Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Transkript

1 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

2 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN Design: Millimeterpress Forsidefoto: Colourbox

3 3 Innhold 1. Innledning Kartleggingsprosessen...5 Kartlegg den enkelte deltaker 6 Kartlegg krav på den enkeltes arbeidsplass 6 Lag oppgaveprofil 7 Evaluer deltakerens oppgaveprofil 13 Sett opp læringsmål 13 Lag læringsark Avslutning... 16

4 4 1. Innledning Dette heftet viser hvordan lærere og veiledere kan kartlegge arbeidsplassen for å legge til rette for praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter. Målgruppen for heftet er lærere og veiledere som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det kan være lærere som gir opplæring til arbeidstakere i Program for Basiskompetanseprogrammet (BKA) eller til lærekandidater i videregående opplæring, men kartleggingsmåten kan også brukes av lærere som på andre måter gir opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeid, arbeidstrening, språkpraksis eller praktiske aktiviteter. Kartleggingsmåten kan tilpasses ulike opplæringssituasjoner og ulike deltakere. Heftet viser hvordan læreren i kartleggingsprosessen kan kartlegge sammenhengen mellom deltakerens individuelle utgangspunkt og kravene deltakerne møter i sine omgivelser. Dette gir grunnlag for en praksisnær opplæring i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. I en opplæring som er forankret i deltakernes praktiske hverdag, enten det er hverdagslivet, fritiden eller arbeidet, får læringen umiddelbart overføringsverdi til den enkeltes hverdag. Gode erfaringer og resultater, blant annet fra kurs innen BKA, viser at dette får flere voksne til oppleve at opplæring i grunnleggende ferdigheter er relevant og motiverende. Heftet er skrevet av Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering. Det baserer seg på erfaringer Hapro har gjort med kartlegging av deltakere som får opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til en arbeidsplass.

5 5 2. Kartleggingsprosessen For å finne relevante læringsmål for opplæringen må læreren flytte deler av kartleggingsarbeidet ut av skolen eller klasserommet og inn på arbeidsplassen. Kartleggingen gjøres i hovedsak før opplæringen starter, men noe av kartleggingen kan også skje etter oppstart. Kartleggingen før opplæringen starter bidrar til at opplæringen blir tilpasset deltakerens og arbeidsplassens behov fra første stund. Dette gir deltakerne muligheter for mestring og motivasjon. Læreren må etablere et godt samarbeid med arbeidsplassen, arbeidsgiveren og deltakeren. Kjernen i kartleggingen er å finne fram til hvilke arbeidsoppgaver deltakeren mestrer og ikke mestrer på jobben. Deltakernes kompetanseområder må komme fram så opplæringen kan bygge på dem, men gapet til arbeidsplassens krav må også avdekkes. Kartleggingen skal avdekke hva det er arbeidsgiveren forventer at deltakeren skal gjøre, og hva det er deltakeren må lære for å mestre disse kravene. Utfordringen for læreren er å få tak i læringsbehovet for hver enkelt deltaker og formulerer dette som læringsmål for deltakeren. Kartleggingen kan også avdekke tilretteleggingsbehov. Dette gir to hovedoppgaver i kartleggingsprosessen: kartlegging av den enkelte deltakers utgangspunkt kartlegging av krav til den enkelte deltaker på arbeidsplassen Kartleggingen av deltakeren og av arbeidsplassen skal munne ut i en beskrivelse av alle de arbeidsoppgavene som arbeidsgiver forventer at deltakeren skal utføre. Denne beskrivelsen kalles en oppgaveprofil og er utgangspunkt for en kartlegging av hvilke oppgaver deltakeren mestrer, og hvor det er behov for opplæring. Prosessen kan beskrives slik: Kartlegg den enkelte deltaker Kartlegg arbeidsplassen Lag oppgaveprofil Evaluer deltakernes oppgaveprofil Sett opp læringsmål Lag læringsark

6 6 Rekkefølgen i kartleggingen av arbeidsplassen og av deltakeren kan være forskjellig avhengig av hva som er mest hensiktsmessig i situasjonen. Ofte foregår flere faser i kartleggingen parallelt, som for eksempel kartlegging av deltakeren og kartlegging av arbeidsplassen, og utarbeiding av oppgaveprofilen 1. Det kan også være behov for å gå tilbake i prosessen og justere oppgaveprofilen underveis. Kartlegg den enkelte deltaker Læreren starter kartleggingen med en eller flere individuelle samtaler med deltakeren. I samtalen får deltakeren informasjon om: de grunnleggende ferdighetene og deres betydning for arbeidet den planlagte opplæringen Samtalen må også avdekke deltakerens: arbeidssituasjon konkrete arbeidsoppgaver egen opplevelse av mestring på jobben egen opplevelse av hva som er utfordringene egen opplevelse av behov for kompetanseheving og trening Med utgangspunkt i samtalen må læreren vurdere om det er behov for videre kartlegging av deltakerens grunnleggende ferdigheter. Læreren kan bruke ulike kartleggingsverktøy, avhengig av deltakerens utgangspunkt og innholdet i opplæringen. Eksempler på kartleggingsverktøy: Digitaltesten Regnetesten Kartleggingsverktøy i hverdagsmatematikk lokalt utformede tester Her finner du tester og kartlegingsverktøy: vox.no/kartlegging I tillegg til samtalene og den mer formelle kartleggingen, kan det også være behov for at læreren er med på arbeidsplassen og observerer deltakeren i arbeidssituasjonen. Kartlegg krav på den enkeltes arbeidsplass Kjernen i en god kartlegging av kravene deltakeren møter på arbeidsplassen er at læreren kommer i god dialog med arbeidsgiveren. Læreren kan bruke arbeidsgiver eller en kyndig arbeidstaker som kjenner og mestrer kravene på arbeidsplassen godt for å kartlegge arbeidsplassen. Det er arbeidsgiveren som kan si noe om hva som forventes i bedriften, hvilke oppgaver den enkelte skal gjøre og hva som er «godt nok». Dette blir retningsgivende for utarbeiding av målene for opplæringen. Læreren må bruke tid ute på arbeidsplassen. Læreren må snakke med arbeidsgiver, deltakers nærmeste leder, og kanskje noen kollegaer. Det kan også være nyttig å observere deltakeren på arbeidsplassen. For at dette skal bli en god prosess må læreren, arbeidsgiveren og deltakeren oppleve at det er et felles prosjekt. Læreren må både se arbeidsgiverens utfordringer og sikre at deltakeren opplever situasjonen som trygg. Ikke minst betyr det at alle parter må se nytteverdien og sette av tid til dette. 1 Se også Vox læringsmapper for arbeidslivet og Metodisk veiledning til læringsmappe for arbeidslivet

7 7 Kartleggingen skal få fram en fullstendig oversikt over alle de praktiske oppgavene deltakeren skal gjøre på jobben. Deretter må læreren kartlegge hvilke oppgaver deltakeren mestrer og hvilke oppgaver deltakerne ikke mestrer gjennom en evaluering. En viktig side ved det å være ute på arbeidsplassen og kartlegge oppgaver der, er at læreren lettere får øye på hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av ulike arbeidsoppgaver. Lag oppgaveprofil En oppgaveprofil gir en oversikt over de arbeidsoppgavene som det forventes at arbeidstakeren skal mestre. Dette får fram hva som skal til for at deltakeren mestrer kravene på arbeidsplassen. I arbeidet med å lage en oppgaveprofil kan læreren bruke mange ulike kilder: profiler for basisferdigheter på jobben 2 samtaler med arbeidsgiver skriftlig informasjon fra arbeidsgiver stillingsinstrukser informasjon om interne opplæringssystemer bilder av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjoner observasjoner og samtaler med kyndige medarbeidere, blant annet om uformelle rutiner, regler og taus kunnskap tekster på arbeidsplassen eventuelt læreplanmål for faget definisjoner av grunnleggende ferdigheter for voksne Vox profiler for basisferdigheter er et godt utgangspunkt for å få innblikk i hva som trengs av grunnleggende ferdigheter i en jobb, og de egner seg godt som utgangspunkt for samtaler med arbeidsgiver og observasjoner av arbeidet når læreren skal lage oppgaveprofilen. Oppgaveprofilen er en konkretisering og det verktøyet som gjør at læreren får oversikt over den enkelte deltakers arbeidsoppgaver og arbeidsgiverens behov. Oppgaveprofilen med evalueringsfelt er et verktøy for å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver deltakeren mestrer eller ikke mestrer, og viser på den måten fram bredden i den enkelte deltakerens behov for kompetanseheving på arbeidsplassen. 2 Se

8 8 Figur 1 Eksempel på oppgaveprofil for en ansatt i butikk som skulle få opplæring i grunnleggende ferdigheter. Oppgaveprofilen er laget av Hapro Senter for yrkeskvalifisering. Oppgaveprofil for (deltaker) som butikkmedarbeider på... (arbeidssted) OPPGAVER KAN/OK KAN IKKE/MÅ ØVE MER Telle kassa før butikken åpner Fylle på varer og rydde i hyller Holde det ryddig rundt kassa Rydde på plass varer som kundene ikke skal ha Sørge for at den enkelte vare blir satt på riktig plass. Er det stille i butikken skal følgende oppgaver utføres: Rydde Ta topphyller Vaske Tørke støv Se over lager Sørge for renhold i butikken. Gulvet skal vaskes hver kveld Søppel skal tømmes hver kveld(sekkene) 1. vakta går ut med papp før dagen avsluttes Telle over kasse 2 Husk seddelboks Telle over isboks Gjennomføre kassaoppgjør-telle opp kassa Legge alle lapper i riktig konvolutt Stifte sammen returlapper Gå i banken med pengene hver kveld KOMMENTAR/ EVALUERING

9 9 Figur 2 Eksempel på oppgaveprofil for en deltaker som hadde praksis i barnehage og fikk opplæring ved Hapro Senter for yrkes kvalifisering Oppgaveprofil for (deltaker) i (barnehage) Oppgaver Dette mestrer jeg Dette må jeg trene mer på GARDEROBE Hjelpe barna med å finne fram klær som passer til temperaturen og været. Kunne sette i gang og følge opp flere barn på en gang. Sørge for ro og for at det enkelte barn sitter på sin plass, og er i gang med påkledningen. Skifte bleie på de som bruker bleie, før de begynner å kle på seg. Hjelpe de barna som trenger det med å finne fram det de skal ha på seg, men la barna gjøre mest mulig sjøl og oppmuntre de til å greie sjøl. Drive språkstimulering ved å benevne det du gjør, det barnet gjør og ved å sette ord på klær og kroppsdeler. Påse at ingen barn går ut før du er sikker på at det er en voksen ute Om barn ikke har de klærne de har behov for, må du finne passende låneklær som barnet kan bruke. Ha nærhet og utvise omsorg for det enkelte barn. KONTAKT MED FORELDRE Kommentar

10 10 Si hei og snakke litt med foreldre og barn når de kommer om morgenen. Ta kontakt med foreldre når de henter. Ved henting: forteller litt om hva barnet har gjort og hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen. MATSERVERING - FRUKTMÅLTID Beregne passe mengde frukt og dele opp i passe store biter. Avklare med seinvakt når og hvor frukten skal serveres. Om det ikke er nok frukt, må du finne alternativer (knekkebrød/brød). Rydde opp på kjøkkenbenken og der barna har spist. VOKSENROLLEN Kunne sette klare grenser for barna for eksempel når noen barn lager for mye støy, må du være tydelig på at de må dempe seg. Sørge for at barna overholder de grensene du har satt (at det du sier blir respektert) SAMLINGSSTUND Kunne planlegge en samlingsstund: Hva er målet for samlingen? Hva skal den inneholde og hvorfor? Hvordan skal den gjennomføres? Hvem skal være med? Hva må du gjøre av forberedelser? Kunne gjennomføre samlingsstunden i tråd med det du har planlagt.

11 11 Ved behov må du kunne justere innhold og arbeidsmåter i løpet av samlingen. OBSERVASJON AV BARNS SPRÅK Kjenne til noen av punktene i «Alle medskjemaet» om barnas språkutvikling SPRÅKSTIMULERING Du setter ord på det du gjør, det barnet gjør, det som skjer m.m. Bruker bilder, leker, gjenstander som støtte når du formidler eventyr, fortellinger etc. Når barn ikke uttaler ord/lyder tydelig, gjentar du med tydelig korrekt uttale DOKUMENTASJON Kunne skrive en kort oppsummering av dagen på tavla som foreldre kan lese ved henting Fylle inn i ulike skjemaer for daglige rutiner LEK Legge til rette for lek Delta i lek på barnas premisser Hjelpe barn som trenger det inn i leken finne «lekeoppgaver» de mestrer Disse to eksemplene på oppgaveprofiler viser alle de arbeidsoppgavene og ansvarsoppgavene arbeidsplassen forventer at deltakeren skal utføre i jobben der. Ikke alle oppgavene er relevante som utgangspunkt for opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Når læreren utarbeider oppgaveprofil og skal bruke den i kartlegging av deltakerens opplæringsbehov, er det viktig å være klar over hvilke kompetanseområder læreren har ansvar for, og hvilke kompetanseområder som arbeidsgiveren selv har ansvar for. Dersom opplæringen i grunnleggende ferdigheter er knyttet til opplæring i videregående skole, kan en oppgaveprofil brukes som et grunnlag for å arbeide med kompetansemål i læreplan for programfagene.

12 12 Figur 3 Eksempel på oppgaveprofil for en deltaker som hadde arbeidstrening som serviceansvarlig på et fotballag i tilknytning til opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Oppgaveprofilen er laget av Hapro senter for yrkeskvalifisering. Oppgaveprofil for (navn) i..... (fotballklubb) OPPGAVER/ GJØREMÅL Lage oversikt over treningstider Spørre trener om treningstider Spørre oppmann og trenere om aktuelle arbeidsoppgaver Skaffe til veie aktuelle telefonnummer til trener, oppmann, formann Klargjøring før trening: Skylle og fylle vannflasker Sjekke og evt juster riktig luftmengde i fotballer. Skal være 19 pund Klargjøre vester. Sorteres i hver sin farge Klargjøre kjegler Alt utstyret bæres ut på treningsfeltet slik at det er på plass når treninga starter Under trening: Vær alltid plassert slik at treneren lett kan få kontakt med deg Hent baller og legg de samlet på et sted Etter trening: Samle sammen baller, vester, kjegler eventuelt annet utstyr som er brukt og rydde dette inn i materialrommet. KAN/OK KAN IKKE/MÅ ØVE MER KOMMENTAR/ EVALUERING

13 13 Oppgaveprofilen fra fotballaget viser hvordan opplæring i grunnleggende ferdigheter kan være knyttet til arenaer innen frivillig sektor. Denne oppgaveprofilen gjelder serviceoppgaver, forberedelse, gjennomføring og avslutning av treningsøkt. Her kreves også ferdigheter i lesing, skriving, regning og data. Oppgaveprofilen skal kommunisere godt med deltaker, arbeidsgiver og lærer, så det er naturlig at den har litt ulik utforming som i eksemplene her. Det som er viktig er at arbeidsoppgavene er beskrevet og konkretisert slik at oppgaveprofilen fungerer for deltakeren, arbeidsgiveren og kurstilbyderen i arbeidet med å legge til rette for en opplæring som deltakeren vil ha nytte av i jobben. Evaluer deltakerens oppgaveprofil Når oppgaveprofilen er utarbeidet, må lærer, deltaker og arbeidsgiver finne fram til hvilke oppgaver deltakeren mestrer, og hvilke oppgaver som er utfordrende og krever veiledning opplæring. Hvem som gjør denne evalueringen, og hvordan det gjøres, kan være forskjellig avhengig av arbeids- og opplæringssituasjon. Vurderingen av om deltakeren mestrer arbeidsoppgavene eller ikke, er det arbeidsgiveren som må gjøre. Dette har ikke læreren mulighet til å vurdere. Læreren har derimot ansvaret for å utarbeide læringsmålene for opplæringen på bakgrunn av arbeidsgiverens vurdering. Dette betyr at et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom lærer og arbeidsgiver er helt vesentlig. Evalueringen kan gjøres i dialog mellom lærer og arbeidsgiver, eller i trekantsamtaler mellom lærer, deltaker og arbeidsgiver. Læreren kan eventuelt også observere deltakeren på arbeidsplassen, og i noen tilfeller kan det fungere godt om læreren deltar i arbeidsoppgavene. Deltakeren kan også delta i denne prosessen ved å evaluere seg selv. Det er viktig at læreren kommer i en god dialog med arbeidsgiver om læringen på arbeidsplassen og får tak i hans perspektiv på dette. Gjennom denne evalueringen finner deltaker, lærer og arbeidsgiver fram til hvilke arbeidsoppgaver deltakeren har behov for å bli bedre i, og de blir enige om relevante læringsområder. Sett opp læringsmål Når oppgaveprofilene er evaluert, gjenstår arbeidet med å bestemme hvilke oppgaver som skal være læringsmål for opplæringen. For noen deltakere vil det være alle «jeg vil øve mer»- oppgavene, for andre må læreren prioritere det som passer med opplæringens omfang og selvsagt hva som er realistiske mål. Det kan være oppgaver knyttet til en bestemt ferdighet, eller oppgaver knyttet til noen bestemte situasjoner som for eksempei garderobesituasjonen i barnehagen. I opplæring på arbeidsplasser er det viktig at disse prioriteringene er i tråd med arbeidsgiverens behov og bedriftens oppdrag. Deltaker, arbeidsgiver og lærer må komme til enighet om læringsmålene. Det er dette som ligger til grunn for den praksisnære opplæringen. De konkrete arbeidsoppgavene som skal være læringsmål analyseres og brytes ned i mindre læringsmål. Gjennom dette kommer bruken av de grunnleggende ferdighetene tydelig fram.

14 14 For en deltaker som har svake lese- og skriveferdigheter kan en analysere arbeidsoppgavene i en barnehage på denne måten: Arbeidsoppgave: Skifte bleie Kunne lese bleieskiftliste Lese tabellformatet Lese navnene Lese datoer og klokkeslett Kunne lese på bleiepakker Lese vektangivelser Vite barnas vekt Kunne fylle ut bleieskiftliste Krysse av på riktig sted Kunne håndtere avfallet Lese anvisninger for kildesortering Kunne hygienetiltak ved bleieskift Grunnleggende ferdigheter i lesing blir synlige, og lærer og deltaker kan jobbe konkret med de enkelte ferdighetene i forhold til en konkret og reell arbeidsoppgave på arbeidsplassen. I denne analysen kommer lærerens kompetanse om grunnleggende ferdigheter inn. Oppgavene analyseres og deles opp i et detaljnivå som er tilpasset det nivået deltakeren er på. Koplingen mellom mestringen av det praktiske arbeidet og de grunnleggende ferdighetene kan være oppklarende og bevisstgjørende både for deltakeren og arbeidsgiveren. Lag læringsark Læreren kan videre lage læringsark med de enkelte læringsmålene. Det er viktig at målene er brutt ned og beskrevet så konkret at deltakeren selv kan evaluere når han/ hun mestrer oppgaven på jobben. Dette betyr at læringsarkene vil se svært forskjellig ut avhengig av hvilke behov deltakeren har. Målene skal også være formulert slik at de kan nås på relativt kort tid. Det er viktig at det bare er ett mål på hvert ark.

15 15 Figur 4 Eksempel på læringsark knyttet til oppgaveprofilene for deltakeren som var i barnehage. Læringsarket er laget av Hapro Senter for yrkeskvalifisering. Læringsark for (deltaker) Mål For å nå dette målet må jeg Jeg kan det Jeg vil øve mer Kunne skrive en kort oppsummering av dagen på tavla Kunne skrive ned nøkkelord i løpet av dagen Bruke nøkkelord til å starte skriving Kunne strukturere ord/ tekst etter tidsrekkefølge og tema Skrive en kort tekst bruke nøkkelordene til å lage setninger Kunne overføre bilder fra digitalkamera/ mobiltelefon til PC Kunne sette inn bilder i Word Lage et oppsett med bilder og tekst ved å bruke Bryt tekstfunksjonen Lese igjennom og bruke stavekontroll og talesyntese for å kontrollere egen skriving Dette eksempelet viser hvordan både skriving, digitale ferdigheter og lesing er integrert i arbeidsoppgaven. Ofte må deltakeren mestre flere grunnleggende ferdigheter for å løse arbeidsoppgavene tilfredsstillende. I kartleggingen av arbeidsoppgavene og den nærmere analysen av dem, vil det komme fram hvor deltakeren har sine sterke og svake områder.

16 16 3. Avslutning Når voksne trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter, er det fruktbart å la deltakerens praktiske arbeidsoppgaver bli styrende for opplæringens mål og innhold. Læreren må derfor gjøre en god kartlegging både av deltakeren og av den konkrete konteksten opplæringen forholder seg til. Dette innebærer at læreren flytter deler av kartleggingen ut av klasserommet og inn på den arenaen der læringen skal brukes. Opplæringen blir på denne måten bedre tilpasset deltakernes reelle behov i arbeid, opplæring eller fritid, og dette gir deltakerne større mulighet til å mestre kravene og forventningene de møter i omgivelsene sine.

17 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: , Telefaks: