Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Transkript

1 Innebandy i skolen

2 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7 - Firkanter ( krig ) s. 8 - Vanlig firkant s. 8 - Har den! s. 9 - Hauk og due s trekk s Sjøslag s Innebandyfotball s Pasning mottak avslutning s Spillvarianter s. 12 2

3 Innledning Innebandy er en ung idrett i stor vekst, som også er svært populær i skolen. Det settes ikke så store krav til ferdigheter for at aktiviteten skal fungere. Det er lav terskel for å kunne delta i spillet og for å oppleve utvikling og mestring. En annen fordel med innebandy er at ferdighetsnivået blant elevene ofte er relativt jevnt. Det gjør at aktiviteten også egner seg godt for jenter og gutter sammen. Når elevene har relativt like ferdigheter, er det lettere å tilpasse og organisere undervisningen. Aktiviteten blant elevene vil ofte øke, og flere vil føle mestring i motsetning til noen aktiviteter der noen få elever har overlegne ferdigheter og dermed dominerer hele aktiviteten. Det at innebandy egner seg for alle, fører også til høy deltakelse som er sentralt i kroppsøvingsundervisningen. Erfaringer fra undervisning i innebandy viser at kølla er med på å gjøre aktiviteten mindre farlig for enkelte. Innebandy gir derfor også elever som ikke er så komfortable med ballspill, mulighet til å delta aktivt, føle mestring, glede og utvikling. Innebandy har stor overføringsverdi til andre aktiviteter, er enkelt å organisere og krever lite utstyr. Generelt er læreres kompetanse rundt innebandy begrenset, men gjennom å øke kompetanse og kvaliteten på innebandyundervisningen vil flere elever kunne føle enda større mestring og framgang. Dette kan gi ytterligere motivasjon og glede med aktiviteten. 3

4 Grep og Fatning Måten vi holder køllen på, er helt avgjørende for å få god ballkontroll og best mulig forutsetninger for å utføre de tekniske bevegelsesoppgavene. Dette bør være utgangspunktet for innebandyopplæringen. Den øverste hånden skal dekke enden på skaftet, slik at denne ligger rett over midten av håndflaten. Denne hånden holder vi i et hardt og fast grep, som om vi håndhilser eller holder i en skrutrekker. Med den nedre hånden holder vi rundt skaftet i et løsere grep, slik at det er mulig å bevege hånden opp og ned i ulike situasjoner. Hvilken fatning vi har, avgjøres av hvilken hånd vi liker å ha øverst på køllen, og dermed hvilken side av kroppen køllen befinner seg på. Er vi «left», eller venstrefattet, har vi høyre hånd øverst, og køllen stikker ut til venstre for kroppen. Er vi «right», eller høyrefattet, holder vi venstre hånd øverst, og køllen stikker ut til høyre for kroppen. Bladet på køllen er også produsert med ulik fatning, de krummer enten mot høyre eller mot venstre. Ballkontroll Med ballkontroll mener man å kunne kontrollere ballen i ulike situasjoner. Vi skal kunne kontrollere ballen når man er i fart og i ro. Vi skal ha kontroll på ballen samtidig som vi har overblikk og ser etter med- og motspillere. Å føre ballen vil si å transportere ballen. Det er viktig å kunne bruke både innsiden og utsiden av bladet og å kunne bevege seg i ulike retninger. Å skjerme ballen vil si at vi ved hjelp av egen kropp beskytter den, slik at motstanderen har vanskelig for å erobre den. Finter er ulike bevegelser vi gjør for å komme oss forbi en motstander. Det finnes flere ulike typer. Vi kan finte ved å gjøre retningsforandringer eller rykk, for eksempel ved at vi starter en bevegelse til høyre, bryter av bevegelsen og rykker til venstre i stedet. Vending vil si at vi i bevegelse med kølle og ball forandrer løpsretning. Det gjør vi for å skaffe oss rom eller finte ut en motstander. Ved å spille ballen mellom egne ben kan vi vende raskt 180 grader. Takling vil si at vi erobrer ballen fra en motstander som kontrollerer den. Å styre ballfører vil si at vi leder ballfører til ønsket posisjon på banen. Å bremse ballføreren vil si at vi presser en motspiller til å bruke tid med ballen uten at vi selv blir utspilt, slik at vi hindrer motspilleren i å føre eller spille ballen mot et farlig område. 4

5 Regler til bruk i skolen Det kan være greit å ikke innføre for mange regler på en gang, særlig for elever som ikke har så mye erfaring med innebandy. Her er noen enkle regler som bør følges for at aktiviteten skal fungere: - Spillet starter med en duell på midten - Ikke lov å kaste kølle - Ikke lov å ha kølle over knehøyde - Ikke lov å spille med hånd eller hode - Ikke lov å ta kølla mellom bena til motstander - Slag på kølle er ikke tillatt - Ved frislag skal motstander være tre meter unna ballen Mål for øktene - Utvikle ferdigheter - Lære et utvalg øvelser - Forklare og praktisere sentrale regler 5

6 Parinnebandy Spiller vanlig innebandy kamp på stor bane og vanlige mål. To spillere samarbeider om ei kølle. Her kan man slenge ut flere baller etter hvert. Dette er en fin øvelse å bruke til oppvarming. Her stiller alle så å si likt med tanke på ferdigheter og øvelsen stiller stort krav til samarbeid. Alene med ball Forklare grep og fatning (se over). Ballkontroll i ro på stedet, øvelser som f.eks: - Dra ballen fra side til side - Når man har kontroll, forsøker man å øke tempo. Øv på å heve blikket slik at du har ballen i øyekroken. Da kan du orientere deg om hvor med- og motspiller er - Vend 360 både med og mot sola der ballen er på køllebladet hele tiden - Før ballen i et åttetall mellom beina - Prøv å trikse ballen på køllebladet 6

7 Teknikkløype Lag en løype med forskjellige teknikk utførelser, eksempel: 1. Føre ballen sikk-sakk mellom kjegler 2. Pasning mot benk + mottak 3. Føre ballen til en kjegle vending rundt kjeglen 4. Vippe ballen over en benk + kontroll 5. Føre ballen + avslutning på mål Varier med å ta tiden på hver enkelt, eller stafett med to lag, der de starter på likt ( sikksakk med to sett av kjegler) Firkantøvelser Ha kontroll på egen ball: en kølle og ball. Føre egen ball uten å være i kontakt med andre. Her kan man øve på å føre, skjerme, vende og finte. Føre med kun høyre hånd, og venstre. Øke farten etterhvert, eller gjøre banen mindre for å få mer utfordring. Avgrens området etter hvor mange elever i gruppen 7

8 Firkanter ( Krig ) Alle beveger seg innenfor en oppmålt firkant bane. Her må man passe på sin egen ball samtidig som man skal slå ut andres ball. Den som mister ballen utenfor firkanten, går til neste firkant og fortsetter på samme måte. Klarer man å slå bort andres ball i de nederste firkantene, rykker du en bane oppover igjen Vanlig firkant Lag firkanter der fire skal stå på hver sin linje og sentre ballen til hverandre. En eller to i midten (avhengig av firkantens størrelse) som skal prøve å snappe ballen. Den som gjør en feil må i midten. Varier med to touch, eller en touch etterhvert. Her er det viktig å slå pasning langs bakken, og bevege seg på linjene for å møte ballen. 8

9 Har den! Alle har hver sin ball på et avgrenset område, to eller flere uten ball. Her skal de uten ball prøve å få tak i en fra de andre. Mister du en ball, må du forsøke å fa tak i en. Hauk og due Alle stiller seg på en linje i enden av rommet (duer), uten om en som står i midten (hauk). Han skal prøve å slå bort de andres ball, når de fører den over på andre siden. De som mister ballen blir hauk i midten sammen med den andre. Det er ikke lov å skyte ballen foran seg, for så å løpe etter den. 9

10 10 trekk Del elevene i to lag (eller flere). Her skal lagene prøve å ha ti pasninger mellom seg, uten at det andre laget får tak i ballen. Ti pasninger i laget gir poeng, når det skjer starter det andre laget med ballen. Avgrens området etter antall elever og ferdighetsnivå. Sjøslag Del opp i to lag som får hver sin halvdel av gymsalen. Her er det om å gjøre å kvitte seg med så mange baller som mulig ved å benytte seg av slepe-/dragpasninger. Variant: Snu målene opp ned på hver sin side. Her skal lagene prøve å skyte ballene i målet sitt, som er på andre siden. Merk en linje bak målet der de skal skyte fra. Opptelling av antall baller som har truffet mål etter en viss tid. Innebandyfotball Del i to lag. Alle spillerne har hver sin kølle. Det spilles med en softball og 1-3 innebandyballer. Softballen kan bare sparkes, mens innebandyballene kun kan slås med kølla. Poeng når en av ballene går i mål (evt. begge) 10

11 Pasning mottak avslutning (to og to) Den viktigste pasningstypen i innebandy er slepe-/dragpasning. Her sleper/drar du ballen langs gulvet til en medspiller. Når man skal motta en pasning bør man fjære med kølla. Det vil si å møte ballen med kølla og dempe farten på den. Får man til dette blir det lettere å ta en dragpasning tilbake til makker. Dette kan gjøres med både forsiden (forehand) og baksiden (backhand) av køllebladet. Her kan man variere med avstand mellom seg, direkte pasninger og i bevegelse. Konkurranse: Telle antall pasninger mellom seg på 60 sekund. To runder, der målet er å slå sin egen rekord Varianter - Mottak med vendingsalternativer, 360 grader og pasning tilbake. - Pasning, mottak og avslutning: Del gruppen i to hjørner av salen, føring og pasning over hele salen avslutning på mål i enden. 11

12 Spillvarianter - 1:1 (to par sammen): Der man får mål gjennom bena på makkeren sin. - 2:2: Spillvariant med kjegler som mål. To og to går sammen, der de spiller kamp mot to andre. Ruller på lagene, slik at de får spille med andre. - Spill mot fire mål på stor bane. Bruk kjegler som mål, to i hvert hjørne av banen. Her skal lagene forsvare sine to mål og angripe på motstanderens to mål. - 3:3 på små baner. Opprykk/nedrykk. Del opp i flere lag, og salen opp i mange baner. Spill en viss tid. Når tiden er ute skal det laget som vant mot sin motstander rykke opp og det laget som tapte rykker en bane ned. - 5:5 på stor bane. Elevene setter selv opp laget, (evt. med keeper) to backer, en sentral og to vinger. Spill turneringer om det er flere lag enn to. 12