METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen"

Transkript

1 METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

2 METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen 5 Individuelle samtaler med lærer 5 Mål med opplæringen 6 Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring 6 Erfaringer fra prosjektet 6 Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer 7 Avsluttende kommentarer 8 ISBN Vox, 2013

3 METODISK VEILEDNING 3 Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere Astrid Arstad, Jon Olav Ringheim og Vibece Moi Selvik, lærere ved Nygård skole i Bergen Bakgrunn Som lærere har vi ofte følt frustrasjon over ikke å nå fram til deltakere som er nybegynnere, særlig på spor 1. Vi ønsket en bedre og mer likeverdig dialog med deltakerne. En dialog som kunne gi oss mer informasjon om deres bakgrunn og erfaringer. Dette var bakgrunnen for at vi skole året 2011/12 gjennomførte prosjektet Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere på Nygård skole. I prosjektet prøvde vi ut en modell der spor 2-deltakere som kunne en del norsk, samarbeidet med nybegynnere på spor deltakere på spor 1 og 2 deltok i samarbeidet. Spor 1-deltakerne var nybegynnere, mens spor 2-deltakerne var mellom nivå A1 og A2 i norsk. Språkene som var representert var arabisk, dari, karen (burmesisk), kunama, kurdisk (sorani og badini), somali, thai og tigrinja. Samarbeidet pågikk i et skoleår, fra august 2011 til juni 2012 og tre norsklærere var med i prosjektet. Organisering Skolens administrasjon satte sammen klasser som gjorde prosjektet mulig. Det vil si at de sørget for at klassene hadde deltakere med de samme morsmålene. I noen tilfeller var det ikke mulig å finne spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med samme morsmål, men fordi mange av deltakerne var flerspråklige, ble det likevel mulig å sette deltakere sammen i grupper der de kunne kommunisere med hverandre på et felles språk. Med unntak av én deltaker fra Burma fikk alle spor 1-deltakere forklaringer på et språk de forsto. Timeplan Mandag (kl ) Tirsdag fredag (kl ) Prosjektdag Spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med felles språk samarbeidet i morsmålsgrupper og var i felles klasse. Undervisning i ordinære klasser Spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne jobbet videre med temaet fra prosjektdagen. Deltakerne jobbet med domener fra læreplanen, men brukte morsmålet sitt i utviklingen av både språklige og samfunnsfaglige emner. De jobbet i morsmålsgrupper hele dagen. Deltakerne jobbet tidvis i morsmålsgrupper, men ikke hele skoledagen. Hver mandag jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med felles språk sammen i grupper (morsmålsgrupper). Spor 1-deltakerne fikk oversettelseshjelp og forklaringer av spor 2-deltakerne. Spor 2-deltakerne svarte på spørsmål eller formidlet spørsmål til norsklæreren, og spor 1-deltakerne fikk svar som de kunne forstå. Resten av uken fikk deltakerne norskopplæring i ordinære klasser, men også i de ordinære klassene fikk deltakerne mulighet til å bruke morsmålet sitt.

4 METODISK VEILEDNING 4 Tabellen viser hvordan vi organiserte arbeidet med ulike typer emner og oppgaver. I spor 2-klassen Prosjektdagen I spor 1-klassen Oversettelse Samarbeid i grupper eller par: Oversette og forstå ord, fraser og tekster. De kan diskutere om det finnes paralleller mellom norsk og morsmålet deres både på pragmatisk og på semantisk nivå. «Back to back translation»: Først oversetter en deltaker en setning fra norsk til morsmål. Oversettelsen blir gitt til en elev med samme morsmål som oversetter ord eller setningen tilbake til norsk. Etterpå sammenligner deltakerne resultatet med den opprinnelige setningen og diskuterer eventuelle avvik og hva som kan være forklaringen på avvikene. Spor 2-deltakeren leser ord, fraser eller tekster på norsk og oversetter til morsmål. Spor 2-deltakeren leser en setning på norsk, og spor 1-deltakeren oversetter til morsmålet sitt. Spor 2-deltakeren kan på denne måten kontrollere at spor 1-deltakeren har forstått innholdet i setningen, og kan oppklare eventuelle misforståelser. Spor 1-deltakerne kan få hjelp til å finne norske ord og fraser for å uttrykke det de ønsker å formidle. Etter å ha samarbeidet med spor 2-deltakerne fortsetter spor 1-deltakerne å jobbe med de samme ordene, setningene eller frasene. Den beste leseren på hver morsmålsgruppe leser på norsk, og hele gruppen samarbeider om å oversette. Samfunnsfag Deltakerne jobber i morsmålsgrupper og bruker morsmålet sitt for å diskutere og hjelpe hverandre med å forstå temaer og for å diskutere likheter og forskjeller mellom Norge og hjemlandet til deltakerne. Spor 2-deltakerne videreformidler samfunnsfaglige emner til spor 1-deltakerne på morsmålet deres. På denne måten får de informasjon som de ellers ville gått glipp av. Etter at spor 1-deltakerne har jobbet med et tema på morsmål, kan man fortsette med det samme temaet på norsk, men på et mye enklere nivå. Da har de allerede en del forhåndskunnskaper som gjør at det er lettere å jobbe med temaet på norsk. Grammatikk Grammatikkundervisningen har kommunikativt fokus med støtte i bilder og kontekst. Deltakerne bruker morsmålet sitt for å diskutere løsninger på enkle grammatikkoppgaver. Etter å ha etablert en forståelse som egner seg for videreformidling, forklarer spor 2-deltakerne videre til spor 1-deltakerne. Spor 1-deltakerne jobber videre med det grammatiske emnet i egen klasse i morsmålsgrupper. De repeterer oppgavene som de har jobbet med sammen med spor 2-deltakerne, eller de jobber med oppgaver som er like, men har nye ord. Tekstskaping Deltakerne bruker morsmålet sitt for å hjelpe hverandre med å skrive bedre tekster på norsk. Idémyldring: Diskusjon på morsmål i forkant av skrivingen. Etterarbeid: De snakker sammen på morsmål om hvordan de kan forbedre tekstens innhold, oppbygging og grammatikk. Spor 1- og spor 2-deltakerne samarbeider om å skrive tekster som handler om hverdagen deres, eller om emner de har god kjennskap til. Spor 1-deltakerne kan fortelle på morsmål hva som skal stå i teksten, og spor 2-deltakeren skriver dette på norsk. Tekstene som blir produsert i samarbeid med spor 2-deltakerne, utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med temaet i klassen. Læreren kan lese tekstene for deltakerne, og noen tekster kan de prøve å lese alene eller sammen med andre spor 1-deltakere. Læreren kan også bruke tekstene som utgangspunkt for samtale i klassen. Tekstene kan brukes som lesetekster i ordinær klasse eller leses høyt og oversettes til spor 1-deltakere.

5 METODISK VEILEDNING 5 Andre områder der morsmålet kan være en ressurs Arbeid i morsmålsgrupper uavhengig av nivå Forforståelse Uttale Samtale Ved introduksjon av et nytt tema får ofte deltakerne diskutere på morsmålet sitt først, slik at de kan hente frem sine kunnskaper og erfaringer. Som gruppe greier de å formidle mer til læreren enn de gjør som enkeltindivider. Vi får bedre tilgang til deres erfaringer og behov for ny kunnskap, og de kan lettere forstå temaene vi jobber med, ved at man går fra det kjente til det ukjente. Morsmålsgruppene får uttaleøvinger fra læreren som tar hensyn til forskjeller mellom morsmålet deres og norsk. Læreren hjelper hele gruppen med å uttale ord og lyder som er problematiske. Samtalen foregår i hovedsak på norsk, men de kan bruke morsmålet sitt som støtte i tilfeller der samtalen ellers ville brutt sammen. Før samtalen starter, kan man bruke morsmålet til å øve inn nødvendige ord og fraser. Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen Tilrettelegging av samarbeid mellom spor 1- og spor 2-deltakere har vært utfordrende fordi nivåforskjellen mellom dem har krevd oppgavetyper som er tilpasset begge nivåer. Innenfor alle oppgavetyper og emner som vi har jobbet med, har læringsmålene og arbeidsformen for spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne vært ulike. Lærerne måtte derfor bruke god tid på å forklare til spor 2-deltakerne hva som var hensikten med samarbeidet, og hvordan deltakerne skulle samarbeide med spor 1-deltakerne. Spor 2-deltakerne måtte forstå både hva de selv skulle lære, og de måtte også forberede seg på hvordan de skulle videreformidle stoffet til spor 1-deltakerne. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet på prosjektdagen, var lærerens rolle stort sett å veilede alle deltakerne og å sørge for at de jobbet på en hensiktsmessig måte. Lærerne opplevde at spor 2-deltakerne var flinke til å samarbeide med spor 1-deltakerne. De veiledet, oversatte, ga forklaringer og svarte på spørsmål som spor 1-deltakerne hadde. Alle deltakerne deltok aktivt i undervisningen. Flere spor 2-deltakere viste seg å være pedagogiske talenter som gled rett inn i rollen som ressurser for spor 1-deltakerne. Først forsikret de seg om at de selv hadde forstått alt riktig, så brukte de god tid på å forklare stoffet og repetere med spor 1-deltakerne. De forsikret seg om at spor 1-deltakerne hadde forstått, før de gikk videre til en ny oppgave. I gruppene som fungerte best, tok spor 2-deltakerne selv initiativ til ulike måter å jobbe med et tema på. Andre grupper var mer avhengige av konkrete oppgaver og trengte tydelige instrukser for hvordan de skulle jobbe med oppgavene. Noen ganger misforsto deltakerne hensikten med aktivitetene. Et eksempel på dette var når en spor 2-deltaker prøvde å lære spor 1-deltakerne norsk, når målet egentlig var å lære om det norske samfunnet på morsmål. Etter hvert som deltakerne ble kjent med arbeidsformene, og lærerne ble flinkere til å formidle målene med aktivitetene, oppsto slike misforståelser sjeldnere. Individuelle samtaler med lærer Alle spor 1-deltakerne har hatt individuelle samtaler med lærer der det ble brukt tolk. Her kunne de formidle sine opplevelser av samarbeidet med spor 2-deltakerne. Én deltaker fortalte læreren at samarbeidet med spor 2-deltakeren ikke var en positiv opplevelse på grunn av negative tilbakemeldinger fra spor 2-deltakeren. Dette førte til at samarbeidet mellom disse deltakerne ble avsluttet. I alle andre tilfeller uttalte spor 1-deltakerne seg svært positivt om samarbeidet med spor 2-deltakerne. De fleste fortalte at de lærte mer i samarbeid med spor 2-deltakerne enn i resten av uken. På prosjektdagen var det mange oppklaringer og små dialoger som bidro til større språklig bevissthet og forståelse av språkarbeidet som ble gjort.

6 METODISK VEILEDNING 6 Mål med opplæringen Målsetningen med samarbeidet mellom sporene var at spor 1-deltakerne skulle få den første forståelsen av noe, mens spor 2-deltakerne skulle repetere og bygge videre på noe de hadde litt kjennskap til fra før. Tanken har vært at spor 2-deltakerne ved å videreformidle kunnskapen de hadde om et emne på A1-nivå, skulle få en grundigere forståelse som de kunne bygge videre på. Mange spor 2-deltakere fikk frisket opp ting de hadde blitt undervist i før, men hadde glemt. Dette førte forhåpentligvis til at de ble i bedre stand til å ta inn ny kunnskap og huske det de hadde litt kjennskap til fra før, bedre. Deltakerne i spor 2-klassen fikk også være med å vurdere oppgaver og arbeidsmåter og å uttale seg om oppgavene vi brukte i samarbeidet med spor 1-klassen. Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring Noen av spor 2-deltakerne har underveis vært litt skeptiske til samarbeidet med spor 1-deltakerne. De var veldig fokuserte på sine egne læringsmål og opptatt av å bli klare til Norskprøve 2 så raskt som mulig. De så ikke alltid at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig bruk av tiden. De var redde for at oppgavene de gjorde sammen med spor 1-deltakerne, var for lette, og ville heller jobbe med oppgaver som de oppfattet som A2-oppgaver der de kun hadde fokus på sin egen læring. Læreren hadde en åpen dialog med disse deltakerne. De fikk komme med sin skepsis, og de ble tatt på alvor. Det var viktig at spor 2-deltakerne følte at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig, for ellers ville motivasjonen for prosjektdagen bli borte. Derfor jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med det samme emnet både i den ordinære undervisningen og på prosjektdagen. Målet til lærerne var at undervisningen på prosjektdagen skulle være en naturlig del av det ukentlige undervisningsopplegget, og at det var en god sammenheng mellom aktivitetene på prosjektdagen og det som skjedde i undervisningen resten av uken. Når spor 2-deltakerne skal oversette ord eller uttrykk, eller videreformidle sine kunnskaper om norsk grammatikk, kan vi aldri være helt sikre på at spor 2-deltakeren kommer med riktige forklaringer. Det er lærerens oppgave å vurdere hvorvidt en deltaker har god nok forståelse av emnet til å videreformidle det til en annen deltaker. Når det gjelder grammatikkundervisningen, er det også viktig å tenke på at både spor 1- og spor 2-deltakere ofte har lite teoretisk kunnskap om grammatikk og et lite utbygd begrepsapparat om dette også på sitt eget morsmål. Derfor er det viktig at grammatikkundervisningen er tilpasset deltakernes forutsetninger og behov. Erfaringer fra prosjektet For lærere på spor 1 er det som tidligere nevnt ofte svært utfordrende å forklare betydningen av ord og uttrykk, enkel grammatikk og å formidle hvordan og hvorfor de jobber med ulike oppgavetyper uten å ha et felles språk med deltakerne. Bilder blir ofte brukt i spor 1-undervisning, men bilder kan tolkes på flere måter og dermed misforstås. Forklaring på morsmål gir en bedre og mer presis forståelse. Spor 1-deltakerne slipper å bruke energi på å lage hypoteser om hva ord betyr, og kan heller bruke energien på å øve inn nye ord og fraser. Alle emner har blitt enklere å gjennomgå ved hjelp av morsmålet, særlig gjelder dette ord som ikke lar seg illustrere med bilder, som for eksempel en del funksjonsord. Ved hjelp av morsmålet kunne vi også gjenomgå samfunnsfaglige emner som det før har vært umulig å undervise i for spor 1-deltakere på nybegynnernivå, for eksempel kommunevalg, selvangivelse og skatt og skolesystemet i Norge. Lærerne opplevde at spor 1-deltakerne i prosjektet jobbet mer selvstendig enn det som tidligere har vært vanlig i spor 1-klasser. Dette kan komme av at de gjennom samarbeidet med spor 2-deltakerne fikk hjelp og forklaringer som gjorde at de forsto mer enn de ellers ville ha gjort. Dette gjaldt både innholdsforståelse av tema og tekster, men også kunnskap om hvordan de

7 METODISK VEILEDNING 7 skulle jobbe med oppgaver, og hvorfor. Dette kom tydelig fram ved at vi hadde en deltaker som ikke fikk veiledning og forklaringer på morsmålet sitt. Til tross for at denne deltakeren både var en sterk leser og en arbeidsom deltaker, var det utfordrende for lærerne å nå frem med gode nok forklaringer. Lærerne tror at også spor 2-deltakerne har hatt mye nytte av å bruke morsmålet sitt, både gjennom samarbeidet med spor 1-deltakerne og i den ordinære undervisningen. De har fått samarbeide om og diskutert emner på et språk de mestrer godt. Vi tror at samarbeidet i morsmålsgrupper gjorde at de forsto mer enn de ville gjort på egen hånd. Oversettelsesarbeidet gjorde spor 2-deltakerne mer bevisste på at tekster ikke kunne oversettes ord for ord. Når spor 2-deltakerne skulle videreformidle eller oversette innholdet i tekster de hadde lest, kunne de ikke nøye seg med å forstå noe delvis. Lærerne i prosjektet opplevde ofte at deltakerne var svært opptatt av å sikre at de hadde forstått lærestoffet godt når de skulle videreformidle det til andre. Gjennom samarbeidet hadde alle, uavhengig av norsknivå, en sjanse til å komme til orde. Deltakerne fikk mulighet til å kommunisere med lærerne, og lærerne kunne kommunisere med alle deltakerne, ikke bare de som snakket best norsk. Gjennom denne kommunikasjonen fikk vi større innblikk i hva deltakerne kunne, og hva de trengte å lære og ikke minst hva de ønsket å lære. Mange av de voksne deltakerne har mange erfaringer og kunnskaper som kan være viktige bidrag i undervisningen, men dersom de bare får snakke norsk i klasserommet, blir disse bidragene sterkt preget av den enkeltes norsknivå. For eksempel er det mange av deltakerne som er flinke til å lage mat, mange har en variert yrkesbakgrunn, andre har mye kunnskap om skikker og tradisjoner i sitt eget hjemland og i ulike kulturer. Når de får muligheten til å snakke om emnene på morsmålet sitt, ivaretar man den voksnes behov for å vise hvem de er, og gir dem muligheten til å formidle sine synspunkter og ønsker. Det blir også lagt til rette for kognitiv utvikling innenfor emnene som gjennomgås i undervisningen, som ikke blir begrenset av norskkompetansen. Voksne får reflektere og diskutere som voksne. Det er viktig at deltakerne hele tiden føler at vi som lærere møter dem med respekt og tar deres erfaringer og behov på alvor. Vi har forsøkt å gå fra det kjente (deltakerens egen kultur, egen bakgrunn og eget liv) til det ukjente (norsk språk og kultur) som et prinsipp i undervisningen vår. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet om å skrive tekster, fikk spor 1-deltakerne mange tekster som handlet om dem selv, deres egen bakgrunn og ting som de var opptatt av. Disse tekstene fungerte godt både som lesetekster og som utgangspunkt for samtale i spor 1-klassen. Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer For mange av deltakerne var det å bruke morsmålet som en ressurs i innlæringen av et nytt språk en fremmed tanke. I begynnelsen påpekte de at de nesten bare snakket morsmålet sitt hjemme. Derfor ønsket de å bruke tiden på norskkurset til å øve seg på norsk. Morsmålet sitt kunne de jo fra før! Etter hvert som deltakerne kom inn i arbeidsformene og forsto hensikten med å bruke morsmålet, har deltakernes tilbakemeldinger vært positive, og mange har sagt at de både forstår mer og husker bedre.

8 METODISK VEILEDNING 8 Seremoni i Thailand I Thailand er mange folk buddhister. Munkene er viktige for folk i Thailand. Man har en seremoni for menn eller gutter som skal bli munker. Det er viktig for buddhister at mennene har vært munker. Når en mann blir 20 år, har han munkeseremoni. Han må bo i tempelet i 3 dager før seremonien. Han må barbere hele hodet. Han må ta på seg hvite klær. Han må gå rundt tempelet 3 ganger. Etterpå går han inn i tempelet og tar på seg gule klær. Han har seremoni med munkene inne i tempelet. Etter seremonien blir han munk og bor i tempelet. Tekst produsert på prosjektdagen av thaimorsmålsgruppen. (Emne: viktige seremonier). Avsluttende kommentarer Gjennom å bruke morsmålet fikk alle deltakerne anledning til å komme med tilbakemeldinger på undervisningen. Det hendte flere ganger at deltakere, både på spor 1 og 2, kom med tilbakemeldinger på ting som ikke fungerte optimalt, og de kom selv med forslag til forbedringer. Vi prøvde å legge til rette for en opplæringsmodell der deltakerne var ressurser for hverandre. I en slik modell blir spor 2-deltakerne en ressurs for spor 1-deltakerne, men også i egne klasser kan deltakerne utnytte hverandre som ressurser i større grad dersom de får bruke morsmålet sitt i samarbeid med hverandre. Kommunikasjon med støtte i morsmålet kan gi trygghet i opplæringssituasjonen. Deltakerne kan føle seg sikrere på at de har forstått riktig, dersom de kan diskutere med andre. Når man ikke har forstått undervisningen, føles det bedre å oppdage at det er flere deltakere som synes det er vanskelig. Man slipper å føle seg dum fordi det også er andre som ikke forstår. Både tilbakemeldingene fra deltakerne og lærernes erfaringer fra prosjektet tyder på at mange deltakere har nytte av å bruke morsmålet sitt. Jo mindre norsk deltakerne kan, jo større mener vi at behovet for å bruke morsmålet vil være. Vi tror at alle deltakere har utbytte av å få kommunisere på morsmålet sitt, helt frem til de har et norsknivå som gjør at norsk kan fungere som et presist og effektivt kommunikasjonsredskap. Vår modell var et forsøk på å legge til rette for dette, men det kan gjøres på forskjellige måter ut fra forholdene ved hvert enkelt lærested. Hovedformålet med vår modell var å bidra til økt forståelse og samtidig tilby undervisning som opplevdes som interessant og nyttig for alle deltakerne.

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmålstøttet leseopplæring 3 Bakgrunn 3 Prosjektet 4 Leseassistentkurs 4 Praksis i klassene 5 Lesekurs

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Samfunnskunnskapsprøven

Samfunnskunnskapsprøven Samfunnskunnskapsprøven Etterutdanningskurs i Trondheim 7.-8.2.2014 Lars Tveiten, Vox Obligatorisk samfunnskunnskapsprøve 1. september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Prøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund

Prøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund Prøve i samfunnskunnskap Ingun Westlund Hvorfor er det innført en prøve i samfunnskunnskap? Hvordan har vi laget prøven? Hva skjer framover? Hva skal dere gjøre? Ingun Westlund 23.10.2013 Side 2 Bakgrunn

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Norskkompetanse i følge LP 2012 Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Avklaring omkring realistiske veier videre: arbeidsliv, skolegang og utdanning eller samfunnsaktivitet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Praksisveileder fagkurs renhold

Praksisveileder fagkurs renhold Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder fagkurs renhold Renhold er med på å skape et trivelig og sunt inneklima Til Praksiskorps i Fagkurs renhold Dere er personlig utnevnt av en kollega til å være

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

Tospråklig fagopplæring

Tospråklig fagopplæring Tospråklig fagopplæring Ny forskrift høsten 2008, planlegging skoleåret 08/09 Fylket kontaktet THVS som Fokusskole om å starte opp først Tospråklig fagopplæring ble valgt som hovedsatsning fremfor morsmålsopplæring

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014 Studieavgift:

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringa Sted og tid: Hotel Union Geiranger, 4.-6. november 2013 ********************************************************************************

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Kartleggingsprøver blir holdt i denne uken. Siste del av kartleggingsprøven i norsk blir i uke

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer