Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl"

Transkript

1 Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

2 I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere bedre Å ta utgangspunkt i noe positivt fordi slik lærer og utvikler vi oss best Utfordre for bl. a. Å sikre læring og utvikling Å sørge for progresjon

3 Praksis 4. semester Veileder: Støtter og utfordrer underviser elevene tematiserer differensiering og gir konkrete innspill deltar i planlegging og gir førveiledning drøfter og fordeler observasjonsfokus med studentene observerer studenter og elever gir etterveiledning (framovermelding: støtter og gir konkrete utfordringer, jf. hva hvordan Studenter: Støtter og utfordrer drøfter mest mulig med veileder og medstudent drøfter og velger observasjonsfokus planlegger og underviser sekvenser, f. eks instruksjon og ledelse av gruppeaktivitet, oppfølging og veiledning/framovermelding til elever observerer med eget, valgt fokus og med fokus gitt av medstudent og veileder gir observasjoner, framovermelding er og reflekterer

4 Ett utgangspunkt En rektor ved en ungdomsskole på Vestlandet gav lærerne beskjed om at 4. januar skulle de gi hver elev en lapp der det stod to positive trekk og et utviklingstrekk Dette førte til at lærerne sa at de begynte å se noe annerledes på enkeltelevene, så andre sider og elevene fortalte at de merka at lærerne møtte dem med et annet blikk, hadde andre forventninger til dem Hva forteller dette oss?

5 Observasjon All tilbakemelding bygger på observasjoner Er min observasjon etisk forsvarlig? Etisk forsvarlig hva er det? Hva vil det si? Læreren danner seg tidlig et inntrykk av enkeltelever som har lett for å feste seg som (for- ) følger eleven

6 Hvordan observerer du? Hva ser studenten? Hva ser læreren som kjenner klassa?

7 Det etiske øyet hvordan møter vi elevene? Er det mulig å ikke vurdere?

8 Observasjon, vurdering, tilbakemelding, framovermelding: Å veilede Det finnes en slags forståelse om at det er mulig å ikke vurdere eleven, at eleven skal vurderingsfrie soner Hvis vi ikke vurderer eleven hva skal vi da gi tilbakemelding på? Hvordan skal vi da kunne veilede? Hvis eleven skal lære, må eleven Få vite hva han mestrer Få vite hva han må jobbe videre med og hvordan han skal gjøre dette Dette er vurdering for læring Elevene blir observert, handlingene blir tolka og eleven blir vurdert mer eller mindre hele tida

9 Igjen hva se vi, hva hører vi? Veiledere: Tenk deg at det er torsdag morgen og du går inn i klasserommet ditt hva ser du? Sjekk i morgen er det det som faktisk skjer eller er dette noe du forventer skal skje? Hva gjør dette med oss? Vi mister i alle fall en del informasjon

10 Pedagogisk yrkesutøvelse innebærer plikt til å se best mulig (Bjørndal, -11) For å se best mulig trenger vi kunnskaper om og ferdigheter i observasjon, tolking og vurdering Dette er en grunnleggende del av vår profesjonalitet fordi alle valg vi foretar som lærere MÅ være basert på GOD observasjon Har vi ikke denne forståelsen og ferdigheter i dette, blir observasjonene våre styrt av vanemessige handlinger og tilfeldigheter Spørsmål før praksis Hvilke inntrykk har studentene av enkeltelever, hva husker studentene fra h-11? Skal du fortelle studentene noe om enkeltelever? Hvorfor? Hva og hvor mye skal du fortelle studentene om klassa, om elevgrupper, om enkeltelever? Og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker du at studentene skal møte, observere, tolke og vurdere? (observasjonsfokus) Hvilken nytte kan du som lærer ha av dette? Planlegg gjerne slik at du får best mulig nytte av to par ekstra øyne som ser

11 5-dagers praksis: Hvem observerer hvem? Et sammensatt observasjonsfelt To studenter observerer veileder Veileder observerer to studenter Veileder observerer egne elever To studenter observerer elever (En? Ti? Atten? ) Student observerer medstudent Elever observerer faglærer (veileder) Elever observerer studenter Elever observerer medelever Hvordan utnytte dette best mulig? Planlegging må til!

12 Mål for observasjon Kunne gjengi virkeligheten med ord for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra Vi må stadig minne oss sjøl på at vurdering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle og spontane adferdstrekka vi har Vi er ikke bevisst at vi vurderer Vi har i oss oppfatninger av hva som er gode og dårlige samtaler, god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning. Dette påvirker observasjonene mye mer enn vi tør tenke

13 Observasjon beskrivelser vurdering Når du er på denne måten, irriterer du meg forferdelig Du virker helt uinteressert i den veiledningen jeg kommer med Eller "Når du svarer at dette gidder jeg ikke ha noen mening om og himler med øya, blir jeg utrolig irritert på deg Du noterer ikke, og ser en helt annen vei. Har du hørt hvilke råd jeg har gitt?

14 Noen feilkilder og premisser for observasjon som utgangspunkt for veiledning Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre. Vi ser ikke ting samtidig Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker best det første og siste som skjer Fritt etter Taylor (1977)

15 Hovedtema for fjerde semesters praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier for faglig formidling i relasjon til mindre grupper og enkeltelever. Studenten skal få økt forståelse for elevers møte med og læring i faget, med vekt på elevers ulike forutsetninger for læring. Studenten skal også få erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger For å få innsikt i elevers møte med faget, må studentene gjøre observasjoner All tilbakemelding til elever må bygge på observasjoner Studenten skal i samarbeid med veileder planlegge egen deltakelse i undervisningspraksis. Studenten skal lede læringsarbeid for mindre grupper/enkeltelever, samt få mulighet til å prøve ut ulike måter å tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiert undervisning. Det legges også vekt på at studenten skal kunne kommunisere elevers behov/utfordringer i møte med fagstoffet tilbake til veileder Tilrettelegging og differensiering må bygge på kjennskap til elevens forutsetninger. Derfor observasjoner

16 God observasjon dreier seg om bevisste valg Veileder må sammen med studentene ta stilling til og legge til rette for Hvem skal observeres av hvem? Veileder og student de samme? Hva skal observeres? Hvilke situasjoner, hvilke aktører? Hva er selve observasjonsfokus? Elevers læringsprosess eller studentens kommunikasjon med elever el. likn. Hva slags hensikt har observasjonen? Finne ut mer om hva for å..? Hvor skal det observeres? Helklasseaktivitet, gruppearbeid, pararbeid, individuelt arbeid? Hvordan skal observasjonen gjøres? Skjema? Kvantitative og/eller kvalitative nedskrivinger? Hva skal observasjonen brukes til etterpå? Samtale med

17 Hva er observasjon? Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk Bevisst velge velge fokus, velge noe bort Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse, formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv Ramme inn hva: Norsk, pararbeid: Gi en kort presentasjon av Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem har vunnet? Student Eirik observerer pararbeid Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Gry og Thomas Hvordan forstår G og T oppgava? Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller? Hva gjør G og T for å finne stoff? Hvordan bruker de stoffet? Hvordan lager de presentasjonen?

18 Eksempel:Pararbeid og veiledning/framovermelding Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål

19 Observasjonsskjema for Eirik Dato: Aktivitet: Pararbeid : Gry og Thomas Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet Forståelse av oppgava Observasjon/konstatering: hva sies hva gjøres, hva skjer? G: gir sin forståelse.. T: da sier vi det slik Vurdering/spørsmål_for framovermelding Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke T bidra? Start med oppgava Organisering av arbeidet, effektivitet Innhenting av stoff Anvendelse Produkt

20 Vurdering for læring Tilbakemelding/framovermelding: Suksessfaktorer 1. Eleven/studenten må selv formulere det som er vanskelig, ikke forstått osv. Dette er det aller viktigste i all tilbakemelding, veiledning. Still åpne spørsmål 2. Bruk flest mulige observasjoner som utgangspunkt for og i tilbakemeldinger 3. Be eleven/studenten skrive en egenvurdering og poengtere hva han har strevd med, hvordan han løste det osv 4. Metakommunisere. Jeg skjønner deg slik at du trenger hjelp til å finne gode eksempler. Stemmer det? Er du fornøyd med dette? Ønsker du noe mer fra meg nå? Hva da? 5. Støtte og utfordre eleven/studenten og gjerne formulere realistiske mål sammen 6. Stille åpne spørsmål på mange forskjellige måter 7. Øv deg på å være nyansert, varsom, konkret, åpen og lyttende 8. Gi råd, vær konkret når du mener det er hensiktsmessig 20

21 Observasjonsøvelse Rosenvilde-vgs/

22 Åpen observasjon? Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål

23 Oppsummeringer Hva skal studentene lære? Paralleller? Hele tida paralleller: Både veiledere og studenter skal gi og få Støtte Utfordringer Både veileder og studenter skal gi tilbakemeldinger som peker framover/framovermelding og elever skal lære Velge ut noen få situasjoner Observere Ramme inn Støtte og utfordre

24 Observasjonene systematiseres og brukes Observasjonsskjema Drøftinger Hva kan vi om dette fra før hvor kan vi hente teori? Logg Videre refleksjoner Modellere og konsolidere ny praksis Stille spørsmål Prøve ut tiltaket og reflektere over resultatet Analysere situasjonen Søke ny modell for løsning/tiltak

25 Anerkjennende elevsamtaler Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at eleven vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar 1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven trener på å legge merke til det/alt de får til, det som fungerer godt i klasserommet. Her er det relasjonsbyggingsgevinst i tillegg. 2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke 25 dette for å få energi til å utvikle nettopp disse sidene. Elev

26 forts 3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned? Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape forventninger om mestring 4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan for hvordan dette kan realiseres og løfter fram hva som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å få til dette Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og vet nå hvordan han kan jobbe, dvs snu en defensiv holdning til en positiv handling

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl Å se eleven og studenten Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 20.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Skolepraksis veiledning og vurdering

Skolepraksis veiledning og vurdering Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter/veiledningsgrunnlag Observasjon Progresjon i veiledning Anne Kristin Dahl, 27.8.09 Hvor skal Alice?

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Kirsti L. Engelien Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Lektorprogrammets studieløp Lektorprogrammet består av følgende elementer: Ex.phil 10 stp. Ex.paed 10 stp. Et fag av 80 stp. Et fag av 60 stp. Praktisk

Detaljer

Skolepraksis veiledning og vurdering

Skolepraksis veiledning og vurdering Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Progresjon i veiledning Planleggingsdokumenter Observasjon Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, 28.1.09 Hovedanliggende i

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Å være veileder i 4-ukers praksis. Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag

Å være veileder i 4-ukers praksis. Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag Å være veileder i 4-ukers praksis Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag Pedagogisk profesjonalitet Veiledning De ulike veiledningssamtalene Veiledning og planleggingsdokumenter

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag:Naturfag Tema: Energi Trinn: 7 Tidsramme: 8-10 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Mål

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre

Valgfaget Innsats for andre Valgfaget Innsats for andre Nordseter skole 2014/15. Lærere: Lena B Hoff, Hilde Aarflot Læreplanmål Hva gjøre Dokumentasjon (vurderingsgrunnlag) Høy måloppnåelse Hovedområde: Planlegging Å gjøre seg kjent

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07

Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07 Praksis veiledning og vurdering Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07 Erling Lars Dale om pedagogisk profesjonalitet Den pedagogiske

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Informasjonshefte for studenter og veiledere

Informasjonshefte for studenter og veiledere Informasjonshefte for studenter og veiledere Fjerde semester praksis Våren 2011 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Informasjon til veiledere og studenter Dette informasjonssheftet

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Design bruksform Trinn: 10.kl Tidsramme: 7 x 135 minutter ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer