Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Transkript

1 Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet). Vi foreslår en varighet på 2 timer. Møbler lokalet som skal brukes med gruppebord. Det passer font med 4 foreldre på hver gruppe, men hvis det er mange, kan det være inntil 10 på hver gruppe. Familiematematikk Hvordan kan foreldre stimulere sine egne barns lyst til å lære matematikk? Like viktig som det er å lese for barna for at de skal bli glad i litteratur og bli gode lesere selv, er det å stimulere barna til å tenke matematisk og utforske matematiske situasjoner sammen med dem for at de skal bli glad i matematikk og beholde lysten til å lære. Alle barn kan og vil lære. Det er bare ikke sikkert alle har lyst til å lære til samme tid og i samme tempo. Her har dere som foreldre en enestående mulighet til å gripe situasjonen når den oppstår. Oppdag matematikkens verden i hverdagen sammen med egne barn! Forrige generasjon barn fikk mange flere matematiske hverdagserfaringer enn dagens barn. Tenk bare på erfaringer med penger. Da undertegnede var barn, fantes mynter med verdi 1 øre, 5 øre, 10 øre, 25 øre, 50 øre og 1 krone. 5 kroner, 10 kroner, 50 kroner og 100 kroner var sedler. Disse hadde vi fysisk i lommebøkene og hendene våre. Vi observerte ekspeditørene regne ut hvor mye vi skulle betale (med blyant og papir eller i hodet), vi leverte pengene, og hvis det ikke var akkurat, var det vanlig at ekspeditøren ga tilbake riktig beløp ved å telle oppover fra beløpet vi skulle betale. Når vi handlet pålegg, ble skivene veid på en stor vekt i butikken. Vi kunne følge med pila og lese av på skalaen når det var veid opp for eksempel i hg servelat. Når vi var ute om kvelden, måtte vi følge med på klokka, og passe på å beregne tiden så vi kom hjem til avtalt tid. I dag er det nesten ikke penger i omløp, barn tror det går 2 øre på ei krone (to 50-ører!), det betales mest med kort, servelaten er ferdig veid og pakket inn, foreldre ringer etter barna på mobiltelefonen når de skal hjem osv. Når situasjonen har endret seg så radikalt fra en generasjon til den neste, må vi være bevisst på hvordan vi kan skape situasjoner slik at barna får tilsvarende erfaringer som er med på å bygge opp tallforståelsen og gi dem en naturlig støtte i matematikkopplæringen på skolen. La barna få ansvaret for å kjøpe inn sitt eget lørdagsgodt for eksempel. Gi dem 20 kr i handa, og be dem gå rundt i kiosken eller butikken og sjekke priser før de bestemmer seg. Hva har de råd til? Hvor mye kan de spare til neste lørdag hvis de velger å kjøpe en liten sjokolade i stedet for en stor sjokolade? Mange foresatte opplever det å skulle stimulere egne barns læringsarbeid som konfliktfylt. Noen føler at de ikke kan nok matematikk selv, og har kanskje opplevd faget som kjedelig og vanskelig. Andre kan være faglig flinke, men synes det er vanskelig å hjelpe barna uten at det oppstår konflikter. Barna kan oppleve foreldrenes engasjement som mas og kontroll, og sier gjerne at foreldrene gjør ting på en annen måte enn læreren. Hemmeligheten ligger i å være genuint interessert i hva barna tenker, og hvordan de løser ulike oppgaver. Læringen må foregå på barnas premisser og ut fra hvordan de tenker, hvor i læringsprosessen de befinner seg. Vær aktivt lyttende, still gode spørsmål, ta barna på alvor, og lær av dem og med dem.

2 Som foreldre må vi være bevisst på at matematikken er et teoretisk fag, laget av mennesker for å prøve å få svar på matematiske problemstillinger i ulike sammenhenger. Det er ikke opplagt for barn at for eksempel 13 betyr Det er ikke gudegitt at posisjonssystemer er ordnet på den måten det er, med sifrene med lavest verdi til høyre, og at verdien på sifrene øker med en faktor på 10 for hver plass vi går mot venstre. Men når vi først har bestemt at det skal være sånn, så følger det logisk at 31 betyr 30+1 og at dette tallet er større enn 13. For å illustrere for foreldre at dette kan være uvant og vanskelig for barna, skal vi se på noe som kan være uvant og vanskelig for foreldrene: Vi kunne like gjerne ha valgt et annet posisjonssystem, for eksempel totallsystemet, eller det binære tallsystemet, som baserer seg på at verdien på sifrene dobles når vi går en plass mot venstre. I et slikt tallsystem, vil vi klare oss med to siffer, nemlig 0 og 1. På min sønns t-skjorte står følgende tekst: Det finnes 10 slags mennesker: De som forstår binære tall, og de som ikke gjør det. I det binære tallsystemet, skrives nemlig tallet 2 som 10. Dette er fordi plassen lengst til høyre er 1-erplassen, så kommer 2-erplassen, 4-erplassen, 8-erplassen, 16-nerplassen, 32-erplassen osv. Da er tallet 1001 det samme som 8+1=9. Hvis vi skal finne ut hvordan for eksempel 19 vil se ut i det binære tallsystemet, kan vi tenke slik: Den høyeste plassverdien vi skal skrive 1 på, er 16 (siden 32 er for stort), så vi skal ha 1 på 16-erplassen. Vi kan ikke ha noe på 8-erplassen, for da blir tallet for stort (16+8=24), ikke på 4-erplassen (16+4=20), men på 2-erplassen skal vi ha 1. Vi må også ha 1 på 1-erplassen. (16+2+1=19), så tallet 19 skrives: I det binaære tallsystem, eller totallsystemet. Foreldrene skal få være med på ulike aktiviteter som de kan gjøre med egne barn: GJETT HVOR MANGE På pulten ligger en haug med små pinner (hobbypinner eller fyrstikker). Se på haugen (ikke tell opp) og tenk ut hvor mange pinner hver enkelt av dere tror det er (ikke si det høyt eller diskuter). Noter tallet på en lapp. Deretter viser gruppemedlemmene hverandre hva de har gjettet, og diskuterer hvilke strategier som ble brukt. Noen gjetta kanskje vilt, mens andre sannsynligvis så for seg omtrent hvor mange små hauger med 10 eller 50 eller liknende, det ville gå an å dele haugen i. Gruppa teller opp pinnene og ser hvem som var nærmest. Kan vi finne et mål på hvor nær gruppa var som helhet? Kan vi bruke det til å rangere de ulike gruppene? (Her er vi inne på gjennomsnitt og på forholdet mellom haugens størrelse og avviket fra riktig antall). Når vi gjør dette med barna, er det ikke nødvendig at de regner formelt, men at de tenker ut ulike måter å avgjøre disse spørsmålene på. På pulten ligger også en haug med tellebrikker (kan være knapper, legoklosser eller liknende). Gjett hvor mange det er. Tror dere det er flere eller færre enn antall pinner? Hvordan kan vi sjekke det? NIM - ET SPILL MED PINNER Et spill for to spillere.

3 Dette er et spill som kan spilles over alt, bare man har noen pinner eller fyrstikker. Det er lett å lære, og i den første varianten er det heller ikke så vanskelig å finne en vinnerstrategi. En vinnerstrategi består i å kunne avgjøre om det lønner seg å begynne eller å være nummer to, og at man uansett hvilket trekk motspilleren ta, vet hvordan man selv skal svare for å ende opp som vinner av spillet. Spill spillene mange ganger, og forsøk å finne OG forklare den vinnende strategi. Dere trenger en haug fyrstikker eller pinner. NIM med én bunke Spillet er for to spillere. 21 pinner legges i en bunke mellom spillerne. De bestemmer hvem som skal begynne å trekke pinner fra bunken. De skal fjerne én eller to pinner fra bunker etter tur. Den som har tur når det ikke er flere pinner igjen i bunken, har tapt. Variant: Spill spillet på samme måten, men denne gangen er det lov til å ta 1, 2 eller 3 pinner hver gang. NIM med to bunker Fordel pinner i to bunker med et vilkårlig antall pinner i begge bunkene. Spillerne trekker annen hver gang, og de kan trekke så mange fyrstikker de vil, men bare fra én bunke. Den som trekker de siste pinnene, vinner spillet. NIM med flere bunker Fordel pinnene i et passende antall bunker med et vilkårlig antall pinner i hver bunke. Spillerne trekker annen hver gang, og de kan trekke så mange pinner de vil, men bare fra én bunke. Den som trekker de siste pinnene, vinner spillet. MIDT I BLINKEN Dere trenger 5 terninger. Bli enige om et tall (blinken), for eksempel 24. Målet er å regne ut et tall som er nærmest blinken. Alle fem terningene kastes. Bruk regneoperasjonene til å lage et regnestykke som er så nært blinken som mulig. (begrenset tid, for eksempel 3 minutter?) Den som kommer nærmest får et poeng (ekstrapoeng ved treff?). Vinneren velger nytt tall og det spilles på nytt. Bli enige om antall omganger, eller spill til førstemann har et gitt antall poeng. Eksempel: Blinken er 24. Terningkast: 4, 5, 5, 6, 2. Forslag til regnestykke som treffer midt i blinken:: :2 = = 24 MYNTPROBLEM Hold noen mynter i handa som ingen andre kan se. Si hvor mange mynter det er og hvor mye de er verdt til sammen. La de andre finne ut hvilke mynter du kan ha i handa. Hvis det er flere muligheter, kan deltakerne få stille ett ja/nei-spørsmål som er sånn at svaret vil kunne avgjøre nøyaktig hva som er i handa. Eksempel: Jeg har 5 mynter i handa. De er til sammen verdt 50 kr. Da er det to mulige løsninger:

4 a) Fem 10-kroner b) To 5-kroner, to 10-kroner, en 20-krone PRIKK TIL PRIKK - SPILLET Spillet er for to spillere. Spillerne trekker etter tur en strek mellom to prikker. Prikkene må ligger ved siden av hverandre horisontalt eller vertikalt. Det er ikke lov å starte eller slutte i en prikk som allerede er brukt. En prikk som blir igjen alene i feltet, uten ledige nabo-prikker, kalles død. Den som trekker den siste lovlige streken vinner. Prikkark Tenk over: - Finnes det noen strategi for spillet? Lønner det seg å begynne, eller være nr 2? Lag en god og oversiktlig analyse av spillet! (teln på hvor mange trekk det går fra spillet starter til det er over når det er 1 død prikk, 3 døde prikker, 5 døde prikker ) - Hvordan blir situasjonen hvis spillebrettet er større? Mindre?

5 Små prikkark