2.3 Delelighetsregler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.3 Delelighetsregler"

Transkript

1 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne gjenkjennes i problemer fra virkeligheten. Matematikken er full av navn og faglige uttrykk. Noen ganger er navnene gode, og står i nær sammenheng med det faglige innholdet, andre ganger er de uheldige. Et ofte brukt uttrykk er «er delelig med». Test deg selv, og avgjør hvilke utsagn som er sanne og hvilke som er gale: 1) 3 er delelig med 8 2) 5 er delelig med 20 3) 12 er delelig med 3 4) 12 er delelig med 5 Et annet, beslektet uttrykk er «går opp i». Bytt ut «er delelig med» med «går opp i» i hvert av utsagnene 1) 4) og avgjør hvilke som da er sanne! Spørsmålene ovenfor kan knyttes til gangetabellen. F.eks. danner tallene som er delelige med 5 en egen linje i tabellen. Konkrete undersøkelser på tallinja kan også visualisere disse spørsmålene, f.eks.: Hvilke tall går opp i 20? Prøv å «hoppe på tallinja» eller i «Gangegata» med 1, 2, 3 osv. Spørsmålet kan stilles som: «Hvilke tall besøker 20-huset?» KAPITTEL 2 43

2 Kanskje barna vil foretrekke å si hopp med 1-milstøvler, 2-milstøvler osv., eller noe annet. De bør stimuleres til valg av eget språk og dyrking av det, som et grunnlag for overgang til det formelle, standardiserte språket (jfr. Marit Johnsen Høines: Begynneropplæringen, Caspar Forlag 1998) Presisering av «går opp i» Eksempel: Vi sier at 4 går opp i 20 fordi 20 er et tall i 4 gangen, nemlig: 5 4 = 20 Generelt: I eksemplet er d = 4, a = 20 og t = 5. Flere andre uttrykksformer betyr det samme som d går opp i a: a er delelig med d, eller: d er en divisor i a, eller: d er en faktor i a, eller: a er et multiplum av d. Vi har tre enkle grunnregler som gjelder for «går opp i»-begrepet: La a og d være to hele tall. Dersom a ligger i d-gangen sier vi at d går opp i a. Dette betyr at det finnes et helt tall t som ganget med d blir lik a: t d = a. Eksempler/forklaring Til regel 1: 3 går opp i 12 (med en 4-gang). Men 3 går også opp i f.eks = 60 (med en 4 5 = 20-gang). Her er d = 3, a = 12 og b = Hvis d går opp i a så går d også opp i a ganget med et vilkårlig tall b. 2. Hvis d går opp i a og d går opp i b, så går d opp i summen av a og b. 3. Hvis d går opp i a og d går opp i b, så går d opp i differensen mellom a og b. 44 TALLÆRE

3 Til reglene 2 og 3: 4 går opp i 20 (en 5-gang) og 4 går opp i 12 (en 3- gang). Og 4 går opp i = 32 (en = 8-gang). 4 går også opp i = 8 (en 5 3 = 2-gang). d = 4, a = 20, b = 12 Vi tar med at det finnes et matematisk standardsymbol for «går opp i», nemlig en loddrett strek:. At 4 går opp i 20 skrives da kort slik: De tre reglene ovenfor kan formuleres slik, der tegnet betyr «medfører»: Ser vi på regel 2 og eksempelet har vi: 5 4 = 20 og 3 4 = 12 a=t 1 d og b=t 2 d = a + b = t 1 d + t 2 d = (t 1 + t 2 ) d = (5 + 3) 4 32 = d a d ab 2. d a og d b d a+b 3. d a og d b d a b Altså at 4 går opp i 32 med en 8-gang. Altså at d går opp i a + b med en (t 1 + t 2 )-gang. Kan en se direkte av et talls skrivemåte i titallsystemet om det er delelig med f.eks. tallene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9? Slike regler er gjerne tatt med i læreverk for grunnskolen. Kanskje kan du regler for når et tall er delelig med 2, 5, 3 eller 9? Formuler i så fall disse reglene slik som du kjenner dem. Eksempel/bevis Vi ser på tallet Det kan skrives slik (vi kan tenke oss at tallet restdivideres med 10, se side 21) Delelighetsregler for 2 og 5 Et tall (a) er delelig med 2 (eller 5) hvis det siste sifferet i tallet (a) er delelig med 2 (eller 5). Og hvis det siste sifret i tallet (a) ikke er delelig med 2 (eller 5) så er heller ikke tallet (a) selv delelig med 2 (eller 5). KAPITTEL 2 45

4 7438 = Dermed får vi isolert det siste sifferet i tallet, her 8. 2 går alltid opp i 10, og dermed i (regel 1 foran). Siden 2 går opp i 8 må, i følge regel 2 foran, 2 også gå opp i , dvs i tallet Nå går også 5 alltid opp i 10, og dermed i Men hvis 5 skulle gått opp i 7438 måtte 5 gått opp i 8. Det følger av regel 3 ovenfor, fordi 8 = Vi kan ikke regne med å finne flere regler bare basert på det siste sifferet i tallet (a), for 2 og 5 jo er de eneste faktorene i 10. Delelighetsregler for 3 og 9 Ideskissen på neste side er tatt fra en artikkel av J. Våge: «Gjetting bevis. Noen kjetterske tanker», Norsk pedagogisk tidsskrift nr Den viser et induktivt opplegg med tanke på oppdagelse av regelen for når et tall er delelig med 3. Hva så om en elev spør: «Lærer, gjelder slike regler for andre tall enn 3 også?». Dette gir grunnlag for flere undersøkelser. Men da bør læreren ha en viss faglig oversikt. Bl.a. bør han/hun vite hvorfor regelen ovenfor er korrekt, selv om den logiske forklaringen ikke vil være aktuell for samlet klasse. Her følger forklaringen i form av en skisse med spørsmål: Trinn 1. Hvordan ser alle tall av typen 10 n ut når n er et naturlig tall? (Sett n lik 1, 2, 3, og regn ut). Og hvordan ser alle tall av typen 10 n 1 ut, dvs. hvilke sifre har disse tallene? Hvilke to ensifrede tall går derfor garantert alltid opp i alle tall av typen 10 n 1? Trinn 2. Vi ser på et talleksempel, Er dette tallet delelig med 3? Vi skriver på såkalt utviklet form i titallsystemet: = Begrunn hvorfor de neste omformingene er korrekte: = 7 [ ] + 6 [ ] + 1 [99 + 1] + 4 [9 + 1] + 6 = = 7 (10 4 1) + 6 (10 3 1) + 1 (10 2 1) + 4 (10 1) TALLÆRE

5 Tall Sum Elevene undersøker noen tilfeldig valgte tall for å se om de er delelige med 3. (6, 15, 37, 748) Går divisjonen opp, eller blir det rest? 2. Finnes det noen enkel måte å se, uten å regne ut, om et tall er delelig med 3? 3. Forsøk å lede elevene mot en systematisk undersøkelse, f.eks. ved å skrive opp 3-gangen. Disse tallene er alle delelige med 3. For å komme videre må nok læreren hjelpe til med et forsiktig hint: Hva ville en få om det sto «pluss» mellom sifrene? Hva ser elevene? Summene blir: 3, 6, 9, 3, 6, 9, 3 Hvordan tror de det vil fortsette? 3, 6, 9, 3, 6, 9 selvsagt! Tall Sum Prøv! Men summen for 39 blir 12! Kjedelig! Blir en nødt til å forkaste den fine «regelen» som syntes å virke så bra? Hva hadde en håpet at det skulle stått i stedet for 12? Det skulle ikke ta lang tid før en elev kommer med forslag om å sette «pluss» mellom 1 og 2 i 12 også. Systemet og mønsteret vi laget oss er reddet = 24 kalles tverrsummen av tallet Denne er her delelig med 3. Forklar ved hjelp av trinn 1 og det siste uttrykket ovenfor at tallet dermed også selv må være delelig med 3. (Husk reglene 1 og 2 for «går opp i»!) Vi oppsummerer: Delelighetsregler for 3 og 9 Et tall a er delelig med 3 (eller 9) hvis tverrsummen av a er delelig med 3 (eller 9). Er tverrsummen av a ikke delelig med 3 (eller 9) så er heller ikke a selv delelig med 3 (eller 9) KAPITTEL 2 47

6 Undersøkelsesoppgave Vi undersøker: Er det mulig å avgjøre om et tall er delelig med 11 ved å se på tallets sifre? 11 er nabotall til 10, akkurat som 9. Kanskje kan en lignende regel som for divisjon med 9 finnes? Fase 1. Gjør en induktiv undersøkelse av tall som er delelig med 11 av lignende type som i skissen som er vist foran. Dvs studer sifrene til tall i 11-gangen. Til og med 9 11 er det ganske greitt. Se på 11- gangen videre. Se også på noen store tall i 11-gangen. Bruk kalkulator og lag noen 4-, 5- og 6-sifrede slike tall. Har du en hypotese om sifrene til tallene i 11-gangen? Fase 2. Du husker at 9, som er et nabotall til 10, går opp i alle tall av formen 10 n 1, fordi sifrene til disse tallene består av bare 9-ere. Er det riktig at 11 går opp i alle tall av typen 10 n + 1? Undersøk dette nærmere. 11 går ikke opp i f.eks = 101. Men 11 går jo opp i 99 = Kan du generalisere dette? Fase 3. La oss undersøke et konkret tall, f.eks. 3297, inspirert av det vi fant i fase 2. Vi starter med å skrive tallet på utviklet form i titallsystemet, og fortsetter med visse omforminger. Tenk gjennom disse! (Jfr omformingene side 46) 3927 = = 3 ( ) (10 2 1) (10 + 1) = 3 ( ) + 9 (10 2 1) + 2 (10 + 1) vil nå gå opp i 3927 dersom 11 går opp i (hvilket det jo gjør). Forklar hvorfor dette er korrekt! Oppsummering av undersøkelsen I tallæren brukes navnet alternerende tverrsum. Med det menes at vi annenhver gang legger til og trekker fra tallets sifre enerne skal alltid trekkes fra. Formuler en regel for når et tall er delelig med 11 ved hjelp av dette begrepet. Delelighetsregler for andre tall er tatt inn i oppgavene. Vi nevner også en didaktisk sett spennende matematisk undersøkelse hvor bl.a. delelighet og et talls sifre i titallsystemet står sentralt. Undersøkelsen er gitt i tidsskriftet Tangentens konkurranse for skoleklasser, Ole Einars oppgaveside, nr 1/1990. (Gjengitt i rammen på neste side.) Ole Einar Torkildsen gir i Tangenten nr 1/1991 en fullstendig diskusjon av undersøkelsen og de svar fra skoleklasser som kom inn. Særlig interessant er det å se hvordan barn på 5.-/6.-klassenivå er i stand til å tenke og argumentere generelt omkring sine funn. 48 TALLÆRE Oppgaver 2.3 Oppgave 2.21 Avgjør om utsagnene er sanne eller gale: a) 35 er delelig med 7, b) 32 går opp i 8, c) 2 er delelig med 10, d) 8 er en divisor i 4, e) 3 er en faktor i 9, f) 5 er et multiplum av 15, g) 5 er en faktor i 15. Oppgave 2.22 I et opplegg diskuterte barn hvilke tall som kan bygges ved hjelp av f. eks. 6, et språk de fant på selv. a) Hvilke tall kan bygges av 7? Denne teksten er hentet fra Matematiske b) Hvilke tall sammenhenger: kan bygge 30? Tallære Oppgave 2.23 La a være et naturlig tall. Hva er sant: a) 1 går opp i a, b) a går opp i a, c) 0 går opp i a, d) a går opp i 0,

7 Ole Einars oppgaveside Tangentens konkurranse for skoleklasser Følgende regneoppskrift (algoritme) er gitt: Velg et naturlig tall, f.eks. 18. Skriv ned det reverserte tallet (sifrene skrevet i motsatt rekkefølge). I vårt eksempel blir det 81. Trekk det minste av disse to tallene fra det største, og skriv ned svaret. Her: = 63. a) Velg flere naturlige tall som har to siffer (tallene skal være større enn 9 og mindre enn 99) og gjør det samme. Studer de svarene dere har fått og se om dere kan finne en sammenheng (et mønster). Skriv ned denne sammenhengen. b) Velg et naturlig tall som har tre siffer (tallet skal være større enn 99 og mindre enn 1000). Gjennomfør algoritmen ovenfor med dette tallet. Hva ser dere? Velg flere slike tall og gjør det samme. Gjelder den sammenhengen dere fant i punkt a)? c) Kan dere klare å vise at den sammenhengen dere fant i punkt a) må være rett? Vi kan tenke oss oppgaven utvidet i flere retninger. Prøv dere fram! Se hva dere finner. Prøv også å lage nye oppgaver! For eksempel: Utfør samme regneforskriften i et annet tallsystem enn titallsystemnet, f.eks. sekstallsystemet, og gjennomfør punktene ovenfor i dette tallsystemet. Deretter kan resultatene fra titallsystemet og sekstallsystemet sammenlignes. Hva ser du og hvorfor? En annen retning går på å utvide regneoppskriften med et par ekstra trinn, f.eks. Reverser svaret på subtraksjonen og adder dette tallet til svaret på subtraksjonen. I vårt tilfelle blir det Svar subtraksjon: 63 + reversert tall: 36 Svar: 99 Gjør dette med tall som har to, tre, siffer og se på de svarene dere får. Finner dere noen sammenhenger? KAPITTEL 2 49

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

3 Største felles faktor og minste felles multiplum

3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Heltallsdivisjon og rest div og mod

Heltallsdivisjon og rest div og mod Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b

Detaljer

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er

Detaljer

1.2 Posisjonssystemer

1.2 Posisjonssystemer MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive

Detaljer

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

TALLÆRE UKE 34. Rest. Hvis vi deler a med b og det ikke går opp har vi rest som er mindre enn b.

TALLÆRE UKE 34. Rest. Hvis vi deler a med b og det ikke går opp har vi rest som er mindre enn b. TALLÆRE UKE 34. Faktor. Hva er en faktor i et heltall? Vi fant ut at hvis et heltall b er med i et regnestykke med kun multiplikasjon som gir heltallet a som svar da er b faktor i a. Eksempel: 3 8=24 og

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter

Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som dere kan jobbe videre

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

FAKTORISERING FRA A TIL Å

FAKTORISERING FRA A TIL Å FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende

Detaljer

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på? 3. kurskveld Gjennomgang av hjemmeleksa Hvilke tall tenker jeg på? Læreren tenker på to etterfølgende tall mellom 1 og 10. To elever får en lapp med hvert sitt av de to tallene. Elev A: Jeg vet ikke hvilket

Detaljer

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Oslo, 16.-17.10.14 Astrid Bondø 19-Nov-15 Bygda Alvfjord Eksamen har i dag 5000 innbyggere. 2P 2014 Man regner med at innbyggertallet vil

Detaljer

Et detaljert induksjonsbevis

Et detaljert induksjonsbevis Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall

Detaljer

SKR-C. ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08.

SKR-C. ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR SKR-C 20 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. BOKMÅL

Detaljer

Divisjon med desimaltall

Divisjon med desimaltall Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når

Detaljer

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015 Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen

Detaljer

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.

Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m. Modulo-regning Definisjon: La m være et positivt heltall (dvs. m> 0). Vi sier at to hele tall a og b er kongruente modulo m hvis m går opp i (a b). Dette betegnes med a b (mod m) Vi skriver a b (mod m)

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 0,3 fra 0,3 Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Matematisk førstehjelp

Matematisk førstehjelp Matematisk førstehjelp Brøk prosent desimaltall Brynhild Farbrot Foosnæs Matematisk kompetanse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter Forståelse Anvendelse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Et tall a er et partall hvis a er delelig med 2, dvs a 0(mod 2). Et tall a er et oddetall hvis a ikke delelig med 2, dvs a 1(mod

Detaljer

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016 Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Sjekk om følgende tall er delelig med 9: 654, 45231, 1236546 Løsning: Et tall er delelig med 9 hvis og bare hvis tverrsummen er

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av

Detaljer

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: Eksamensdato: Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr på eksamensdagen) Oppgavesettet

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup Brukerveiledning for webapplikasjonen Mathemateria 01.02.2015 Terje Kolderup Innhold Brukerveiledning for webapplikasjonen...1 Mathemateria...1 Introduksjon...3 Typisk eksempel og bryterstyring...3 Innlogging...4

Detaljer

Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter

Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram i matematikk hvor elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver, spill

Detaljer

MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A

MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, 4MX15-E1 A 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN. mai 011. Sensur faller innen 15. juni 011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver? DiVeLOpp - DEL 1 Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver Vi vil snakke om kunnskaper og læringsaktiviteter i fire ganger. Vi begynner med å identifisere kunnskaper. Deretter ser vi på læringsaktiviteter.

Detaljer

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave:

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave: Multiplikasjon 1 Multiplikasjon er en av de fire regneartene som i mange tilfeller er en effektiv måte å skrive og regne ut gjentatt addisjon på. Svaret i et multiplikasjonsstykke kalles produkt, og tallene

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Multiplikation och division av bråk

Multiplikation och division av bråk Geir Martinussen & Bjørn Smestad Multiplikation och division av bråk Räkneoperationer med bråk kan visualiseras för att ge stöd åt resonemang som annars kan upplevas som abstrakta. I denna artikel visar

Detaljer

SKR-B. UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08.

SKR-B. UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, M1SKR SKR-B 1 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 6.6.8. Sensur faller innen 27.6.8. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og

Detaljer

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet: Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som enkelt avsløres med algebra,

Detaljer

DEN LILLE KALKULATOREN

DEN LILLE KALKULATOREN DEN LILLE KALKULATOREN ELLER KANSKJE DEN LILLE MED DE MANGE MULIGHETER (Det er ikke størrelsen det kommer an på men hvordan den blir brukt) Bjørn Bjørneng Forord: Dette ideheftet tar for seg den enkle

Detaljer

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke

Detaljer

Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 5. trinn sitter parvis i klasserommet. Morten er lærer. Tallene skrives rad for rad i fem kolonner. Før tellingen starter har Morten skrevet

Detaljer

Matematisk julekalender for 8.-10. trinn, 2013

Matematisk julekalender for 8.-10. trinn, 2013 Matematisk julekalender for 8.-10. trinn, 2013 Årets julekalender for 8.-10. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene har flere svaralternativer, hvorav

Detaljer

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40

www.skoletorget.no Multiplikasjon Matematikk Side 1 av 6 4-gangen 0-4-8-12-16-20-24-28-32-36-40 Side 1 av 6 4-gangen Tekst og illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Som vi nå har sett flere ganger kan gangetabellene

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 5 desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9 til kl Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider Kalkulator er ikke tillatt Faglærer: Christian

Detaljer

KODER I KLASSEROMMET

KODER I KLASSEROMMET KODER I KLASSEROMMET Kristian Ranestad 28.02.2001 Dette heftet er utarbeidet til klasseromsprosjektet ved Matematisk institutt, UiO. I dette prosjektet inngår det halvdags kurs for lærere i forskjellige

Detaljer

NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKOLELÆRER - UTDANNINGENE GLU 1 7 OG GLU 5 10

NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKOLELÆRER - UTDANNINGENE GLU 1 7 OG GLU 5 10 NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKOLELÆRER - UTDANNINGENE GLU 1 7 OG GLU 5 10 BOKMÅL Dato: 10.05.17 Eksamenstid: 9 1 Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet består av 4 oppgaver. Alle deloppgavene,

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Akershus

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Akershus NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken 16.januar 014 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt! tone.bakken@ohg.vg.no

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Vi fokuserer hele tiden på matematiske sammenhenger og emnene vil dermed gå

Detaljer

Lesing i matematikken. NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT

Lesing i matematikken. NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT Lesing i matematikken NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT Hva sier kunnskapsløftet om lesing i matematikk? Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen Sensorveiledning nasjonal deleksamen 11.05.2016 Oppgave 1 Viser to ulike resonnement som fører frem. Eksempler: 1. Forklarer at 3 = 6 som igjen er lik 0,6. 5 10 2. Korrekt eliminering av de tre gale alternativene,

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

Il UNIVERSITETET I AGDER

Il UNIVERSITETET I AGDER Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst 26.11.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst 26.11.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsningsforslag 1T Eksamen 6 Høst 26.11.2012 Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Sammendrag De fleste forlagene som gir ut lærebøker til den videregående skolen, gir ut løsningsforslag til tidligere

Detaljer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3 Oppsummering av Uke 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 3: Mer om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. januar 2008 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01

Detaljer

Programmering Høst 2017

Programmering Høst 2017 Programmering Høst 2017 Tommy Abelsen Ingeniørfag - Data Innledning Dette er et dokument med litt informasjon og eksempler om kontrollstrukturer, samt oppgaver til forskjellige kontrollstrukturer. Spør

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Tallsystem. M1 vår 2008

Tallsystem. M1 vår 2008 Tallsystem M1 vår 2008 6. mars 2008 1. Innledning 2. Ulike tallsystem i historien 3. Titallsystemet og andre tallsystem 4. Heltallene og utvidelser 1. Innledning Et interessant ulvebein ble funnet i Tsjekkoslovakia,

Detaljer

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst 26.11.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst 26.11.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsningsforslag 1T Eksamen 6 Høst 26.11.2012 Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Sammendrag De fleste forlagene som gir ut lærebøker til den videregående skolen, gir ut løsningsforslag til tidligere

Detaljer

Forberedelseskurs i matematikk

Forberedelseskurs i matematikk Forberedelseskurs i matematikk Formålet med kurset er å friske opp matematikkunnskapene før et år med realfag. Temaene for kurset er grunnleggende algebra med regneregler, regnerekkefølgen, brøk, ligninger

Detaljer

Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene. Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no

Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene. Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Hva sier læreplanen om lesing i matematikk? Å kunne lese i matematikk inneber å

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

Oppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen

Oppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen Oppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken foran tavla. Morten er lærer. 1 Morten Da skal vi kjøre i gang med en sekvens med divisjon, deling.

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

13/21. Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: LSMATAF213 V3: Tall, algebra, funksjoner 2

13/21. Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: LSMATAF213 V3: Tall, algebra, funksjoner 2 13/21 Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: LSMATAF213 V3: Tall, algebra, funksjoner 2 Dato:Eksamenstid: 13. desember 2013kl. 09.00 til kl. 15.00 Hjelpemidler: Kalkulator uten grafisk vindu Faglærere:

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Multiplikasjon og divisjon av brøk

Multiplikasjon og divisjon av brøk Geir Martinussen, Bjørn Smestad Multiplikasjon og divisjon av brøk I denne artikkelen vil vi behandle multiplikasjon og divisjon av brøk, med særlig vekt på hvilke kontekster vi kan bruke og hvordan vi

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer