METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen
|
|
- Trine Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen
2 METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen 5 Individuelle samtaler med lærer 5 Mål med opplæringen 6 Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring 6 Erfaringer fra prosjektet 6 Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer 7 Avsluttende kommentarer 8 ISBN Vox, 2013
3 METODISK VEILEDNING 3 Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere Astrid Arstad, Jon Olav Ringheim og Vibece Moi Selvik, lærere ved Nygård skole i Bergen Bakgrunn Som lærere har vi ofte følt frustrasjon over ikke å nå fram til deltakere som er nybegynnere, særlig på spor 1. Vi ønsket en bedre og mer likeverdig dialog med deltakerne. En dialog som kunne gi oss mer informasjon om deres bakgrunn og erfaringer. Dette var bakgrunnen for at vi skole året 2011/12 gjennomførte prosjektet Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere på Nygård skole. I prosjektet prøvde vi ut en modell der spor 2-deltakere som kunne en del norsk, samarbeidet med nybegynnere på spor deltakere på spor 1 og 2 deltok i samarbeidet. Spor 1-deltakerne var nybegynnere, mens spor 2-deltakerne var mellom nivå A1 og A2 i norsk. Språkene som var representert var arabisk, dari, karen (burmesisk), kunama, kurdisk (sorani og badini), somali, thai og tigrinja. Samarbeidet pågikk i et skoleår, fra august 2011 til juni 2012 og tre norsklærere var med i prosjektet. Organisering Skolens administrasjon satte sammen klasser som gjorde prosjektet mulig. Det vil si at de sørget for at klassene hadde deltakere med de samme morsmålene. I noen tilfeller var det ikke mulig å finne spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med samme morsmål, men fordi mange av deltakerne var flerspråklige, ble det likevel mulig å sette deltakere sammen i grupper der de kunne kommunisere med hverandre på et felles språk. Med unntak av én deltaker fra Burma fikk alle spor 1-deltakere forklaringer på et språk de forsto. Timeplan Mandag (kl ) Tirsdag fredag (kl ) Prosjektdag Spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med felles språk samarbeidet i morsmålsgrupper og var i felles klasse. Undervisning i ordinære klasser Spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne jobbet videre med temaet fra prosjektdagen. Deltakerne jobbet med domener fra læreplanen, men brukte morsmålet sitt i utviklingen av både språklige og samfunnsfaglige emner. De jobbet i morsmålsgrupper hele dagen. Deltakerne jobbet tidvis i morsmålsgrupper, men ikke hele skoledagen. Hver mandag jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med felles språk sammen i grupper (morsmålsgrupper). Spor 1-deltakerne fikk oversettelseshjelp og forklaringer av spor 2-deltakerne. Spor 2-deltakerne svarte på spørsmål eller formidlet spørsmål til norsklæreren, og spor 1-deltakerne fikk svar som de kunne forstå. Resten av uken fikk deltakerne norskopplæring i ordinære klasser, men også i de ordinære klassene fikk deltakerne mulighet til å bruke morsmålet sitt.
4 METODISK VEILEDNING 4 Tabellen viser hvordan vi organiserte arbeidet med ulike typer emner og oppgaver. I spor 2-klassen Prosjektdagen I spor 1-klassen Oversettelse Samarbeid i grupper eller par: Oversette og forstå ord, fraser og tekster. De kan diskutere om det finnes paralleller mellom norsk og morsmålet deres både på pragmatisk og på semantisk nivå. «Back to back translation»: Først oversetter en deltaker en setning fra norsk til morsmål. Oversettelsen blir gitt til en elev med samme morsmål som oversetter ord eller setningen tilbake til norsk. Etterpå sammenligner deltakerne resultatet med den opprinnelige setningen og diskuterer eventuelle avvik og hva som kan være forklaringen på avvikene. Spor 2-deltakeren leser ord, fraser eller tekster på norsk og oversetter til morsmål. Spor 2-deltakeren leser en setning på norsk, og spor 1-deltakeren oversetter til morsmålet sitt. Spor 2-deltakeren kan på denne måten kontrollere at spor 1-deltakeren har forstått innholdet i setningen, og kan oppklare eventuelle misforståelser. Spor 1-deltakerne kan få hjelp til å finne norske ord og fraser for å uttrykke det de ønsker å formidle. Etter å ha samarbeidet med spor 2-deltakerne fortsetter spor 1-deltakerne å jobbe med de samme ordene, setningene eller frasene. Den beste leseren på hver morsmålsgruppe leser på norsk, og hele gruppen samarbeider om å oversette. Samfunnsfag Deltakerne jobber i morsmålsgrupper og bruker morsmålet sitt for å diskutere og hjelpe hverandre med å forstå temaer og for å diskutere likheter og forskjeller mellom Norge og hjemlandet til deltakerne. Spor 2-deltakerne videreformidler samfunnsfaglige emner til spor 1-deltakerne på morsmålet deres. På denne måten får de informasjon som de ellers ville gått glipp av. Etter at spor 1-deltakerne har jobbet med et tema på morsmål, kan man fortsette med det samme temaet på norsk, men på et mye enklere nivå. Da har de allerede en del forhåndskunnskaper som gjør at det er lettere å jobbe med temaet på norsk. Grammatikk Grammatikkundervisningen har kommunikativt fokus med støtte i bilder og kontekst. Deltakerne bruker morsmålet sitt for å diskutere løsninger på enkle grammatikkoppgaver. Etter å ha etablert en forståelse som egner seg for videreformidling, forklarer spor 2-deltakerne videre til spor 1-deltakerne. Spor 1-deltakerne jobber videre med det grammatiske emnet i egen klasse i morsmålsgrupper. De repeterer oppgavene som de har jobbet med sammen med spor 2-deltakerne, eller de jobber med oppgaver som er like, men har nye ord. Tekstskaping Deltakerne bruker morsmålet sitt for å hjelpe hverandre med å skrive bedre tekster på norsk. Idémyldring: Diskusjon på morsmål i forkant av skrivingen. Etterarbeid: De snakker sammen på morsmål om hvordan de kan forbedre tekstens innhold, oppbygging og grammatikk. Spor 1- og spor 2-deltakerne samarbeider om å skrive tekster som handler om hverdagen deres, eller om emner de har god kjennskap til. Spor 1-deltakerne kan fortelle på morsmål hva som skal stå i teksten, og spor 2-deltakeren skriver dette på norsk. Tekstene som blir produsert i samarbeid med spor 2-deltakerne, utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med temaet i klassen. Læreren kan lese tekstene for deltakerne, og noen tekster kan de prøve å lese alene eller sammen med andre spor 1-deltakere. Læreren kan også bruke tekstene som utgangspunkt for samtale i klassen. Tekstene kan brukes som lesetekster i ordinær klasse eller leses høyt og oversettes til spor 1-deltakere.
5 METODISK VEILEDNING 5 Andre områder der morsmålet kan være en ressurs Arbeid i morsmålsgrupper uavhengig av nivå Forforståelse Uttale Samtale Ved introduksjon av et nytt tema får ofte deltakerne diskutere på morsmålet sitt først, slik at de kan hente frem sine kunnskaper og erfaringer. Som gruppe greier de å formidle mer til læreren enn de gjør som enkeltindivider. Vi får bedre tilgang til deres erfaringer og behov for ny kunnskap, og de kan lettere forstå temaene vi jobber med, ved at man går fra det kjente til det ukjente. Morsmålsgruppene får uttaleøvinger fra læreren som tar hensyn til forskjeller mellom morsmålet deres og norsk. Læreren hjelper hele gruppen med å uttale ord og lyder som er problematiske. Samtalen foregår i hovedsak på norsk, men de kan bruke morsmålet sitt som støtte i tilfeller der samtalen ellers ville brutt sammen. Før samtalen starter, kan man bruke morsmålet til å øve inn nødvendige ord og fraser. Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen Tilrettelegging av samarbeid mellom spor 1- og spor 2-deltakere har vært utfordrende fordi nivåforskjellen mellom dem har krevd oppgavetyper som er tilpasset begge nivåer. Innenfor alle oppgavetyper og emner som vi har jobbet med, har læringsmålene og arbeidsformen for spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne vært ulike. Lærerne måtte derfor bruke god tid på å forklare til spor 2-deltakerne hva som var hensikten med samarbeidet, og hvordan deltakerne skulle samarbeide med spor 1-deltakerne. Spor 2-deltakerne måtte forstå både hva de selv skulle lære, og de måtte også forberede seg på hvordan de skulle videreformidle stoffet til spor 1-deltakerne. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet på prosjektdagen, var lærerens rolle stort sett å veilede alle deltakerne og å sørge for at de jobbet på en hensiktsmessig måte. Lærerne opplevde at spor 2-deltakerne var flinke til å samarbeide med spor 1-deltakerne. De veiledet, oversatte, ga forklaringer og svarte på spørsmål som spor 1-deltakerne hadde. Alle deltakerne deltok aktivt i undervisningen. Flere spor 2-deltakere viste seg å være pedagogiske talenter som gled rett inn i rollen som ressurser for spor 1-deltakerne. Først forsikret de seg om at de selv hadde forstått alt riktig, så brukte de god tid på å forklare stoffet og repetere med spor 1-deltakerne. De forsikret seg om at spor 1-deltakerne hadde forstått, før de gikk videre til en ny oppgave. I gruppene som fungerte best, tok spor 2-deltakerne selv initiativ til ulike måter å jobbe med et tema på. Andre grupper var mer avhengige av konkrete oppgaver og trengte tydelige instrukser for hvordan de skulle jobbe med oppgavene. Noen ganger misforsto deltakerne hensikten med aktivitetene. Et eksempel på dette var når en spor 2-deltaker prøvde å lære spor 1-deltakerne norsk, når målet egentlig var å lære om det norske samfunnet på morsmål. Etter hvert som deltakerne ble kjent med arbeidsformene, og lærerne ble flinkere til å formidle målene med aktivitetene, oppsto slike misforståelser sjeldnere. Individuelle samtaler med lærer Alle spor 1-deltakerne har hatt individuelle samtaler med lærer der det ble brukt tolk. Her kunne de formidle sine opplevelser av samarbeidet med spor 2-deltakerne. Én deltaker fortalte læreren at samarbeidet med spor 2-deltakeren ikke var en positiv opplevelse på grunn av negative tilbakemeldinger fra spor 2-deltakeren. Dette førte til at samarbeidet mellom disse deltakerne ble avsluttet. I alle andre tilfeller uttalte spor 1-deltakerne seg svært positivt om samarbeidet med spor 2-deltakerne. De fleste fortalte at de lærte mer i samarbeid med spor 2-deltakerne enn i resten av uken. På prosjektdagen var det mange oppklaringer og små dialoger som bidro til større språklig bevissthet og forståelse av språkarbeidet som ble gjort.
6 METODISK VEILEDNING 6 Mål med opplæringen Målsetningen med samarbeidet mellom sporene var at spor 1-deltakerne skulle få den første forståelsen av noe, mens spor 2-deltakerne skulle repetere og bygge videre på noe de hadde litt kjennskap til fra før. Tanken har vært at spor 2-deltakerne ved å videreformidle kunnskapen de hadde om et emne på A1-nivå, skulle få en grundigere forståelse som de kunne bygge videre på. Mange spor 2-deltakere fikk frisket opp ting de hadde blitt undervist i før, men hadde glemt. Dette førte forhåpentligvis til at de ble i bedre stand til å ta inn ny kunnskap og huske det de hadde litt kjennskap til fra før, bedre. Deltakerne i spor 2-klassen fikk også være med å vurdere oppgaver og arbeidsmåter og å uttale seg om oppgavene vi brukte i samarbeidet med spor 1-klassen. Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring Noen av spor 2-deltakerne har underveis vært litt skeptiske til samarbeidet med spor 1-deltakerne. De var veldig fokuserte på sine egne læringsmål og opptatt av å bli klare til Norskprøve 2 så raskt som mulig. De så ikke alltid at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig bruk av tiden. De var redde for at oppgavene de gjorde sammen med spor 1-deltakerne, var for lette, og ville heller jobbe med oppgaver som de oppfattet som A2-oppgaver der de kun hadde fokus på sin egen læring. Læreren hadde en åpen dialog med disse deltakerne. De fikk komme med sin skepsis, og de ble tatt på alvor. Det var viktig at spor 2-deltakerne følte at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig, for ellers ville motivasjonen for prosjektdagen bli borte. Derfor jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med det samme emnet både i den ordinære undervisningen og på prosjektdagen. Målet til lærerne var at undervisningen på prosjektdagen skulle være en naturlig del av det ukentlige undervisningsopplegget, og at det var en god sammenheng mellom aktivitetene på prosjektdagen og det som skjedde i undervisningen resten av uken. Når spor 2-deltakerne skal oversette ord eller uttrykk, eller videreformidle sine kunnskaper om norsk grammatikk, kan vi aldri være helt sikre på at spor 2-deltakeren kommer med riktige forklaringer. Det er lærerens oppgave å vurdere hvorvidt en deltaker har god nok forståelse av emnet til å videreformidle det til en annen deltaker. Når det gjelder grammatikkundervisningen, er det også viktig å tenke på at både spor 1- og spor 2-deltakere ofte har lite teoretisk kunnskap om grammatikk og et lite utbygd begrepsapparat om dette også på sitt eget morsmål. Derfor er det viktig at grammatikkundervisningen er tilpasset deltakernes forutsetninger og behov. Erfaringer fra prosjektet For lærere på spor 1 er det som tidligere nevnt ofte svært utfordrende å forklare betydningen av ord og uttrykk, enkel grammatikk og å formidle hvordan og hvorfor de jobber med ulike oppgavetyper uten å ha et felles språk med deltakerne. Bilder blir ofte brukt i spor 1-undervisning, men bilder kan tolkes på flere måter og dermed misforstås. Forklaring på morsmål gir en bedre og mer presis forståelse. Spor 1-deltakerne slipper å bruke energi på å lage hypoteser om hva ord betyr, og kan heller bruke energien på å øve inn nye ord og fraser. Alle emner har blitt enklere å gjennomgå ved hjelp av morsmålet, særlig gjelder dette ord som ikke lar seg illustrere med bilder, som for eksempel en del funksjonsord. Ved hjelp av morsmålet kunne vi også gjenomgå samfunnsfaglige emner som det før har vært umulig å undervise i for spor 1-deltakere på nybegynnernivå, for eksempel kommunevalg, selvangivelse og skatt og skolesystemet i Norge. Lærerne opplevde at spor 1-deltakerne i prosjektet jobbet mer selvstendig enn det som tidligere har vært vanlig i spor 1-klasser. Dette kan komme av at de gjennom samarbeidet med spor 2-deltakerne fikk hjelp og forklaringer som gjorde at de forsto mer enn de ellers ville ha gjort. Dette gjaldt både innholdsforståelse av tema og tekster, men også kunnskap om hvordan de
7 METODISK VEILEDNING 7 skulle jobbe med oppgaver, og hvorfor. Dette kom tydelig fram ved at vi hadde en deltaker som ikke fikk veiledning og forklaringer på morsmålet sitt. Til tross for at denne deltakeren både var en sterk leser og en arbeidsom deltaker, var det utfordrende for lærerne å nå frem med gode nok forklaringer. Lærerne tror at også spor 2-deltakerne har hatt mye nytte av å bruke morsmålet sitt, både gjennom samarbeidet med spor 1-deltakerne og i den ordinære undervisningen. De har fått samarbeide om og diskutert emner på et språk de mestrer godt. Vi tror at samarbeidet i morsmålsgrupper gjorde at de forsto mer enn de ville gjort på egen hånd. Oversettelsesarbeidet gjorde spor 2-deltakerne mer bevisste på at tekster ikke kunne oversettes ord for ord. Når spor 2-deltakerne skulle videreformidle eller oversette innholdet i tekster de hadde lest, kunne de ikke nøye seg med å forstå noe delvis. Lærerne i prosjektet opplevde ofte at deltakerne var svært opptatt av å sikre at de hadde forstått lærestoffet godt når de skulle videreformidle det til andre. Gjennom samarbeidet hadde alle, uavhengig av norsknivå, en sjanse til å komme til orde. Deltakerne fikk mulighet til å kommunisere med lærerne, og lærerne kunne kommunisere med alle deltakerne, ikke bare de som snakket best norsk. Gjennom denne kommunikasjonen fikk vi større innblikk i hva deltakerne kunne, og hva de trengte å lære og ikke minst hva de ønsket å lære. Mange av de voksne deltakerne har mange erfaringer og kunnskaper som kan være viktige bidrag i undervisningen, men dersom de bare får snakke norsk i klasserommet, blir disse bidragene sterkt preget av den enkeltes norsknivå. For eksempel er det mange av deltakerne som er flinke til å lage mat, mange har en variert yrkesbakgrunn, andre har mye kunnskap om skikker og tradisjoner i sitt eget hjemland og i ulike kulturer. Når de får muligheten til å snakke om emnene på morsmålet sitt, ivaretar man den voksnes behov for å vise hvem de er, og gir dem muligheten til å formidle sine synspunkter og ønsker. Det blir også lagt til rette for kognitiv utvikling innenfor emnene som gjennomgås i undervisningen, som ikke blir begrenset av norskkompetansen. Voksne får reflektere og diskutere som voksne. Det er viktig at deltakerne hele tiden føler at vi som lærere møter dem med respekt og tar deres erfaringer og behov på alvor. Vi har forsøkt å gå fra det kjente (deltakerens egen kultur, egen bakgrunn og eget liv) til det ukjente (norsk språk og kultur) som et prinsipp i undervisningen vår. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet om å skrive tekster, fikk spor 1-deltakerne mange tekster som handlet om dem selv, deres egen bakgrunn og ting som de var opptatt av. Disse tekstene fungerte godt både som lesetekster og som utgangspunkt for samtale i spor 1-klassen. Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer For mange av deltakerne var det å bruke morsmålet som en ressurs i innlæringen av et nytt språk en fremmed tanke. I begynnelsen påpekte de at de nesten bare snakket morsmålet sitt hjemme. Derfor ønsket de å bruke tiden på norskkurset til å øve seg på norsk. Morsmålet sitt kunne de jo fra før! Etter hvert som deltakerne kom inn i arbeidsformene og forsto hensikten med å bruke morsmålet, har deltakernes tilbakemeldinger vært positive, og mange har sagt at de både forstår mer og husker bedre.
8 METODISK VEILEDNING 8 Seremoni i Thailand I Thailand er mange folk buddhister. Munkene er viktige for folk i Thailand. Man har en seremoni for menn eller gutter som skal bli munker. Det er viktig for buddhister at mennene har vært munker. Når en mann blir 20 år, har han munkeseremoni. Han må bo i tempelet i 3 dager før seremonien. Han må barbere hele hodet. Han må ta på seg hvite klær. Han må gå rundt tempelet 3 ganger. Etterpå går han inn i tempelet og tar på seg gule klær. Han har seremoni med munkene inne i tempelet. Etter seremonien blir han munk og bor i tempelet. Tekst produsert på prosjektdagen av thaimorsmålsgruppen. (Emne: viktige seremonier). Avsluttende kommentarer Gjennom å bruke morsmålet fikk alle deltakerne anledning til å komme med tilbakemeldinger på undervisningen. Det hendte flere ganger at deltakere, både på spor 1 og 2, kom med tilbakemeldinger på ting som ikke fungerte optimalt, og de kom selv med forslag til forbedringer. Vi prøvde å legge til rette for en opplæringsmodell der deltakerne var ressurser for hverandre. I en slik modell blir spor 2-deltakerne en ressurs for spor 1-deltakerne, men også i egne klasser kan deltakerne utnytte hverandre som ressurser i større grad dersom de får bruke morsmålet sitt i samarbeid med hverandre. Kommunikasjon med støtte i morsmålet kan gi trygghet i opplæringssituasjonen. Deltakerne kan føle seg sikrere på at de har forstått riktig, dersom de kan diskutere med andre. Når man ikke har forstått undervisningen, føles det bedre å oppdage at det er flere deltakere som synes det er vanskelig. Man slipper å føle seg dum fordi det også er andre som ikke forstår. Både tilbakemeldingene fra deltakerne og lærernes erfaringer fra prosjektet tyder på at mange deltakere har nytte av å bruke morsmålet sitt. Jo mindre norsk deltakerne kan, jo større mener vi at behovet for å bruke morsmålet vil være. Vi tror at alle deltakere har utbytte av å få kommunisere på morsmålet sitt, helt frem til de har et norsknivå som gjør at norsk kan fungere som et presist og effektivt kommunikasjonsredskap. Vår modell var et forsøk på å legge til rette for dette, men det kan gjøres på forskjellige måter ut fra forholdene ved hvert enkelt lærested. Hovedformålet med vår modell var å bidra til økt forståelse og samtidig tilby undervisning som opplevdes som interessant og nyttig for alle deltakerne.
Morsmål som ressurs i opplæringen
Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerIngrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
Detaljerwww.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerEtterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø
Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
Detaljer09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder
Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerPrøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund
Prøve i samfunnskunnskap Ingun Westlund Hvorfor er det innført en prøve i samfunnskunnskap? Hvordan har vi laget prøven? Hva skjer framover? Hva skal dere gjøre? Ingun Westlund 23.10.2013 Side 2 Bakgrunn
DetaljerSigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1
Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver noisolation.com 1 noisolation.com 2 noisolation.com 3 Lys på hodet for å signalisere at man vil rekke opp hånden. Viser også dekningsnivå Mikrofon og
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2012)
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
UTPRØVING SKOLEÅRET 2018/2019 VERSJON 1.1 Min norsk Smart Øving er i åpen utprøving skoleåret 2018-2019. Det betyr at det kan forekomme endringer underveis, og vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Produktet
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for
DetaljerSamfunnskunnskapsprøven
Samfunnskunnskapsprøven Etterutdanningskurs i Trondheim 7.-8.2.2014 Lars Tveiten, Vox Obligatorisk samfunnskunnskapsprøve 1. september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?
DetaljerSpørreskjema deltakere
Spørreskjema deltakere JA, VELDIG/LITT/ IKKE I DET HELE TATT/ Forberedelser til praksis 1. Var praksisplassen relevant for jobben du ønsker i Norge 2. Fikk du nok informasjon om praksisplassen før du begynte?
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerOm å bruke Opp og fram!
Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
Hva er Min norsk Smart Øving? Min norsk Smart Øving er en adaptiv, digital læringsressurs som gir alle deltakerne et individuelt tilpasset opplæringsløp. Den gir også deg som lærer kontinuerlig innsikt
DetaljerMålsetninger for prosjektet
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Møre og Romsdal fylkeskommune Vår 2011 9165 7037 76,78 02.05.2011 Surnadal vidaregåande skule - Vår 2011 Vår 2011 260 227 87,31
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerIntegreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring
Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerTema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:
Innhold denne sesjonen: Tema Morsmål - skole 1. Tospråklig fagopplæring noen tall og erfaringsutveksling v/ Sissel Persen og Katarina Skog Hundal, NAFO 2. Rutiner i Sandnes kommune v/ Kristi Finnbakk og
DetaljerFLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER
FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerKa då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14
Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerFokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok
Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet
DetaljerMETODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring
METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmålstøttet leseopplæring 3 Bakgrunn 3 Prosjektet 4 Leseassistentkurs 4 Praksis i klassene 5 Lesekurs
DetaljerKONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerGrunnleggende ferdigheter.
Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerLast ned Språkdidaktikk for norsklærere. Last ned
Last ned Språkdidaktikk for norsklærere Last ned ISBN: 9788215013077 Antall sider: 176 Format: PDF Filstørrelse:13.69 Mb Hvordan skape motivasjon for grammatikk i skolen? Hvilken kunnskap om språk og grammatikk
DetaljerBrukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
DetaljerELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST
LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerMETODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk
METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
Detaljer