Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

Transkript

1 Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter

2 2 Innhold Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon?... 3 Opplæring knyttet til arbeid spraksis og fagopplæring...4 Profiler som utgangspunkt for opplæringen...5 Eksempel på bruk av profiler i opplæringen...5 Oppsummering...6

3 3 Mye opplæring skjer gjennom muntlig bruk av språket, men å snakke sammen om et tema er ikke nødvendigvis det samme som å jobbe strukturert med de muntlige ferdighetene. Denne teksten har som mål å illustrere hva muntlige ferdigheter er i praksis, og vise eksempler på hvordan man kan jobbe for å trene muntlige ferdigheter hos voksne. Teksten er ment å inspirere lærere til å arbeide med muntlige ferdigheter. Hvorfor er det viktig å mestre muntlig kommunikasjon? Muntlige ferdigheter er én av de fem grunnleggende ferdighetene. Muntlige ferdigheter handler om hvordan man bruker språket muntlig i ulike situasjoner for å gjennomføre konkrete handlinger. Det innebærer å kunne lytte, forstå og vurdere det man hører, og ikke minst kunne gi muntlige tilbakemeldinger, forklaringer, instruksjoner og presentasjoner. Man forventes å kunne delta i en samtale og bidra til å føre samtalen videre ved å vise interesse og spørre når man ikke forstår, eller be om mer forklaring eller utdyping av et tema. Vox har utviklet læringsmål i muntlige ferdigheter for voksne på ulike nivåer med eksempler fra hverdagen. 1 Funksjonelle muntlige ferdigheter krever et godt utviklet språk og stor evne til å tilpasse språket, lyttingen og interaksjonen til den enkelte sammenheng. Dette er ferdigheter man har bruk for i all annen læring og i deltakelse i arbeids og samfunnslivet. Ulike roller i voksenlivet krever ulik muntlig kommunikasjon. Siden de fleste lærer å snakke som barn, ses muntlige ferdigheter ofte på som noe man ikke trenger å få opplæring i. Det å forbedre grunnleggende muntlige ferdigheter er ikke det samme som norskopplæring. Det kan imidlertid være grupper av voksne innvandrere som har behov for begge deler. For å komme overens med andre må man kunne lytte og delta i samtaler, bruke strategier for å klargjøre og bekrefte felles forståelse og forstå andres kroppsspråk. Når det oppstår uoverensstemmelser eller problemer, må man kunne gi tilbakemeldinger på en konstruktiv måte, begrunne egne meninger og vise respekt for andres meninger. I arbeidslivet er det nødvendig å mestre det å ta imot og følge opp beskjeder og kunne gjøre avtaler og diskutere praktiske gjøremål på en klar og tydelig måte. I tillegg må man kunne forklare kolleger hvordan noe skal gjøres, og til enhver tid tilpasse eget språk til den man snakker med. Man må også kunne forholde seg til fagord som er knyttet til jobben, og man må kunne lytte kritisk til det som blir sagt på møter, og komme med egne innspill. Det er nødvendig at jobben utføres på en trygg måte, derfor må HMS-regler oppfattes korrekt og følges. I arbeidslivet legges det stadig mer vekt på ferdigheter i muntlig kommunikasjon ved ansettelser. En undersøkelse fra USA viser at arbeidsgivere legger vekt på følgende tre ferdigheter blant ansatte: «teamarbeid, fleksibilitet og kommunikasjon» 2. Som alle andre ferdigheter må muntlige ferdigheter brukes for å klare klare og holde dem ved like. Det betyr at voksne som har vært lenge ute av arbeidslivet, kan ha behov for å styrke sine muntlige ferdigheter. Det kan være nødvendig for å mestre hverdagen, for å ta opplæring, for å ivareta egne rettigheter, for å følge opp barn eller for å få innpass i arbeidslivet. Med gode muntlige ferdigheter er det også lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet. For å få kontakt med aktuelle arbeidsgivere, gjennomføre jobbintervjuer og også vise sine sterke sider i en praksisperiode eller en prøveperiode trenger man gode muntlige ferdigheter. Å kunne skille mellom formelle og uformelle situasjoner og tilpasse eget språk er viktig. Det er forskjell mellom språket man bruker hjemme eller i vennegjengen, og språket man bruker på jobben. I jobbsammenheng veksler man mellom å bruke språket i uformelle situasjoner, for eksempel i kantina eller når man snakker med kolleger man kjenner godt, og i formelle situasjoner, som i ansettelsesintervjuer eller i samtaler med kunder. Mye av informasjonen om HMS på arbeidsplassen overbringes muntlig. Når de muntlige ferdighetene bedres, øker også sikkerheten på arbeidsplassen. Manglende eller uklar kommunikasjon kan føre til farlige situasjoner på arbeidsplasser

4 4 Havarikommisjonen har påpekt at dårlig kommunikasjon har vært årsaken til flere ulykker med for eksempel tog, og ulykkene skyldes da hovedsakelig unøyaktige og uklare samtaler mellom togledere og togfører. 3 Som privatpersoner har vi mange ulike roller, vi er blant annet foreldre, kunder, klienter, venner, naboer og samboere. Det krever at vi må kunne forstå beskjeder fra for eksempel lærere, tannleger og styret i borettslaget. Vi må også kunne forstå forklaringer på hvordan en medisin skal inntas. Vi går i ulike butikker og er forbrukere mye av tiden. Vi må derfor kunne spørre om en vares innhold og eventuelt klage på en vare som ikke er tilfredsstillende. Går vi på offentlige kontorer, må vi kunne presentere vår sak på en strukturert måte og argumentere for de rettighetene vi har. Som samfunnsborgere må vi kunne forstå politiske diskusjoner og kunne argumentere for vårt eget syn. Opplæring knyttet til arbeidspraksis og fagopplæring Prosjekterfaringene Vox har gjort i flere fengsler, 4 viser at innsatte kan ha god nytte av å forbedre sine muntlige ferdigheter. Opplæringen kan for eksempel fokusere på å utvikle de innsattes sosiale språk for å lette overgangen til samfunnet. Opplæringen i muntlige ferdigheter kan være koplet til arbeidspraksis og fagopplæring. Selv om eksemplet under er hentet fra kriminalomsorgen, vil utfordringene være relevante også for andre. Og metodene som brukes, kan være overførbare til arbeid med muntlige ferdigheter også mot andre målgrupper. I Ravneberget fengsel lærer de innsatte matfag gjennom å drive et storkjøkken og en kantine samtidig som de trener på sosialt samspill og muntlig kommunikasjon. Flere av de innsatte har utfordringer med hensyn til sosialt samspill og kommunikasjon med andre. De får derfor eksplisitt opplæring i å lytte, ta hensyn til andre og løse konflikter. Når konflikter oppstår mellom to deltakere på kjøkkenet, tar læreren de involverte med seg til et annet rom, og sammen går de gjennom hva problemet er, og finner en løsning som begge parter kan godta. Ofte er konflikter et resultat av misforståelser. Læreren hjelper de involverte til å se dette og finne de riktige ordene å si til den andre. Selv om dette er tidkrevende, er det ikke i tvil om at det er i autentiske situasjoner deltakerne lærer mest. Her er det ikke behov for rollespill, det er nok av utfordringer i den daglige kommunikasjonen. Det er ikke tvil om at dette er verdifull trening for livet etter soningen. Å trene på å bruke fagord som hører med til det å arbeide i et storkjøkken, legges det også vekt på. Deltakerne får dessuten ansvar for å bruke fagord når de skal forklare hvordan de har tilberedt en rett, og når de presenterer menyen for besøkende i fengslet. Det er en kjensgjerning at mange finner det svært utfordrende å snakke i telefon. Etter hvert som deltakerne blir modne for det, overlater læreren ansvaret til dem for å ringe leverandører og bestille varer og eventuelt klage på varer som ikke har vært gode nok kvalitetsmessig. I telefonsamtaler må språket tilpasses en samtalepartner man ikke har øyekontakt med, noe som gjør at samtalen blir mer uforutsigelig. Mange kvier seg for å ringe offentlige kontorer som Nav for å ordne opp i økonomiske problemer og planlegge et liv etter soningen. Det krever at de mestrer et mer formelt språk. En del av den sosiale treningen er å være oppmerksom på at kroppsspråk også brukes til å kommunisere, og det er ikke alltid lett å tolke andres kroppsspråk. Å ta opp temaer som kroppsspråk, kan være litt delikat og må gjøres på en vennlig og gjennomtenkt måte, for vi er ikke alltid bevisst på hvordan vi kommuniserer. Å kunne forstå når andre er stresset, og tilby seg å hjelpe gir et hyggeligere arbeidsmiljø. Mange må også trene på hvordan man innleder en samtale, og hva man gjør for å fortsette en samtale, og ikke minst trenger mange å diskutere hvilke temaer som egner seg for samtale i fellesrom. Å vise interesse for andre mennesker og ikke bare skynde seg å spise og så forsvinne for å ta en røyk, er også noe som må læres

5 5 Mye av det som gjelder for innsatte, gjelder også for svake grupper, for eksempel unge voksne som har falt ut av videregående skole. 5 I opplæringen av denne gruppen kan det legges vekt på å utvikle de sosiale ferdighetene gjennom fellesmåltider hvor man trener på å bruke høflighetsfraser, vise interesse for andre og innlede og følge opp samtaler. I tillegg er det viktig å vektlegge strategier for å kunne si fra når noe er vanskelig faglig, praktisk eller følelsesmessig. Profiler som utgangspunkt for opplæringen Strukturert opplæring i muntlig kommunikasjon som er rettet mot voksne som er i arbeid, eller som skal inn i arbeidslivet, er et nytt felt for mange lærere. Derfor finnes det få metoder og ressurser på området. En praksisnær opplæring i muntlig kommunikasjon for ansatte kan ta utgangspunkt i «Profiler for basisferdigheter på jobben» 6. Profilene kan brukes på ulike måter, for eksempel kan de brukes til å kartlegge deltakere, til å planlegge kursinnhold og til å dokumentere hvilke grunnleggende ferdigheter deltakeren har arbeidet med. En god måte å starte arbeidet med muntlige ferdigheter på er å gå gjennom den delen av profilen som tar for seg muntlige ferdigheter. Selv om arbeidstakere med samme type jobb ofte har liknende krav til muntlige ferdigheter, vil de alltid ha ulike behov. Ved å gå gjennom profilen sammen med hver enkelt deltaker vil læreren få en oversikt over hva deltakerne allerede mestrer, og hva de er usikre på. Dersom profilen virker for omstendelig for svakere deltakere, bør læreren i samarbeid med disse deltakerne lage en tilpasset, kortere versjon som deltakerne kan kjenne seg igjen i. Med tanke på motivasjon er det viktig at deltakerne synes den muntlige profilen er relevant, og at de ser behovet for å bedre sine muntlige ferdigheter knyttet til reelle arbeidsoppgaver. Profilen er et konkret utgangspunkt for dialog ikke bare mellom lærer og deltaker, men også mellom tilbyder og bedrift. Nav bruker profilene aktivt i mange av sine kurs. Eksempel på bruk av profiler i opplæringen Det konkrete eksemplet nedenfor er ment som en idé med hensyn til hvordan man kan ta utgangspunkt i deltakernes hverdag, og lærere kan bruke det som inspirasjon når de jobber med andre kontekster. Eksemplet som det refereres til her, er et kurs for minoritetsspråklige bussjåfører. 7 Profilen for basisferdigheter på jobben som bussjåfør ble brukt som utgangspunkt for å finne ut hvilke muntlige ferdigheter den enkelte deltaker hadde behov for å utvikle. I profilen for bussjåfør beskrives ulike grunnleggende muntlige ferdigheter som en sjåfør trenger å mestre i jobben: å kommunisere med passasjerer på en imøtekommende måte å annonsere stoppesteder og muligheter for overgang å håndtere kritikk på en god måte å håndtere uforutsette situasjoner å gi informasjon til kunder å gi instruksjoner og forklare tekniske problemer på. Læreren kan be deltakerne om å komme med forslag til ulike måter å hilse på. Alt som blir foreslått, kan bli skrevet rett inn i et dokument på dataen og vist på veggen. Man kan også bruke interaktive tavler slik at alt som skrives, kan lagres til senere bruk. Når mange forslag er kommet fram, kan gruppen diskutere forskjellen på formelle og uformelle hilsningsmåter og øve på disse to og to eller i grupper. 5 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne, Vox BKA-kurs for minoritetsspråklige bussjåfører gjennomført ved Kongsgård skolesenter 2012.

6 6 Temaet «småprat med passasjerer og kolleger» er også relevant. Det snakkes mye om været i Norge. Læreren kan derfor ta med kopier av et værkart fra lokalavisa, og læren og kursdeltakerne kan snakke sammen om de ulike symbolene for sol, snø, sludd og glatte veier og ellers øve på småprat som daglig foregår mellom bussjåfør og passasjer. Kursdeltakerne kan bidra med ulike eksempler på slike samtaler. Uttaleøving er også en del av muntlige ferdigheter. For å gjøre det mer matnyttig og motiverende kan deltakerne arbeide med uttale av ord og uttrykk som er relatert til bussjåførjobben. Sjåfører må for eksempel kunne annonsere stoppesteder. Det er viktig at de ulike stoppestedenes navn uttales slik at passasjerene forstår hvor de skal av. Minoritetsspråklige sjåfører vil ofte ha behov for å arbeide mer intensivt med uttalen av enkelte stedsnavn. Sjåføren skal også kunne forklare passasjerer hvor de må gå av for å få overgang til en annen buss, noe som kan øves inn på en ganske realistisk måte ved å jobbe i par og bruke kart. I noen perioder får bussjåfører mange spørsmål fra turister som lurer på hvordan de skal komme til ulike turistattraksjoner. Sjåføren må da kunne forstå et bykart og forklare veien. Flere sjåfører har dessuten gitt uttrykk for at de trenger å lære å forstå passasjerenes mange ulike spørsmål. Spesielt spørreord på dialekt kan være vanskelig å oppfatte. Man kan for eksempel skrive opp og forklare ulike spørreord på den lokale dialekten, så de blir øvd inn. Noen ganger må bussjåfører gi passasjerene beskjeder og instruksjoner over høyttaleranlegget i bussen. Eksempel: Kan dere være så vennlig å trekke bakover i bussen så får vi plass til noen flere som vil hjem. Eller: Vær vennlig å bruke bakdøren ved avstigning. Å håndtere uforutsette situasjoner er noe av det mest utfordrende for sjåførene. En idé kan være å invitere en erfaren, pensjonert bussjåfør inn i timen. Han kan komme med gode råd. Læreren kan be sjåførene om komme fram med ulike sitasjoner de synes det var vanskelig å forholde seg til, både rent praktisk og språklig. Hva sier man for eksempel til fulle ungdommer eller folk som slåss på bussen? Man kan skrive ned og diskutere alle forslag til hva man kan si i de ulike situasjonene. Eksempel: Du må roe deg ned og legge vekk ølboksen, ellers må du ga av bussen. Eller: Jeg kjører dere gjerne dit dere skal, gutter, men jeg vil at dere skal slutte å ødelegge setene. Situasjoner knyttet til tekniske problemer med bussen kan også tas opp på samme måte. Det kan øves på ulike måter å kalle opp sentralen på og forklare hva problemet er. Situasjoner med personskade der politiet må kontaktes, kan også bli gjennomgått. Utfordringen er å forklare en situasjon på en klar måte og bruke riktige ord og uttrykk. Det er praktisk å bruke bilder av ulike situasjoner ute i trafikken for å øve på dette. Og det er et godt grunnlag for en skriftlig oppgave senere. Å håndtere kritikk på en god måte er utfordrende for de fleste mennesker. Sjåførene øvde på ulike måter å ta imot kritikk på. Eksempel: Beklager at bussen er sen i dag, vi har hatt tekniske problemer. Eller: Jeg skal informere busselskapet om at dere er misfornøyd med de nye rutetidene. En situasjon de fleste som er ansatt i en bedrift, blir utsatt for, er ulike møter og medarbeidersamtaler. Oppsummering Lærere som driver yrkesrettet eller praksisnær opplæring, blir hele tiden stilt overfor nye utfordringer. De må forholde seg til deltakere med ulik yrkesbakgrunn. Et kurs er sjelden likt det forrige. Og det er i praksis umulig å kjenne til alle mulige yrker og hvilke krav de ulike jobbene har til grunnleggende ferdigheter. En måte å løse utfordringen på er å bruke deltakerne som en aktiv muntlig ressurs gjennom hele kurset. De deltakerne som er i jobb eller arbeidspraksis, vet hva de har behov for å lære mer om. De sitter med de konkrete eksemplene som de kan dele med andre. De kan også ta bilder av farlige situasjoner som kan brukes som utgangspunkt for både muntlig og skriftlig arbeid. Funksjonelle ferdigheter i muntlig kommunikasjon har man bruk for i all annen læring og i deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Siden vi bruker mange av de samme strategiene for muntlig kommunikasjon på ulike arenaer, kan strategiene lett overføres til andre områder.

7 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: