Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Transkript

1 Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

2 I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere bedre Å ta utgangspunkt i noe positivt fordi slik lærer og utvikler vi oss best Utfordre for bl. a. Å sikre læring og utvikling Å sørge for progresjon

3 Praksis 4. semester Veileder: Støtter og utfordrer underviser elevene tematiserer differensiering og gir konkrete innspill deltar i planlegging og gir førveiledning drøfter og fordeler observasjonsfokus med studentene observerer studenter og elever gir etterveiledning (framovermelding: støtter og gir konkrete utfordringer, jf. hva hvordan Studenter: Støtter og utfordrer drøfter mest mulig med veileder og medstudent drøfter og velger observasjonsfokus planlegger og underviser sekvenser, f. eks instruksjon og ledelse av gruppeaktivitet, oppfølging og veiledning/framovermelding til elever observerer med eget, valgt fokus og med fokus gitt av medstudent og veileder gir observasjoner, framovermelding er og reflekterer

4 Ett utgangspunkt En rektor ved en ungdomsskole på Vestlandet gav lærerne beskjed om at 4. januar skulle de gi hver elev en lapp der det stod to positive trekk og et utviklingstrekk Dette førte til at lærerne sa at de begynte å se noe annerledes på enkeltelevene, så andre sider og elevene fortalte at de merka at lærerne møtte dem med et annet blikk, hadde andre forventninger til dem Hva forteller dette oss?

5 Observasjon All tilbakemelding bygger på observasjoner Er min observasjon etisk forsvarlig? Etisk forsvarlig hva er det? Hva vil det si? Læreren danner seg tidlig et inntrykk av enkeltelever som har lett for å feste seg som (for- ) følger eleven

6 Hvordan observerer du? Hva ser studenten? Hva ser læreren som kjenner klassa?

7 Det etiske øyet hvordan møter vi elevene? Er det mulig å ikke vurdere?

8 Observasjon, vurdering, tilbakemelding, framovermelding: Å veilede Det finnes en slags forståelse om at det er mulig å ikke vurdere eleven, at eleven skal vurderingsfrie soner Hvis vi ikke vurderer eleven hva skal vi da gi tilbakemelding på? Hvordan skal vi da kunne veilede? Hvis eleven skal lære, må eleven Få vite hva han mestrer Få vite hva han må jobbe videre med og hvordan han skal gjøre dette Dette er vurdering for læring Elevene blir observert, handlingene blir tolka og eleven blir vurdert mer eller mindre hele tida

9 Igjen hva se vi, hva hører vi? Veiledere: Tenk deg at det er torsdag morgen og du går inn i klasserommet ditt hva ser du? Sjekk i morgen er det det som faktisk skjer eller er dette noe du forventer skal skje? Hva gjør dette med oss? Vi mister i alle fall en del informasjon

10 Pedagogisk yrkesutøvelse innebærer plikt til å se best mulig (Bjørndal, -11) For å se best mulig trenger vi kunnskaper om og ferdigheter i observasjon, tolking og vurdering Dette er en grunnleggende del av vår profesjonalitet fordi alle valg vi foretar som lærere MÅ være basert på GOD observasjon Har vi ikke denne forståelsen og ferdigheter i dette, blir observasjonene våre styrt av vanemessige handlinger og tilfeldigheter Spørsmål før praksis Hvilke inntrykk har studentene av enkeltelever, hva husker studentene fra h-11? Skal du fortelle studentene noe om enkeltelever? Hvorfor? Hva og hvor mye skal du fortelle studentene om klassa, om elevgrupper, om enkeltelever? Og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker du at studentene skal møte, observere, tolke og vurdere? (observasjonsfokus) Hvilken nytte kan du som lærer ha av dette? Planlegg gjerne slik at du får best mulig nytte av to par ekstra øyne som ser

11 5-dagers praksis: Hvem observerer hvem? Et sammensatt observasjonsfelt To studenter observerer veileder Veileder observerer to studenter Veileder observerer egne elever To studenter observerer elever (En? Ti? Atten? ) Student observerer medstudent Elever observerer faglærer (veileder) Elever observerer studenter Elever observerer medelever Hvordan utnytte dette best mulig? Planlegging må til!

12 Mål for observasjon Kunne gjengi virkeligheten med ord for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra Vi må stadig minne oss sjøl på at vurdering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle og spontane adferdstrekka vi har Vi er ikke bevisst at vi vurderer Vi har i oss oppfatninger av hva som er gode og dårlige samtaler, god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning. Dette påvirker observasjonene mye mer enn vi tør tenke

13 Observasjon beskrivelser vurdering Når du er på denne måten, irriterer du meg forferdelig Du virker helt uinteressert i den veiledningen jeg kommer med Eller "Når du svarer at dette gidder jeg ikke ha noen mening om og himler med øya, blir jeg utrolig irritert på deg Du noterer ikke, og ser en helt annen vei. Har du hørt hvilke råd jeg har gitt?

14 Noen feilkilder og premisser for observasjon som utgangspunkt for veiledning Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre. Vi ser ikke ting samtidig Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker best det første og siste som skjer Fritt etter Taylor (1977)

15 Hovedtema for fjerde semesters praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier for faglig formidling i relasjon til mindre grupper og enkeltelever. Studenten skal få økt forståelse for elevers møte med og læring i faget, med vekt på elevers ulike forutsetninger for læring. Studenten skal også få erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger For å få innsikt i elevers møte med faget, må studentene gjøre observasjoner All tilbakemelding til elever må bygge på observasjoner Studenten skal i samarbeid med veileder planlegge egen deltakelse i undervisningspraksis. Studenten skal lede læringsarbeid for mindre grupper/enkeltelever, samt få mulighet til å prøve ut ulike måter å tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiert undervisning. Det legges også vekt på at studenten skal kunne kommunisere elevers behov/utfordringer i møte med fagstoffet tilbake til veileder Tilrettelegging og differensiering må bygge på kjennskap til elevens forutsetninger. Derfor observasjoner

16 God observasjon dreier seg om bevisste valg Veileder må sammen med studentene ta stilling til og legge til rette for Hvem skal observeres av hvem? Veileder og student de samme? Hva skal observeres? Hvilke situasjoner, hvilke aktører? Hva er selve observasjonsfokus? Elevers læringsprosess eller studentens kommunikasjon med elever el. likn. Hva slags hensikt har observasjonen? Finne ut mer om hva for å..? Hvor skal det observeres? Helklasseaktivitet, gruppearbeid, pararbeid, individuelt arbeid? Hvordan skal observasjonen gjøres? Skjema? Kvantitative og/eller kvalitative nedskrivinger? Hva skal observasjonen brukes til etterpå? Samtale med

17 Hva er observasjon? Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk Bevisst velge velge fokus, velge noe bort Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse, formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv Ramme inn hva: Norsk, pararbeid: Gi en kort presentasjon av Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem har vunnet? Student Eirik observerer pararbeid Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Gry og Thomas Hvordan forstår G og T oppgava? Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller? Hva gjør G og T for å finne stoff? Hvordan bruker de stoffet? Hvordan lager de presentasjonen?

18 Eksempel:Pararbeid og veiledning/framovermelding Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål

19 Observasjonsskjema for Eirik Dato: Aktivitet: Pararbeid : Gry og Thomas Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid Tema/aktivitet Forståelse av oppgava Observasjon/konstatering: hva sies hva gjøres, hva skjer? G: gir sin forståelse.. T: da sier vi det slik Vurdering/spørsmål_for framovermelding Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke T bidra? Start med oppgava Organisering av arbeidet, effektivitet Innhenting av stoff Anvendelse Produkt

20 Vurdering for læring Tilbakemelding/framovermelding: Suksessfaktorer 1. Eleven/studenten må selv formulere det som er vanskelig, ikke forstått osv. Dette er det aller viktigste i all tilbakemelding, veiledning. Still åpne spørsmål 2. Bruk flest mulige observasjoner som utgangspunkt for og i tilbakemeldinger 3. Be eleven/studenten skrive en egenvurdering og poengtere hva han har strevd med, hvordan han løste det osv 4. Metakommunisere. Jeg skjønner deg slik at du trenger hjelp til å finne gode eksempler. Stemmer det? Er du fornøyd med dette? Ønsker du noe mer fra meg nå? Hva da? 5. Støtte og utfordre eleven/studenten og gjerne formulere realistiske mål sammen 6. Stille åpne spørsmål på mange forskjellige måter 7. Øv deg på å være nyansert, varsom, konkret, åpen og lyttende 8. Gi råd, vær konkret når du mener det er hensiktsmessig 20

21 Observasjonsøvelse Rosenvilde-vgs/

22 Åpen observasjon? Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål

23 Oppsummeringer Hva skal studentene lære? Paralleller? Hele tida paralleller: Både veiledere og studenter skal gi og få Støtte Utfordringer Både veileder og studenter skal gi tilbakemeldinger som peker framover/framovermelding og elever skal lære Velge ut noen få situasjoner Observere Ramme inn Støtte og utfordre

24 Observasjonene systematiseres og brukes Observasjonsskjema Drøftinger Hva kan vi om dette fra før hvor kan vi hente teori? Logg Videre refleksjoner Modellere og konsolidere ny praksis Stille spørsmål Prøve ut tiltaket og reflektere over resultatet Analysere situasjonen Søke ny modell for løsning/tiltak

25 Anerkjennende elevsamtaler Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at eleven vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar 1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven trener på å legge merke til det/alt de får til, det som fungerer godt i klasserommet. Her er det relasjonsbyggingsgevinst i tillegg. 2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke 25 dette for å få energi til å utvikle nettopp disse sidene. Elev

26 forts 3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned? Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape forventninger om mestring 4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan for hvordan dette kan realiseres og løfter fram hva som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å få til dette Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og vet nå hvordan han kan jobbe, dvs snu en defensiv holdning til en positiv handling