METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen"

Transkript

1 METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

2 METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen 5 Individuelle samtaler med lærer 5 Mål med opplæringen 6 Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring 6 Erfaringer fra prosjektet 6 Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer 7 Avsluttende kommentarer 8 ISBN Vox, 2013

3 METODISK VEILEDNING 3 Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere Astrid Arstad, Jon Olav Ringheim og Vibece Moi Selvik, lærere ved Nygård skole i Bergen Bakgrunn Som lærere har vi ofte følt frustrasjon over ikke å nå fram til deltakere som er nybegynnere, særlig på spor 1. Vi ønsket en bedre og mer likeverdig dialog med deltakerne. En dialog som kunne gi oss mer informasjon om deres bakgrunn og erfaringer. Dette var bakgrunnen for at vi skole året 2011/12 gjennomførte prosjektet Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere på Nygård skole. I prosjektet prøvde vi ut en modell der spor 2-deltakere som kunne en del norsk, samarbeidet med nybegynnere på spor deltakere på spor 1 og 2 deltok i samarbeidet. Spor 1-deltakerne var nybegynnere, mens spor 2-deltakerne var mellom nivå A1 og A2 i norsk. Språkene som var representert var arabisk, dari, karen (burmesisk), kunama, kurdisk (sorani og badini), somali, thai og tigrinja. Samarbeidet pågikk i et skoleår, fra august 2011 til juni 2012 og tre norsklærere var med i prosjektet. Organisering Skolens administrasjon satte sammen klasser som gjorde prosjektet mulig. Det vil si at de sørget for at klassene hadde deltakere med de samme morsmålene. I noen tilfeller var det ikke mulig å finne spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med samme morsmål, men fordi mange av deltakerne var flerspråklige, ble det likevel mulig å sette deltakere sammen i grupper der de kunne kommunisere med hverandre på et felles språk. Med unntak av én deltaker fra Burma fikk alle spor 1-deltakere forklaringer på et språk de forsto. Timeplan Mandag (kl ) Tirsdag fredag (kl ) Prosjektdag Spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med felles språk samarbeidet i morsmålsgrupper og var i felles klasse. Undervisning i ordinære klasser Spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne jobbet videre med temaet fra prosjektdagen. Deltakerne jobbet med domener fra læreplanen, men brukte morsmålet sitt i utviklingen av både språklige og samfunnsfaglige emner. De jobbet i morsmålsgrupper hele dagen. Deltakerne jobbet tidvis i morsmålsgrupper, men ikke hele skoledagen. Hver mandag jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med felles språk sammen i grupper (morsmålsgrupper). Spor 1-deltakerne fikk oversettelseshjelp og forklaringer av spor 2-deltakerne. Spor 2-deltakerne svarte på spørsmål eller formidlet spørsmål til norsklæreren, og spor 1-deltakerne fikk svar som de kunne forstå. Resten av uken fikk deltakerne norskopplæring i ordinære klasser, men også i de ordinære klassene fikk deltakerne mulighet til å bruke morsmålet sitt.

4 METODISK VEILEDNING 4 Tabellen viser hvordan vi organiserte arbeidet med ulike typer emner og oppgaver. I spor 2-klassen Prosjektdagen I spor 1-klassen Oversettelse Samarbeid i grupper eller par: Oversette og forstå ord, fraser og tekster. De kan diskutere om det finnes paralleller mellom norsk og morsmålet deres både på pragmatisk og på semantisk nivå. «Back to back translation»: Først oversetter en deltaker en setning fra norsk til morsmål. Oversettelsen blir gitt til en elev med samme morsmål som oversetter ord eller setningen tilbake til norsk. Etterpå sammenligner deltakerne resultatet med den opprinnelige setningen og diskuterer eventuelle avvik og hva som kan være forklaringen på avvikene. Spor 2-deltakeren leser ord, fraser eller tekster på norsk og oversetter til morsmål. Spor 2-deltakeren leser en setning på norsk, og spor 1-deltakeren oversetter til morsmålet sitt. Spor 2-deltakeren kan på denne måten kontrollere at spor 1-deltakeren har forstått innholdet i setningen, og kan oppklare eventuelle misforståelser. Spor 1-deltakerne kan få hjelp til å finne norske ord og fraser for å uttrykke det de ønsker å formidle. Etter å ha samarbeidet med spor 2-deltakerne fortsetter spor 1-deltakerne å jobbe med de samme ordene, setningene eller frasene. Den beste leseren på hver morsmålsgruppe leser på norsk, og hele gruppen samarbeider om å oversette. Samfunnsfag Deltakerne jobber i morsmålsgrupper og bruker morsmålet sitt for å diskutere og hjelpe hverandre med å forstå temaer og for å diskutere likheter og forskjeller mellom Norge og hjemlandet til deltakerne. Spor 2-deltakerne videreformidler samfunnsfaglige emner til spor 1-deltakerne på morsmålet deres. På denne måten får de informasjon som de ellers ville gått glipp av. Etter at spor 1-deltakerne har jobbet med et tema på morsmål, kan man fortsette med det samme temaet på norsk, men på et mye enklere nivå. Da har de allerede en del forhåndskunnskaper som gjør at det er lettere å jobbe med temaet på norsk. Grammatikk Grammatikkundervisningen har kommunikativt fokus med støtte i bilder og kontekst. Deltakerne bruker morsmålet sitt for å diskutere løsninger på enkle grammatikkoppgaver. Etter å ha etablert en forståelse som egner seg for videreformidling, forklarer spor 2-deltakerne videre til spor 1-deltakerne. Spor 1-deltakerne jobber videre med det grammatiske emnet i egen klasse i morsmålsgrupper. De repeterer oppgavene som de har jobbet med sammen med spor 2-deltakerne, eller de jobber med oppgaver som er like, men har nye ord. Tekstskaping Deltakerne bruker morsmålet sitt for å hjelpe hverandre med å skrive bedre tekster på norsk. Idémyldring: Diskusjon på morsmål i forkant av skrivingen. Etterarbeid: De snakker sammen på morsmål om hvordan de kan forbedre tekstens innhold, oppbygging og grammatikk. Spor 1- og spor 2-deltakerne samarbeider om å skrive tekster som handler om hverdagen deres, eller om emner de har god kjennskap til. Spor 1-deltakerne kan fortelle på morsmål hva som skal stå i teksten, og spor 2-deltakeren skriver dette på norsk. Tekstene som blir produsert i samarbeid med spor 2-deltakerne, utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med temaet i klassen. Læreren kan lese tekstene for deltakerne, og noen tekster kan de prøve å lese alene eller sammen med andre spor 1-deltakere. Læreren kan også bruke tekstene som utgangspunkt for samtale i klassen. Tekstene kan brukes som lesetekster i ordinær klasse eller leses høyt og oversettes til spor 1-deltakere.

5 METODISK VEILEDNING 5 Andre områder der morsmålet kan være en ressurs Arbeid i morsmålsgrupper uavhengig av nivå Forforståelse Uttale Samtale Ved introduksjon av et nytt tema får ofte deltakerne diskutere på morsmålet sitt først, slik at de kan hente frem sine kunnskaper og erfaringer. Som gruppe greier de å formidle mer til læreren enn de gjør som enkeltindivider. Vi får bedre tilgang til deres erfaringer og behov for ny kunnskap, og de kan lettere forstå temaene vi jobber med, ved at man går fra det kjente til det ukjente. Morsmålsgruppene får uttaleøvinger fra læreren som tar hensyn til forskjeller mellom morsmålet deres og norsk. Læreren hjelper hele gruppen med å uttale ord og lyder som er problematiske. Samtalen foregår i hovedsak på norsk, men de kan bruke morsmålet sitt som støtte i tilfeller der samtalen ellers ville brutt sammen. Før samtalen starter, kan man bruke morsmålet til å øve inn nødvendige ord og fraser. Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen Tilrettelegging av samarbeid mellom spor 1- og spor 2-deltakere har vært utfordrende fordi nivåforskjellen mellom dem har krevd oppgavetyper som er tilpasset begge nivåer. Innenfor alle oppgavetyper og emner som vi har jobbet med, har læringsmålene og arbeidsformen for spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne vært ulike. Lærerne måtte derfor bruke god tid på å forklare til spor 2-deltakerne hva som var hensikten med samarbeidet, og hvordan deltakerne skulle samarbeide med spor 1-deltakerne. Spor 2-deltakerne måtte forstå både hva de selv skulle lære, og de måtte også forberede seg på hvordan de skulle videreformidle stoffet til spor 1-deltakerne. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet på prosjektdagen, var lærerens rolle stort sett å veilede alle deltakerne og å sørge for at de jobbet på en hensiktsmessig måte. Lærerne opplevde at spor 2-deltakerne var flinke til å samarbeide med spor 1-deltakerne. De veiledet, oversatte, ga forklaringer og svarte på spørsmål som spor 1-deltakerne hadde. Alle deltakerne deltok aktivt i undervisningen. Flere spor 2-deltakere viste seg å være pedagogiske talenter som gled rett inn i rollen som ressurser for spor 1-deltakerne. Først forsikret de seg om at de selv hadde forstått alt riktig, så brukte de god tid på å forklare stoffet og repetere med spor 1-deltakerne. De forsikret seg om at spor 1-deltakerne hadde forstått, før de gikk videre til en ny oppgave. I gruppene som fungerte best, tok spor 2-deltakerne selv initiativ til ulike måter å jobbe med et tema på. Andre grupper var mer avhengige av konkrete oppgaver og trengte tydelige instrukser for hvordan de skulle jobbe med oppgavene. Noen ganger misforsto deltakerne hensikten med aktivitetene. Et eksempel på dette var når en spor 2-deltaker prøvde å lære spor 1-deltakerne norsk, når målet egentlig var å lære om det norske samfunnet på morsmål. Etter hvert som deltakerne ble kjent med arbeidsformene, og lærerne ble flinkere til å formidle målene med aktivitetene, oppsto slike misforståelser sjeldnere. Individuelle samtaler med lærer Alle spor 1-deltakerne har hatt individuelle samtaler med lærer der det ble brukt tolk. Her kunne de formidle sine opplevelser av samarbeidet med spor 2-deltakerne. Én deltaker fortalte læreren at samarbeidet med spor 2-deltakeren ikke var en positiv opplevelse på grunn av negative tilbakemeldinger fra spor 2-deltakeren. Dette førte til at samarbeidet mellom disse deltakerne ble avsluttet. I alle andre tilfeller uttalte spor 1-deltakerne seg svært positivt om samarbeidet med spor 2-deltakerne. De fleste fortalte at de lærte mer i samarbeid med spor 2-deltakerne enn i resten av uken. På prosjektdagen var det mange oppklaringer og små dialoger som bidro til større språklig bevissthet og forståelse av språkarbeidet som ble gjort.

6 METODISK VEILEDNING 6 Mål med opplæringen Målsetningen med samarbeidet mellom sporene var at spor 1-deltakerne skulle få den første forståelsen av noe, mens spor 2-deltakerne skulle repetere og bygge videre på noe de hadde litt kjennskap til fra før. Tanken har vært at spor 2-deltakerne ved å videreformidle kunnskapen de hadde om et emne på A1-nivå, skulle få en grundigere forståelse som de kunne bygge videre på. Mange spor 2-deltakere fikk frisket opp ting de hadde blitt undervist i før, men hadde glemt. Dette førte forhåpentligvis til at de ble i bedre stand til å ta inn ny kunnskap og huske det de hadde litt kjennskap til fra før, bedre. Deltakerne i spor 2-klassen fikk også være med å vurdere oppgaver og arbeidsmåter og å uttale seg om oppgavene vi brukte i samarbeidet med spor 1-klassen. Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring Noen av spor 2-deltakerne har underveis vært litt skeptiske til samarbeidet med spor 1-deltakerne. De var veldig fokuserte på sine egne læringsmål og opptatt av å bli klare til Norskprøve 2 så raskt som mulig. De så ikke alltid at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig bruk av tiden. De var redde for at oppgavene de gjorde sammen med spor 1-deltakerne, var for lette, og ville heller jobbe med oppgaver som de oppfattet som A2-oppgaver der de kun hadde fokus på sin egen læring. Læreren hadde en åpen dialog med disse deltakerne. De fikk komme med sin skepsis, og de ble tatt på alvor. Det var viktig at spor 2-deltakerne følte at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig, for ellers ville motivasjonen for prosjektdagen bli borte. Derfor jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med det samme emnet både i den ordinære undervisningen og på prosjektdagen. Målet til lærerne var at undervisningen på prosjektdagen skulle være en naturlig del av det ukentlige undervisningsopplegget, og at det var en god sammenheng mellom aktivitetene på prosjektdagen og det som skjedde i undervisningen resten av uken. Når spor 2-deltakerne skal oversette ord eller uttrykk, eller videreformidle sine kunnskaper om norsk grammatikk, kan vi aldri være helt sikre på at spor 2-deltakeren kommer med riktige forklaringer. Det er lærerens oppgave å vurdere hvorvidt en deltaker har god nok forståelse av emnet til å videreformidle det til en annen deltaker. Når det gjelder grammatikkundervisningen, er det også viktig å tenke på at både spor 1- og spor 2-deltakere ofte har lite teoretisk kunnskap om grammatikk og et lite utbygd begrepsapparat om dette også på sitt eget morsmål. Derfor er det viktig at grammatikkundervisningen er tilpasset deltakernes forutsetninger og behov. Erfaringer fra prosjektet For lærere på spor 1 er det som tidligere nevnt ofte svært utfordrende å forklare betydningen av ord og uttrykk, enkel grammatikk og å formidle hvordan og hvorfor de jobber med ulike oppgavetyper uten å ha et felles språk med deltakerne. Bilder blir ofte brukt i spor 1-undervisning, men bilder kan tolkes på flere måter og dermed misforstås. Forklaring på morsmål gir en bedre og mer presis forståelse. Spor 1-deltakerne slipper å bruke energi på å lage hypoteser om hva ord betyr, og kan heller bruke energien på å øve inn nye ord og fraser. Alle emner har blitt enklere å gjennomgå ved hjelp av morsmålet, særlig gjelder dette ord som ikke lar seg illustrere med bilder, som for eksempel en del funksjonsord. Ved hjelp av morsmålet kunne vi også gjenomgå samfunnsfaglige emner som det før har vært umulig å undervise i for spor 1-deltakere på nybegynnernivå, for eksempel kommunevalg, selvangivelse og skatt og skolesystemet i Norge. Lærerne opplevde at spor 1-deltakerne i prosjektet jobbet mer selvstendig enn det som tidligere har vært vanlig i spor 1-klasser. Dette kan komme av at de gjennom samarbeidet med spor 2-deltakerne fikk hjelp og forklaringer som gjorde at de forsto mer enn de ellers ville ha gjort. Dette gjaldt både innholdsforståelse av tema og tekster, men også kunnskap om hvordan de

7 METODISK VEILEDNING 7 skulle jobbe med oppgaver, og hvorfor. Dette kom tydelig fram ved at vi hadde en deltaker som ikke fikk veiledning og forklaringer på morsmålet sitt. Til tross for at denne deltakeren både var en sterk leser og en arbeidsom deltaker, var det utfordrende for lærerne å nå frem med gode nok forklaringer. Lærerne tror at også spor 2-deltakerne har hatt mye nytte av å bruke morsmålet sitt, både gjennom samarbeidet med spor 1-deltakerne og i den ordinære undervisningen. De har fått samarbeide om og diskutert emner på et språk de mestrer godt. Vi tror at samarbeidet i morsmålsgrupper gjorde at de forsto mer enn de ville gjort på egen hånd. Oversettelsesarbeidet gjorde spor 2-deltakerne mer bevisste på at tekster ikke kunne oversettes ord for ord. Når spor 2-deltakerne skulle videreformidle eller oversette innholdet i tekster de hadde lest, kunne de ikke nøye seg med å forstå noe delvis. Lærerne i prosjektet opplevde ofte at deltakerne var svært opptatt av å sikre at de hadde forstått lærestoffet godt når de skulle videreformidle det til andre. Gjennom samarbeidet hadde alle, uavhengig av norsknivå, en sjanse til å komme til orde. Deltakerne fikk mulighet til å kommunisere med lærerne, og lærerne kunne kommunisere med alle deltakerne, ikke bare de som snakket best norsk. Gjennom denne kommunikasjonen fikk vi større innblikk i hva deltakerne kunne, og hva de trengte å lære og ikke minst hva de ønsket å lære. Mange av de voksne deltakerne har mange erfaringer og kunnskaper som kan være viktige bidrag i undervisningen, men dersom de bare får snakke norsk i klasserommet, blir disse bidragene sterkt preget av den enkeltes norsknivå. For eksempel er det mange av deltakerne som er flinke til å lage mat, mange har en variert yrkesbakgrunn, andre har mye kunnskap om skikker og tradisjoner i sitt eget hjemland og i ulike kulturer. Når de får muligheten til å snakke om emnene på morsmålet sitt, ivaretar man den voksnes behov for å vise hvem de er, og gir dem muligheten til å formidle sine synspunkter og ønsker. Det blir også lagt til rette for kognitiv utvikling innenfor emnene som gjennomgås i undervisningen, som ikke blir begrenset av norskkompetansen. Voksne får reflektere og diskutere som voksne. Det er viktig at deltakerne hele tiden føler at vi som lærere møter dem med respekt og tar deres erfaringer og behov på alvor. Vi har forsøkt å gå fra det kjente (deltakerens egen kultur, egen bakgrunn og eget liv) til det ukjente (norsk språk og kultur) som et prinsipp i undervisningen vår. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet om å skrive tekster, fikk spor 1-deltakerne mange tekster som handlet om dem selv, deres egen bakgrunn og ting som de var opptatt av. Disse tekstene fungerte godt både som lesetekster og som utgangspunkt for samtale i spor 1-klassen. Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer For mange av deltakerne var det å bruke morsmålet som en ressurs i innlæringen av et nytt språk en fremmed tanke. I begynnelsen påpekte de at de nesten bare snakket morsmålet sitt hjemme. Derfor ønsket de å bruke tiden på norskkurset til å øve seg på norsk. Morsmålet sitt kunne de jo fra før! Etter hvert som deltakerne kom inn i arbeidsformene og forsto hensikten med å bruke morsmålet, har deltakernes tilbakemeldinger vært positive, og mange har sagt at de både forstår mer og husker bedre.

8 METODISK VEILEDNING 8 Seremoni i Thailand I Thailand er mange folk buddhister. Munkene er viktige for folk i Thailand. Man har en seremoni for menn eller gutter som skal bli munker. Det er viktig for buddhister at mennene har vært munker. Når en mann blir 20 år, har han munkeseremoni. Han må bo i tempelet i 3 dager før seremonien. Han må barbere hele hodet. Han må ta på seg hvite klær. Han må gå rundt tempelet 3 ganger. Etterpå går han inn i tempelet og tar på seg gule klær. Han har seremoni med munkene inne i tempelet. Etter seremonien blir han munk og bor i tempelet. Tekst produsert på prosjektdagen av thaimorsmålsgruppen. (Emne: viktige seremonier). Avsluttende kommentarer Gjennom å bruke morsmålet fikk alle deltakerne anledning til å komme med tilbakemeldinger på undervisningen. Det hendte flere ganger at deltakere, både på spor 1 og 2, kom med tilbakemeldinger på ting som ikke fungerte optimalt, og de kom selv med forslag til forbedringer. Vi prøvde å legge til rette for en opplæringsmodell der deltakerne var ressurser for hverandre. I en slik modell blir spor 2-deltakerne en ressurs for spor 1-deltakerne, men også i egne klasser kan deltakerne utnytte hverandre som ressurser i større grad dersom de får bruke morsmålet sitt i samarbeid med hverandre. Kommunikasjon med støtte i morsmålet kan gi trygghet i opplæringssituasjonen. Deltakerne kan føle seg sikrere på at de har forstått riktig, dersom de kan diskutere med andre. Når man ikke har forstått undervisningen, føles det bedre å oppdage at det er flere deltakere som synes det er vanskelig. Man slipper å føle seg dum fordi det også er andre som ikke forstår. Både tilbakemeldingene fra deltakerne og lærernes erfaringer fra prosjektet tyder på at mange deltakere har nytte av å bruke morsmålet sitt. Jo mindre norsk deltakerne kan, jo større mener vi at behovet for å bruke morsmålet vil være. Vi tror at alle deltakere har utbytte av å få kommunisere på morsmålet sitt, helt frem til de har et norsknivå som gjør at norsk kan fungere som et presist og effektivt kommunikasjonsredskap. Vår modell var et forsøk på å legge til rette for dette, men det kan gjøres på forskjellige måter ut fra forholdene ved hvert enkelt lærested. Hovedformålet med vår modell var å bidra til økt forståelse og samtidig tilby undervisning som opplevdes som interessant og nyttig for alle deltakerne.

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Samfunnskunnskapsprøven

Samfunnskunnskapsprøven Samfunnskunnskapsprøven Etterutdanningskurs i Trondheim 7.-8.2.2014 Lars Tveiten, Vox Obligatorisk samfunnskunnskapsprøve 1. september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Prøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund

Prøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund Prøve i samfunnskunnskap Ingun Westlund Hvorfor er det innført en prøve i samfunnskunnskap? Hvordan har vi laget prøven? Hva skjer framover? Hva skal dere gjøre? Ingun Westlund 23.10.2013 Side 2 Bakgrunn

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

50 timer samfunnskunnskap

50 timer samfunnskunnskap 50 timer samfunnskunnskap Generell info Tanja Aas, Vox, 2016 08.11.2016 Side 1 50 timer samfunnskunnskap En del av 300/600 timer norsk Egen læreplan Pensum på 22 språk: samfunnskunnskap.no Avsluttende

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmålstøttet leseopplæring 3 Bakgrunn 3 Prosjektet 4 Leseassistentkurs 4 Praksis i klassene 5 Lesekurs

Detaljer

Onsdag 16. august (09:00-16:00)

Onsdag 16. august (09:00-16:00) Onsdag 16. august (09:00-16:00) 08:30 Oppmøte, kaffe/te 09:00 Velkommen Musikalsk innslag ved Kjetil Ramberg (Modum) og Eivind Engedalen (Drammen) Fra kl 09:30 er det flere alternativer. Tilbudene som

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt Petter de Presno Borthen Oslo 13.11.15 1 44 videregående skoler med nesten 18.000 elever + 11 private med ca. 2.500 elever

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Toril Sundal Leirset 1 Betegnelser: Analfabet: person som ikke har knekt lesekoden Person uten funksjonell lese- og skriveferdigheter Forskere

Detaljer

50 timer samfunnskunnskap

50 timer samfunnskunnskap 50 timer samfunnskunnskap Samfunnskunnskapsprøven Sissel Vollan, Vox Samfunnskunnskapsprøven Digital prøve 38 spørsmål Flervalgsoppgaver Tre alternativer, ett rett svar 29 eller flere rett = bestått Per

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1

Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1 Vigdis Lahaug Autentiske tekster er viktige for å gjøre kursinnholdet nyttig. De knytter skolen sammen med deltakernes voksne liv, og tekstene virker derfor svært motiverende for mange. Både glede og nytte

Detaljer

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

50 timer samfunnskunnskap

50 timer samfunnskunnskap Generell Info 50 timer samfunnskunnskap En del av 300/600 timer norsk Egen læreplan Pensum på 23 språk: samfunnskunnskap.no Avsluttende prøve Oppdragsbrevet til Kompetanse Norge fra Justisog beredskapsdepartementet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN

GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN Hovedmål: Bedre overgangen barnehage skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og førsteklasselærer har felles erfaringsdeling

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Trinn 3 Periodeplan 1

Trinn 3 Periodeplan 1 Trinn 3 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

REFERAT, FORELDREMØTE 7/ klasse.

REFERAT, FORELDREMØTE 7/ klasse. REFERAT, FORELDREMØTE 7/9-16 4.-5.klasse. FORVENTNINGER TIL HJEMMET. At eleven kommer uthvilt til skolen. At eleven har klær etter vær på seg. At eleven har med energigivende nistemat. At dere snakker

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. Matematikk. Uke 3 Eleven skal : - skriftlig arbeid

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. Matematikk. Uke 3 Eleven skal : - skriftlig arbeid Uke:3 og 4 Info: - Huske leksehjelp på onsdager rett etter skolen. - NB! Legg merke til bytte av mattetimer og naturfagstimer. Tirsdag/onsdag i uke 3 blir det matte. Fredag i uke 3 blir det en naturfagstime

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer