SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUBTRAKSJON FRA A TIL Å"

Transkript

1 SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S Grunnleggende om subtraksjon S Ulike fremgangsmåter S Tallene under hverandre S Fast differanse S Regne bakfra S Dele opp tallene S - 20

2 Grunnleggende om subtraksjon Innledning til subtraksjon 1 INNLEDNING TIL SUBTRAKSJON Kapitlet om subtraksjon er ikke helt ferdig. Avsnittene 1 INNLEDNING og 2 GRUNNLEGGENDE vil bli fullført og lagt til så fort som mulig antagelig i løpet av uke 46 ( ). Jeg legger likevel det som er ferdig ut, slik at det kan være til litt nytte for foreldre i min 5-klasse denne uka, da vi nå begynner å lære ulike subtraksjonsstrategier. 2 GRUNNLEGGENDE OM SUBTRAKSJON Minuend subtrahend = Differanse Eller Ledd ledd = differanse Ulike fremgang småter 3 ULIKE FREMGANGSMÅTER De fleste er vel vant til å sette tallene under hverandre når de skal regne oppgaver med minus. Det er en grei og oversiktelig fremgangsmåte. Men så er det en god del som i grunnen aldri helt får taket på dette med låning, og mange velger feil lånestrategi. I mange tilfeller dreier det seg om å forstå hva som faktisk skjer hva man faktisk gjør når man låner. For å hjelpe til med å forstå er det oftere og oftere vanlig å støte på ordet veksling i stedet. Operasjonen er lettere å forstå når man sier at man veksler i stedet for at man låner. Men fortsatt virker dette med låning (veksling) vanskelig for mange. Det kan for eksempel skyldes at man oftest lærer teknikken rent operasjonelt altså at man lærer hvordan man skal gjøre det, men ikke hvorfor. S - 2

3 Hadde det ikke da vært flott om man helt kunne slippe denne låningen? Kan det tenkes at det finnes andre fremgangsmåter der låning ikke er nødvendig? Det gjør det faktisk. Her skal jeg vise 4 forskjellige måter å regne minus på. Den ene, den første, er den som de fleste har vært borti. Der hvor tallene settes under hverandre. Men de tre neste er fremgangsmåter so m kanskje for de fleste kan virke litt fremmed, men som for mange likevel vil være lettere å lære, fordi de er nærmere en praktisk måte å tenke på. 3.1 TALLENE UNDER HVERANDRE Å sette tallene under hverandre er nok den mest vanlige metoden. Her er 3 eksempler på dette. Ett eksempel uten låning (veksling), og to eksempler med låning. Tallene under hverandre Eksempel uten låning: = Vi starter med å skrive opp oppgaven med tallene under hverandre: Eksempel 1: Trinn a og setter en strek under det underste tallet, for å vise at hele oppgaven er skrevet og vi er klare til å begynne å regne. Eksempel 1: Trinn b S - 3

4 Så begynner vi med enerplassen. 8 5 = 3 Eksempel 1: Trinn c Så fortsetter vi med tierplassen: 7 1 = 6 Eksempel 1: Trinn d Og til slutt tar vi tallene på hundrerplassen: 3 2 = 1 Eksempel 1: Trinn e før vi skriver = og setter to streker under svaret. Eksempel 1: Trinn f = 163 Så langt går subtraksjon helt greit for de fleste. Det er når vi kommer til tall der et eller flere siffer i det første tallet er større enn i det andre at problemene dukker opp. Da må man nemlig låne, eller veksle, og det skaper ofte problemer for mange. S - 4

5 I eksempel 2,3 og 4 er det nødvendig å låne. I eksempel 2 blir låning forklart i detalj, mens eksempel 3 er et regnestykke der det er behov for å låne flere ganger. I eksempel 4 dukker opp enda en utfordring, nemlig at det tallet du skal låne fra ikke har noe å låne bort. La oss først se på eksempel 2: Vi tar utgangspunkt i dette regnestykke: Eksempel 1 med låning: = Vi starter med å sette tallene under hverandre, og sette en strek: Eksempel 2: Trinn a Så begynner vi. Vi ser at det er et problem allerede på enerplassen. Der står det 3 8. Men det går jo ikke an å trekke 8 fra 3, fordi 8 er større enn 3. Det er her låningen, eller vekslingen, kommer inn. Vi kan nemlig tillate oss å hente en av tierne på tierplassen i det første tallet, og veksle den inn i enere. Hvis vi gjør det, øker vi 3-tallet med 10, slik at det blir 13. Det gjør vi slik: Eksempel 2: Trinn b Det er viktig å sette en strek over 6-tallet på tierplassen. Den streken viser at vi har lånt en tier. Samtidig viser den at 6-tallet ikke gjelder lenger. Siden vi har lånt en tier, står det bare 5 igjen på tierplassen. På enerplassen står det nå = 13. Og siden 13 er større enn 8, er det nå mulig å regne videre på enerplassen. S - 5

6 Vi ser at 13 8 = 5. Eksempel 2: Trinn c og kan gå videre til tierplassen: Der står det nå 5 4, og det blir jo 1: Eksempel 2: Trinn d Og så står vi igjen med å trekke fra på hundrerplassen: 3 1 = 2 Eksempel 2: Trinn e = 215 Til slutt: To streker under svaret Eksempel 2: Trinn f = 215 S - 6

7 Men så skal vi se på et regnestykke med låning, der låningen blir litt mer komplisert. Eksempel: = Først: Skriv oppgaven med tallene under hverandre: Eksempel 3: Trinn a = Vi ser at vi må låne på enerplassen : Eksempel 3: Trinn b = Og ser at 11 8 = 3 Eksempel 3: Trinn c = 3 Når vi så går i gang med tierplassen, ser vi at vi må låne der også. Av de 2 som opprinnelig sto der, har vi lånt 1, slik at det bare står 1 igjen. 1 6 går ikke altså må vi låne: S - 7

8 Eksempel 3: Trinn d = 3 Nå har vi 11 6 på tierplassen. Det blir 5. Eksempel 3: Trinn e = 53 Og dermed er vi klare for hundrerplassen. Av de 3 som opprinnelig sto der, er det nå bare 2 igjen. Altså får vi 2 7! Ny låning! 12 7 = 5 Eksempel 3: Trinn f = 553 På tusenplassen går alt greit, men husk: Vi har lånt 1, så det står nå bare 6 igjen. Altså: 6 2 = 4: Eksempel 3: Trinn g = 4553 S - 8

9 Det tredje eksemplet vi skal se på der vi bruker denne metoden, er når vi trenger å låne, men den vi vil låne fra ikke har noe å låne bort: Vi skal bruke et eksempel med litt enklere tall enn i eksempel 3: Eksempel: = Eksempel 4: Trinn a = Her ser vi at det er behov for å låne på enerplassen (5 8 går ikke). Men på tierplassen er det ingen tiere vi kan låne! Hva gjør vi da? Jo, da ser vi på hundrerplassen. Der kan vi låne en hundrer, som vi veksler inn i 10 tiere. Dermed har tierplassen noe å låne bort! Eksempel 4: Trinn b = Nå kan vi låne 1 av de ti tierne vi har skaffet oss: Eksempel 4: Trinn c = Og nå har vi fått 10 enere på enerplassen, og dermed kan vi begynne å trekke fra: S - 9

10 Enerplassen: 15 8 = 7 Eksempel 4: Trinn d = 7 Tierplassen: Her står det nå ikke 10, men 9, siden vi har lånt 1 tier! Altså: 9 5 = 4 Eksempel 4: Trinn e = 47 Og til slutt hundrerplassen, der det opprinnelig sto 4. >Men siden vi har lånt 1 hundrer, står det bare 3 igjen. Altså: 3 ingenting = 3 Eksempel 4: Trinn f = 347 S - 10

11 3.2 FAST DIFFERANSE Svaret i et minusstykke kalles altså differanse. Differanse betyr i virkeligheten å finne forskjellen. Se litt på dette regnestykket: Fast differanse = Mange klarer nok dette i hodet: = 6 Hvis vi trenger å gjøre tallene lettere å regne med, kan vi gå tilbake til en av teknikkene for addisjon, nemlig å regne med hele tiere. 23 er 3 mer enn 20, så hvis vi kunne ta bort 3 fra 23, ville vi hatt 20 å regne ut ifra. Når det gjelder addisjon, lærte vi en fremgangsmåte som heter opp-og-nedmetoden. Den går ut på at vi kan endre et tall slik at vi får hel tier. Det kan vi gjøre ved å trekke fra eller legge til. I eksemplet vårt med 23, kan vi trekke fra 3, slik at vi står igjen med bare 20. I opp-og-ned-metoden måtte vi da legge til 3 på det andre tallet, for at dette skulle bli riktig. Les mer om Opp-og-ned-metoden i kapitlet om addisjon. Men det kan vi ikke gjøre når vi har minusstykker. Dette kan vi vise i eksemplet vårt: Hvis vi trekker 3 fra 23, måtte vi altså legge 3 til 17. Da vil vi få = (23 3) (17 + 3) = = 0 Vi ser at dette ikke kan stemme! Svaret skal jo bli 6! S - 11

12 I minusstykker kan vi altså ikke bruke opp-og-ned-metoden. Så hva kan vi gjøre da? Jo, når det gjelder minusstykker, kan vi fortsatt forsøke å få til hele tiere, men her må vi endre begge tallene samme veien. Begge tallene opp, eller begge tallene ned. Slik sørger vi for atr avstanden mellom de to tallene blir like stor, uansett hvor mye vi legger til eller trekker fra = (23 3) (17-3) = = 6 Jeg gjentar: Uansett hvor mye vi øker eller minker det ene tallet, må vi øke eller minke det andre tallet på samme måte. Husker vi på det, er det ikke grenser for hvor mye vi kan øke eller minke. Se på dette eksemplet: = ( ) ( ) = = 6 Ser du? Selv om vi øker med 100, blir svaret akkurat det samme. Det er forskjellen på 6 som er det viktige. Denne metoden kan vi bruke på større tall. Jeg skal vise dette i form av 2 eksempler. Først et eksempel med ganske greie tall, og så et eksempel med litt større og vanskeligere tall. I det første eksemplet skal vi se på et minusstykke der vi trenger låning (veksling) hvis vi setter tallene under hverandre: S - 12

13 Eksempel: = Vi begynner med å skrive opp regnestykket: Eksempel 5: Trinn a = Så ser vi på tallene. 76 mangler 4 på å bli 80, mens 37 mangler 3 på å bli 70. Med fast-differanse-metoden kan vi velge å ta utgangspunkt i hvilket av de to tallene vi ønsker. Jeg velger det som er nærmest hele tiere, altså 37. Jeg øker 37 med 3. Da må jeg også øke 76 med 3. Slik: Eksempel 5: Trinn b = (76 + 3) (37 + 3) = Når jeg nå regner ut de nye tallene får jeg: Eksempel 5: Trinn c = (76 + 3) (37 + 3) = = Og da er det i grunnen bare å regne ut svaret: Eksempel 5: Trinn d = (76 + 3) (37 + 3) = = 39 Men vi må jo se etter om denne metoden også kan virke på litt vanskeligere regneoppgaver. Så la oss bruke litt større tall i det neste eksemplet. I dette eksemplet har jeg i tillegg lagt inn problemet at de to tallene ikke har like mange siffer: S - 13

14 Eksempel: = Som vanlig begynner vi med å skrive regnestykket: Eksempel 6: Trinn a = Så ser vi igjen på tallene. Her ser vi at 298 bare mangler 2 på å være et helt hundretall 300, så her er det nok klokest å ta det som utgangspunkt. Vi legger til 2 på begge tallene: Eksempel 6: Trinn b = ( ) ( ) = Og så regner vi ut de to leddene: Eksempel 6: Trinn c = ( ) ( ) = = Og vi ser at vi heller ikke her trenger å tenke på låning: Eksempel 6: Trinn d = ( ) ( ) = = 3449 S - 14

15 3.3 REGNE BAKFRA Subtraksjon handler om å finne differansen (forskjellen) på to tall. Mange lærer seg en teknikk på dette uten helt å ha forstått hva man faktisk gjør. Noen har en oppfatning om at det største tallet alltid skal stå øverst, og da går alt bra. Det er ikke alltid helt sant, og vil i beste fall handle om en mekanisk måte å regne på, der forståelsen kommer i annen rekke. Regn bakfra Dersom man forstår regnemetoden som jeg har kalt «regne bakfra», vil man ha en helt annen oppfatning av hva man gjør. Derfor kan denne metoden være svært nyttig å trene på. Så la oss se på denne metoden. Vi starter med et ganske enkelt eksempel der vi bruker den samme oppgaven som i eksempel 5: Eksempel 7: Trinn a = Å finne forskjellen på disse to tallene, betyr på en måte å finne avstanden mellom dem. For å gjøre det på en hensiktsmessig måte kan vi gå veien om å finne hele tiere. Vi kan tenke oss at vi beveger oss langs en tallinje fra 37 til 76, mens vi lager et par nødvendige stopp underveis på tallinjen. Om tallinjen: Se eget kapittel S - 15

16 Ser vi på det minste tallet, 37, må vi gå til 40 for å nærme oss 76. Da flytter vi oss 3 plasser på tallinjen. Eksempel 7: Trinn b = = 40 På vår vei langs tallinjen har vi altsdå kommet til 40. Derfra flytter vi oss så mange hele tiere som det er mulig å komme. Fra 40 til 70 er det 3 tiere: Eksempel 7: Trinn c = = = 70 Så langt har vi flyttet oss to ganger: Først 3 plasser til 40, og deretter 30 plasser til 70. Nå er vi nesten fremme. For å komme fra 70 til 76 må vi flytte oss 6 plasser: Eksempel 7: Trinn d = = = = 76 Sånn, da er vi fremme på 76. Vi ser at vi har flyttet oss 3 plasser + 30 plasser + 6 plasser. Det blir 39 plasser til sammen. Altså: = 39. Eksempel 7: Trinn e = = 40 = = = = 39 S - 16

17 En i og for seg grei metode, der vi heller ikke trenger å tenke på låning. Men vil den fungere på større tall? Vel la oss se: Eksempel: = Eksempel 8: Trinn a = Når vi snakker om slike store tall, vil det som regel være klokt å begynne med å gjøre avstanden mellom tallene minst mulig. Deet gjør vi f.eks. ved å se på tusenplassen først: Eksempel 8: Trinn b = = 4451 Og så kan vi finne avstanden mellom 451 og 756: Fra 1 er det 9 plasser opp til første hele tier: Eksempel 8: Trinn c = = = 4460 Fra 2460 er det 40 opp til 2500: Eksempel 8: Trinn d = = = = 4500 Deretter går vi videre til hundrerplassen: Fra 2500 kan vi legge til resten av det vi trenger: S - 17

18 Eksempel 8: Trinn e = = = = = 4756 og dermed er vi fremme: Eksempel 8: Trinn f = = = = = = og det kan være lurt å legge sammen deler av dette først: Eksempel 8: Trinn g = = = = = = = Her har vi en addisjon med litt kinkige tall. La oss bruke Opp-og-ned-metoden. Se kapitlet om addisjon for å lære opp-og-ned-metoden. S - 18

19 Eksempel 8: Trinn h = = = = = = = ( ) + (49 + 1) = Og så er man i mål. Også denne gangen uten låning eller veksling. Eksempel 8: Trinn i = = 4451 = = = = = = ( ) + (49 + 1) = = 2305 Som man vil se er ikke dette en rask og enkel metode når tallene blir store. Den har nok sine fordeler på noe mindre tall. Men den store fordelen med denne metoden er at den bidrar til økt forståelse for hva subtraksjon handler om. Derfor er det klokt å lære seg metoden, selv om man kanskje bare vil bruke den i enkelte tilfeller. S - 19

20 3.4 DELE OPP TALLENE Denne metoden er på mange måter den motsatte av å regne bakover. Metoden går i korthet ut på å trekke fra en del av gangen. For å vise fremgangsmåten bruker jeg først et eksempel der jeg bruker de samme tallene som i eksempel 7: Grunnleggende om subtraksjon Eksempel 9: Trinn a = Vi begynner med å trekke fra 30: Eksempel 9: Trinn b = = 46 Nå har vi trukket fra 30 av de 37. Da er det bare 5 igjen å trekke fra, og dermed har vi svaret klart: Eksempel 9: Trinn c = = 46 = = 39 På slike greie og oversiktelige tall fungerer denne metoden aldeles utmerket. Nå skal vi se på et eksempel der tallene ikke er fullt så snille: S - 20

21 Eksempel: = Eksempel 10: Trinn a = Før vi begynner må vi stoppe opp litt og se på det siste tallet. Hva vil det være hensiktsmessig å dele dette opp i? Vel, det er mange muligheter. Jeg tror det enkleste vil være å begynne med å trekke fra Når vi har gjort det, står det 567 igjen, som vi igjen kan dele opp i f.eks La oss se hvordan det vil være. Eksempel 10: Trinn b = = 1453 Det neste trinnet er å trekke fra 500: Eksempel 10: Trinn c = = = 953 Nå er turen kommet til å trekke fra 60: Eksempel 10: Trinn d = = = = 893 Og helt til slutt kommer turen til 7: S - 21

22 Eksempel 10: Trinn e = = 1453 = = = = 886 I dette eksemplet har vi tall som ville bety låning (veksling) på flere av plassene. Men siden vi regner med tall som er oversiktlige, slipper vi det. Vi må likevel holde tungen rett i munnen her: Muligheten for å trekke fra feil er nok større enn ved andre metoder. S - 22

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte: Sett inn støtet er en serie hefter som gir systematisk opplæring og trening i utvalgte tema innenfor matematikk. Heftene har enkle instruksjoner og god progresjon i vanskelighetsgrad. Oppgavene er laget

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall

Detaljer

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer

Hvor mye koster 10 kurver plommer?

Hvor mye koster 10 kurver plommer? Hvor mye koster 10 kurver plommer? 13 Jeg runder av tallene til 50 kr, 200 kr og 350 kr for å se om jeg har nok! Smart, ikke sant!? Kr 48,- Kr 199,- Kr 353,- Hoderegning og avrunding MÅL I dette kapittelet

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt Copyright Grieg Multimedia AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt 1 Tall tallsystemet vårt Seksjon 1 Oppgave

Detaljer

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40 Side 1 av 6 4-gangen Tekst og illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Som vi nå har sett flere ganger kan gangetabellene

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

FAKTORISERING FRA A TIL Å

FAKTORISERING FRA A TIL Å FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Moro med regning trinn 90 minutter

Moro med regning trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sine regneferdigheter i praktisk oppgaveløsning. Med spill og leker

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 0,3 fra 0,3 Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 5. trinn sitter parvis i klasserommet. Morten er lærer. Tallene skrives rad for rad i fem kolonner. Før tellingen starter har Morten skrevet

Detaljer

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014 Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Kontaktlærer; Lærer: Marita Aarseth Hoff Assistent: Astrid Wærnes Sandvik LIKT Skolen har utarbeidet en egen plan for dataopplæring

Detaljer

PRIMTALL FRA A TIL Å

PRIMTALL FRA A TIL Å PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall

Detaljer

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person

Detaljer

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Misoppfatninger knyttet til tallregning Misoppfatninger knyttet til tallregning 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FJERNE OG LEGGE TIL NULLER... 4 OPPGAVER...

Detaljer

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen. Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av

Detaljer

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Figur 1. Standardalgoritme for divisjon. Jeg underviser i matematikk for lærerstudenter og opplever år etter år at de færreste

Detaljer

Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å

Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til kvadrattall og kvadratrot K - 2 2 Grunnleggende om kvadrattall og kvadratrot K - 2 3 Kvadrattall

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Bli ekspert på 2-gangen

Bli ekspert på 2-gangen Bli ekspert på 2-gangen Gangetabellen blir lett hvis du trener, og her er et treningsprogram som gjør deg superflink i 2- gangen! Gjør du øvelse etter øvelse, trenger du snart ikke tenke når du skal gange

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Kapittel 1 Tall til

Kapittel 1 Tall til Kapittel 1 Tall til 1 000 000 Mål for det du skal lære: verdien av et siffer er avhengig av hvor i tallet det står forstå plassverdisystemet lese og skrive tall med sju eller færre sifre finne ut hvilket

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Flukten fra den onde heksa. Men vær raske, dere har bare 60 minutter!

Flukten fra den onde heksa. Men vær raske, dere har bare 60 minutter! Flukten fra den onde heksa Hans og Grete er tatt til fange hos den onde heksa i pepperkakehuset. Allerede første dagen bestemte hun seg for å lage middag av Hans og plasserte ham i et bur inne i pepperkakehuset

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne

Detaljer

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14 Hverdagsmatte Del 1 side 14 Legge sammen Når vi skal legge sammen tall, bruker vi pluss mellom tallene. Pluss skriver vi +. Pluss viser at noe blir større. Vi leser fra venstre mot høyre. + = 3 epler pluss

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Tallsystemer FRA A TIL Å

Tallsystemer FRA A TIL Å Tallsystemer FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallsystemer T - 2 2 Grunnleggende om tallsystemer T - 2 2.1 Tegn og symboler T - 3 2.2 Nullen er viktig

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Spill Til topps - transkripsjon av samtalen Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen Elevene på 6. trinn sitter to og to ved pultene. Thomas er læreren og sier at de skal ha et spill i dag. 1 Thomas Det er slik at dere skal være på lag med

Detaljer

1.2 Posisjonssystemer

1.2 Posisjonssystemer MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr?

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? 4 356 : 10 = Jeg vet om en lur måte å regne på MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon med 10

Detaljer

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U/VGS Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Husker du hele multiplikasjonstabellen?

Husker du hele multiplikasjonstabellen? Husker du hele multiplikasjonstabellen? 3 3 + 3 + 3 + 3 = 4 3 Multiplikasjon MÅL I dette kapitlet skal du lære om multiplikasjon med tall som ender på null multiplikasjon av flersifrede tall multiplikasjon

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! -6 Regler for: getsmart Grønn Hele tall 3 4 Hele tall 8-6 -6 3-6 3 8 Hele tall Hele tall 3 4 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk

Detaljer

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

Spill Lag det tallet - transkripsjon av samtalen Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken foran tavla. Olaug er lærer. Klassen skal spille Lag det tallet. Det er første gang elevene skal spiller det.

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

Multiplikasjon og divisjon av brøk

Multiplikasjon og divisjon av brøk Geir Martinussen, Bjørn Smestad Multiplikasjon og divisjon av brøk I denne artikkelen vil vi behandle multiplikasjon og divisjon av brøk, med særlig vekt på hvilke kontekster vi kan bruke og hvordan vi

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Trenerveiledning del 2 Mattelek

Trenerveiledning del 2 Mattelek Trenerveiledning del 2 Mattelek 1 ANTALLSOPPFATNING - MINST/STØRST ANTALL FORKLARING Øvelser i dette området trener elevenes forståelse av antall. Et antall figurer presenteres i to separate bokser. Fra

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

Matematisk induksjon

Matematisk induksjon Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp

Detaljer

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U/VGS Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer