Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne"

Transkript

1 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

2 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

3 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1 Innledning Våren 2009 fikk åtte prosjekter rundt om i landet midler fra Vox for å gi opplæringstilbud til unge voksne utenfor utdanning og arbeid. Målet var at deltakerne etter opplæringen skulle gå videre i utdanning eller arbeid. Opplæringen skulle kombinere praksis og teori, slik at deltakerne fikk en praksisnær opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, bruk av ikt og muntlig kommunikasjon. 1 Her presenterer vi eksempler som viser hvordan tre av prosjektene la til rette for en praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter. Verktøy for å tilrettelegge for praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter «Profil for basisferdigheter på jobben» beskriver hvordan basisferdighetene lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og bruk av data er en del av yrkesutøvelsen i ulike jobber. Profilene kan tilpasses den enkelte og bedriftens lokale behov. Les mer på vox.no/kursplanlegger under planlegging og opplæring. «Læringsmappe for arbeidslivet» er et verktøy for å skreddersy opplæring i lesing, skriving, regning og data til arbeidslivet. Metodikken motiverer deltakeren til å ta aktivt del i egen læringsprosess og utvikle nye læringsstrategier. Les mer på vox.no/kursplanlegger under planlegging og oppplæring. 1 Les rapporten «Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no/ungevoksne.

4 2 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Hapro senter for yrkeskvalifisering «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» som verktøy i opplæringen Prosjektet ved Hapro senter for yrkeskvalifisering på Hadeland hadde syv deltakere. Hapro hadde et godt samarbeid med servicenæringen i lokalmiljøet før rekrutteringen startet, og alle deltakerne fikk praksis i ulike butikker og kafeer i området. Tilbudet besto av to hele dager med praksis og tre dager der deltakerne hadde halv dag praksis og halv dag teori. Opplegget ble individuelt tilpasset. En lærer eller veileder på Hapro fulgte deltakerne tett i praksisen og besøkte dem daglig. tillegg til sin egen kunnskap om butikkyrket. «Profil for basisferdigheter for butikkmedarbeider» ble brukt som utgangspunkt for å lage profiler for basisferdigheter som var tilpasset de enkelte deltakerne på de ulike praksisplassene. Dette fungerte videre som et utgangspunkt for å utarbeide individuelle planer. Praksisplassene i butikk og på kafé innebar at deltakerne måtte bruke tall og regning i mange situasjoner i arbeidshverdagen, og i opplæringen ble regning et sentralt element. Beskrivelsen av hverdagsmatematikk i «Profil for basisferdigheter for butikkmedarbeider» var et utgangspunkt for deltakernes individuelle planer. Regning var en viktig grunnleggende ferdighet for deltakerne. Læreren tok bilder fra praksisplassene. For å knytte opplæringen til reelle behov i praksisen besøkte lærerne arbeidsstedene og tok bilder, observerte og hørte på arbeidsgivernes beskrivelse av arbeidet. De trakk også inn deltakernes egne erfaringer fra praksisen i Lærerne opplevde at det kunne være tidkrevende og utfordrende å finne gode regneoppgaver som tok utgangspunkt i praksisen. For eksempel kunne det være perioder der deltakerne ikke fikk utføre alle arbeidsoppgavene på arbeidsstedet, eller det hendte at de ikke fikk oppgaver som kunne knyttes direkte til opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Den praksisnære tilnærmingen krevde god tid til praksisbesøk, innsikt i den enkeltes arbeids-

5 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 3 oppgaver og en god porsjon kreativitet. Lærerne vurderte det som nyttig og inspirerende å arbeide på denne måten, og de opplevde at deltakerne hadde godt utbytte av den tette koplingen mellom arbeidspraksis og teori. Hapro brukte verktøyene «Profil for basisferdigheter» og «Læringsmappe for arbeidslivet» for å yrkesrette opplæringen. Læringsmappa bidro til god kommunikasjon mellom lærer, deltaker og den enkelte lederen om arbeidsoppgaver og læringsmål. Profilene og læringsmappa ga lærerne og arbeidsstedet mulighet til å kommunisere bedre om opplæringsbehovene blant annet ved å få konkretisert og utdypet utfordringer i arbeidssituasjonen. Dette gjorde det enklere for lærerne å lage oppgaver som var relatert til den enkeltes arbeidssituasjon, og det gjorde det lettere for arbeidsplassen å finne relevante oppgaver og veilede deltakerne. Eksempler på oppgaver som tok utgangspunkt i praksis i butikk: Forstå og bruke butikkens innkjøps- og bestillingslister. Være med å telle opp og kontrollere en varebeholdning. Fylle ut eget arbeidstidsskjema og legge sammen timer i tidsskjemaet. Lese egen lønnsslipp. Se på skattetrekket på lønnsslippen og se at skatten trekkes fra brutto lønn. Bruke egen lønnsslipp for å finne ut mer om blant annet brutto lønn og skatt. Deltakerne opplevde mestring fordi opplæringen i stor grad ble tilpasset egne behov og mål. Gjennom konkretiseringen av små faglige delmål i læringsmappa, og egenvurdering av disse, fikk deltakerne en bedre forståelse av egen læring. Kravene på arbeidsplassen ble tydeliggjort, og målene ble konkrete og målbare. Hapro brukte «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» sammen med kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter i ulike faser av opplæringen og til ulike formål. 2 De brukte dette til å kartlegge deltakernes grunnleggende ferdigheter snakke med deltakerne om jobben snakke om betydningen av grunnleggende ferdigheter i jobben snakke med arbeidsgiveren om deltakernes arbeidsoppgaver snakke med arbeidsgiveren om grunnleggende ferdigheter i jobben snakke med deltakerne og arbeidsgiveren om innhold i og mål for opplæringen evaluere framgang underveis og sette nye mål kartlegge deltakernes framtidige yrkesønske måle framgang etter opplæring Lærerne opplevde at profilene og læringsmappa bidro til å synliggjøre hvordan de grunnleggende ferdighetene inngikk i de praktiske arbeidsoppgavene, både for lærerne, arbeidsgiverne og deltakerne. Det ble også enklere å jobbe mer strukturert med den virkeligheten deltakerne møtte, og å lage konkrete delmål for opplæringen. Veileder ved Hapro senter for yrkeskvalifisering: «Å jobbe med teori og praksis parallelt var viktig for å motivere til innsats.» 2 Les mer om kompetansemålene på vox.no/kursplanlegger * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

6 4 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Bergan sykehjem mentor på arbeidsplassen Ved Bergan sykehjem i Kristiansund hadde prosjektet ved Oasen senter syv minoritetsspråklige deltakere praksis. Deltakerne hadde undervisning en dag per uke med lærer i et lokale på sykehjemmet. Resten av uken var seks av deltakerne i praksis som pleieassistenter på ulike avdelinger, mens en var i praksis som vaktmesterassistent. Deltakerne fikk opplæring i lesing og skriving, men det ble lagt spesielt vekt på muntlig kommunikasjon. I forkant av opplæringsperioden hadde læreren etablert et godt samarbeid med enhetslederen på sykehjemmet og hadde brukt tid på å gjøre seg kjent med arbeidsstedet. Hun hadde besøkt avdelingene, snakket med ansatte, tatt bilder og samlet inn tekster fra avdelingene. Dette ga et godt utgangspunkt for opplæringen. Læreren opplevde likevel noen utfordringer med å basere opplæringen i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon på erfaringene og materiellet fra arbeidsplassen. Det kunne dreie seg om ord og uttrykk i daglig bruk på arbeidsplassen, muntlig eller skriftlig, som læreren ikke kjente godt nok til. Det kunne også dreie seg om å vite hvilke tekster som var viktigst for deltakerne, og hvordan de ble brukt, hvilke kommunikasjonssituasjoner deltakerne trengte å lære, eller hvilke arbeidsoppgaver og situasjoner som krevde lesing og skriving. Disse utfordringene ble løst ved at en sykepleier på sykehjemmet ble en fast kontaktperson og samarbeidspartner for læreren. Hun ga innspill til læreren om temaer, situasjoner og språk som deltakerne hadde behov for å lære. Sykepleieren gikk i tillegg inn i rollen som mentor for deltakerne. Hun var tilgjengelig for deltakerne i løpet av arbeidsdagen, veiledet dem og fulgte dem opp. Oppfølgingen besto blant annet i å observere deltakerne på arbeidsplassen gi deltakerne individuell veiledning i løpet av arbeidsdagen ha gruppesamtaler med deltakerne i løpet av arbeidsdagen gi deltakerne opplæring i praktiske arbeidsoppgaver Sykepleieren veiledet også deltakerne så de ble oppmerksomme på hvilke tekster som var viktige for dem å lese. I rollen som mentor veiledet sykepleieren deltakerne i praksisen, også i praktiske oppgaver. Læreren og sykepleieren kommuniserte via e-post, telefon eller når de traff hverandre på sykehjemmet. De samarbeidet godt. De brukte blant annet «Læringsmappe for arbeidslivet» og «Profil for basisferdigheter på jobben» for å konkretisere og synliggjøre innhold og mål for opplæringen. Et mylder av tekster. Hvilke er viktige for deltakerne? Sykepleieren ble en vesentlig ressurs for læreren fordi hun bidro med fagkunnskap, kunnskap om arbeidsplas-

7 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 5 sens rutiner og gjøremål, og ikke minst med den tause kunnskapen som hører til arbeidsoppgavene og arbeidskulturen. Når sykepleieren gikk aktivt inn på denne måten, førte det til at opplæringen i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon ble integrert i deltakernes praksis. Den ble relevant og meningsfull. Hennes rolle førte også til at deltakernes opplæring ble bedre forankret i hele virksomheten. Det var sykepleierens faglige vinkling som virkeliggjorde en praksisnær opplæring. I en videoreportasje fra Bergan sykehjem på vox.no forteller læreren og sykepleieren mer om samarbeidet om opplæringen. Samarbeidet mellom læreren Bergan sykehjem og Nav fortsatte etter prosjektperioden, og alle deltakerne fikk forlenget tilbudet med en dag teori og fire dager praksis. Alle fikk en framdriftsplan med mål om fagbrev. To deltakere startet direkte etter prosjektet på helsefagarbeiderutdanningen på ressurssenteret i kommunen, og fikk fortsatt oppfølging av læreren. To år senere hadde ytterligere en deltaker begynt på denne utdanningen, mens en gikk videre med mer språkopplæring og grunnskolefag. Læreren i prosjektet: «Når det gjelder læring av yrket og grunnleggende ferdigheter, var samarbeidet mellom lærer og sykepleier prosjektets virkelige suksess. Det ble en bedre faglig og lokal forankring i materiellet, samt at sykepleier var sammen med deltakerne og praktisk viste og gjennomførte viktige arbeidsoppgaver. Mentor på arbeidsplassen er etter vår erfaring en nødvendig og viktig faktor.»

8 6 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Stiftelsen Minar praksisnær opplæring i muntlig kommunikasjon På opplæringstilbudet ved Stiftelsen Minar hadde de åtte deltakere med norsk som morsmål. De fleste av deltakerne hadde gått på videregående skole uten å fullføre, og noen manglet enkeltfag. Noen av deltakerne hadde hatt problemer med å få eller beholde lærlingplass. Deltakerne ble rekruttert gjennom et samarbeid mellom Minar, oppfølgingstjenesten (OT), Nav og opplæringskontoret. Opplæringstilbudet besto av to uker med forberedelse til praksisperioden og deretter ti uker med fire dager praksis og én dag teori per uke. Praksisen var i bedrifter i ulike bransjer som industri, lager, park og idrett og byggebransjen. Lærere og veiledere fra Minar samarbeidet tett med bedriftene, og de besøkte deltakerne på praksisen hver uke. Flere av praksisbedriftene meldte inn til Minar at de unge hadde behov for å bli bedre i muntlig kommunikasjon. De opplevde at deltakerne brukte et ungdomsspråk som ikke nødvendigvis passet inn på en arbeidsplass. Lærerne på sin side observerte at deltakerne hadde problemer med å forstå og bruke fremmedord eller fagord når de skulle snakke om arbeidet sitt på praksisplassen. Dette var det viktig å ta tak i tidlig slik at deltakerne kunne utnytte praksisen på en god måte. Lærerne mente at arbeid med fagord, fremmedord og bevissthet om kommunikasjon ville gjøre det lettere å lære på arbeidsplassen og også å bli akseptert i arbeidsmiljøet. Praksisplassene kom med innspill til lærerne om hva det var viktig å fokusere på. De ønsket blant annet at deltakerne skulle bli bedre til å gi og ta imot beskjeder og tilbakemeldinger, forstå instruksjoner, gi beskjed hvis det var noe de ikke forsto, og å stille spørsmål til kollegaer og arbeidsledere. Dette er noen eksempler på kompetansemål 3 som var aktuelle for deltakerne: bruke vanlige høflighetsformer og hilsningsfraser identifisere og reagere når man ikke har fått med seg vesentlig informasjon i beskjeder, avtaler og instrukser gi enkle beskjeder, forklaringer og instruksjoner bruke sentrale fagord i egen hverdag identifisere enkelt uttrykte følelser, meninger og behov i verbalt og ikke-verbalt språk gjøre noen tilpasninger av egen språkbruk ut i fra mottaker, formål og sammenheng løse problemer og misforståelser som oppstår i jobb og hverdag Hver fredag var deltakerne samlet til teoridag. Den første halvdelen av dagen ble brukt til å fokusere på muntlig kommunikasjon. De gjorde praktiske øvelser for å trene ulike sider ved kommunikasjonen, og dette ble knyttet til bevisstgjøring om kommunikasjon og språkbruk. Deltakerne hadde liten erfaring fra arbeidslivet, og det var derfor viktig å få fram betydningen av å tilpasse kommunikasjonen til ulike miljøer og samtalepartnere. Målet var at deltakerne skulle bli mer bevisste på egen språkbruk og også på hvordan de kommuniserer gjennom klær, kroppsholdninger og mimikk. En fast aktivitet var at alle deltakerne skulle gjenfortelle og beskrive arbeidsoppgaver som ble utført i løpet av praksisen de fire siste dagene. Dette var en slags muntlig rapport eller logg. Her snakket de om: konkrete arbeidsoppgaver utfordringer i arbeidet positive og negative opplevelser trivsel på jobb Dette ga dem trening i å sette ord på egne opplevelser, og å bruke fagord og fagsjargong fra arbeidsstedet. Deltakerne ble på denne måten mer bevisst egen språkbruk, arbeidshverdagen og sin egen rolle på arbeidsplassen. Bruk av muntlig logg som en fast del av programmet på teoridagen ga i tillegg et godt grunnlag for å lære å skrive logg eller rapporter. Det kunne også være et grunnlag for å mestre samtaler med arbeidsgiveren på praksisplassen eller senere som lærling. 3 Les mer om kompetansemål for muntlig kommunikasjon på vox.no/kursplanlegger

9 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 7 En annen innfallsvinkel til å øke bevisstheten om hvordan kommunikasjon fungerer, var rollespill der lærerne selv spilte situasjoner eller samtaler. Lærerne valgte ofte rollespill som penset deltakerne inn på temaer i yrkesetikk, og dette engasjerte. Rollespillene ble da brukt som utgangspunkt for diskusjon, og deltakerne ble oppfordret til å vurdere og å reflektere over det de så og hørte. God kommunikasjon på arbeidsplassen er viktig for læring og trivsel i praksis og som lærling. Individuelle samtaler og gruppediskusjoner om temaer, hendelser eller problemstillinger fra praksisen kunne bli strukturert etter refleksjonssirkelen: Hva gjør du om du kommer i en liknende situasjon? Hva skjedde? Hva følte/tenkte du? Hvorfor? Av og til når lærerne var ute på arbeidsplassene for å veilede, fanget de opp at deltakerne ikke alltid hadde fulgt godt nok med under opplæring eller instruksjon til en arbeidsoppgave. Da ble dette utgangspunkt for øvinger der deltakeren skulle gjenfortelle instruksjonen som ble gitt, og prøve å sette ord på det som var vanskelig å forstå. Deltakerne fikk også veiledning om hvor viktig det var å spørre en gang for mye hvis de var usikre, og om hva konsekvensene kunne bli hvis de ikke fikk med seg eller forsto instruksjonen. I løpet av opplæringen fikk deltakerne varierte situasjoner og oppgaver der de praktiserte, øvde på og reflekterte over kommunikasjonen, blant annet ved å: gi muntlig logg/rapportering diskutere temaer i grupper ha én-til-én veiledningssamtaler se på og lytte til rollespill gi tilbakemeldinger og vurderinger øve på strukturerte rollespill eller replikker Hva kunne du gjort annerledes? Hvorfor? Hva oppleves positivt/ negativt i situasjonen? Ved å fokusere på muntlig kommunikasjon ble deltakerne tryggere på å kommunisere både i gruppen og på praksisplassen. Dette var nyttig for deltakerne når de skulle videre med fagopplæring og arbeid. Hvorfor ble situasjonen slik? Kan den forstås annerledes? Veiledning til kompetansemålene for digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon, se Lærer om opplæringen i muntlig kommunikasjon: «Vi så tydelig et behov for å jobbe med muntlig kommunikasjon hos deltakerne. Opplæring og bevissthet på dette området førte til at vi så en positiv utvikling hos hver enkelt deltaker, kanskje spesielt i sin praksisutøvelse.»

10 vox.no

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN 978-82-7724-186-9

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 11.april 2013 i Kristiansund 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter 2 Innhold Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon?... 3 Opplæring knyttet til arbeid spraksis og fagopplæring...4 Profiler som utgangspunkt for

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 25. februar 2013 i Hedmark 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - IMDi, Gjøvik 30.10.13 1 Delseminar kl. 14.45-16.30 arbeids-/praksisplassen

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER NYSKAPING FOR ET FRAMTIDIG SAMFUNN! Side 2 Hapro Senter for yrkeskvalifisering 29 medarbeidere med bred fagkompetanse: Pedagogikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

Arbeidsretting hva virker?

Arbeidsretting hva virker? Arbeidsretting hva virker? Trondheim 24.november 2015 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Bærekraftig kvalifisering Kunnskap om arbeidskraftbehovet Kvalifiseringen tilpasset arbeidskraftbehovet og deltakeren

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Skolelederkonferansen ddie Pedersen Profiler for basisferdigheter på jobben Hvilke basisferdigheter trengs for å kunne være kvalifisert til en jobb? Lesing og skriving

Detaljer

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag Trondheim 26.09.13 1 Dagens program Del 1 før lunsj (kl10.00

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Læringsmappe som pedagogisk verktøy 1 Nina Jernberg - Geiranger 19. oktober 2015 Program for dagen 12.45-13.45 Forelesning 13.45-14.00 Pause 14.00-15.00 Gruppearbeid

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - etterutdanning i Vestfold 17.09.13 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Organisering av opplæring på arbeidsplassen

Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Vigdis Lahaug Vox, 2009 1 Innhold Innledning...3 Hvorfor lese- og skriveopplæring i arbeidslivet?...4 Samarbeidet

Detaljer

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Læringsmappe som pedagogisk verktøy 1 Nina Jernberg - Tromsø 27. oktober 2015 Program for dagen 08.30-09.45 Forelesning 09.45-10.00 Pause 10.00-11.00 Gruppearbeid

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1. Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet

METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1. Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1 Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet Metodisk veiledning til læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg ISBN: 978-82-7724-217-0

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger Unge voksne vi skaper ringvirkninger Tepas Personal as Attføringsbedrift eid av Hedmark Fylkeskommune, Trysil kommune og Engerdal kommune. Vi er etablert i Hamar, Elverum og Trysil 45 ansatte 17 personalkonsulenter

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Ayesha Iqbal Khan Programrådgiver introduksjonsprogram for ny ankommende flyktninger

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging Et arbeidsrettet tilbud til personer med psykiske helseplager Vilje viser vei Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging ser nye muligheter Sliter du med psykiske helseplager og ønsker å komme ut i jobb? Vi

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning!

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! 17. november 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme Fevolden benedikte-homme.fevolden@hioa.no Fornavn Etternavn 18.11.2014 Program

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Praksisveileder fagkurs renhold

Praksisveileder fagkurs renhold Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder fagkurs renhold Renhold er med på å skape et trivelig og sunt inneklima Til Praksiskorps i Fagkurs renhold Dere er personlig utnevnt av en kollega til å være

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Hvordan skape sammenheng mellom kompetanse og behov på arbeidsplassen og opplæringen? Praksisnær opplæring Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Funksjonelle

Detaljer

14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Stavanger 12.11.2013 Hva innebærer det å kunne skrive? Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Kaja Winsnes Vox, 2009 Illustrasjonsbilde: Vox Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox 2009 1 Tekster fra arbeidsplassen

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Ressurslærer som veileder

Ressurslærer som veileder Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning

Detaljer