Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring"

Transkript

1 Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet. Dette gir deltakerne tilgang til variert input og output, og et godt utgangspunkt for å analysere og reflektere over ulik språkbruk. kerne får bredere erfaring med språket, og økte muligheter for utvikling og læring. For å få til et best mulig samspill mellom og arbeidspraksisen, kan læreren bruke såkalte integreringsoppgaver. Konseptet er utviklet og beskrevet i Sandwalls avhandling Att hantera praktiken (2013) 1. Denne artikkelen er en oversatt og omarbeidet versjon av kapittel 8.2 i Sandwalls avhandling. Integreringsoppgaver kan ifølge Sandwall bidra til at deltakernes erfaringer fra arbeidspraksisen brukes aktivt som ressurs for språklæring i deltakernes språklæring i brukes aktivt på arbeidspraksisen deltakerne lærer mer språk på arbeidspraksisen gjennom økt språklig oppmerksomhet og økt fokus på læring Integreringsoppgavene forberedes i, og deltakeren får i oppgave å finne svar eller utføre dem på praksisplassen. Oppgavenes utforming styrer om deltakeren først og fremst skal observere, snakke om noe, delta aktivt, eller hente inn autentisk materiale. De graderes i vanskegrad etter deltakernes språknivå og rolle på praksisstedet. Spørsmål deltakerne skal finne svar på er for eksempel «Hvordan uttrykkes instruksjoner på arbeidsplassen? Hvordan pleier man å svare? Hvordan kan man si dette på andre måter?» Integreringsoppgavene kan på denne måten bidra til at deltakeren har noe kontret å snakke om med mentor/kollega/arbeidsleder på praksisen. De kan bidra til at deltakerne deltar mer i samhandling på praksisstedet. De kan også bidra til økt bevissthet om egne læringsmuligheter på praksisstedet. Integreringsoppgavene utføres av deltakerne etter avtale med leder på praksisplassen. Særlig når det gjelder opptak av lyd og innhenting av tekster, må dette være avklart med praksisstedet. I i etterkant bearbeides oppgaven med fokus på ulike sider av kommunikasjonen; samhandlingen, konteksten, det språklige uttrykket, 1 Sandwall, K. (2013): Att hantera praktiken. Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser. 1

2 kroppsspråk og så videre. kerne bruker dette som utgangspunkt for å analysere og reflektere over språket og konteksten på praksisplassen, og kan også være utgangspunkt for øving av ord, uttrykk, fraser eller samtalemønstre. Gjennom etterarbeidet får deltakerne også tilgang til de andre deltakernes erfaringer, og får med dette kunnskap om flere lokale arbeidsplasser. I forlengelsen av arbeidet i får deltakerne oppfølgingsoppgaver der de skal prøve ut eller videreutvikle det de har lært i. Det er også viktig å synliggjøre og bevisstgjøre deltakerne om hvordan de kan bruke det det har lært i andre sammenhenger. Praksisstedet er et utgangspunkt og en ressurs for språklæring, men språklæringen må ikke begrenses til å bare å være relevant for det aktuelle praksisstedet. I klasser der deltakerne er fordelt på mange ulike praksissteder, kan det å gi deltakerne spesifikke oppgaver bidra til å samle og fokusere. Integreringsoppgaver kan også gjøre læringsarbeidet som skjer ute på arbeidspraksisen tydeligere for deltakere og mentorer. Språklæring på arbeidsplasser skjer i en kontekst der det er flere faktorer som påvirker deltakernes muligheter for språklæring og deltakelse. Sandwall viser til tre slike faktorer: interaksjonen, relasjonene og arbeidsoppgavene. I tillegg vil deltakernes bevissthet om, og faktiske muligheter for, læring i de ulike kontekstene være avgjørende. I arbeidet med å lage integreringsoppgaver til deltakerne kan det derfor være til hjelp å tenke at oppgavene skal rettes inn mot ett av de følgende fire områdene: Interaksjon på praksisstedet Relasjoner på praksisstedet Arbeidsoppgaver på praksisstedet Hvordan man lærer på praksisstedet Sandwall har i vedlegg 8 til sin avhandling eksempler på integreringsoppgaver rettet inn mot disse ulike områdene. Oppgavene skal styre deltakerne til å enten observere, samtale med mentor/kollega, hente inn materiale eller delta i aktiviteter og arbeidsoppgaver. Oppgavene må konkretiseres og tilpasses til hver enkelt deltaker, og henvise til deres reelle arbeidsoppgaver på praksisstedet. Fokus på interaksjon på praksisplassen. Tema: hilsemåter. Legg merke til hvordan kolleger hilser på hverandre om morgenen. Hvordan hilser kollegaene på hverandre når de kommer til jobb? Er det ulike hilsemåter? Ta opptak av situasjoner der noen hilser på hverandre. Hils på alle kolleger om morgenen. 2

3 Fokus på interaksjon på praksisplassen. Tema: møtedeltakelse. Legg merke til hvordan ansatte tar ordet på et møte. Hvordan er møter organisert, hvem bestemmer hvem som snakker? Hvordan er det passende å ta ordet i et møte? Ta opptak av en del av et møte. Ta ordet på et møte for å delta. Fokus på relasjoner på praksisplassen. Tema: småprat. Når småprater arbeidstakerne med hverandre? Er det situasjoner der de ikke gjør det? Når er det greit å småprate? Hvem avgjør hvor lenge man kan småprate? Er det problemer med dette? Er det feil å ikke småprate? Ta opptak av småprat. i småprat. Fokus på relasjoner på praksisplassen. Tema: arbeidsfordeling. Legg merke hvem som holder det rent og ryddig på pauserommet. Hvem holder det rent og ryddig på pauserommet? Er det regler for hvem som gjør det? Gjør alle like mye? Hvem har ansvaret hvis det ikke ryddes? Ta med oppslag/lapper om rydding eller rot på pauserommet eller opptak av en samtale om dette. i dette. 3

4 Fokus på arbeidsoppgaver på praksisen. Tema: tidsbruk. Legg merke til hvor lang tid en kollega bruker på en arbeidsoppgave du selv skal gjøre. Hvor lang tid er vanlig å bruke på denne arbeidsoppgaven når man er erfaren? Hvor lang tid er det greit at jeg bruker på den? Hvordan skal jeg fordele tiden min? Hvordan kan jeg få hjelp til å gjøre det effektivt? Ta opptak av noen som forteller deg hvordan du kan gjøre oppgaven. Ta med arbeidsbeskrivelse/instruks/bruksanvisning for oppgaven. Gjør oppgaven og legg merke til hvor lang tid du bruker. Hva bruker du lang tid på? Hvorfor? Fokus på arbeidsoppgaver på praksisplassen. Tema: HMS. Bruk reelle arbeidsoppgaver her fra et sykehjem. Legg merke til hvordan beboeren hjelpes ut av senga. Hvordan kan jeg best hjelpe beboeren ut av senga for hennes/hans sikkerhet og egen helse? Hvilke hjelpemidler kan jeg bruke? Hva gjør jeg dersom det er for tungt? Hvordan løser vi dette når det er få på vakt? Ta opptak av en situasjon der en kollega hjelper beboeren og gir instruksjoner så dette gjøres best mulig. Hjelp beboere ut av senga med bevisst fokus på rygg, skuldre og benstilling. Fokus på læring på praksisplassen. Tema: lære av kolleger Hvem kan du spørre om hjelp når du må lære noe? Hvem kan jeg spørre om hjelp når jeg må lære noe? Hvem sier ifra om det er noe jeg ikke gjør riktig? Hvordan kan jeg lære mer? Ta opptak av en situasjon der noen lærer deg noe. Ta med en instruksjon om hvordan du skal gjøre noe. Be om å få hjelp til å lære å utføre en ny oppgave. 4

5 Fokus på læring på praksisplassen. Tema: lære av å få tilbakemeldinger på det du gjør eller sier. Hvordan får du eller andre på arbeidsplassen tilbakemeldinger på det dere gjør? Hvordan gir dere hverandre tilbakemeldinger i arbeidet. Er det vanlig å si ifra ved feil? Hvordan gis positive og negative tilbakemeldinger? Hvordan virker de? Hvordan uttrykkes tilbakemeldinger? Be om tilbakemelding på noe du utfører. Andre eksempler på integreringsoppgaver kan være: Oppgaver for å hente inn autentisk språk på arbeidsplassen: Ta opptak når noen gir deg en beskjed. Ta opptak når du spør om hjelp til noe. Ta opptak i en situasjon dere dere hjelper hverandre. Ta opptak når noen forklarer deg noe. Oppgaver for å observere språket på arbeidsplassen: Hvordan hilser kollegaene på hverandre når de kommer på jobb? Hvordan gir lederen beskjeder? Er det tid til å prate sammen mens dere jobber? Hvordan starter samtaler på pauserommet? Oppgaver for legge til rette for samtale med mentor/kollega om arbeidsspråket: Snakk om hva det er vanlig å snakke om i pausene. Snakk om hva hvordan er det vanlig å spørre en kollega om hjelp. Snakk om hvilke ord som er vanlige på arbeidsplassen som vi ikke bruker hjemme. Snakk om hvilke fagord det er viktige å kunne. Snakk om hvilke ta ordet i et møte. Oppgaver for å delta aktivt og bruke språket: Be om hjelp når du ikke forstår. Fortell hva du gjør mens du hjelper en beboer med påkledning. Gi beskjed når du tar pause. Ta ordet og kom med forslag på planleggingsmøtet Uansett om deltakerne er på samme arbeidssted, samme type arbeidssted eller på ulike steder kan slike oppgaver gi et felles utgangspunkt for og samtidig bidra til å differensiere på nivå. I klasserommet får deltakerne 5

6 mulighet til å sammenlikne og dele erfaringer slik at det de lærer ikke bare er relevant på den arbeidspraksisen de er i for øyeblikket, men også for andre praksissteder eller fremtidig arbeid. Inndelingen i interaksjon, relasjon, arbeidsoppgave og læring er et analyseverktøy som skal synliggjøre bredden av det å lære og bruke språk i en arbeidssituasjon. I reell kommunikasjon er det selvfølgelig slik at dette er vevet sammen. En kort samtale i en arbeidssituasjon kan både handle om å utføre oppgaven, uttrykke sosiale relasjoner og bidra til læring. Nettopp dette kan det også være interessant å analysere og reflektere over. For at integreringsoppgavene skal stimulere til språklæring og fungere som en bro mellom undervisning og praksis, er det flere praktiske hensyn som må tas. Det er for eksempel viktig å unngå motstridene målsetninger. Det vil ikke gi gode læringsmuligheter hvis læreren gir integreringsoppgaven «ta initiativ til småprat og legg merke til hvordan det følges opp av samtalepartneren», mens mentor på arbeidsplassen er mest opptatt av å rette på uttale, og arbeidsgiver faktisk ikke ønsker at det skal tas initiativ til samtaler i arbeidstiden utenom pausene. Oppgavene må være i tråd både med læreplanen og med arbeidsstedets normer og regler. De bør motivere til samarbeid om språklæringen og være praktisk gjennomførbar. Et godt samarbeid mellom arbeidsstedet og, både i forkant og underveis, er avgjørende. I tillegg kan det være til hjelp å bruke en sjekkliste til å kvalitetssikre oppgavene 2 : Sjekk at integreringsoppgaven er i tråd med gjeldende styredokumenter (læreplanen, mål i introduksjonsordningen, arbeidsgivers plan/stillingsinstruks el.) er tilpasset deltakerens språklige nivå, progresjon og rolle på arbeidspraksisen er forståelig og motiverende for deltakeren er interessant for både mentor og deltaker er fortalt til og godtatt av arbeidsgiver og mentor retter seg inn mot en eller flere av de fire områdene: interaksjon, relasjoner, arbeidsoppgaver eller læring kan brukes på de ulike aktuelle praksisplassene til deltakerne i gruppen kan gjennomføres på arbeidsplassen på maksimalt 15 minutter/ den tiden lærer, deltaker og arbeidsgiver er enige om inneholder nok informasjon til at mentor/veileder kan forstå og eventuelt gi relevant støtte i oppgaven kan forberedes i klasserommet kan etterarbeides i klasserommet (fokus på språk, erfaring, kunnskap, holdninger) sjekk 2 Sjekklisten er en omarbeidet versjon fra Sandwall 2013 (s 329) 6

7 gir mulighet for analyse og refleksjon av (Sami-)autentisk språk (struktur, ord, samtalestrukturer, kommunikasjonsstrategier ol) kan gi deltaker, mentor og lærer innsikt i andrespråksutvikling og/eller interaksjon på arbeidsplassen Integreringsoppgavene bidrar til at deltakerne får rettet oppmerksomheten mot viktige sider av språklæringen mens de er i praksis og at det gid mer oppmerksomhet til språklæringen blant hele personalet på praksisstedet. Svarene på oppgavene eller erfaringene de fører til tar deltakeren med seg tilbake og dette danner et godt grunnlag for arbeid med språket i sammen med lærer og de andre deltakerne. Les mer om forslag til ulike arbeidsmåter i klasserommet her. 7

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i fylkene Åpningsaktivitet AKTIVITET to og to: Tenk deg et yrke, drømmeyrket, for eksempel «10 spørsmål» for å finne ut hva den andre er. Sett arbeidserfaring,

Detaljer

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring 1 Stortingsmelding 16 - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Bakgrunn Overordnede føringer om økt arbeidsretting Deltakerne i introduksjonsprogrammet: 32 % menn og 30 % kvinner i språkpraksis 15% menn og 12 % kvinner i arbeidspraksis

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Bakgrunn Overordnede føringer om økt arbeidsretting Deltakerne i introduksjonsprogrammet: 32 % menn og 30 % kvinner i språkpraksis 15% menn og 12 % kvinner i arbeidspraksis

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring. Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017

Arbeidsrettet norskopplæring. Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017 Arbeidsrettet norskopplæring Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017 www.kompetansenorge.no/arbeidsrettet Tilpassede opplæringsløp Spor 3: god allmennutdanning Spor 2: en del skolegang Spor 1: liten

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Dette heftet viser hvordan lærere og veiledere kan kartlegge i forkant av opplæring i muntlige ferdigheter på en arbeidsplass.

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad Fagkursopplæring Alle deltakerne på fagkursene disponerer en ipad på skolen, i praksis og hjemme, i hele perioden de er deltakere på

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Hva og hvordan Eddie Pedersen, Vox Forutsetninger for god læring Deltakerne: kjenner seg igjen i innholdet i opplæringen forstår hvorfor de skal lære ser nytteverdi

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring

Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring Denne økta skal handle om Hvordan jobbe med en kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring? Hva er en task? Det er en kommunikativ problemløsningsopppgave.

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring

Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring Kommunikativ tilnærming i arbeidsrettet norskopplæring Kommunikativt læringssyn innlæreren bruker det språket hun har og blir oppmerksom på hvordan språket fungerer gjennom interaktiv kommunikasjon. Har

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Følg med på læringen underveis

Følg med på læringen underveis Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon

Detaljer

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning Vi er i gang! Kjære lærer! Vi har satt sammen noen oppgaver som kan være til hjelp i begynnelsen av det nye skoleåret. I denne pakken finner du følgende opplegg: Slik starter vi skoleåret. Forfatterne

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekstuniverset på arbeidsplassen I denne artikkelen 1 skal vi se på hvordan lærere kan finne ut hvilke krav til lese- og skriveferdigheter deltakerne møter på praksisstedet. Målet er å gi lærerne inspirasjon

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Praksisveileder fagkurs renhold

Praksisveileder fagkurs renhold Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder fagkurs renhold Renhold er med på å skape et trivelig og sunt inneklima Til Praksiskorps i Fagkurs renhold Dere er personlig utnevnt av en kollega til å være

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Pleie TALENTENE DINE OPPDAG I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING

Pleie TALENTENE DINE OPPDAG I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING Pleie OPPDAG TALENTENE DINE I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING PRAKSIS I PLEIE Opplæringsplan for deltakere fra flyktning- og innvandrertjenesten, Lørenskog kommune. Flyktning- og innvandretjenesten i Lørenskog

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Barnehage TALENTENE DINE OPPDAG I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING

Barnehage TALENTENE DINE OPPDAG I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING OPPDAG TALENTENE DINE I ARBEIDSFORBEREDENDE OPPLÆRING Barnehage PRAKSIS I BARNEHAGE Opplæringsplan for deltakere fra flyktning- og innvandrertjenesten, Lørenskog kommune. Flyktning- og innvandretjenesten

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Retningslinjer til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten

Detaljer

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Informasjonshefte til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten

Detaljer

Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk»

Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus Elena Tkachenko Kari Bratland Tone Milde og Stine Rikter-Svendsen (administrasjon) 09.05.2016 Planen for møtet Bakgrunnen for kurset

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST?

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? Et hefte til refleksjon og inspirasjon September 2013 INNHOLD 1. Innledning 2. Administrative oppgaver en tidstyv? 3. Rapportering verdifullt eller belastende? 4. Tidsklemma?

Detaljer

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe Språkpraksis som metode Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe 1 Språkpraksis som metode Språkpraksis er en av mange metoder i opplæringen av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Hensikten med språkpraksis

Detaljer

Til nye vikarer / ansatte!

Til nye vikarer / ansatte! 1 2 Til nye vikarer / ansatte! Velkommen til oss! Dette heftet er en samling av ulik informasjon som kan være greit å vite når du skal jobbe i barnehagen. Det er viktig at du setter deg inn i arbeidet,

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Deanu gielda-tana kommune

Deanu gielda-tana kommune Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger. Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 25. februar 2013 i Hedmark 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 11.april 2013 i Kristiansund 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Lærerteam - effektivitet eller kos Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer