SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUBTRAKSJON FRA A TIL Å"

Transkript

1 SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S Grunnleggende om subtraksjon S Ulike fremgangsmåter S Tallene under hverandre S Fast differanse S Regne bakfra S Dele opp tallene S - 20

2 Grunnleggende om subtraksjon Innledning til subtraksjon 1 INNLEDNING TIL SUBTRAKSJON Kapitlet om subtraksjon er ikke helt ferdig. Avsnittene 1 INNLEDNING og 2 GRUNNLEGGENDE vil bli fullført og lagt til så fort som mulig antagelig i løpet av uke 46 ( ). Jeg legger likevel det som er ferdig ut, slik at det kan være til litt nytte for foreldre i min 5-klasse denne uka, da vi nå begynner å lære ulike subtraksjonsstrategier. 2 GRUNNLEGGENDE OM SUBTRAKSJON Minuend subtrahend = Differanse Eller Ledd ledd = differanse Ulike fremgang småter 3 ULIKE FREMGANGSMÅTER De fleste er vel vant til å sette tallene under hverandre når de skal regne oppgaver med minus. Det er en grei og oversiktelig fremgangsmåte. Men så er det en god del som i grunnen aldri helt får taket på dette med låning, og mange velger feil lånestrategi. I mange tilfeller dreier det seg om å forstå hva som faktisk skjer hva man faktisk gjør når man låner. For å hjelpe til med å forstå er det oftere og oftere vanlig å støte på ordet veksling i stedet. Operasjonen er lettere å forstå når man sier at man veksler i stedet for at man låner. Men fortsatt virker dette med låning (veksling) vanskelig for mange. Det kan for eksempel skyldes at man oftest lærer teknikken rent operasjonelt altså at man lærer hvordan man skal gjøre det, men ikke hvorfor. S - 2

3 Hadde det ikke da vært flott om man helt kunne slippe denne låningen? Kan det tenkes at det finnes andre fremgangsmåter der låning ikke er nødvendig? Det gjør det faktisk. Her skal jeg vise 4 forskjellige måter å regne minus på. Den ene, den første, er den som de fleste har vært borti. Der hvor tallene settes under hverandre. Men de tre neste er fremgangsmåter so m kanskje for de fleste kan virke litt fremmed, men som for mange likevel vil være lettere å lære, fordi de er nærmere en praktisk måte å tenke på. 3.1 TALLENE UNDER HVERANDRE Å sette tallene under hverandre er nok den mest vanlige metoden. Her er 3 eksempler på dette. Ett eksempel uten låning (veksling), og to eksempler med låning. Tallene under hverandre Eksempel uten låning: = Vi starter med å skrive opp oppgaven med tallene under hverandre: Eksempel 1: Trinn a og setter en strek under det underste tallet, for å vise at hele oppgaven er skrevet og vi er klare til å begynne å regne. Eksempel 1: Trinn b S - 3

4 Så begynner vi med enerplassen. 8 5 = 3 Eksempel 1: Trinn c Så fortsetter vi med tierplassen: 7 1 = 6 Eksempel 1: Trinn d Og til slutt tar vi tallene på hundrerplassen: 3 2 = 1 Eksempel 1: Trinn e før vi skriver = og setter to streker under svaret. Eksempel 1: Trinn f = 163 Så langt går subtraksjon helt greit for de fleste. Det er når vi kommer til tall der et eller flere siffer i det første tallet er større enn i det andre at problemene dukker opp. Da må man nemlig låne, eller veksle, og det skaper ofte problemer for mange. S - 4

5 I eksempel 2,3 og 4 er det nødvendig å låne. I eksempel 2 blir låning forklart i detalj, mens eksempel 3 er et regnestykke der det er behov for å låne flere ganger. I eksempel 4 dukker opp enda en utfordring, nemlig at det tallet du skal låne fra ikke har noe å låne bort. La oss først se på eksempel 2: Vi tar utgangspunkt i dette regnestykke: Eksempel 1 med låning: = Vi starter med å sette tallene under hverandre, og sette en strek: Eksempel 2: Trinn a Så begynner vi. Vi ser at det er et problem allerede på enerplassen. Der står det 3 8. Men det går jo ikke an å trekke 8 fra 3, fordi 8 er større enn 3. Det er her låningen, eller vekslingen, kommer inn. Vi kan nemlig tillate oss å hente en av tierne på tierplassen i det første tallet, og veksle den inn i enere. Hvis vi gjør det, øker vi 3-tallet med 10, slik at det blir 13. Det gjør vi slik: Eksempel 2: Trinn b Det er viktig å sette en strek over 6-tallet på tierplassen. Den streken viser at vi har lånt en tier. Samtidig viser den at 6-tallet ikke gjelder lenger. Siden vi har lånt en tier, står det bare 5 igjen på tierplassen. På enerplassen står det nå = 13. Og siden 13 er større enn 8, er det nå mulig å regne videre på enerplassen. S - 5

6 Vi ser at 13 8 = 5. Eksempel 2: Trinn c og kan gå videre til tierplassen: Der står det nå 5 4, og det blir jo 1: Eksempel 2: Trinn d Og så står vi igjen med å trekke fra på hundrerplassen: 3 1 = 2 Eksempel 2: Trinn e = 215 Til slutt: To streker under svaret Eksempel 2: Trinn f = 215 S - 6

7 Men så skal vi se på et regnestykke med låning, der låningen blir litt mer komplisert. Eksempel: = Først: Skriv oppgaven med tallene under hverandre: Eksempel 3: Trinn a = Vi ser at vi må låne på enerplassen : Eksempel 3: Trinn b = Og ser at 11 8 = 3 Eksempel 3: Trinn c = 3 Når vi så går i gang med tierplassen, ser vi at vi må låne der også. Av de 2 som opprinnelig sto der, har vi lånt 1, slik at det bare står 1 igjen. 1 6 går ikke altså må vi låne: S - 7

8 Eksempel 3: Trinn d = 3 Nå har vi 11 6 på tierplassen. Det blir 5. Eksempel 3: Trinn e = 53 Og dermed er vi klare for hundrerplassen. Av de 3 som opprinnelig sto der, er det nå bare 2 igjen. Altså får vi 2 7! Ny låning! 12 7 = 5 Eksempel 3: Trinn f = 553 På tusenplassen går alt greit, men husk: Vi har lånt 1, så det står nå bare 6 igjen. Altså: 6 2 = 4: Eksempel 3: Trinn g = 4553 S - 8

9 Det tredje eksemplet vi skal se på der vi bruker denne metoden, er når vi trenger å låne, men den vi vil låne fra ikke har noe å låne bort: Vi skal bruke et eksempel med litt enklere tall enn i eksempel 3: Eksempel: = Eksempel 4: Trinn a = Her ser vi at det er behov for å låne på enerplassen (5 8 går ikke). Men på tierplassen er det ingen tiere vi kan låne! Hva gjør vi da? Jo, da ser vi på hundrerplassen. Der kan vi låne en hundrer, som vi veksler inn i 10 tiere. Dermed har tierplassen noe å låne bort! Eksempel 4: Trinn b = Nå kan vi låne 1 av de ti tierne vi har skaffet oss: Eksempel 4: Trinn c = Og nå har vi fått 10 enere på enerplassen, og dermed kan vi begynne å trekke fra: S - 9

10 Enerplassen: 15 8 = 7 Eksempel 4: Trinn d = 7 Tierplassen: Her står det nå ikke 10, men 9, siden vi har lånt 1 tier! Altså: 9 5 = 4 Eksempel 4: Trinn e = 47 Og til slutt hundrerplassen, der det opprinnelig sto 4. >Men siden vi har lånt 1 hundrer, står det bare 3 igjen. Altså: 3 ingenting = 3 Eksempel 4: Trinn f = 347 S - 10

11 3.2 FAST DIFFERANSE Svaret i et minusstykke kalles altså differanse. Differanse betyr i virkeligheten å finne forskjellen. Se litt på dette regnestykket: Fast differanse = Mange klarer nok dette i hodet: = 6 Hvis vi trenger å gjøre tallene lettere å regne med, kan vi gå tilbake til en av teknikkene for addisjon, nemlig å regne med hele tiere. 23 er 3 mer enn 20, så hvis vi kunne ta bort 3 fra 23, ville vi hatt 20 å regne ut ifra. Når det gjelder addisjon, lærte vi en fremgangsmåte som heter opp-og-nedmetoden. Den går ut på at vi kan endre et tall slik at vi får hel tier. Det kan vi gjøre ved å trekke fra eller legge til. I eksemplet vårt med 23, kan vi trekke fra 3, slik at vi står igjen med bare 20. I opp-og-ned-metoden måtte vi da legge til 3 på det andre tallet, for at dette skulle bli riktig. Les mer om Opp-og-ned-metoden i kapitlet om addisjon. Men det kan vi ikke gjøre når vi har minusstykker. Dette kan vi vise i eksemplet vårt: Hvis vi trekker 3 fra 23, måtte vi altså legge 3 til 17. Da vil vi få = (23 3) (17 + 3) = = 0 Vi ser at dette ikke kan stemme! Svaret skal jo bli 6! S - 11

12 I minusstykker kan vi altså ikke bruke opp-og-ned-metoden. Så hva kan vi gjøre da? Jo, når det gjelder minusstykker, kan vi fortsatt forsøke å få til hele tiere, men her må vi endre begge tallene samme veien. Begge tallene opp, eller begge tallene ned. Slik sørger vi for atr avstanden mellom de to tallene blir like stor, uansett hvor mye vi legger til eller trekker fra = (23 3) (17-3) = = 6 Jeg gjentar: Uansett hvor mye vi øker eller minker det ene tallet, må vi øke eller minke det andre tallet på samme måte. Husker vi på det, er det ikke grenser for hvor mye vi kan øke eller minke. Se på dette eksemplet: = ( ) ( ) = = 6 Ser du? Selv om vi øker med 100, blir svaret akkurat det samme. Det er forskjellen på 6 som er det viktige. Denne metoden kan vi bruke på større tall. Jeg skal vise dette i form av 2 eksempler. Først et eksempel med ganske greie tall, og så et eksempel med litt større og vanskeligere tall. I det første eksemplet skal vi se på et minusstykke der vi trenger låning (veksling) hvis vi setter tallene under hverandre: S - 12

13 Eksempel: = Vi begynner med å skrive opp regnestykket: Eksempel 5: Trinn a = Så ser vi på tallene. 76 mangler 4 på å bli 80, mens 37 mangler 3 på å bli 70. Med fast-differanse-metoden kan vi velge å ta utgangspunkt i hvilket av de to tallene vi ønsker. Jeg velger det som er nærmest hele tiere, altså 37. Jeg øker 37 med 3. Da må jeg også øke 76 med 3. Slik: Eksempel 5: Trinn b = (76 + 3) (37 + 3) = Når jeg nå regner ut de nye tallene får jeg: Eksempel 5: Trinn c = (76 + 3) (37 + 3) = = Og da er det i grunnen bare å regne ut svaret: Eksempel 5: Trinn d = (76 + 3) (37 + 3) = = 39 Men vi må jo se etter om denne metoden også kan virke på litt vanskeligere regneoppgaver. Så la oss bruke litt større tall i det neste eksemplet. I dette eksemplet har jeg i tillegg lagt inn problemet at de to tallene ikke har like mange siffer: S - 13

14 Eksempel: = Som vanlig begynner vi med å skrive regnestykket: Eksempel 6: Trinn a = Så ser vi igjen på tallene. Her ser vi at 298 bare mangler 2 på å være et helt hundretall 300, så her er det nok klokest å ta det som utgangspunkt. Vi legger til 2 på begge tallene: Eksempel 6: Trinn b = ( ) ( ) = Og så regner vi ut de to leddene: Eksempel 6: Trinn c = ( ) ( ) = = Og vi ser at vi heller ikke her trenger å tenke på låning: Eksempel 6: Trinn d = ( ) ( ) = = 3449 S - 14

15 3.3 REGNE BAKFRA Subtraksjon handler om å finne differansen (forskjellen) på to tall. Mange lærer seg en teknikk på dette uten helt å ha forstått hva man faktisk gjør. Noen har en oppfatning om at det største tallet alltid skal stå øverst, og da går alt bra. Det er ikke alltid helt sant, og vil i beste fall handle om en mekanisk måte å regne på, der forståelsen kommer i annen rekke. Regn bakfra Dersom man forstår regnemetoden som jeg har kalt «regne bakfra», vil man ha en helt annen oppfatning av hva man gjør. Derfor kan denne metoden være svært nyttig å trene på. Så la oss se på denne metoden. Vi starter med et ganske enkelt eksempel der vi bruker den samme oppgaven som i eksempel 5: Eksempel 7: Trinn a = Å finne forskjellen på disse to tallene, betyr på en måte å finne avstanden mellom dem. For å gjøre det på en hensiktsmessig måte kan vi gå veien om å finne hele tiere. Vi kan tenke oss at vi beveger oss langs en tallinje fra 37 til 76, mens vi lager et par nødvendige stopp underveis på tallinjen. Om tallinjen: Se eget kapittel S - 15

16 Ser vi på det minste tallet, 37, må vi gå til 40 for å nærme oss 76. Da flytter vi oss 3 plasser på tallinjen. Eksempel 7: Trinn b = = 40 På vår vei langs tallinjen har vi altsdå kommet til 40. Derfra flytter vi oss så mange hele tiere som det er mulig å komme. Fra 40 til 70 er det 3 tiere: Eksempel 7: Trinn c = = = 70 Så langt har vi flyttet oss to ganger: Først 3 plasser til 40, og deretter 30 plasser til 70. Nå er vi nesten fremme. For å komme fra 70 til 76 må vi flytte oss 6 plasser: Eksempel 7: Trinn d = = = = 76 Sånn, da er vi fremme på 76. Vi ser at vi har flyttet oss 3 plasser + 30 plasser + 6 plasser. Det blir 39 plasser til sammen. Altså: = 39. Eksempel 7: Trinn e = = 40 = = = = 39 S - 16

17 En i og for seg grei metode, der vi heller ikke trenger å tenke på låning. Men vil den fungere på større tall? Vel la oss se: Eksempel: = Eksempel 8: Trinn a = Når vi snakker om slike store tall, vil det som regel være klokt å begynne med å gjøre avstanden mellom tallene minst mulig. Deet gjør vi f.eks. ved å se på tusenplassen først: Eksempel 8: Trinn b = = 4451 Og så kan vi finne avstanden mellom 451 og 756: Fra 1 er det 9 plasser opp til første hele tier: Eksempel 8: Trinn c = = = 4460 Fra 2460 er det 40 opp til 2500: Eksempel 8: Trinn d = = = = 4500 Deretter går vi videre til hundrerplassen: Fra 2500 kan vi legge til resten av det vi trenger: S - 17

18 Eksempel 8: Trinn e = = = = = 4756 og dermed er vi fremme: Eksempel 8: Trinn f = = = = = = og det kan være lurt å legge sammen deler av dette først: Eksempel 8: Trinn g = = = = = = = Her har vi en addisjon med litt kinkige tall. La oss bruke Opp-og-ned-metoden. Se kapitlet om addisjon for å lære opp-og-ned-metoden. S - 18

19 Eksempel 8: Trinn h = = = = = = = ( ) + (49 + 1) = Og så er man i mål. Også denne gangen uten låning eller veksling. Eksempel 8: Trinn i = = 4451 = = = = = = ( ) + (49 + 1) = = 2305 Som man vil se er ikke dette en rask og enkel metode når tallene blir store. Den har nok sine fordeler på noe mindre tall. Men den store fordelen med denne metoden er at den bidrar til økt forståelse for hva subtraksjon handler om. Derfor er det klokt å lære seg metoden, selv om man kanskje bare vil bruke den i enkelte tilfeller. S - 19

20 3.4 DELE OPP TALLENE Denne metoden er på mange måter den motsatte av å regne bakover. Metoden går i korthet ut på å trekke fra en del av gangen. For å vise fremgangsmåten bruker jeg først et eksempel der jeg bruker de samme tallene som i eksempel 7: Grunnleggende om subtraksjon Eksempel 9: Trinn a = Vi begynner med å trekke fra 30: Eksempel 9: Trinn b = = 46 Nå har vi trukket fra 30 av de 37. Da er det bare 5 igjen å trekke fra, og dermed har vi svaret klart: Eksempel 9: Trinn c = = 46 = = 39 På slike greie og oversiktelige tall fungerer denne metoden aldeles utmerket. Nå skal vi se på et eksempel der tallene ikke er fullt så snille: S - 20

21 Eksempel: = Eksempel 10: Trinn a = Før vi begynner må vi stoppe opp litt og se på det siste tallet. Hva vil det være hensiktsmessig å dele dette opp i? Vel, det er mange muligheter. Jeg tror det enkleste vil være å begynne med å trekke fra Når vi har gjort det, står det 567 igjen, som vi igjen kan dele opp i f.eks La oss se hvordan det vil være. Eksempel 10: Trinn b = = 1453 Det neste trinnet er å trekke fra 500: Eksempel 10: Trinn c = = = 953 Nå er turen kommet til å trekke fra 60: Eksempel 10: Trinn d = = = = 893 Og helt til slutt kommer turen til 7: S - 21

22 Eksempel 10: Trinn e = = 1453 = = = = 886 I dette eksemplet har vi tall som ville bety låning (veksling) på flere av plassene. Men siden vi regner med tall som er oversiktlige, slipper vi det. Vi må likevel holde tungen rett i munnen her: Muligheten for å trekke fra feil er nok større enn ved andre metoder. S - 22

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte: Sett inn støtet er en serie hefter som gir systematisk opplæring og trening i utvalgte tema innenfor matematikk. Heftene har enkle instruksjoner og god progresjon i vanskelighetsgrad. Oppgavene er laget

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle

Detaljer

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40 Side 1 av 6 4-gangen Tekst og illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Som vi nå har sett flere ganger kan gangetabellene

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Hvor mye koster 10 kurver plommer?

Hvor mye koster 10 kurver plommer? Hvor mye koster 10 kurver plommer? 13 Jeg runder av tallene til 50 kr, 200 kr og 350 kr for å se om jeg har nok! Smart, ikke sant!? Kr 48,- Kr 199,- Kr 353,- Hoderegning og avrunding MÅL I dette kapittelet

Detaljer

Tallsystemer FRA A TIL Å

Tallsystemer FRA A TIL Å Tallsystemer FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallsystemer T - 2 2 Grunnleggende om tallsystemer T - 2 2.1 Tegn og symboler T - 3 2.2 Nullen er viktig

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14 Hverdagsmatte Del 1 side 14 Legge sammen Når vi skal legge sammen tall, bruker vi pluss mellom tallene. Pluss skriver vi +. Pluss viser at noe blir større. Vi leser fra venstre mot høyre. + = 3 epler pluss

Detaljer

PRIMTALL FRA A TIL Å

PRIMTALL FRA A TIL Å PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014 Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Kontaktlærer; Lærer: Marita Aarseth Hoff Assistent: Astrid Wærnes Sandvik LIKT Skolen har utarbeidet en egen plan for dataopplæring

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Trenerveiledning del 2 Mattelek

Trenerveiledning del 2 Mattelek Trenerveiledning del 2 Mattelek 1 ANTALLSOPPFATNING - MINST/STØRST ANTALL FORKLARING Øvelser i dette området trener elevenes forståelse av antall. Et antall figurer presenteres i to separate bokser. Fra

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person

Detaljer

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes

Detaljer

1.2 Posisjonssystemer

1.2 Posisjonssystemer MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive

Detaljer

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen. Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å

Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å Kvadrattall og KVADRATROT FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til kvadrattall og kvadratrot K - 2 2 Grunnleggende om kvadrattall og kvadratrot K - 2 3 Kvadrattall

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1.

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1. KAPITTELPRØVE 1 KAPITTEL 1 God start 1 Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit 2 Hva er størst av 1 6 a) og 2 10 1 5 b) og 2 10 2 4 c) og 3 10 3 1 d) og 4 3 3 a) Hvordan deler vi inn området mellom

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

DIVISJON FRA A TIL Å

DIVISJON FRA A TIL Å DIVISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til divisjon... 2 2 Hva elever skal kunne etter 4. Klassetrinn.... 3 3 Å dele er mer enn å dele en pizza. 4 3a

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

Halvårsplan 2. trinn Ellingsøy barne- og ungdomsskole Høst 2011

Halvårsplan 2. trinn Ellingsøy barne- og ungdomsskole Høst 2011 Halvårsplan 2. trinn Ellingsøy barne- og ungdomsskole Høst 2011 Kontaktlærer: Anne Mette Sødergren Assistent: Anne Karin Aarseth Generell informasjon: De to største fagene på 2. trinn er norsk og matematikk.

Detaljer

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rasch-Halvorsen Oddvar Aasen Illustratører: Bjørn Eidsvik og Gunnar Bøen 7A NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 200 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken. Olaug er lærer. 1 Olaug I dag skal vi telle i kor med 0, 3 i gangen. Før vi begynner å telle så har jeg

Detaljer

Tall og algebra 2. årstrinn

Tall og algebra 2. årstrinn side 1 Tall og algebra 2. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 Tegn tallinjer og merk av brøkene. Skriv tallene på utvidet form.

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 Tegn tallinjer og merk av brøkene. Skriv tallene på utvidet form. 1 Skriv av og sett inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Tegn en tallinje fra 6 til 6. Merk av tallene så nøyaktig som mulig. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Tegn tallinjer og merk av brøkene. 1 3

Detaljer

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U/VGS Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator

Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator Enkel kalkulator... 3 Regneuttrykk uten parenteser... 3 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 3 Negative tall... 4 Regneuttrykk med parenteser... 5 Brøk... 5 Blandet

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder

Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder 1. Match brikkene i grupper på to, tre eller fire: Brikkene

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget Jeanette Wagelid Schjetne Presentasjon av meg Adjunkt fra Høyskolen i Finnmark, Alta Studert tysk ved Volkshochschule, Münster, Tyskland Studie for Matematikkterapi,

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon

Øvingshefte. Addisjon og subtraksjon Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U/VGS Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Match Learner. Lek og lær

Match Learner. Lek og lær Match Learner Lek og lær Fax Sparebanken Pluss, Post-box 200 Account No: 3000.19.54756 2 Match Learner Lek og Lær Match er kvalitetsspill for alle barn fra to år og oppover. Spillene kan brukes hver for

Detaljer

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup Brukerveiledning for webapplikasjonen Mathemateria 01.02.2015 Terje Kolderup Innhold Brukerveiledning for webapplikasjonen...1 Mathemateria...1 Introduksjon...3 Typisk eksempel og bryterstyring...3 Innlogging...4

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr?

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? 4 356 : 10 = Jeg vet om en lur måte å regne på MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon med 10

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 2 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 2 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 2 Skoleår: 2015/2016 Jødedom Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Samtale om:

Detaljer

Anne-Lise Gjerdrum Espen Skovdahl. I llus t ras joner : Anne Holt og J ohn Thor esen. Tusen millioner. n nb. u r 2B. Bokmål.

Anne-Lise Gjerdrum Espen Skovdahl. I llus t ras joner : Anne Holt og J ohn Thor esen. Tusen millioner. n nb. u r 2B. Bokmål. Anne-Lise Gjerdrum Espen Skovdahl I llus t ras joner : Anne Holt og J ohn Thor esen n nb u r 2B ok G Tusen millioner Bokmål Tusen millioner snøfnugg daler, lever tusen millioner virvler rundt og svever

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

2.klasse Uke 18 A Til Hjemmet

2.klasse Uke 18 A Til Hjemmet 2.klasse Uke 18 A Til Hjemmet HUSK: Gymtøy på tirsdag. Alle elevene har fri på fredag. Tove Mob. 99405859. Nyttige nettsteder: www.ordriket.no: Nettsiden til norskverket. Her kan dere klikke dere inn på

Detaljer

Forsterket opplæring i matematikk. Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal

Forsterket opplæring i matematikk. Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal Forsterket opplæring i matematikk Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal Forsterket opplæring i matematikk 1. Bakgrunnsinformasjon Hvorfor matematikk? 2. Dagens tema

Detaljer

siffer og tierovergang

siffer og tierovergang siffer og tierovergang Matteverktøy til læring av: matematiske begreper tierovergang addisjon substraksjon multiplikasjon divisjon veilednings og oppgavehefte c o n c e p t u a l l e a r n i n g c o n

Detaljer

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! -6 Regler for: getsmart Grønn Hele tall 3 4 Hele tall 8-6 -6 3-6 3 8 Hele tall Hele tall 3 4 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk

Detaljer

Teori og oppgaver om 2-komplement

Teori og oppgaver om 2-komplement Høgskolen i Oslo og Akershus Diskret matematikk høsten 2014 Teori og oppgaver om 2-komplement 1) Binær addisjon Vi legger sammen binære tall på en tilsvarende måte som desimale tall (dvs. tall i 10- talssystemet).

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator for elever

Verktøyopplæring i kalkulator for elever Verktøyopplæring i kalkulator for elever Innholdsfortegnelse Enkel kalkulator... 2 Kalkulator med brøk og parenteser... 7 GeoGebra som kalkulator... 11 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 Enkel kalkulator

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold

Detaljer

KAN MÅ ARBEIDE MER MED

KAN MÅ ARBEIDE MER MED MÅLARK 1 KAPITTEL 1 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut fra tallinjer Kunne tegne en tallinje og dele den riktig opp

Detaljer

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter.

Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter. Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter. Dersom man ofte ikke er intressert i å finne eksakte løsninger kun sikkre interval, er ulikheter

Detaljer

Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning.

Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning. Mattelekse uke 39 A Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning. 1. Lovise kjøpte sykkel til 2798kr, hjelm til 389kr

Detaljer

Hvor mye er 1341 kr delt på 2?

Hvor mye er 1341 kr delt på 2? Hvor mye er 1341 kr delt på 2? 10 1 4 = 1 : 4 Divisjon 2 MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon som gir rest divisjon der svaret er et desimaltall avrunding av desimaler divisjon av desimaltall

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler. 196 FAKTA De naturlige tallene bestôr av ett eller ere sifre: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,...Alle de hele positive tallene kaller vi naturlige tall, og tallmengden kaller vi N. NÔr vi tar med 0 og

Detaljer