklare og være en støtte for de svakeste eller for nybegynnere. Ved små skoler eller der det er få elever kan man passe på å jobbe i par og bytte parene (om det er minst fire elever) flere ganger hver dag. Da får man kunnskapsoverføringer mellom elevene i parene i stedet for i grupper. Heterogene grupper der ingen har samme morsmål er fint å bruke ved språktrening. Homogene kulturgrupper kan det være fint å bruke når man jobber med kultur og sammenligning av norsk og annen kultur. Dominerende elever kan være i samme gruppe.

4 Sjenerte elever kan være i samme på gruppe. Lag nye grupper hver dag, bortsett fra ved prosjekt som går over flere dager. Oppgaver Elevene kan få ulike eller like oppgaver: ulik oppgave: ulikt materiell/ulike problem til de forskjellige gruppene (for eksempel: skriv navn på sommerklær, høstklær, vinterklær, vårklær eller skriv forskjellige deler av en historie, et kapittel eller et grammatisk emne) lik oppgave: samme materiell/problem til alle på alle gruppene (for eksempel: skriv navn på vinterklær, lag tankekart til ordet familie) Gjennomføring 1. Elevene tenker/leser/jobber individuelt og leser teksten minst to ganger (individuell fordypning). 2. Elevene setter seg i første gruppesammensetning og blir eksperter (de som har samme tema/tekst/materiell på samme gruppe) eller deler (når alle har samme oppgave) og diskuterer hva som er viktig og relevant informasjon, eller finner ut hva ord og begrep betyr og hva teksten handler om, og jobber for å sette seg inn i og bli eksperter på dette innholdet. 3. Elevene setter seg i andre gruppesammensetning og overfører/deler informasjon. (Tips: Bruk tabell som kontroll- og strukturverktøy) 4. Gruppene lager ett produkt: gruppeutsagn, problemstilling, faktasetninger, temaplakat, avis, fagtekst, nye tekster, framføring, dramatisering, diskusjon, gruppeutsagn eller en test for eksempel i en ny samarbeidsøvelse som Rådspør en kamerat. Roller I tillegg til tabelloppsettet er roller et godt verktøy til å strukturere aktiviteten i gruppene. Å fordele tid slik at hver elev får ett/to/tre (alt etter oppgaven) minutter å snakke på, gjør at alle må og får si noe. Elevene venner seg fort til sin rett til å få uttale seg i gruppa. Eksempler på roller: Oppmuntrer (gir oppmuntrende kommentarer til ideer og arbeidsprosess) Roser (gir positive tilbakemeldinger til alle og til arbeidet på gruppa) Heia-gjengleder/supportersjef (nå klapper vi for Fatima!) Tidtaker/kontrollør (passer på at alle passer tida og svarer) Trener (hjelper de/den andre) Spørsmålssjef (passer på at alle i gruppa kan svare på spørsmålet) Sjekker (sjekker at alle har forstått) Oppgavesjef (passer på at gruppa holder seg til oppgaven og kommer seg videre: Hva er svaret på neste spørsmål?)

5 Sekretær (skriver ned ideene) Reflektor (Hva kunne vi gjort bedre?) Stillesjef (passer på lydnivået) Ryddesjef (passer på at de andre har det de trenger og at alle rydder) Gruppeleder Rollene må sirkulere. Lærer bestemmer om gruppa eller læreren skal tildele roller. Å la elevene gjøre det selv, er god forhandlingstrening. Les mer om roller i: David W Johnson, Roger T. Johnson, Edthe Johnson Holubec: Som hånd i hanske, side 38 40, Pedagogisk psykologisk forlag, Namsos Å arbeide i grupper: Tips: a) Del ut tokolonnenotat der elevene kan skrive forklaringer på ord og uttrykk, eller fakta-ark med punkter der de kan skrive viktig informasjon. Dette strukturerer øvingen enda bedre. b) Skriv på tabelloppsettet (del ut dagens plan) der det står hvilke grupper som skal jobbe med hvilke oppgaver. Da spares det mye tid på misforståelser og oppklaringsspørsmål. Å bryte inn i gruppearbeidet: Tips: a) Grip inn bare når det er absolutt nødvendig. Observer gruppene kontinuerlig for å fange opp eventuelle problemer, men grip bare inn med styring og rådgivning når du oppfatter at de har problemer. b) Grip inn i øynehøyde. Ovenfra og ned bygger ikke opp det trygge læringsmiljøet. Dra stolen din bort til gruppa og til hver og én av elevene om de trenger rettledning, eller sett deg på huk. c) Pass på at alle i gruppa ser på deg. Du snakker til gruppa, alle må kjenne at de blir sett og hørt. Ikke snakk bare til den flinke eller til den du tror ikke har forstått. d) Fokuser på her og nå. Ikke snakk om snøen som falt i fjor eller faller i morgen; fokuset er oppgaven som skal løses nå, andre ting tas opp senere i andre fora. e) La elevene løse problemet/oppgaven. Husk at det er forhandlingen og diskusjonen man lærer av. Ikke fortell dem hvordan de skal løse oppgaven, ikke gi dem svar eller løs problemene for dem. Still veiledende og gode spørsmål som fører dem videre. f) La elevene komme opp med flere forslag/planer. Selv om den første idéen umiddelbart virker genial, er det viktig å utfordre dem til å tenke mer, så kan de likevel ende opp med den første, men har reflektert over hvorfor denne er den beste og hvorfor de bør velge denne.

6 g) Lærer som veileder i elevenes læring: Læreren går rundt og stiller spørsmål og rettleder elevene i deres utforsking og leting etter kunnskap (bare der det er nødvendig se punkt a) og har kontroll over arbeidet i gruppene. Bruk observasjon av gruppene til å få innsikt i elevenes sterke og mindre sterke sider. Noter gjerne det du ser og hører. h) Lærerstyring: Læreren legger premissene for alt arbeidet i gruppene som for eksempel om de skal skrive, om alle skal skrive, hvor lang tid hver/gruppa får bruke, om det skal defineres roller.