Veiledning som treffer?

Transkript

1 Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1

2 Studie andrespråksstudenter og lærere ved 10 ulike utdanninger ved HiO Hovedfunn: Høgskolen møter en heterogen studentbefolkning: språket er hovedproblemet Studentene gjør seg i liten grad gjeldende i høgskolens ulike diskurser Læring skjer på majoritetens premisser Studenten sier: - klarer ikke å følge med - tør ikke si i fra - føler meg utenfor - er usikker på hva forventes - blir sett på som dum - er en byrde for de andre Læreren sier: - studentene skjønner ikke hva som forventes - de kan ikke reflektere og argumentere - de tar ressurser fra de norske - hvordan har de kommet inn? Det opplevde problemet er NO2-studentenes språklige ferdigheter Vi bruker altfor mye tid på dem Det går ut over de norske studentene (lærer 2005). De har ikke de språklige ferdighetene som kreves (lærer 2005). Minoritetsstudentene forstår ikke hva det vil si å være engasjert og ta ansvar for egen læring. (lærer 2005). 2

3 Mangelfull kommunikativ kompetanse. Er det noe den ene parten mangler? eller Er det en mangel hos alle som deltar i samhandlingen? Er det andrespråksstudenten som ikke klarer å tilpasse seg kravene som stilles? eller Er det høgskolen som ikke tar hensyn til mangfoldet? 3

4 For å lykkes må du ha deltakerkompetanse gyldig kulturell kapital og teft for spillet I praksis skjer dette Tilstrekkelig utviklet Praksis der ferdighetene videreutvikles Mer praksis og økte ferdigheter Ferdig utdannet profesjonsutøver Ved studiestart Økende avstand mellom studentene og mindre mulighet for praksis lite utviklet Lite praksis der ferdighetene kan prøves ut og videreutvikles Mindre praksis og dårligere ferdigheter i forhold til krav Veiledning som treffer? 4

5 Tilbud til studenter Studieforberedende kurs Studieverkstedet veiledning for å mestre studiehverdagen skriveveiledning ved skrivementor Spesielt tilrettelagt veiledning for studenter med skrive- og lesevansker ulike kurstilbud etter behov fra studentene selv Deltakelse i åpne seminarer: - skriveuka, uke faglige seminarer, februar og mai 2011 Språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon Hvorfor fokus på skriving? teksttyper stor mengde skrivearbeider akademisk skriving i et praktisk studium et akademisk språk komplekse oppgaver et ukjent vokabular i veiledningen veilederne er ikke nødvendigvis fortrolige med den tekstkulturen de formidler veilederne mangler et språk for å snakke om tekst og tekstoppbygging skriving er et redskap for tankeutvikling, læring og dokumentasjon skrivingen er en katalysator for de faglige og sosiale utfordringene studenten har i studiet skriving er en nøkkelaktivitet Veiledning som treffer? 5

6 Å lære skrive lese snakke To studier «Skrivetradisjoner og utdanning å skrive seg til profesjonsutøvelse» 44 tilfeldig valgte studenter i første studieår, 2010/2011 Gjennom samtaler og analysen av dem, fikk vi tilgang til informantenes personlige fortellinger fra arbeidet med fagskriving «Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse» 13 andrespråksstudenter i tredje studieår, våren 2011 studenters erfaringer med skriving og skriveveiledning i forbindelse med arbeidet med den avsluttende bacheloroppgaven. Skriveseminarer, ukentlig veiledning av medstudenter (skrivementorer), ordinær veiledning. 6

7 Funn fra begge studiene: mye skrivetrening usikkerhet om hva som kreves faglig og tekstlig lite opptatte av tekstens innhold, mest opptatt av formelle krav etterlyser respons underveis i skrivearbeidet opplever veiledningen som mangelfull veiledning framstår synonymt med undervisning skriving i liten grad brukt som et reelt redskap til å utvikle tanken, reflektere, lære og argumentere For most part, teachers do not respond to student writing whit the kind of thoughtful commentary which will help students to engage with the issues they are writing about or which will help them think about their purposes and goals in writing a specific text. (Sommers, 1982 s. 154) Sommers, N. (1982). Responding to Students Writing. College Composition and Communication. Vol. 33. No. 2. pp National Council of Teachers of English, Lest 4. November 2011, 7

8 Funn fra casestudien: et behov for en mer dialogbasert veiledning et behov for større fokus på studentenes tekst- og skrivekompetanse møtene med skrivementorene ga økt fagforståelse og tekstutvikling bedre resultat på bacheloroppgavene enn forventet Skrivementorenes veiledning Målet med veiledningen er økt faglig innsikt og større skrive- og tekstforståelse hos dem som blir veiledet. Hva gjør skrivementorene for å få dette til? Hvilke utfordringer møter skrivementorene underveis? 8

9 Mentorene sier: «Det er nok mye bare det å skrive en tekst som formidler det de vil som har vært en utfordring. Og det er nok en ting de ikke ser så godt selv. Så mye av arbeidet har gått ut på at jeg har lest, og så sier jeg «her vet jeg ikke, jeg skjønner ikke hva du mener» eller «kan du forklare, her mangler det noe» og sånt... ja. Og prøvd å vise dem at... at de kan mye, eller de sitter inne med mye kunnskap som de ikke helt klarer å få ut i oppgaven». «Jeg tror at i begynnelsen trodde de at oppgaveskriving handler om språk og formelle krav. Og så, forhåpentligvis, har de forstått at det er litt mer enn det» Mentorene sier: «De skal kunne lese og skrive, være kildekritiske de skal være gode. Man av en eller annen grunn så kan de ikke det. Høgskolen stiller krav til dem om at de skal være mer teoretiske enn de har interesse av å være, eller enn de har blitt opplært til å være gjennom de tre årene. Når de blir bedt om å diskutere det teoretiske perspektivet de skal bruke så vet de ikke hva de skal gjøre» «Det virker som om de ikke er sikre på hva som menes med de ulike kravene» 9

10 Studentuttalelser «Hun [skrivementoren] ville helst jobbe med selve oppgava [ ] men jeg hadde trodd at hun skulle hjelpe meg med grammatikk og språk og alt det der» «Skrivementoren bare spør og graver, hun vet jo ikke så mye om dette studiet» «Jeg vil helst ha mest hjelp av henne med å rette oppgaven, da. Det er det jeg har sagt til henne, det er det jeg vil liksom. Men hun er også veldig interessert i å hjelpe meg med liksom... liksom, ja, med selve oppgaven» Studentuttalelse «Jeg synes det er veldig, veldig, veldig nyttig å ha det. Fordi hun kommer med... hun ser det jeg ser, eller det jeg har skrevet. Så snakker vi, så kommer hun med forslag. Så det er bare sånn åh, det er kanskje lurt å ta med. Det er kanskje greit. Hun får meg til å kanskje gå videre. Enn å bare stoppe et sted, for det har jeg en tendens til å gjøre. Å bare stoppe, og så... helt opphengt i det temaet jeg er på. At jeg ikke ser andre ting som kan være relevante i oppgaven. Og det gjør hun. Hun får meg til å se det litt bedre» «når hun spurte meg de spørsmålene så ble jeg mer klar, nei det er det jeg skal si og det er det jeg skal skrive om» 10

11 Studentuttalelse «Og jeg har følt litt press angående å skrive jeg må skrive til hver gang og sånt så jeg skrev mail at «jeg har ikke vært så produktiv denne uken». For da hadde jeg brukt tiden på å lese og finne stoff og... og da sa hun «ja, men det gjør jo ingen ting. Bare kom, så tar vi en prat» og... om liksom, ja, om alt rundt det. Og det var ikke bare det skriftlige... altså, det var bare tanker rundt det og... ja. Det var veldig... hva skal jeg si, frigjørende. Jeg fikk sagt det jeg tenkte til noen, og det... og det hjalp. Og hun spør og graver, og jeg svarer, og... innimellom så... ja, så var det litt uklart. Og da har jeg formulert meg feil, eller uklart, da». Skrivementorene representerer en forskjell men hva gjør de? Diskuterer teksten: utvikle ideer faglig klarhet/begrepsforståelse knytte til kunnskap forholde seg til faglitteratur/pensum se fenomen fra ulike perspektiver skrive så andre forstår (struktur, argumentasjon) være presis Har tid Nøytrale «Veileder tar opp ting med dem, mens studentene tar opp ting med meg» (mentor 2011) 11

12 Skrivementorenes betraktninger «Ja, det med at de for eksempel fokuserer på.. på at «ikke» skrives med to K-er, og at... at... sånne grammatiske ting, da. Sånn «her har du glemt et komma», og så er oppgaven på kanten til stryk og det er masse andre ting som er mye viktigere. Det har jeg ofte stusset over» «De har jo hatt litt problemer med språket. Og da har det nok vært litt sånn at veilederne har sagt at «det må dere ordne på først og fremst», at de godkjenner på en måte ikke det de har sendt til dem fordi at språket er ikke bra nok. Og da må de forandre på det før de kan få hjelp [ ] jeg tror det blir feil fokus. For da blir de jo bare stående og... ja, og hakke på det, på en måte, og så kommer de seg ikke videre» 12