Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?"

Transkript

1 Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015

2 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall deltagere (elever): 29 Innlevert dato: Deltagere: Martin R., Hånya Anwar A., Kanya Anwar A., Maria Adriana F., Adrian A., Roneta B., Casper L., Anne-Synnøve F., Emil G., Ola G., Eskil H., Jonas E., Christian J., Jaseros T., Julie Justine J., Julie K., Greta K., Iben Q., Edvardt L., Ida R., Linus H., Håziar N., Jakob F., Oskar R., Isak E., Sara V., Camilla O., Stine E., Clara B. 2

3 Dette lurer jeg på Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Problemstillingen vår Hvorfor er det slik Spørreundersøkelse Gi hverandre komplimenter Hei uke Bytte plasser hver dag Aktivitet utenfor skolen Quiz Delta på TL-dag sammen med hele skolen Samarbeidskonkurranse Legg en plan Plan for gjennomføringen av de ulike tiltakene Ut å hente opplysninger Intervju Observasjon Spørreundersøkelse Dette har jeg funnet ut Positiv effekt på klassemiljøet Noen funn fra spørreundersøkelsen Fortell til andre Presentere prosjektet for noen av de andre klassene på skolen 3

4 Dette lurer jeg på Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Vi er en stor klasse med mange elever som alle spiller en viktig rolle for klassemiljøet vårt. Selv om alle elevene hver for seg bidrar til mye positivt for klassen vår, opplevde vi i vinter at samholdet og fellesskapsfølelsen ikke var helt på topp. Vi valgte derfor å bruke årets nysgjerrigperprosjekt som en mulighet til å trekke frem alt det som var bra og sette fokus på ønske om et klassemiljø preget av samhold, respekt, inkludering, fellsskap, aktivitet, læring og mestring. Vi håpet at det å forske på hvilke tiltak som kunne bidra til et slikt klassemiljø forhåpentligvis kunne hjelpe oss i riktig retning. Problemstillingen vår Hvordan kan vi som klasse jobbe for et best mulig klassemiljø? Og er det noen tiltak/faktorer som i spesiell grad kan være med på å påvirke klassemiljøet i en positiv retning. 4

5 Hvorfor er det slik Etter at elevene fikk gjort seg kjent med problemstillingen var de svært ivrige. De hadde mange tanker om hva de mente kunne bidra til et bedre klassemiljø. De fikk først litt tid til å tenke alene, deretter skulle de dele det de hadde kommet frem til med en annen elev, for så å gå sammen i grupper og til slutt presenterte hver gruppe sine forslag. Jeg som lærer ble svært imponert over hvor reflekterte de var og hvor gjennomtenke forlagene var. Spørreundersøkelse Elevene var enige om at det var lurt å ha en spørreundersøkelse om klassemiljøet før vi startet med prosjektet. Og at vi skulle ha den samme undersøkelsen etter at vi var ferdige med prosjektet. Det ville da være en måte å dokumentere om prosjektet har hatt den effekten vi ønsket. Hypoteser: Vi tror at spørreundersøkelsen vil vise at klassemiljøet har blitt bedre etter prosjektet fordi: vi skal gjennomføre mange ulike tiltak som vi tror fører til at hver elev i klassen vil føle at de blir bedre kjent med hverandre, får nye venner, blir trygger på alle elevene, føler seg mer inkludert og respektert og trives bedre i klassen Gi hverandre komplimenter Hypeteser: Det å få et kompliment kan gjøre en person glad og få den til å føle seg tryggere og mer inkludert i fellesskapet. Den som gir et kompilment kan føle seg glad og fornøyd med seg selv og føle seg modig og stolt. Alle får trening i å få og ta i mot komplimenter, som da kan føre til at det blir mer naturlig å gjøre det. Regler for å gi og få komplimenter: Ha blikkontakt med den du gir eller får komplimenter av. Gi et ordentlig kompliment om en konkret egeneskap ved personen du gir komplimneter til. 5

6 Elevene kom frem til at alle elevene skulle trekke en lapp hver fredag morgen med navnet på en medelev. Gjennom dagen skulle eleven da gi flere muntlige komplimenter til medeleven sin. Og i siste økt av dagen skulle alle elevene lage et fint kort til medeleven sin med de tre beste komplimentene den hadde gitt i løpet av dagen. Dette kortet skulle elevene få med seg hjem. Hei uke Elevene ønsket å gjennomføre en hei-uke. De hadde hørt om en videregående skole i nærområdet som hadde hatt suksess med noe av det samme, og var nok litt inspirert av det. Hypoteser: Vi tror at klassemiljøet blir bedre fordi: det er hyggelig å hilse når en møter noen. det kan føre til at en begynner å snakke med noen en ikke pleier å ha så mye kontakt med. en kan bli bedre kjent med en annen person. alle elevene i klassen begynner å snakke mer med hverandre. Regler: Ha øyekontakt når en sier hei. Svare tilbake når noen sier hei. Si hei på en ordentlig måte. Si hei til all en møter, usansett hvem. Ikke si hei mange ganger til samme person, eller alle som sitter i f.eks. klasserommet. Da kan det fort skape mer uro enn hygge. Bytte plasser hver dag Vi er en klasse med mange elever og det er ofte vanskelig å finne plasseringer som fungere bra for den enkelte og for klassen som helhet. Derfor er det som oftest lærerne som bestemmer plasseringene, men med noen innspill fra elevene. Elevene hadde derfor et stort ønske om å få trekke plasser og prøve å sitte ved siden av noen nye. De ville 6

7 derfor trekke en ny plass hver morgen i en uke. Og de hadde gode hypoteser for hvorfor. Hypoteser: Vi tror at dette tiltaket kommer til å hjelpe fordi: en blir kjent med en ny medelev hver dag. en kan lære å respektere og være hyggelig mot de en får sitte ved siden av. det gir trening i å samarbeide med ulike medelever. Regeler: Hilse pent på, og eventuelt gi et kompliment til, den/de en blir sittende ved siden av. Ikke himle med øynene eller gi stygge blikk til den/de en blir sittende ved siden av. Aktivitet utenfor skolen Hypoteser: Når alle gjør noe sammen er det større sjanse for at alle har det bra. Alle kan være med, også de som ikke alltid har noen å være sammen med. Alle kommer til å ha det gøy. Vi kommer til å få fram konkurranseinnstinktet og da er vi aktive samme. Elevene hadde et sterkt ønske om å få gjøre en aktivitet utenfor skolen og forslagene var mange. Blant annet ønsket de å dra på kino, dra i svømmehallen, dra på bowling, dra til Oslo eller dra i skateparken. Vi hadde ingen midler til å gjøre noe som kostet penger. Men vi lærerne lovet å forhøre oss med klassekontaktene for å høre om de kunne bidra med noe. Vi trengte penger både til buss og den aktivteten vi ønsket å gjøre. Klassekontaktene syntes prosjketet vårt var spennede og hadde stor tro på at prosjektet som helhet og en slik aktivitet ville være positivt for samholdet i klassen. De ønsket derfor å bidra i form av å betale det med penger elevene selv hadde samlet inn med loddsalg. Vi lærerne bestemte at aktivteten ble bowling og pizza med buss frem og tilbake til byen. Quiz 7

8 Elevene ønsket å lage en quiz med spørsmål som handlet om klassen. Gruppen som laget quizen bestemte at elevene skulle deles i grupper og at det skulle være en konkurranse mellom gruppene. Hypotese: Vi tror at det å delta på en quiz sammen med et lag vil være bra for klassemiljøet fordi: når en skal svare på spørsmål sammen med flere andre må en samarbeide, diskutere og bli enige om et svar en må arbeide med flere ulike personer, kanskje også noen en ikke pleier å jobbe sammen med det er sosialt og hyggelig å samarbeide med andre Delta på TL-dag sammen med hele skolen Skolen vår er med i Trivselsprogrammet. Dette er et program som skal fremme trivsel og aktivitet i friminuttene. Det er trivselsledere fra 4., 5., 6. og 7.trinn som er trivselsledere og som har ansvaret for aktiviteter i ett av friminuttene fire dager i uken. I den forbindelse ble det bestemt vi skulle arrangere en TL-dag for hele skolen. Elevene ble da delt inn i 12 grupper som skulle rullere på 12 ulike stasjoner med ulike leker og lærende aktiviteter. Denne dagen passet godt inn i prosjektet vårt, da denne dagen hadde som mål å være med på å bidra til et bedre skolemiljø. Bortsett fra for trivselslederne i klassen var ikke dette noe klassen vår var med å arrangerte og vi laget heller ikke noen hypoteser for denne dagen. Men tok dagen som en bonus i forhold til tiltak i vårt prosjekt. Samarbeidskonkurranse Dette tiltaket gikk ut på at elevene igjen skulle gjennomføre en aktivitet i par, der aktivitet og samarbeid var hovedmålene. Aktiviteten baserte seg på leken stikkball, men hvor to og to elever skulle binde sammen 8

9 hvert sitt bein slik at de måtte løpe sammen på tre bein. Hvis paret ble skutt skulle de i stede for å sette seg på benken å vente på å bli fri, løse en oppgave. Oppgavene som skulle løses var "finn fem feil oppgaver". Hypoteser: Vi tror at denne aktiviteten vil bidra til et bedre klassemiljø fordi: en må samarbeide med en annen og da blir en bedre til å samarbeide en får leke sammen med en annen, som en kanskje ikke har lekt så mye med før oppgavene kan gjør en smartere en får trening samtidig som en leker og har det gøy 9

10 Legg en plan for undersøkelsen Plan for gjennomføringen av de ulike tiltakene Uke 10: Jobbe med trinn 3 og 4: Legge en plan og hente opplysninger (gjenomføre noen av tiltakene). Hei uke Spørreundersøkelse om klassemiljøet Komplimenter på fredag Uke 11: Jobbe med trinn 3 og 4: Legge en plan og hente opplysninger (gjenomføre noen av tiltakene). Bytte plasser hver dag Samarbeidskonkurranse Komplimenter på fredag Uke 12: Jobbe med trinn 4 og 5: Hente opplysninger og dette har jeg funnet ut. Intervjuer og observasjoner av tiltakene Quiz Komplimenter på fredag Uke 13: Jobbe med trinn 4 og 5: Hente opplysninger og detter har jeg funnet ut. Buss, bowling og pizza Delta på TL-dag sammen med hele skolen Uke 16: Gjennomføre ny spørreundersøkelse Vi skal gjennomføre trinn 6 ved å invitere noen av de andre klassene på skolen til en kort danseforestilling (et annet prosjektvi har jobbet med) og til å fortelle litt om prosjektet vårt. 10

11 Ut for å hente opplysninger Intervju Elevene ønsket å bruke intervju som en metode for å finne om elevene syntes de tiltakene vi hadde gjort hadde noen effekt på klassmeiljøet. Flere av gruppene intervjuet tre til fem personer fra klassen. De laget da spørsmål på forhånd tilknyttet sitt tiltak. Alle intervjuene ble filmet En av gruppene laget et gruppeintervju der et litt større antall elever satt i en ring og hvor alle fikk ordet når de mottok objektet som ble kastet sendt/kastet rundt. Observasjon Et par av gruppene brukte observasjon som metode for å se om tiltakene hadde noen effekt på klassemiljøet. Det de så etter var blant annet om elevene: samarbeidet godt var hyggelige mot hverandre inkluderte hverandre gav hverandre komplimenter virket blide og fornøyde Spørreundersøkelse En av gruppene gjennomførte en spørreundersøkelse både i forkant og etterkant av prosjektet. 11

12 Spørreundersøkelsen vi gjennomførte både i forkant og etterkant av prosjektet. 12

13 Dette har jeg funnet ut Positiv effekt på klassemiljøet Vi har funnet ut at det å ha satt klassemiljø på dagsordenen i seg selv hadde en positiv effekt. Først å fremst fordi elevene selv fikk sette ord på hva som kjennetegner et godt klassemiljø og derfor ble bevisste på hva som var målet med prosjketet. Det ble et godt utgangspunkt for å planlegge de tiltakene de skulle gjennomføre og for å lage konkrete hypoteser til hvert av dem. Elevene mener at alle tiltakene vi har gjennomført samlet sett har hatt en positiv effekt på klassemiljøet. Dette kommer frem av det elevene har observert, det de svarer i intervjuene og at spørreundersøkelsen viser at elevgruppen på mange områder synes at klassemiljøet har blitt bedre enn det var. Elevene har uttrykt at noen av tiltakene har hatt bedre efffekt enn andre. Disse er: Aktivitet utenfor skolen Det å dra på en liten klassetur var veldig positivt for elevene. Og det at det var en aktivitet de hadde vært med å velge selv og som ikke var typisk å gjøre i skoletiden, gav nok en ekstra motivasjon og forventning. På spørreundersøkelsen i etterkant av prosjektet har flere av elevene skrevet tilleggskommentarer som: det var en veldig fin dag og alle var hyggelige mot meg det var god stemning på gruppa jeg bowlet sammen med, alle gav hverandre komplimenter og positive kommentarer jeg ble bedre kjent med noen fra klassen alle ble inkludert, også de som ikke alltid har noen å være sammen med Komplimenter hver fredag Elevene har uttrykt at det er hyggelig både å få og gi komplimenter og at det gir en god følelse. De sier også at de føler seg tryggere og mer inkludert i klassen. Vi lærerne ser helt tydelig at elevene har blitt flinkere til å gi hverandre komplimenter og at det har blitt naturlig for dem å gjøre det. De gjør det i større grad enn før, også utenom denne aktivteten. Elevene har hatt et strekt ønske om å fortsette med dette tiltaket. Så nå gjør vi dette hver fredag. Noe som skaper en hyggelig avslutning på uka, stemningen er god og alle gleder seg både til å gi og få kortet med komplimentene. 13

14 Bytte plasser hver dag Mange elever synes det var gøy og lærerikt den uka vi byttet plasser hver dag. Flere har sagt at de har snakket mer med og blitt bedre kjent med noen de ikke pleier å være så mye sammen med. De syntes også det var spennende å få en ny sidemann hver dag. Vi lærerne var litt spente på dette tiltaket, og litt redde for at det skulle bli en del uro. Men stort sett fungerte det veldig fint. Elevene var flinke til å være hyggelige mot den de ble sittende ved siden av, selv om de kanskej ikke alltid var like fornøyde. Vi tror de har vokst mye på dette i forhold til det å kunne være hyggelige mot alle, selv om det ikke er ens beste venn. Noen funn fra spørreundersøkelsen Nedenfor kommer noen av de spørsmålene fra spørreundersøkelsen som underbygger at dette prosjektet har gjort at den enkelte elev føler seg mer inkludert i klassen og at tiltakene vi har jobbet med dermed har hatt en positiv effekt på klassemiljøet. 14

15 15

16 16

17 Fortell til andre Presentere prosjektet for noen av de andre klassene på skolen Dette prosjektet har lært klassen vår mye om hva som kan bidra til et godt klassemiljø. Elevene sitter på mange erfaringer som også de andre elevene og lærerne på skolen kan ha nytte av. Vi ønsker derfor å be noen av de andre klassene på skolen til en kort presenetasjon av prosjektet og fortelle litt om de tiltakene som har hatt størst effekt på klassemiljøet vårt. I tillegg til å fortelle om prosjketet vårt kommer vi til å vise en danseforestilling vi har jobbet med tidligere i vinter. Da får de andre elevene og lærerne et kulturelt innslag i tillegg til noen gode forskningsresultater. 17

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Første halvår av fjerde klasse 2014

Første halvår av fjerde klasse 2014 Første halvår av fjerde klasse 2014 Jeg har blitt godt kjent med våre 26 elever i klasse 4 B, de har blitt kjent med meg. Vi har opplevd mange kjekke dager og øyeblikk sammen. og Et lite tilbakeblikk til

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige Månedsbrev november HUSK PLANLEGGINGS DAGEN 11 NOVEMBER! BARNEHAGEN STENGT! VI SER TILBAKE PÅ OKTOBER og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Når mai er forbi, så ta deg en tur til Steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Palsfokus for uke 9 og 10:

Palsfokus for uke 9 og 10: Palsfokus for uke 9 og 10: Hvordan tar vi vare på hverandre? Jeg er positiv og hjelpsom i friminuttene. Jeg tar med andre i lek og sier i fra til en voksen hvis det er behov. Palsfokus for uke 11 og 12:

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Foreldrekontakt og hva nå?

Foreldrekontakt og hva nå? FAU Damsgård skole juni 2011 Foreldrekontakt og hva nå? Har du planer om å melde deg som foreldrekontakt, men er litt usikker på hva du egentlig begir deg inn på? Eller er du kanskje allerede valgt som

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Månedsbrev Smørås SFO Oktober

Månedsbrev Smørås SFO Oktober Navn: Månedsbrev Smørås SFO Oktober Høstferien er overstått og det virker som både barn og ansatte hadde en kjekk uke på SFO. Det ble arrangert Akvariebesøk for 3. og 4. trinn. mens 1. og 2. trinn fikk

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Marspost 2011 BLÅ avdeling

Marspost 2011 BLÅ avdeling Marspost 2011 BLÅ avdeling Refleksjoner rundt noe av det som har skjedd i forrige periode; UKE 3-10: Forskrift om rammeplan for barnehagen 2006: 2.3. Læring Barnehagen skal styrke barns læring i formelle

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

T O R S D A G 14. JUNI 2012

T O R S D A G 14. JUNI 2012 : TORSDAGSBREVET T O R S D A G 14. JUNI 2012 S t e i n e r s k o l e n i V e s t f o l d, F u r u m o v e i e n 2, 3 1 4 2 V e s t s k o g e n T l f. 3 3 3 5 2 2 0 0 F a x. 3 3 3 2 3 7 2 3 E - p o s t

Detaljer

Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016

Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Kjære foreldre/foresatte! Juli 2015 Ditt barn går eller skal begynne ved Frydenlund-SFO, for første gang. Dette er særlig en overgang for de som kommer fra barnehagen,

Detaljer

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015 Barn som ikke har spist frokost kan spise medbrakt på SFO før kl. 08:00. Alt tøy MÅ merkes med barnets navn!

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk

Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk Etter et inspirerende kurs i fiskesprell i november, hadde vi lyst til å gjøre årets vårfest litt annerledes. Vi gikk for et foreldrearrangement der

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

BESKJED TIL POLITIKERE OG

BESKJED TIL POLITIKERE OG BESKJED TIL POLITIKERE OG REKTOR! Elevrådenes innspill til kvalitetsplan for Sandnesskolen Sandnes, Desember 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Trivsel... 3 Venner... 3 Mobbefritt... 4 Friminutt... 5 3.

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016 Godt nytt år til alle rådyr- barn og dere foreldre. Nå er vi så vidt i gang i det nye året, litt tøft for noen etter en lang og god juleferie, men litt godt også å

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Sagstad skule Førskuledag 27. mai Velkommen til foreldremøte for dei nye førsteklassane 2016/2017

Sagstad skule Førskuledag 27. mai Velkommen til foreldremøte for dei nye førsteklassane 2016/2017 Sagstad skule Førskuledag 27. mai 2016 Velkommen til foreldremøte for dei nye førsteklassane 2016/2017 Saksliste Forventningar til elevar og føresette. Dagsrytme. Skuleskyss. Skulefrukt og skulemjølk.

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer