Kjære unge dialektforskere,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære unge dialektforskere,"

Transkript

1 Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men her kommer noen kommentarer til den foreløpige rapporten dere. Jeg er nok litt streng i noe av det jeg skriver, men jeg gir også en del ros for hva jeg synes er spesielt bra. Dere får bruke de kommentarene dere synes er nyttige, og så kan dere se bort fra resten. TITTEL/PROBLEMSTILLING: 1. Jeg må igjen si at problemstillingen deres - som også står som tittel - er veldig bra. DETTE LURER JEG PÅ: 2. Jobb gjerne mer med innholdet i det første avsnittet her ("Det var Anna som...") 3. Det står "jeg" flere steder i teksten. Hvem er denne "jeg" her og senere? Bruke navn på alle eller få frem et sted hvem som har skrevet rapporten? 4. Dere beskriver klassen på en fin måte. 5. Når dere skriver f.eks og 13-20, hører da 13-åringene til i første eller andre gruppe? Jeg har det samme spørsmålet om 20-åringene og om 35-åringene? Kanskje endre bitelitt her, slik at alle aldre helt klart bare passer inn i en av gruppene? 6. Hva er grunnen til at dere velger å undersøke ungdom (og ikke for eksempel barn)? Dette kunne dere eventuelt hatt et argument for, selv om det er vanlig blant voksne språkforskere å undersøke nettopp ungdom og gamle. 7. Det er veldig flott at dere har laget en samling av ord!!! Men når jeg leser det som står her, blir jeg usikker på hvor dere har funnet disse ordene. Har dere lest om dem, eller har der selv spurt gamle folk? Kanskje dere også skal ta med informasjon om det? Voksne forskere må i hvert fall alltid si hvor de har funnet informasjon om alt. 8. Dette gjelder også ordene fra internett og sosiale medier. Kanskje dere også her skal skrive hvordan dere har samlet dem, slik at leseren av rapporten vet det? Eller skal ikke disse være med? 9. Til slutt en kommentar om begge samlingene om ord: Etter at jeg har lest hele rapporten, blir jeg litt usikker på om ordsamlingene hører til i delen om hva dere lurer på. Kanskje dette minst like mye er noe dere har funnet ut underveis (jf. "Dette har jeg funnet ut")? HVORFOR ER DET SLIK: 10. Så flott at dere har med tegninger om hver hypotese! 11. Litt pirk om skriving av titler: Dere har kolon etter noen hypotese-tall og ikke etter andre. I slike tilfeller bør man enten bruke kolon etter alle eller ikke etter noen. 12. Jeg forstår ikke helt hva dere mener i andre avsnitt under hypotese nr. 1 og andre avsnitt under hypotese nr. 2. Kanskje dere kan jobbe litt mer med teksten her? 13. Jeg synes at dere reflekterer godt i delen "Vurdering av hypotesene", her tenker dere slik bare dyktige unge språkforskere kan gjøre. Flott! 14. For å pirke litt om navnet mitt: Jeg heter "Ann-Kristin Molde" (med bindestrek og ikke "Molden"). LEGG EN PLAN FOR UNDERSØKELSEN: 15. Delen "Gjennomgang av hypotesene og hva vi skal gjøre" virker litt uferdig, for eksempel skriver dere to ganger (unødvendig repetisjon?) at dere vil ha en spørreundersøkelse blant gamle. Jeg vil anbefale dere å jobbe litt mer med denne delen. Ta da også gjerne med den

2 pensjonistforeningen dere senere nevner. 16. I de to neste delene ("Utlysing av stillinger" og "Gruppearbeid") synes jeg at dere beskriver på en god måte. Det virker også som om dere har funnet gode måter å samarbeide på. 17. Det virker som om dere har funnet en god ide til forside! Flott! Håper bildet ble bra! 18. Kanskje dere også kan skrive i delen "Finne en forsker" hvilket eller hvilke ord dere søkte på på internett når dere skulle finne en språkforsker. (Det var veldig kjekt at dere fant meg!) UT FOR Å HENTE OPPLYSNINGER: 19. Tittelen min er ikke "forskerstipendiat", men heller "doktorgradskandidat", eller så kan dere bare skrive "språkforsker" her også (noe som også er rett). 20. Det er fint og veldig dyktig gjort at dere tok utfordringen med å prøve å skille mellom beskrivelse og forklaring. Men dersom ikke alt her er ment som hypoteser, bør dere kanskje endre hvordan dere skriver om dette i delen om hva dere har funnet ut. Kanskje dere kan skrive der om beskrivelseshypotesene før forklaringshypotesene? 21. Jeg merker meg at dere beskriver både meg og ikke minst det andre nysgjerrigper-prosjektet om dialekter to steder (på side 10 og 13). Kanskje må det være sånn, men kanskje holder det å skrive om dette ett sted. (Men dette er ikke så farlig.) 22. Jeg synes at bildene av svarene fra spørreundersøkelsen på ungdomsskolen og pensjonistforeningen var veldig flotte, men ikke helt lette å se. Kanskje dere kan gjøre bildene større eller mer tydelige på et vis, slik at man ser tallene bedre? Men selve figurene deres på bildene deres er veldig flotte! En topp ide! 23. Dere har vært flinke til å finne gode spørsmål både til spørreundersøkelsen på ungdomsskolen og i pensjonistforeningen! Flott! Men skriv helst ikke at dere skulle "skrive den samme spørreundersøkelsen om" dersom dere faktisk stilte (nesten) samme spørsmål. 24. I delen om svaret fra Språkrådet kan dere gjerne skrive først hva Språkrådet fikk spørsmål om, slik at de som leser rapporten, vet hva dette er svar på. 25. Hvorfor står listen over nye ord og ord fra data i denne delen og ikke sammen med de andre listene med ord? 26. Dere har med to intervju med gamle i tillegg til svarene fra spørreundersøkelsen. Hva ønsket dere å finne ut i spørreundersøkelsen, og hva ønsket dere å finne ut i intervjuene? Kanskje dere kan kommentere også intervjuene litt? DETTE HAR JEG FUNNET UT: 27. Her er dere på god vei, men jeg antar at dere har tenkt å skrive litt mer her, for dette virker ikke helt ferdig. FORTELL TIL ANDRE: 28. Her beskriver dere hva dere vil gjøre, på en veldig god måte! Jeg håper at lokalavisen kom, og det blir spennende med hettegensere. Dere har ellers litt vanlige språkfeil og trykkleifer (som både "Anna" og "Ann") i rapporten, så jobb gjerne litt mer med språket før dere leverer den endelige versjonen av rapporten. Takk for at jeg fikk lese dette utkastet! Send meg gjerne en nyere versjon senere om dere ønsker flere kommentarer. Si da gjerne også om det er noe spesielt dere vil at jeg skal kommentere. Lykke til med å jobbe videre med denne språkforskningen deres! Med vennlig hilsen Ann-Kristin Molde, språkforsker ved Universitetet i Bergen

3 Quoting "Konsvik skole.ansatt" Tusen takk for svar, kan du se på rapporten så langt vi er kommet til nå. Har du tid til å lese? Vi har arbeid igjen. Hva syns du om det vi ha gjort til nå? Hilsen 1-7 trinn Konsvik skole Fra: Ann-Kristin Molde Sendt: 18. februar :52 Til: Konsvik skole.ansatt Kopi: Emne: Re: nysgjerrigper Hei, Takk for en interessant henvendelse! Så flott at dere har valgt et dialektprosjekt! :-) Jeg svarer dere underveis i e-posten. Quoting "Konsvik skole.ansatt" Hei Ann-Kristin Molde. Vi er 12 elever fra trinn som nettopp har startet med nysgjerrigper-prosjekt. Vi skal forske på dialekt-forskjeller her vi bor, derfor vil vi gjerne høre hva du som språkforsker synes om hypotesene våre. Problemstillingen vår er: "Hvorfor snakker de gamle annerledes enn de unge selv om de bor på samme sted?" MIN KOMMENTAR: Dette var en veldig god og presis problemstilling om et sentralt spørsmål som gjelder dialekter! Flott! Erfarne forskere kunne ikke engang klart å formulere dette på en bedre måte. Våre hypoteser: 1. Noen har ikke bodd her hele livet 2. De som er gamle har gammeldags språk. De gamle har andre ord for de samme ting, for eksempel teller de på en annen måte (de sier syvåtyve istedenfor tjuesju) 3. Ungdom snakker mer "slørvåt" 4. Ungdom bruker mere stygge ord 5. Fordi ting var annerledes i gamle dager, de hadde for eksempel ikke datamaskin. 6. De reiste mindre før i tida enn de gjør nå MINE KOMMENTARER: Jeg kunne fortalt dere litt om hva forskere tror er de viktigste forklaringene på problemstillingene deres, men jeg ser det som viktig at dere har hypoteser som passer for dere, hypoteser som dere er nysgjerrige på å finne ut om kan ha betydning for dette. Men jeg kan si en generell ting for alle forskning, både forskning som gjøres av barn og voksne, og det er at det er lurt å ha hypoteser som man vet hvordan man kan finne ut om stemmer. Så jeg vil anbefale dere å se på hver hypotese og finne ut hvordan dere skal kunne undersøke

4 den. Av og til må man nemlig omformulere en hypotese, for eksempel gjøre den mer presis eller avgrense mer, for å kunne bruke den i forskning. Jeg tror at dere for eksempel lett vil kunne finne en måte å utforske om hypotese 1 stemmer, men dere bør kanskje tenke mer på hvordan dere ønsker å for eksempel utforske hypotese 3. En annen generell ting for all forskning er at det er lurt å skille mellom en BESKRIVELSE av det man undersøker, og FORKLARINGER på det man undersøker. I problemstillingen deres forutsetter dere at det er forskjell på unge og gamle når det gjelder hvordan de snakker. Det er helt greit å gjøre, fordi vi har jo alle erfaring med at det finnes slike forskjeller. Men da kan det være greit å først si noe i prosjektet deres om hva dere vet at forskjellene går ut på, før dere så går inn på spørsmålet om hvorfor det er forskjeller mellom unge og gamle på samme sted. (Eventuelt kunne dere også hatt en første problemstilling som gjelder spørsmålet om hva forskjellene er, men det er ikke nødvendig.) I hvert fall er det slik at jeg som forsker synes at hypotese 4 og delvis også hypotese 2 skiller seg litt ut fra de andre hypotesene ved at de i mindre grad handler om spørsmålet om HVORFOR det er forskjeller, men heller handler om HVA SLAGS forskjeller det er (jf. beskrivelse). I hypotese 4 skriver dere for eksempel at ungdommene bruker mer stygge ord, men slik jeg ser det er ikke det et svar på HVORFOR unge snakker annerledes enn de gamle, men bare en BESKRIVELSE av en forskjell. Første setning i hypotese 2 kan nok i større grad tolkes både som en beskrivelse og som en forklaring. Jeg håper ikke at jeg forvirret dere ved å fortelle litt om hvordan forskere tenker om problemstillinger og hypoteser. Dersom dere har flere spørsmål eller kommentarer, er det bare å skrive tilbake så mye dere vil. Lykke til med prosjektet deres! Med vennlig hilsen Ann-Kristin Molde, doktorgradskandidat og språkforsker ved Universitetet i Bergen Vi håper du kan gi oss et svar til slutten av neste uke. Mvh, trinn Konsvik skole v/ Sigve Grindskar 8752 Konsvikosen **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit **************************************************************************** **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit **************************************************************************** **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit ****************************************************************************

5 **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit ****************************************************************************

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Dønna barne- og ungdomsskole, l l _ -:EEs:% H ;2E 2 u 11" ' L

Dønna barne- og ungdomsskole, l l _ -:EEs:% H ;2E 2 u 11 ' L E E Dokldl 14003292 (14/477-1) HøRlNcssRuNDEl FORBINDELSE MEDOVERGANG TILFEMDAGERS Dønna barne- og ungdomsskole, l l _ -:EEs:% H ;2E 2 u 11" ' L DØNNA KOMMUNE, Solfjellsjøen, 8820 Dønna Danna 29.04.14

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

To korte intervjuspørsmål til artikkel på NRKbeta 12 messages

To korte intervjuspørsmål til artikkel på NRKbeta 12 messages To korte intervjuspørsmål til artikkel på NRKbeta 12 messages To: kristina.picard@storebrand.no Mon, Oct 12, 2015 at 12:33 PM Hei Jeg holder på en sak om forskningsformidling for NRKbeta. Undersøkelse:

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Solberg, Kristian. Hei, Beklager at det har tatt noe tid.

Solberg, Kristian. Hei, Beklager at det har tatt noe tid. Solberg, Kristian Fra: Johan Heggland Sendt: 23. juni 2014 15:15 Til: Solberg, Kristian Emne: VS: Utslippstillatelse -Meieriene Vedlegg: Drawing pipes 2016.pdf; Flytskjema avløp eksist

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet!

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Torill Strand, HiO 2011 Prosjektet Sakprosaskriving i ungdomsskolen. En

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk?

Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Innlevert av 1.-4 trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi har lært mye både barna og lærere. Ungene har vært med på å skrive på rapportene

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Fra: Arne Hågensen. Sendt: 30. november 2015 14:59 Åse Saltkjelsvik VS: 15/00055-106 - Gateadresse TusenFryd T.O. Hei,

Fra: Arne Hågensen. Sendt: 30. november 2015 14:59 Åse Saltkjelsvik VS: 15/00055-106 - Gateadresse TusenFryd T.O. Hei, Fra: Arne Hågensen Sendt: 30. november 2015 14:59 Til: Åse Saltkjelsvik Emne: VS: 15/00055-106 - Gateadresse TusenFryd T.O. Fra: Arne Hågensen Sendt: 30. november 2015 14:58 Til: 'Caroline With Bjørnstad'

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Byggesaksutvalget 24.09.08 sak 36/08 - vedlegg 5

Byggesaksutvalget 24.09.08 sak 36/08 - vedlegg 5 Fra: Gausel, Odd Reidar Sendt: 24. juni 2008 08:19 Til: 'bet@epost.no' Kopi: Dokumentsenter Emne: SV: Ref. 200801025- gnr/bnr 6/3 - mail av 16.06.2008. Bygningssjefen viser til sitt brev av 30.05.2008.

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien Særemne SMS-språk Av Camilla Hofstad og Andreas Lien 2007 Innhold Innledning.. S. 1 Problemstilling.. S. 2 Refleksjon/prosess... S. 3 Web design... S. 4-5 Oppsummering. S. 6 Kilder... S. 7 Innledning Vi

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5.

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn Delt av Ingvill Frafjord Cederløv, student på Lesing 2 Lesesenteret

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 MAL ÅRSPLAN I NORSK FOR 6. TRINN 2014/15. Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Zeppelin språkbok med arbeidsbok. Zeppelin lesebok med arbeidsbok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

På ski for å gi! Skoleaktivitet for 1.-7. trinnet Et samarbeid mellom Norges Skiforbund og Norges Blindeforbund. Inspirert av Jønsrud skole, Hedmark

På ski for å gi! Skoleaktivitet for 1.-7. trinnet Et samarbeid mellom Norges Skiforbund og Norges Blindeforbund. Inspirert av Jønsrud skole, Hedmark På ski for å gi! Skoleaktivitet for 1.-7. trinnet Et samarbeid mellom Norges Skiforbund og Norges Blindeforbund Inspirert av Jønsrud skole, Hedmark Mange er blinde eller sterkt synshemmet i Nepal, helt

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 TRAPES 10 04. MARS 05. MARS MATPAKKE 06. MARS 07. MARS Vi går til gand kirke 08. MARS 11 11. MARS Vi deler barna i mindre grupper Barnemøte!

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Lærer vi bedre ved å høre på musikk, eller jobber vi bare raskere? Klasse: 6A, Storevarden skole Skole: Storevarden skole (Sola, Rogaland) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer