Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Transkript

1 Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet. Dette gir deltakerne tilgang til variert input og output, og et godt utgangspunkt for å analysere og reflektere over ulik språkbruk. kerne får bredere erfaring med språket, og økte muligheter for utvikling og læring. For å få til et best mulig samspill mellom og arbeidspraksisen, kan læreren bruke såkalte integreringsoppgaver. Konseptet er utviklet og beskrevet i Sandwalls avhandling Att hantera praktiken (2013) 1. Denne artikkelen er en oversatt og omarbeidet versjon av kapittel 8.2 i Sandwalls avhandling. Integreringsoppgaver kan ifølge Sandwall bidra til at deltakernes erfaringer fra arbeidspraksisen brukes aktivt som ressurs for språklæring i deltakernes språklæring i brukes aktivt på arbeidspraksisen deltakerne lærer mer språk på arbeidspraksisen gjennom økt språklig oppmerksomhet og økt fokus på læring Integreringsoppgavene forberedes i, og deltakeren får i oppgave å finne svar eller utføre dem på praksisplassen. Oppgavenes utforming styrer om deltakeren først og fremst skal observere, snakke om noe, delta aktivt, eller hente inn autentisk materiale. De graderes i vanskegrad etter deltakernes språknivå og rolle på praksisstedet. Spørsmål deltakerne skal finne svar på er for eksempel «Hvordan uttrykkes instruksjoner på arbeidsplassen? Hvordan pleier man å svare? Hvordan kan man si dette på andre måter?» Integreringsoppgavene kan på denne måten bidra til at deltakeren har noe kontret å snakke om med mentor/kollega/arbeidsleder på praksisen. De kan bidra til at deltakerne deltar mer i samhandling på praksisstedet. De kan også bidra til økt bevissthet om egne læringsmuligheter på praksisstedet. Integreringsoppgavene utføres av deltakerne etter avtale med leder på praksisplassen. Særlig når det gjelder opptak av lyd og innhenting av tekster, må dette være avklart med praksisstedet. I i etterkant bearbeides oppgaven med fokus på ulike sider av kommunikasjonen; samhandlingen, konteksten, det språklige uttrykket, 1 Sandwall, K. (2013): Att hantera praktiken. Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser. 1

2 kroppsspråk og så videre. kerne bruker dette som utgangspunkt for å analysere og reflektere over språket og konteksten på praksisplassen, og kan også være utgangspunkt for øving av ord, uttrykk, fraser eller samtalemønstre. Gjennom etterarbeidet får deltakerne også tilgang til de andre deltakernes erfaringer, og får med dette kunnskap om flere lokale arbeidsplasser. I forlengelsen av arbeidet i får deltakerne oppfølgingsoppgaver der de skal prøve ut eller videreutvikle det de har lært i. Det er også viktig å synliggjøre og bevisstgjøre deltakerne om hvordan de kan bruke det det har lært i andre sammenhenger. Praksisstedet er et utgangspunkt og en ressurs for språklæring, men språklæringen må ikke begrenses til å bare å være relevant for det aktuelle praksisstedet. I klasser der deltakerne er fordelt på mange ulike praksissteder, kan det å gi deltakerne spesifikke oppgaver bidra til å samle og fokusere. Integreringsoppgaver kan også gjøre læringsarbeidet som skjer ute på arbeidspraksisen tydeligere for deltakere og mentorer. Språklæring på arbeidsplasser skjer i en kontekst der det er flere faktorer som påvirker deltakernes muligheter for språklæring og deltakelse. Sandwall viser til tre slike faktorer: interaksjonen, relasjonene og arbeidsoppgavene. I tillegg vil deltakernes bevissthet om, og faktiske muligheter for, læring i de ulike kontekstene være avgjørende. I arbeidet med å lage integreringsoppgaver til deltakerne kan det derfor være til hjelp å tenke at oppgavene skal rettes inn mot ett av de følgende fire områdene: Interaksjon på praksisstedet Relasjoner på praksisstedet Arbeidsoppgaver på praksisstedet Hvordan man lærer på praksisstedet Sandwall har i vedlegg 8 til sin avhandling eksempler på integreringsoppgaver rettet inn mot disse ulike områdene. Oppgavene skal styre deltakerne til å enten observere, samtale med mentor/kollega, hente inn materiale eller delta i aktiviteter og arbeidsoppgaver. Oppgavene må konkretiseres og tilpasses til hver enkelt deltaker, og henvise til deres reelle arbeidsoppgaver på praksisstedet. Fokus på interaksjon på praksisplassen. Tema: hilsemåter. Legg merke til hvordan kolleger hilser på hverandre om morgenen. Hvordan hilser kollegaene på hverandre når de kommer til jobb? Er det ulike hilsemåter? Ta opptak av situasjoner der noen hilser på hverandre. Hils på alle kolleger om morgenen. 2

3 Fokus på interaksjon på praksisplassen. Tema: møtedeltakelse. Legg merke til hvordan ansatte tar ordet på et møte. Hvordan er møter organisert, hvem bestemmer hvem som snakker? Hvordan er det passende å ta ordet i et møte? Ta opptak av en del av et møte. Ta ordet på et møte for å delta. Fokus på relasjoner på praksisplassen. Tema: småprat. Når småprater arbeidstakerne med hverandre? Er det situasjoner der de ikke gjør det? Når er det greit å småprate? Hvem avgjør hvor lenge man kan småprate? Er det problemer med dette? Er det feil å ikke småprate? Ta opptak av småprat. i småprat. Fokus på relasjoner på praksisplassen. Tema: arbeidsfordeling. Legg merke hvem som holder det rent og ryddig på pauserommet. Hvem holder det rent og ryddig på pauserommet? Er det regler for hvem som gjør det? Gjør alle like mye? Hvem har ansvaret hvis det ikke ryddes? Ta med oppslag/lapper om rydding eller rot på pauserommet eller opptak av en samtale om dette. i dette. 3

4 Fokus på arbeidsoppgaver på praksisen. Tema: tidsbruk. Legg merke til hvor lang tid en kollega bruker på en arbeidsoppgave du selv skal gjøre. Hvor lang tid er vanlig å bruke på denne arbeidsoppgaven når man er erfaren? Hvor lang tid er det greit at jeg bruker på den? Hvordan skal jeg fordele tiden min? Hvordan kan jeg få hjelp til å gjøre det effektivt? Ta opptak av noen som forteller deg hvordan du kan gjøre oppgaven. Ta med arbeidsbeskrivelse/instruks/bruksanvisning for oppgaven. Gjør oppgaven og legg merke til hvor lang tid du bruker. Hva bruker du lang tid på? Hvorfor? Fokus på arbeidsoppgaver på praksisplassen. Tema: HMS. Bruk reelle arbeidsoppgaver her fra et sykehjem. Legg merke til hvordan beboeren hjelpes ut av senga. Hvordan kan jeg best hjelpe beboeren ut av senga for hennes/hans sikkerhet og egen helse? Hvilke hjelpemidler kan jeg bruke? Hva gjør jeg dersom det er for tungt? Hvordan løser vi dette når det er få på vakt? Ta opptak av en situasjon der en kollega hjelper beboeren og gir instruksjoner så dette gjøres best mulig. Hjelp beboere ut av senga med bevisst fokus på rygg, skuldre og benstilling. Fokus på læring på praksisplassen. Tema: lære av kolleger Hvem kan du spørre om hjelp når du må lære noe? Hvem kan jeg spørre om hjelp når jeg må lære noe? Hvem sier ifra om det er noe jeg ikke gjør riktig? Hvordan kan jeg lære mer? Ta opptak av en situasjon der noen lærer deg noe. Ta med en instruksjon om hvordan du skal gjøre noe. Be om å få hjelp til å lære å utføre en ny oppgave. 4

5 Fokus på læring på praksisplassen. Tema: lære av å få tilbakemeldinger på det du gjør eller sier. Hvordan får du eller andre på arbeidsplassen tilbakemeldinger på det dere gjør? Hvordan gir dere hverandre tilbakemeldinger i arbeidet. Er det vanlig å si ifra ved feil? Hvordan gis positive og negative tilbakemeldinger? Hvordan virker de? Hvordan uttrykkes tilbakemeldinger? Be om tilbakemelding på noe du utfører. Andre eksempler på integreringsoppgaver kan være: Oppgaver for å hente inn autentisk språk på arbeidsplassen: Ta opptak når noen gir deg en beskjed. Ta opptak når du spør om hjelp til noe. Ta opptak i en situasjon dere dere hjelper hverandre. Ta opptak når noen forklarer deg noe. Oppgaver for å observere språket på arbeidsplassen: Hvordan hilser kollegaene på hverandre når de kommer på jobb? Hvordan gir lederen beskjeder? Er det tid til å prate sammen mens dere jobber? Hvordan starter samtaler på pauserommet? Oppgaver for legge til rette for samtale med mentor/kollega om arbeidsspråket: Snakk om hva det er vanlig å snakke om i pausene. Snakk om hva hvordan er det vanlig å spørre en kollega om hjelp. Snakk om hvilke ord som er vanlige på arbeidsplassen som vi ikke bruker hjemme. Snakk om hvilke fagord det er viktige å kunne. Snakk om hvilke ta ordet i et møte. Oppgaver for å delta aktivt og bruke språket: Be om hjelp når du ikke forstår. Fortell hva du gjør mens du hjelper en beboer med påkledning. Gi beskjed når du tar pause. Ta ordet og kom med forslag på planleggingsmøtet Uansett om deltakerne er på samme arbeidssted, samme type arbeidssted eller på ulike steder kan slike oppgaver gi et felles utgangspunkt for og samtidig bidra til å differensiere på nivå. I klasserommet får deltakerne 5

6 mulighet til å sammenlikne og dele erfaringer slik at det de lærer ikke bare er relevant på den arbeidspraksisen de er i for øyeblikket, men også for andre praksissteder eller fremtidig arbeid. Inndelingen i interaksjon, relasjon, arbeidsoppgave og læring er et analyseverktøy som skal synliggjøre bredden av det å lære og bruke språk i en arbeidssituasjon. I reell kommunikasjon er det selvfølgelig slik at dette er vevet sammen. En kort samtale i en arbeidssituasjon kan både handle om å utføre oppgaven, uttrykke sosiale relasjoner og bidra til læring. Nettopp dette kan det også være interessant å analysere og reflektere over. For at integreringsoppgavene skal stimulere til språklæring og fungere som en bro mellom undervisning og praksis, er det flere praktiske hensyn som må tas. Det er for eksempel viktig å unngå motstridene målsetninger. Det vil ikke gi gode læringsmuligheter hvis læreren gir integreringsoppgaven «ta initiativ til småprat og legg merke til hvordan det følges opp av samtalepartneren», mens mentor på arbeidsplassen er mest opptatt av å rette på uttale, og arbeidsgiver faktisk ikke ønsker at det skal tas initiativ til samtaler i arbeidstiden utenom pausene. Oppgavene må være i tråd både med læreplanen og med arbeidsstedets normer og regler. De bør motivere til samarbeid om språklæringen og være praktisk gjennomførbar. Et godt samarbeid mellom arbeidsstedet og, både i forkant og underveis, er avgjørende. I tillegg kan det være til hjelp å bruke en sjekkliste til å kvalitetssikre oppgavene 2 : Sjekk at integreringsoppgaven er i tråd med gjeldende styredokumenter (læreplanen, mål i introduksjonsordningen, arbeidsgivers plan/stillingsinstruks el.) er tilpasset deltakerens språklige nivå, progresjon og rolle på arbeidspraksisen er forståelig og motiverende for deltakeren er interessant for både mentor og deltaker er fortalt til og godtatt av arbeidsgiver og mentor retter seg inn mot en eller flere av de fire områdene: interaksjon, relasjoner, arbeidsoppgaver eller læring kan brukes på de ulike aktuelle praksisplassene til deltakerne i gruppen kan gjennomføres på arbeidsplassen på maksimalt 15 minutter/ den tiden lærer, deltaker og arbeidsgiver er enige om inneholder nok informasjon til at mentor/veileder kan forstå og eventuelt gi relevant støtte i oppgaven kan forberedes i klasserommet kan etterarbeides i klasserommet (fokus på språk, erfaring, kunnskap, holdninger) sjekk 2 Sjekklisten er en omarbeidet versjon fra Sandwall 2013 (s 329) 6

7 gir mulighet for analyse og refleksjon av (Sami-)autentisk språk (struktur, ord, samtalestrukturer, kommunikasjonsstrategier ol) kan gi deltaker, mentor og lærer innsikt i andrespråksutvikling og/eller interaksjon på arbeidsplassen Integreringsoppgavene bidrar til at deltakerne får rettet oppmerksomheten mot viktige sider av språklæringen mens de er i praksis og at det gid mer oppmerksomhet til språklæringen blant hele personalet på praksisstedet. Svarene på oppgavene eller erfaringene de fører til tar deltakeren med seg tilbake og dette danner et godt grunnlag for arbeid med språket i sammen med lærer og de andre deltakerne. Les mer om forslag til ulike arbeidsmåter i klasserommet her. 7