En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

Transkript

1 En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

2 Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet?

3 Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene, videreføres, over lang tid, til kommende generasjoner

4 Evnen til å elske ser ut til å være en selektert egenskap det er i hvert fall en evne de fleste mennesker ser ut til å ha

5 Merk at dette ikke er opplagt, for selekterte egenskaper er ment å gi maksimal god tilpasning til minimal kostnad

6 Likevel skal jeg anta at evnen til å elske erselektert ikkebare hos mennesker, kanskje,men det er vanskelig å si noe om andre dyr

7 Spørsmålet blir da: hvai omgivelsene våre er det denne evnen er en tilpasning til? Eller, som det ofte sies:hvilken funksjonhar kjærligheten?

8 Et komplisert spørsmål! Igjen viktig med et bakteppe, bestående av to poenger

9 Merk at vi må avklare hva vi mener med kjærlighet, som i seg selv ikke er et entydig fenomen, som vi har sett

10 Særlig er det viktig å huske på at kjærlighet ikke bare erfølelser og impulser, men også en evne til å knytte forbindelser, leve sammen med andre

11 Merk også to ulike retninger innen evolusjonsbiologi, som vi kan kalle(1) evolusjonspsykologi, og (2) Darwinistisk antropologi (se Cartwright2008: 85)

12 Evolusjonspsykologer hevder som regel at vår felles genetiske arv består av gitte primitive impulser

13 Kjærlighet er ikkeansett som en primitiv impuls, som f.eks. frykt, sinneog innordningsbehov er

14 Darwinistiske antropologer legger mer vekt på at menneskets genetiske arv blant annet består i en bevissthetmed en høy grad av fleksibilitet

15 Heller ikke dette passer så godt på kjærlighet: det er, mildt sagt, ikketypisk for den som elsker å være fleksibel

16 Ikke så rart, derfor, at biologer ofte erlitt kyniske når det gjelder kjærligheten: «Du tror at du elsker, men i virkeligheten»

17 Gitt at biologene har rett da må vi spørre: «i virkeligheten» hva da?

18 Kanskje kjærlighet bare er en restav noe som engang hadde en funksjon, som f.eks. griperefleksen hos nyfødte?

19 Veldigkynisk strategi: det vil bety at kjærlighet er en slags «biologisk slagg» som vi ikke har grunn til å ta særlig på alvor

20 Uansett vanligere å si at kjærlighet er en utilsiktet sideeffektav noe annet som fortsatt har en funksjon

21 Spørsmålet blir da: hva kan dette «noe annet»være?

22 Advarsel: evolusjonsteorien er full av «akkurat sånn er det!» (just so!) forklaringer

23 Jeg skal se kort på fire forslag

24 (1) Kjærligheten er en funksjon av sex vi har utviklet evnen til å elske for å sikre reproduksjon

25 Ingen tvil om at sex er en grunnleggende impuls, men ikke så opplagt at kjærlighet har med sex å gjøre

26 Noen fakta (så vidt jeg husker): (i) en kvinne produserer maks 500egg totalt, mens en mann produserer ca sædceller hvert sekund, og

27 (ii) kvinners kropper ertypisk «klare for sex» ved å møte svært få menn (de sk. alfamennene), mens menns kropper typisk er «klare for sex» ved å møte svært mange kvinner

28 Det betyr (så vidt jeg kan forstå) at vår seksualitet, fra naturens side,ligner på gorillaens, hvor én hann får barn med mange hunner

29 Men vi lever ikke gorilla-liv: kvinner får barn med menn de ikkeumiddelbart tenner på, og alfamennene får ikkebarn med alle de kvinnene de tenner på

30 En av grunnene til det, foreslår jeg, er at vi også styres avvår evne til å elske

31 Hvis dette er riktig, så er det ikkeriktig at kjærligheten er en funksjon av sex

32 (2)Kjærligheten er en sideeffektav menneskenes behov for å ta vare på avkommene sine, somjo modnes veldig seint

33 Dette virker rimelig, synes jeg: de aller fleste nevner kjærlighet til barna sine når jeg spør dem hva de forstår med kjærlighet

34 Vi kan også tenke oss at de som ikke hadde denne evnen til å elske barna sine, lot være å ta vare på dem, slik at slekten altså døde ut (men husk: «just so»!)

35 Innvending 1: «Det må da være enklere måter å løse denne oppgaven på!»

36 Forsøk på svar: noe av komplikasjonene kan jo skyldes kulturhistorien, som vi har sett på, hvor en idé som i utgangspunktet er veldig enkel, utvikler seg til å bli innfløkt

37 Dette er en moderat form forkjærlighetsskepsis: «Kjærligheten er nok viktig, men ikke såviktig som folk mener!»

38 Innvending 2: «Hva om jeg mener at kjærligheten er det viktigste i livet mitt tar jeg da feil?»

39 Forsøk på svar: Det avhenger av hva du mener med «kjærlighet», og hva den er ment å være det viktigste for

40 Altså synes jeg det er noe riktig itanken om at kjærligheten er en funksjon av behovet for å ta vare på avkommene sine

41 (3) Kjærlighet er en sideeffektav den enkeltes behov for å koordinere livet sitt over tid, og hans behov for å samarbeidemed andre

42 Dette argumenteres for i Allan Gibbard, Wise choices, apt feelings(oxford 1990)

43 Dette er også ganske rimelig, synes jeg: kanskje vi som art måtte utvikle en så komplisert evne som evnen til å elske for å kunne koordinere og samarbeide på en såpass god måte

44 Innvending: «Kunne vi ikke like gjerne ha utviklet en evne til diplomati? det ville jo vært minst like velegnet til dette formålet, og mye mindre rotete!»

45 Forsøk på svar: hvis vi forstår kjærlighet i betydningen filia, er ikke kjærlighet og diplomati så helt ulike, faktisk

46 Dessuten: diplomati er selvutslettende, kjærlighet er selvbevarende, eller?

47 Altså synes jeg det igjen er noe riktig i tanken om at kjærlighet er en funksjon av den enkeltes behov for å koordinerelivet sitt og å samarbeidemed andre

48 Min tankegang nå er å kombineredet som er riktig i strategi 2 og 3, slik at vi får et fjerde forslag, nemlig

49 (4) Kjærlighet er en sideeffekt av menneskets behov for å kunne takle det uunngåelige, like det vi ikke slipper unna

50 Det betyr: vi elsker barna våre fordi de er avhengige av oss; vi ønsker et godt forhold til foreldrene våre fordi vi skylder dem det; vi er glade i vennene våre fordi vi trenger dem; vi elsker jobben vår fordi livet er meningsløst uten; og så videre

51 Slik ser jeg på kjærligheten