Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter"

Transkript

1 Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

2 2 Innhold Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon?... 3 Opplæring knyttet til arbeid spraksis og fagopplæring...4 Profiler som utgangspunkt for opplæringen...5 Eksempel på bruk av profiler i opplæringen...5 Oppsummering...6

3 3 Mye opplæring skjer gjennom muntlig bruk av språket, men å snakke sammen om et tema er ikke nødvendigvis det samme som å jobbe strukturert med de muntlige ferdighetene. Denne teksten har som mål å illustrere hva muntlige ferdigheter er i praksis, og vise eksempler på hvordan man kan jobbe for å trene muntlige ferdigheter hos voksne. Teksten er ment å inspirere lærere til å arbeide med muntlige ferdigheter. Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon? Muntlige ferdigheter er én av de fem grunnleggende ferdighetene. Muntlige ferdigheter handler om hvordan man bruker språket muntlig i ulike situasjoner for å gjennomføre konkrete handlinger. Det innebærer å kunne lytte, forstå og vurdere det man hører, og ikke minst kunne gi muntlige tilbakemeldinger, forklaringer, instruksjoner og presentasjoner. Man forventes å kunne delta i en samtale og bidra til å føre samtalen videre ved å vise interesse og spørre når man ikke forstår, eller be om mer forklaring eller utdyping av et tema. Vox har utviklet læringsmål i muntlige ferdigheter for voksne på ulike nivåer med eksempler fra hverdagen. 1 Funksjonelle muntlige ferdigheter krever et godt utviklet språk og stor evne til å tilpasse språket, lyttingen og interaksjonen til den enkelte sammenheng. Dette er ferdigheter man har bruk for i all annen læring og i deltakelse i arbeids og samfunnslivet. Ulike roller i voksenlivet krever ulik muntlig kommunikasjon. Siden de fleste lærer å snakke som barn, ses muntlige ferdigheter ofte på som noe man ikke trenger å få opplæring i. Det å forbedre grunnleggende muntlige ferdigheter er ikke det samme som norskopplæring. Det kan imidlertid være grupper av voksne innvandrere som har behov for begge deler. For å komme overens med andre må man kunne lytte og delta i samtaler, bruke strategier for å klargjøre og bekrefte felles forståelse og forstå andres kroppsspråk. Når det oppstår uoverensstemmelser eller problemer, må man kunne gi tilbakemeldinger på en konstruktiv måte, begrunne egne meninger og vise respekt for andres meninger. I arbeidslivet er det nødvendig å mestre det å ta imot og følge opp beskjeder og kunne gjøre avtaler og diskutere praktiske gjøremål på en klar og tydelig måte. I tillegg må man kunne forklare kolleger hvordan noe skal gjøres, og til enhver tid tilpasse eget språk til den man snakker med. Man må også kunne forholde seg til fagord som er knyttet til jobben, og man må kunne lytte kritisk til det som blir sagt på møter, og komme med egne innspill. Det er nødvendig at jobben utføres på en trygg måte, derfor må HMS-regler oppfattes korrekt og følges. I arbeidslivet legges det stadig mer vekt på ferdigheter i muntlig kommunikasjon ved ansettelser. En undersøkelse fra USA viser at arbeidsgivere legger vekt på følgende tre ferdigheter blant ansatte: «teamarbeid, fleksibilitet og kommunikasjon» 2. Som alle andre ferdigheter må muntlige ferdigheter brukes for å klare klare og holde dem ved like. Det betyr at voksne som har vært lenge ute av arbeidslivet, kan ha behov for å styrke sine muntlige ferdigheter. Det kan være nødvendig for å mestre hverdagen, for å ta opplæring, for å ivareta egne rettigheter, for å følge opp barn eller for å få innpass i arbeidslivet. Med gode muntlige ferdigheter er det også lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet. For å få kontakt med aktuelle arbeidsgivere, gjennomføre jobbintervjuer og også vise sine sterke sider i en praksisperiode eller en prøveperiode trenger man gode muntlige ferdigheter. Å kunne skille mellom formelle og uformelle situasjoner og tilpasse eget språk er viktig. Det er forskjell mellom språket man bruker hjemme eller i vennegjengen, og språket man bruker på jobben. I jobbsammenheng veksler man mellom å bruke språket i uformelle situasjoner, for eksempel i kantina eller når man snakker med kolleger man kjenner godt, og i formelle situasjoner, som i ansettelsesintervjuer eller i samtaler med kunder. Mye av informasjonen om HMS på arbeidsplassen overbringes muntlig. Når de muntlige ferdighetene bedres, øker også sikkerheten på arbeidsplassen. Manglende eller uklar kommunikasjon kan føre til farlige situasjoner på arbeidsplasser

4 4 Havarikommisjonen har påpekt at dårlig kommunikasjon har vært årsaken til flere ulykker med for eksempel tog, og ulykkene skyldes da hovedsakelig unøyaktige og uklare samtaler mellom togledere og togfører. 3 Som privatpersoner har vi mange ulike roller, vi er blant annet foreldre, kunder, klienter, venner, naboer og samboere. Det krever at vi må kunne forstå beskjeder fra for eksempel lærere, tannleger og styret i borettslaget. Vi må også kunne forstå forklaringer på hvordan en medisin skal inntas. Vi går i ulike butikker og er forbrukere mye av tiden. Vi må derfor kunne spørre om en vares innhold og eventuelt klage på en vare som ikke er tilfredsstillende. Går vi på offentlige kontorer, må vi kunne presentere vår sak på en strukturert måte og argumentere for de rettighetene vi har. Som samfunnsborgere må vi kunne forstå politiske diskusjoner og kunne argumentere for vårt eget syn. Opplæring knyttet til arbeidspraksis og fagopplæring Prosjekterfaringene Vox har gjort i flere fengsler, 4 viser at innsatte kan ha god nytte av å forbedre sine muntlige ferdigheter. Opplæringen kan for eksempel fokusere på å utvikle de innsattes sosiale språk for å lette overgangen til samfunnet. Opplæringen i muntlige ferdigheter kan være koplet til arbeidspraksis og fagopplæring. Selv om eksemplet under er hentet fra kriminalomsorgen, vil utfordringene være relevante også for andre. Og metodene som brukes, kan være overførbare til arbeid med muntlige ferdigheter også mot andre målgrupper. I Ravneberget fengsel lærer de innsatte matfag gjennom å drive et storkjøkken og en kantine samtidig som de trener på sosialt samspill og muntlig kommunikasjon. Flere av de innsatte har utfordringer med hensyn til sosialt samspill og kommunikasjon med andre. De får derfor eksplisitt opplæring i å lytte, ta hensyn til andre og løse konflikter. Når konflikter oppstår mellom to deltakere på kjøkkenet, tar læreren de involverte med seg til et annet rom, og sammen går de gjennom hva problemet er, og finner en løsning som begge parter kan godta. Ofte er konflikter et resultat av misforståelser. Læreren hjelper de involverte til å se dette og finne de riktige ordene å si til den andre. Selv om dette er tidkrevende, er det ikke i tvil om at det er i autentiske situasjoner deltakerne lærer mest. Her er det ikke behov for rollespill, det er nok av utfordringer i den daglige kommunikasjonen. Det er ikke tvil om at dette er verdifull trening for livet etter soningen. Å trene på å bruke fagord som hører med til det å arbeide i et storkjøkken, legges det også vekt på. Deltakerne får dessuten ansvar for å bruke fagord når de skal forklare hvordan de har tilberedt en rett, og når de presenterer menyen for besøkende i fengslet. Det er en kjensgjerning at mange finner det svært utfordrende å snakke i telefon. Etter hvert som deltakerne blir modne for det, overlater læreren ansvaret til dem for å ringe leverandører og bestille varer og eventuelt klage på varer som ikke har vært gode nok kvalitetsmessig. I telefonsamtaler må språket tilpasses en samtalepartner man ikke har øyekontakt med, noe som gjør at samtalen blir mer uforutsigelig. Mange kvier seg for å ringe offentlige kontorer som Nav for å ordne opp i økonomiske problemer og planlegge et liv etter soningen. Det krever at de mestrer et mer formelt språk. En del av den sosiale treningen er å være oppmerksom på at kroppsspråk også brukes til å kommunisere, og det er ikke alltid lett å tolke andres kroppsspråk. Å ta opp temaer som kroppsspråk, kan være litt delikat og må gjøres på en vennlig og gjennomtenkt måte, for vi er ikke alltid bevisst på hvordan vi kommuniserer. Å kunne forstå når andre er stresset, og tilby seg å hjelpe gir et hyggeligere arbeidsmiljø. Mange må også trene på hvordan man innleder en samtale, og hva man gjør for å fortsette en samtale, og ikke minst trenger mange å diskutere hvilke temaer som egner seg for samtale i fellesrom. Å vise interesse for andre mennesker og ikke bare skynde seg å spise og så forsvinne for å ta en røyk, er også noe som må læres

5 5 Mye av det som gjelder for innsatte, gjelder også for svake grupper, for eksempel unge voksne som har falt ut av videregående skole. 5 I opplæringen av denne gruppen kan det legges vekt på å utvikle de sosiale ferdighetene gjennom fellesmåltider hvor man trener på å bruke høflighetsfraser, vise interesse for andre og innlede og følge opp samtaler. I tillegg er det viktig å vektlegge strategier for å kunne si fra når noe er vanskelig faglig, praktisk eller følelsesmessig. Profiler som utgangspunkt for opplæringen Strukturert opplæring i muntlig kommunikasjon som er rettet mot voksne som er i arbeid, eller som skal inn i arbeidslivet, er et nytt felt for mange lærere. Derfor finnes det få metoder og ressurser på området. En praksisnær opplæring i muntlig kommunikasjon for ansatte kan ta utgangspunkt i «Profiler for basisferdigheter på jobben» 6. Profilene kan brukes på ulike måter, for eksempel kan de brukes til å kartlegge deltakere, til å planlegge kursinnhold og til å dokumentere hvilke grunnleggende ferdigheter deltakeren har arbeidet med. En god måte å starte arbeidet med muntlige ferdigheter på er å gå gjennom den delen av profilen som tar for seg muntlige ferdigheter. Selv om arbeidstakere med samme type jobb ofte har liknende krav til muntlige ferdigheter, vil de alltid ha ulike behov. Ved å gå gjennom profilen sammen med hver enkelt deltaker vil læreren få en oversikt over hva deltakerne allerede mestrer, og hva de er usikre på. Dersom profilen virker for omstendelig for svakere deltakere, bør læreren i samarbeid med disse deltakerne lage en tilpasset, kortere versjon som deltakerne kan kjenne seg igjen i. Med tanke på motivasjon er det viktig at deltakerne synes den muntlige profilen er relevant, og at de ser behovet for å bedre sine muntlige ferdigheter knyttet til reelle arbeidsoppgaver. Profilen er et konkret utgangspunkt for dialog ikke bare mellom lærer og deltaker, men også mellom tilbyder og bedrift. Nav bruker profilene aktivt i mange av sine kurs. Eksempel på bruk av profiler i opplæringen Det konkrete eksemplet nedenfor er ment som en idé med hensyn til hvordan man kan ta utgangspunkt i deltakernes hverdag, og lærere kan bruke det som inspirasjon når de jobber med andre kontekster. Eksemplet som det refereres til her, er et kurs for minoritetsspråklige bussjåfører. 7 Profilen for basisferdigheter på jobben som bussjåfør ble brukt som utgangspunkt for å finne ut hvilke muntlige ferdigheter den enkelte deltaker hadde behov for å utvikle. I profilen for bussjåfør beskrives ulike grunnleggende muntlige ferdigheter som en sjåfør trenger å mestre i jobben: å kommunisere med passasjerer på en imøtekommende måte å annonsere stoppesteder og muligheter for overgang å håndtere kritikk på en god måte å håndtere uforutsette situasjoner å gi informasjon til kunder å gi instruksjoner og forklare tekniske problemer på. Læreren kan be deltakerne om å komme med forslag til ulike måter å hilse på. Alt som blir foreslått, kan bli skrevet rett inn i et dokument på dataen og vist på veggen. Man kan også bruke interaktive tavler slik at alt som skrives, kan lagres til senere bruk. Når mange forslag er kommet fram, kan gruppen diskutere forskjellen på formelle og uformelle hilsningsmåter og øve på disse to og to eller i grupper. 5 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne, Vox BKA-kurs for minoritetsspråklige bussjåfører gjennomført ved Kongsgård skolesenter 2012.

6 6 Temaet «småprat med passasjerer og kolleger» er også relevant. Det snakkes mye om været i Norge. Læreren kan derfor ta med kopier av et værkart fra lokalavisa, og læren og kursdeltakerne kan snakke sammen om de ulike symbolene for sol, snø, sludd og glatte veier og ellers øve på småprat som daglig foregår mellom bussjåfør og passasjer. Kursdeltakerne kan bidra med ulike eksempler på slike samtaler. Uttaleøving er også en del av muntlige ferdigheter. For å gjøre det mer matnyttig og motiverende kan deltakerne arbeide med uttale av ord og uttrykk som er relatert til bussjåførjobben. Sjåfører må for eksempel kunne annonsere stoppesteder. Det er viktig at de ulike stoppestedenes navn uttales slik at passasjerene forstår hvor de skal av. Minoritetsspråklige sjåfører vil ofte ha behov for å arbeide mer intensivt med uttalen av enkelte stedsnavn. Sjåføren skal også kunne forklare passasjerer hvor de må gå av for å få overgang til en annen buss, noe som kan øves inn på en ganske realistisk måte ved å jobbe i par og bruke kart. I noen perioder får bussjåfører mange spørsmål fra turister som lurer på hvordan de skal komme til ulike turistattraksjoner. Sjåføren må da kunne forstå et bykart og forklare veien. Flere sjåfører har dessuten gitt uttrykk for at de trenger å lære å forstå passasjerenes mange ulike spørsmål. Spesielt spørreord på dialekt kan være vanskelig å oppfatte. Man kan for eksempel skrive opp og forklare ulike spørreord på den lokale dialekten, så de blir øvd inn. Noen ganger må bussjåfører gi passasjerene beskjeder og instruksjoner over høyttaleranlegget i bussen. Eksempel: Kan dere være så vennlig å trekke bakover i bussen så får vi plass til noen flere som vil hjem. Eller: Vær vennlig å bruke bakdøren ved avstigning. Å håndtere uforutsette situasjoner er noe av det mest utfordrende for sjåførene. En idé kan være å invitere en erfaren, pensjonert bussjåfør inn i timen. Han kan komme med gode råd. Læreren kan be sjåførene om komme fram med ulike sitasjoner de synes det var vanskelig å forholde seg til, både rent praktisk og språklig. Hva sier man for eksempel til fulle ungdommer eller folk som slåss på bussen? Man kan skrive ned og diskutere alle forslag til hva man kan si i de ulike situasjonene. Eksempel: Du må roe deg ned og legge vekk ølboksen, ellers må du ga av bussen. Eller: Jeg kjører dere gjerne dit dere skal, gutter, men jeg vil at dere skal slutte å ødelegge setene. Situasjoner knyttet til tekniske problemer med bussen kan også tas opp på samme måte. Det kan øves på ulike måter å kalle opp sentralen på og forklare hva problemet er. Situasjoner med personskade der politiet må kontaktes, kan også bli gjennomgått. Utfordringen er å forklare en situasjon på en klar måte og bruke riktige ord og uttrykk. Det er praktisk å bruke bilder av ulike situasjoner ute i trafikken for å øve på dette. Og det er et godt grunnlag for en skriftlig oppgave senere. Å håndtere kritikk på en god måte er utfordrende for de fleste mennesker. Sjåførene øvde på ulike måter å ta imot kritikk på. Eksempel: Beklager at bussen er sen i dag, vi har hatt tekniske problemer. Eller: Jeg skal informere busselskapet om at dere er misfornøyd med de nye rutetidene. En situasjon de fleste som er ansatt i en bedrift, blir utsatt for, er ulike møter og medarbeidersamtaler. Oppsummering Lærere som driver yrkesrettet eller praksisnær opplæring, blir hele tiden stilt overfor nye utfordringer. De må forholde seg til deltakere med ulik yrkesbakgrunn. Et kurs er sjelden likt det forrige. Og det er i praksis umulig å kjenne til alle mulige yrker og hvilke krav de ulike jobbene har til grunnleggende ferdigheter. En måte å løse utfordringen på er å bruke deltakerne som en aktiv muntlig ressurs gjennom hele kurset. De deltakerne som er i jobb eller arbeidspraksis, vet hva de har behov for å lære mer om. De sitter med de konkrete eksemplene som de kan dele med andre. De kan også ta bilder av farlige situasjoner som kan brukes som utgangspunkt for både muntlig og skriftlig arbeid. Funksjonelle ferdigheter i muntlig kommunikasjon har man bruk for i all annen læring og i deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Siden vi bruker mange av de samme strategiene for muntlig kommunikasjon på ulike arenaer, kan strategiene lett overføres til andre områder.

7 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon:

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Dette heftet viser hvordan lærere og veiledere kan kartlegge i forkant av opplæring i muntlige ferdigheter på en arbeidsplass.

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i fylkene Åpningsaktivitet AKTIVITET to og to: Tenk deg et yrke, drømmeyrket, for eksempel «10 spørsmål» for å finne ut hva den andre er. Sett arbeidserfaring,

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekstuniverset på arbeidsplassen I denne artikkelen 1 skal vi se på hvordan lærere kan finne ut hvilke krav til lese- og skriveferdigheter deltakerne møter på praksisstedet. Målet er å gi lærerne inspirasjon

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Hva og hvordan Eddie Pedersen, Vox Forutsetninger for god læring Deltakerne: kjenner seg igjen i innholdet i opplæringen forstår hvorfor de skal lære ser nytteverdi

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring 1 Stortingsmelding 16 - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Arbeidsretting hva virker?

Arbeidsretting hva virker? Arbeidsretting hva virker? Trondheim 24.november 2015 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Bærekraftig kvalifisering Kunnskap om arbeidskraftbehovet Kvalifiseringen tilpasset arbeidskraftbehovet og deltakeren

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad Fagkursopplæring Alle deltakerne på fagkursene disponerer en ipad på skolen, i praksis og hjemme, i hele perioden de er deltakere på

Detaljer

Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk

Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk Migranorsk forener mennesker gjennom felles språk ARBEIDSNORSKKURS Arbeidslivsserien har som mål å senke terskelen inn i arbeidslivet. Kursene utvikler begrepsforståelse innenfor spesifikke fagområder.

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser

Å lede gode skriveprosesser Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i Rogaland 1 Hva er arbeidsrettet norskopplæring? lære språket som brukes i arbeidslivet lære språk for å kvalifisere seg til arbeidslivet lære om arbeidslivet

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN 978-82-7724-186-9

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1

Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1 Vigdis Lahaug Autentiske tekster er viktige for å gjøre kursinnholdet nyttig. De knytter skolen sammen med deltakernes voksne liv, og tekstene virker derfor svært motiverende for mange. Både glede og nytte

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

legger vekt på å utveksle informasjon/meninger, ikke drille språklige strukturer.

legger vekt på å utveksle informasjon/meninger, ikke drille språklige strukturer. Kommunikative oppgaver i arbeidsrettet opplæring Task-basert opplæring For å utvikle det muntlige språket, er det viktig å være aktiv i autentiske samtaler. Dette er samtaler som har et reelt formål, og

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Muntlige ferdigheter på et sykehjem

Muntlige ferdigheter på et sykehjem 1 Muntlige ferdigheter på et sykehjem Heftet «Muntlige ferdigheter på et sykehjem» gir et eksempel på hvordan du kan utvikle de ansattes muntlige ferdigheter slik at kommunikasjonen i et sykehjem kan bli

Detaljer

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen!

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! Kompetanseløftet for bussjåfører Et yrke å være stolt av! 1. Kundemottaker 2. Kaptein 3. Miljøverner Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! 4. Forbilde Les om kursopplegget Gjennom Bussbransjeavtalen

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring IMDi Vest 27. oktober 2014 Kari Gregersen Innhold Hva er arbeidsretting? Arbeidsretting i læreplanen nivå A1 B2 Eksempler Materiell på vox.no Hva gjør Vox Formålet med introduksjonsloven

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning Vi er i gang! Kjære lærer! Vi har satt sammen noen oppgaver som kan være til hjelp i begynnelsen av det nye skoleåret. I denne pakken finner du følgende opplegg: Slik starter vi skoleåret. Forfatterne

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering

Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering Fønix AS Et unikt HR-hus og Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift Leverer alle tiltakene innen Avklaring og Oppfølging for Nav i Vestfold Mer

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom

Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom Tønsberg 2.juni 2016 Ellen Kleven og Beate Solvik Om A2G A2G er en arbeidsmarkedsbedrift Vi arrangerer arbeidsrettede tiltak på oppdrag for

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Hvordan skape sammenheng mellom kompetanse og behov på arbeidsplassen og opplæringen? Praksisnær opplæring Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Funksjonelle

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer