BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser"

Transkript

1 BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser

2 BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 3 Innhold 1. Hovedfunn Innledning Mål med undersøkelsene Metode og utvalg Tilbydere i BKA Tilknytning til BKA Alle tilbyderne har en annen aktivitet enn BKA Nesten alle BKA-lærerne underviser også andre steder Liten kontinuitet blant BKA-lærerne Samarbeidet mellom tilbyder og bedrift Halvparten av tilbyderne foretrekker å søke om BKA-midler selv Samarbeidet med bedriftene er den største utfordringen for både tilbydere og lærere Økonomi En tredjedeler av tilbyderne opplever at tilskuddene fra Vox er en begrensende faktor Litt over halvparten av lærerne får fast lønn Lærernes motivasjon for å undervise som BKA-lærere Lærernes kompetanse og kompetansebehov Høy kompetanse blant BKA-lærerne Størst kompetansebehov blant lærerne med liten tilknytning til BKA To tredjedeler av BKA-lærerne har et miljø for faglig utveksling Høy motivasjon for videre kompetanseutvikling blant lærerne Sterkt ønske om kompetanseheving...21 Referanser Figurer Tabeller... 24

4 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 4 1Hovedfunn BKA-tilknytning, økonomi og kontinuitet BKA utgjør en liten del av virksomhetens inntekter for de fleste tilbyderne, og en liten del av den totale stillingen for mange av lærerne. Ingen av tilbyderne har BKA som sin eneste virksomhet, og 95 prosent av lærerne har en annen jobb i tillegg til å være BKA-lærer. For halvparten av tilbyderne har BKA vært en fast del av virksomheten de siste årene, mens halvparten av lærerne har fast ansettelse som BKA-lærere. En tredjedel av tilbyderne opplever at tilskuddene fra Vox er utilstrekkelige. Samarbeidet med bedriftene Halvparten av tilbyderne foretrekker å stå som søkere av BKA-midler selv. Det er responsen i bedriftene som er den største begrensningen for omfanget av BKA-prosjekter for tilbyderne. Samarbeidet med bedriftene er den største utfordringen for både lærere og tilbydere. BKA-lærernes kompetanse og kompetansebehov Nesten alle BKA-lærerne har høyere utdanning, og tre fjerdedeler av dem har formell pedagogisk kompetanse. Tilbyderne mener at BKA-lærerne har et stort behov for å styrke kompetansen sin, samtidig som lærerne er svært motiverte for å lære mer. Lærere og tilbydere er samstemte i hva slags kompetanseheving de ønsker at lærerne skal ha: De har sterkest ønske om etterutdanning, men ønsket om videreutdanning er også sterkt. To tredjedeler av både tilbyderne og lærerne mener at BKA-lærerne har et miljø for faglig utveksling. De lærerne som ikke har fast lønn og/eller ikke er fast ansatte og/eller har BKA som en liten del av sin totale stilling, er like motiverte som de andre lærerne for å undervise på BKA. Men de har gjennomgående større utfordringer når det gjelder kompetanse: De deltar mindre på etter- og videreutdanning.

5 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 5 De får i mindre grad dekket behovet for kompetanseheving. De har i mindre grad et miljø for faglig utveksling med andre BKA-lærere. De er mindre motiverte for kompetanseheving. Strategiske refleksjoner over hovedfunnene Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne er en faglig spesialitet. Dette reflekteres i påfallende liten grad i spesialisering hos tilbydere og lærere. På begge nivåer er denne opplæringen en liten del av den samlede virksomheten. Det er grunn til å vurdere om en høyere grad av spesialisering blant både tilbydere og lærere ville være et gode, og hvilke tiltak som eventuelt kan medvirke til dette. Resultatene fra blant annet PIAAC tyder på at det fremdeles er stort behov for tiltak som BKA-programmet. Det er derfor viktig å identifisere faktorer som begrenser virksomheten. Motivasjon hos lærere er ikke en begrensende faktor. De økonomiske betingelsene later til å være en begrensende faktor for om lag en tredjedel av tilbyderne. Både tilbydere og lærere rapporterer at samhandlingen med virksomhetene er en viktig begrensende faktor. Dette gir grunn til å vurdere nye typer innsats overfor virksom-hetene for å styrke grunnlaget for samarbeid om BKA-prosjekter.

6 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 6 2Innledning 2.1 Mål med undersøkelsene Som et ledd i arbeidet med kvalitet i BKA gjennomførte Vox høsten 2014 en dobbel spørreundersøkelse om BKA, rettet mot lærere og tilbydere. Målet var å finne ut noe om hvordan det er å arbeide i BKA, både for lærere og tilbydere, for å finne ut noe om hvordan det er å arbeide i BKA. Tilbyderundersøkelsen handlet om administrative, økonomiske og pedagogiske sider ved BKA-virksomheten, mens lærerundersøkelsen hovedsakelig handlet om lærernes motivasjon, arbeidssituasjon, kompetanse og kompetansebehov. En hensikt med undersøkelsene var å identifisere utfordringer og utviklingspotensialer. Denne rapporten oppsummerer begge undersøkelsene, og påpeker sammenhenger mellom dem. 2.2 Metode og utvalg Begge undersøkelsene ble gjennomført som anonyme e-postundersøkelser, med bruk av Questback. Tilbyderundersøkelsen ble sendt ut til alle som er eller har vært tilbydere av BKA-kurs, og svarprosenten var 40. Lærerundersøkelsen ble sendt ut til folk som er eller har vært lærere på kurs i BKA-programmet, og svarprosenten var 45. Selv om tilbyderne var svært velvillige til å gi oss e-postadresser til nåværende og tidligere lærere på BKA, er det god grunn til å tro at hele populasjonen av BKA-lærere er større enn de 587 lærerne som vi fikk e-postadressen til. Som det går fram av denne rapporten, har halvparten av respondentene i lærerundersøkelsen blitt ansatt i BKA i løpet av det siste året, så det er trolig mange tidligere lærere vi ikke har fått tak i, og som vi heller ikke har fått e-postadressene til.

7 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE Tilbydere i BKA Flere typer organisasjoner er aktive som opplæringstilbydere i BKA. Hovedkategoriene framgår av tabell 1. Tabell 1 Oversikt over utvalget av BKA-tilbydere og -lærere, etter tilbyder. Antall og prosent. BKA-tilbydere BKA-lærere Antall (N) Prosent (%) Antall (N) Prosent (%) Kommunale tilbydere Fylkeskommunale tilbydere Private tilbydere Studieforbund Attføringsbedrifter 7 9 Andre

8 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 8 3Tilknytning til BKA 3.1 Alle tilbyderne har en annen aktivitet enn BKA Alle tilbyderne har en annen aktivitet enn BKA (figur 1). For 78 prosent av tilbyderne kommer 19 prosent eller mindre av inntektene deres fra BKA (figur 2). De private tilbyderne har størst andel av inntektene sine fra BKA. Ja, kurs for arbeidslivet Figur 1 «Har din virksomhet annen aktivitet enn BKA?» (Flere svar er mulig.) Prosent. 60 N=82 Ja, norsk/samfunnskunnskap for voksne innvandrere 42 Ja, videregående opplæring for voksne 42 Annet 37 Ja, jobbsøkerkurs 31 Ja, attføringskurs 22 Ja, grunnskole for voksne 21 Ja, grunnskole/videregående for barn og unge 13

9 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 9 Figur 2 «Hvor stor andel av inntektene i din virksomhet vil du anslå kommer fra BKA?» Etter tilbyder. Prosent. N=82 Kommunal (N=20) 95 5 Fylkeskommunal (N=14) Privat (N=24) Studieforbund (N=12) Attføringsbedrift (N=7) 100 Annet (N=5) prosent eller mindre prosent prosent prosent Det er responsen i bedriftene som er den største begrensningen for omfanget av BKA-prosjekter (figur 3). Figur 3 Begrensninger for omfanget av BKA-virksomhet. Prosent. N=82 Responsen i bedriftene 63 De økonomiske betingelsene fra Vox 30 Tilgangen på kvalifiserte lærere 25 Arbeidskrevende administrasjon 22 Annet 13 Ikke prioritert i min virksomhet 11

10 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE Nesten alle BKA-lærerne underviser også andre steder Kun 3 prosent av lærerne har full, fast stilling som BKA-lærere. Halvparten av dem har fast ansettelse som BKA-lærere, og BKA utgjør 19 prosent eller mindre av den totale stillingen for 44 prosent av lærerne. 95 prosent av lærerne har en annen jobb foruten BKA-lærerjobben. Figur 4 Hvor stor del BKA utgjør av lærernes totale stilling. Prosent. N= % 6 % 6 % 5 % 44 % 19 prosent eller mindre prosent prosent Nesten alle disse jobber med annen type undervisning i tillegg til BKA. Halvparten av lærerne har fast ansettelse som BKA-lærere, og BKA utgjør 19 prosent eller mindre av den totale stillingen for 44 prosent av lærerne (figur 4). 26 % prosent 100 prosent Annet 3.3 Liten kontinuitet blant BKA-lærerne På et åpent spørsmål om hvor lenge de har undervist på BKA, svarer halvparten av lærerne at de har gjort det i opptil ett år. Noen svært få, 33 lærere, svarer at de har undervist på BKA i fem år eller mer. Kontinuiteten er trolig større blant tilbyderne enn blant lærerne: BKA vært en fast del av virksomheten de siste tre årene for halvparten av tilbyderne, og 32 prosent har prøvd BKA 2 3 ganger i løpet av de siste tre årene (figur 5). Nesten alle som svarer «Annet», hadde sitt første BKA-prosjekt i På et åpent spørsmål om hvilke utfordringer de har, svarer en tilbyder slik: Kontinuitet når det gjelder BKA-lærere. Det er utfordrende å få til et godt team når behovene (dvs. antall kurs vi har og hvor mange lærere vi har behov for) varierer fra år til år. Figur 5 «Hos oss er BKA» Etter tilbyder. Prosent. N=82 Kommunal (N=20) Fylkeskommunal (N=14) Privat (N=24) Studieforbund (N=12) 92 8 Attføringsbedrift (N=7) Annet (N=5) En fast del av virksomheten de siste tre årene Noe vi har gjort 2 3 ganger i løpet av de siste tre årene Noe vi har prøvd, men har sluttet med Annet

11 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 11 4Samarbeidet mellom tilbyder og bedrift 4.1 Halvparten av tilbyderne foretrekker å søke om BKA-midler selv En BKA-søknad må innebære et samarbeid mellom en tilbyder og en bedrift. Men enten tilbyderen eller bedriften må stå som søker og være ansvarlig for tilskuddet. Halvparten av tilbyderne foretrekker å stå som søkere selv, en tredjedel foretrekker at bedriften søker, og 17 prosent har ingen fast praksis (figur 6). De private tilbyderne foretrekker i størst grad å stå som søkere selv. Figur 6 «Hvem står som søker av BKA-midler?» Etter tilbyder. Prosent. N=82 Kommunal (N=20) Fylkeskommunal (N=14) Privat (N=24) Studieforbund (N=12) Attføringsbedrift (N=7) Annet (N=5) Vi foretrekker å stå som søker selv Vi foretrekker at bedriften(e) står som søker Vi har ingen fast praksis

12 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE Samarbeidet med bedriftene er den største utfordringen for både tilbydere og lærere Tilbyderne fikk et åpent spørsmål i slutten av spørreskjemaet om hva som er deres største utfordring i arbeidet som BKA-tilbyder. Det som flest respondenter trekker fram, er samarbeidet med bedriftene. Dette gjelder det å få bedriftene til å søke om BKA-midler, dialogen med bedriftene underveis i prosessen og tilrettelegging i forhold til deltakernes arbeidstid: Det har vist seg at endringer i administrasjon og ledelse hos samarbeidsbedrift har vært utfordrende spesielt om kunnskapen om BKA-kurs. I tillegg er det tidspress på arbeidsplassene, sykemeldinger for deltakere og skifte av turnus eller vakt. Noen nevner også at det kan være vanskelig å rekruttere og motivere deltakere: det [er] en utfordring å finne tid til å oppsøke bedrifter og informere og motivere til å søke om midler. Etter at midler er tildelt, har vi også opplevd at flere bedrifter har vanskelig for å finne tid til gjennomføring. Det dreier seg da i første omgang [om] bedrifter som har en del av sine ansatte på reising. Vi opplever alt for ofte at deltakerantallet blir mindre enn det som er bedriftens intensjon, og at det blir lagt for lite «press» på deltakerne til å gjennomføre, fra bedriftens side. Som privattilbyder synes vi først og fremst at det er veldig vanskelig å få tak i bedrifter. Selv om de forstår mulighetene med BKA-kurs, er det vanskelig å opprettholde motivasjonen deres. Vi opplever også at vi har veldig liten påvirkning på rekruttering av deltakere selv om vi prøver å veilede bedriftene. Ofte tas ikke våre tips og forslag til følge til tross for at bedriften sliter med å rekruttere deltakere, og flere ganger har kurs måttet avlyses nettopp på grunn av for få deltakere. Enkelte nevner dessuten at det kan være vanskelig å finne kompetente lærere til BKA-kurs. Også lærerne fikk et åpent spørsmål om utfordringer, og samarbeidet med bedriftene er en av de største utfordringene også i deres hverdag. Mange opplever manglende forståelse og tilrettelegging fra bedriftenes side: Fleksibilitet og det å tilpasse opplæringen til behovene på arbeidsplassen særlig i forhold til at det er svært travle dager i mange bransjer. Den største utfordringen er kontinuitet i undervisningen, dersom ledelsen ikke er 100% dedikert til prosjektet [ ] eller om det skjer utfordringer i bedriften underveis. Jeg har deltakere fra mange små bedrifter. Godt samarbeid med mange småkonger er vanskelig. Involvere dem og inkludere dem i ansvaret for å lære, og muligheten til å delta på kurset. Hvordan organiserer andre kurstilbydere med samme mønster dette? Hvordan stille krav til alle disse arbeidsgiverne? To andre store utfordringer er det å tilpasse opplæringen til hver enkelt deltaker og å finne egnet læremateriell. Andre utfordringer som blir trukket fram, er lite tid til for- og etterarbeid, at deltakerne er slitne når de kommer på kurs rett etter full arbeidsdag, deltakernes varierende oppmøte, den praktiske logistikken som er knyttet til det å reise ut i bedriftene, med pakking og frakting av materiell osv., og de praktiske utfordringene knyttet til det å få gjennomført de digitale testene, det at BKA-jobben ikke er den primære jobben, at noen deltakere er minoritetsspråklige, og lærernes eget behov for faglig påfyll.

13 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 13 5Økonomi 5.1 En tredjedeler av tilbyderne opplever at tilskuddene fra Vox er en begrensende faktor To tredjedeler av tilbyderne opplever tilskuddene fra Vox som tilstrekkelige (figur 7). De som i størst grad synes at tilskuddene er for små, er kommunale og private tilbydere, i tillegg til to tilbydere i kategorien «Annet». Figur 7 Tilbydernes opplevelse av tilskuddene fra Vox. Prosent. N=82 Kommunal (N=20) Fylkeskommunal (N=14) Privat (N=24) Studieforbund (N=12) Attføringsbedrift (N=7) Annet (N=5) Små i forhold til våre kostnader Tilstrekkelige i forhold til våre kostnader

14 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE Litt over halvparten av lærerne får fast lønn 54 prosent av lærerne svarer at de blir fast lønnet som BKA-lærere. 89 prosent av de fast ansatte og 23 prosent av de som ikke har fast ansettelse, får fast lønn. 47 prosent av de som har BKA som 19 prosent av sin totale stilling, blir fast lønnet, mens blant de som har BKA som 20 prosent eller mer av sin totale stilling, får 63 prosent fast lønn. Tilbyderne fikk spørsmål om hvordan de lønner BKA-lærerne. 71 prosent svarer at de har en fast sats for lærernes undervisningstimer som også omfatter for- og etterarbeid. 14 prosent svarer «Annet», og flesteparten av disse forklarer at deres lærere får fast månedslønn. 15 prosent lønner alt etter klokketimer.

15 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 15 6Lærernes motivasjon for å undervise som BKA-lærere BKA-lærerne har høy motivasjon for å undervise på BKA. På et spørsmål om hvorfor de underviser på BKA, er det kun 7 prosent som svarer at de gjør det fordi de må (figur 8). Over halvparten underviser på BKA fordi de trives med det, og 40 prosent vil gjerne undervise mer på BKA. Flesteparten av de som underviser på BKA fordi de må, er fast ansatte og har høyere utdanning. Det er interessant å merke seg at de lærerne som har en liten tilknytning til BKA, det vil si at de ikke har fast ansettelse, ikke har fast lønn eller at BKA utgjør en liten del av deres totale stilling, ikke er noe mindre motiverte enn de andre lærerne for å undervise på BKA (figur 8, 9, og 10). Figur 8 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= prosent eller mindre, varierende prosent Fordi jeg må Fordi jeg trives med det Jeg trives med det, og vil gjerne undervise mer på BKA

16 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 16 Figur 9 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter ansettelsestype. Prosent. N=259 Fast ansettelse Ikke fast ansettelse Fordi jeg må Fordi jeg trives med det Jeg trives med det, og vil gjerne undervise mer på BKA Figur 10 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter lønnsforhold. Prosent. N=259 Fast lønn Ikke fast lønn Fordi jeg må Fordi jeg trives med det Jeg trives med det, og vil gjerne undervise mer på BKA

17 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 17 7Lærernes kompetanse og kompetansebehov 7.1 Høy kompetanse blant BKA-lærerne 54 prosent av lærerne er 50 år eller eldre. Det er overvekt av kvinner blant de som underviser i lesing og skriving og muntlige ferdigheter, og overvekt av menn blant de som underviser i digitale ferdigheter og regning. Nesten alle lærerne i undersøkelsen har høyere utdanning (figur 11), og 89 prosent har annen yrkeserfaring i tillegg til undervisning. BKA-lærerne har bakgrunn fra svært mange ulike bransjer og yrker, blant andre barnehage, forsvaret, butikk, transport, tømrer, salg, miljøterapeut og industriarbeider. Figur 11 BKA-lærernes høyeste fullførte utdanningsnivå, etter hvilke ferdigheter de underviser i. Prosent. N=264 Lesing/skriving Regning Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Ingen høyere utdanning Fagskole Universitet/høyskole 0 2 år Bachelor/cand.mag. Høyere grad

18 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 18 De åpne svarene på hva slags kompetanse lærerne har til å undervise i de i de ulike ferdighetene, tyder på at det er innen digitale ferdigheter vi finner flest lærere uten formell kompetanse i det de underviser i. Mange av disse lærerne skriver at de har mye praktisk erfaring med bruk av data. 77 prosent av respondentene har formell pedagogisk kompetanse. 34 prosent har lærerhøyskole, 22 prosent har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og henholdsvis 15 og 14 prosent har formell kompetanse i voksen- og spesialpedagogikk. Det er flest lærere med formell pedagogisk kompetanse blant de som underviser i lesing og skriving, og færrest blant de som underviser i digital kompetanse og regning. 7.2 Størst kompetansebehov blant lærerne med liten tilknytning til BKA Figur 12 I hvilken grad lærerne får dekket behovet for kompetanseheving. Prosent. N= % 7 % 31 % Ikke/i liten grad I noen grad I stor grad I stor/svært stor grad 31 prosent av lærerne svarer at de ikke får dekket behovet for kompetanseutvikling (figur 12). De som har en stor tilknytning til BKA, får gjennomgående i større grad dekket dette behovet enn de med liten BKA-tilknytning (figur 13). 38 % Figur 13 Andel av lærerne som får dekket behovet for kompetanseheving, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N=264 Fast lønn 71 Ikke fast lønn 51 Fast ansatt 69 Ikke fast ansatt 55 BKA stor del av stillingen 71 BKA liten del av stillingen 52 62

19 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 19 Lærerne ble spurt om de har tatt videreutdanning i grunnleggende ferdigheter for voksne, og om de har deltatt på ulike kurs i regi av Vox i løpet av Det er en betraktelig høyere deltakelse blant de lærerne som har fast ansettelse og fast lønn, enn blant de som ikke har fast ansettelse eller fast lønn (figur 14). De som har BKA som en liten del av sin totale stilling, har deltatt mindre på etter- og videreutdanning enn de som har BKA som en stor del av stillingen. Figur 14 Deltatt på minst én type etter- og videreutdanning relatert til BKA og grunnleggende ferdigheter, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen*. Prosent. N=264 Fast lønn 83 Ikke fast lønn 63 Fast ansatt 86 Ikke fast ansatt 63 BKA stor del av stillingen 81 BKA liten del av stillingen *BKA som en stor del av stillingen vil si prosent, og BKA som en liten del av stillingen vil si 19 prosent eller mindre og «Annet». 7.3 To tredjedeler av BKA-lærerne har et miljø for faglig utveksling Både lærerne og tilbyderne ble spurt om i hvilken grad lærerne har et miljø for faglig utveksling om grunnleggende ferdigheter. Svarene er påfallende like: Om lag to tredjedeler av både lærerne og tilbyderne mener at lærerne har et faglig miljø (figur 15). Figur 15 Miljø for faglig utveksling. Lærere og tilbydere. Prosent. Lærere (N=264) Ledere (N=80) Ikke/i liten grad I noen grad I stor/svært stor grad Både blant tilbydere og lærere er det ansatte i fylkeskommunale virksomheter som i minst grad mener at BKA-lærerne har et faglig miljø, og blant lærerne opplever også mange av de som er ansatte i studieforbund, at de ikke har noe faglig miljø (figur 16). Tilbydernes oppfatning av hvorvidt lærerne har et faglig miljø, øker med antall ansatte i virksomheten.

20 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 20 Figur 16 Lærernes opplevelse av å ha et faglig miljø, etter tilbyder. Prosent. N=264 Kommunal Fylkeskommunal Privat Studieforbund Attføringsbedrift Annet Ikke/i liten grad I noen grad I stor/svært stor grad Vet ikke Det er større andel BKA-lærere som har et faglig miljø blant de med fast lønn og de fast ansettelse hos BKA-tilbyderen, enn blant de som ikke er fast lønnet eller fast ansatte (figur 17). Det er også flere lærere med faglig miljø blant de som har BKA som en stor del av stillingen enn blant de som har BKA som en liten del av stillingen. På et åpent spørsmål om hva ledelsen ved den tilbyderen de er ansatte hos, kan gjøre for å styrke miljøet for faglig utveksling, svarer flere av lærerne at ledelsen kan legge til rette ved å sette av tid og ressurser til dette. Noen nevner også at tilbyderen kan ansette flere BKA-lærere. Figur 17 Andel av lærerne som har et miljø for faglig utveksling, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N=264 Fast lønn 72 Ikke fast lønn 50 Fast ansatt 73 Ikke fast ansatt 52 BKA stor del av stillingen 64 BKA liten del av stillingen 59 62

21 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE Høy motivasjon for videre kompetanseutvikling blant lærerne 67 prosent av lærerne er i stor eller svært stor grad motiverte for å styrke kompetansen sin som BKA-lærere. Lærerne med fast lønn og de som har fast ansettelse hos BKA-tilbyderen, er mer motiverte for kompetanseheving enn de som ikke er fast ansatte eller ikke får fast lønn (figur 18). De som har en stor del av sin totale stilling innenfor BKA, er likeledes mer motiverte for kompetanseheving enn de som har BKA som en liten del av stillingen. Figur 18 Andel av lærerne som er motiverte* for å styrke kompetansen sin, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N=264 Fast lønn 92 Ikke fast lønn 84 Fast ansatt 90 Ikke fast ansatt 86 BKA stor del av stillingen 91 BKA liten del av stillingen * Motivert vil si i noen, stor eller svært stor grad. 7.5 Sterkt ønske om kompetanseheving Både lærere og tilbydere har sterkt ønske om at lærerne får kompetanseheving. Ulike former for etterutdanning skårer høyere enn videreutdanning. Men hele 62 prosent av lærerne ønsker mer formell utdanning. Tallet er høyt sammenlignet med hva befolkningen generelt ønsker. I Vox befolkningsbarometer fra 2010 svarte 32 prosent av respondentene med universitets- eller høyskoleutdanning at de ønsker mer utdanning på universitets- og høyskolenivå (Berg, 2011). Det er også interessant at lærere og skoleledere i grunnopplæringen for voksne og norskopplæringen for voksne innvandrere svarer nærmest identisk på de samme spørsmålene i to tilsvarende undersøkelser som Vox gjorde høsten 2014 (Berg, 2015).

22 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 22 Figur 19 Ønske om ulike former for kompetanseheving. Lærere og tilbydere. Prosent Andre læreres undervisningspraksis Konferanser Kortere kurs Veiledning, refleksjon Nettbaserte kurs Utdanning som gir formell kompetanse Lærere (N=264) Tibydere (N=82) Det er en viss sammenheng mellom hva slags tilknytning lærerne har til BKA, og hvilke ønsker de har om kompetanseheving. De lærerne som får fast lønn, har sterkere ønske om formell utdanning og kortere kurs enn de som ikke får fast lønn (figur 20). De som er fast ansatte, har sterkere ønske om kortere kurs enn de som ikke er fast ansatte (figur 21). De lærerne som har BKA som en liten del av stillingen sin, har noe større ønske om nettbasert undervisning enn de som har BKA som en stor del av stillingen (figur 22). Figur 20 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter lønnsforhold. Prosent. N= Fast lønn Ikke fast lønn Formell utdanning Kortere kurs Nettbasert undervisning

23 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 23 Figur 21 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter ansettelsestype. Prosent. N= Fast ansatt Ikke fast ansatt Formell utdanning Kortere kurs Nettbasert undervisning 65 Figur 22 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= prosent eller mindre prosent prosent Annet Formell utdanning Kortere kurs Nettbasert undervisning På åpne spørsmål til lærerne om hva de trenger å lære mer om, er det behovet for praktiske tips om metoder, undervisningsopplegg og læremateriell som i størst grad blir trukket fram.

24 BKA-PROGRAMMET SETT FRA TILBYDERE OG LÆRERE 24 Referanser Berg, L. B. (2011). Høy deltakelse og stort utbytte av uformell læring. 4. cec28da2f933455db1c5c5f8fe7cbdae/hoy_deltakelse_stort_utbytte_webversjon.pdf Berg, L. B. (2015). Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov. Oslo: Vox. Tabell Tabell 1 Oversikt over utvalget av BKA-tilbydere og -lærere, etter tilbyder. Antall og prosent... 7 Figurliste Figur 1 Figur 2 «Har din virksomhet annen aktivitet enn BKA?» (Flere svar er mulig.) Prosent. N= «Hvor stor andel av inntektene i din virksomhet vil du anslå kommer fra BKA?» Etter tilbyder. Prosent. N= Figur 3 Begrensninger for omfanget av BKA-virksomhet. Prosent. N= Figur 4 Hvor stor del BKA utgjør av lærernes totale stilling. Prosent. N= Figur 5 «Hos oss er BKA» Etter tilbyder. Prosent. N= Figur 6 «Hvem står som søker av BKA-midler?» Etter tilbyder. Prosent. N= Figur 7 Tilbydernes opplevelse av tilskuddene fra Vox. Prosent. N= Figur 8 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= Figur 9 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter ansettelsestype. Prosent. N= Figur 10 «Hvorfor underviser du på BKA?» Etter lønnsforhold. Prosent. N= Figur 11 BKA-lærernes høyeste fullførte utdanningsnivå, etter hvilke ferdigheter de underviser i. Prosent. N= Figur 12 I hvilken grad lærerne får dekket behovet for kompetanseheving. Prosent. N= Figur 13 Andel av lærerne som får dekket behovet for kompetanseheving, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= Figur 14 Deltatt på minst én type etter- og videreutdanning relatert til BKA og grunnleggende ferdigheter, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen*. Prosent. N= Figur 15 Miljø for faglig utveksling. Lærere og tilbydere. Prosent Figur 16 Lærernes opplevelse av å ha et faglig miljø, etter tilbyder. Prosent. N= Figur 17 Andel av lærerne som har et miljø for faglig utveksling, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= Figur 18 Andel av lærerne som er motiverte* for å styrke kompetansen sin, etter lønns- og ansettelsesforhold og hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N= Figur 19 Ønske om ulike former for kompetanseheving. Lærere og tilbydere. Prosent Figur 20 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter lønnsforhold. Prosent. N= Figur 21 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter ansettelsestype. Prosent. N= Figur 22 Ønske om formell utdanning, kortere kurs og nettbasert undervisning, etter hvor stor del BKA utgjør av stillingen. Prosent. N=

25 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon:

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Notat 16/2016. Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap

Notat 16/2016. Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Notat 16/2016 Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Forfattere: Pernille Birkeland og Simen Andreas

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2015 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2014 fikk 495 prosjekter tildelt 140 millioner kroner til å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

6.1 Søking og tildeling av støtte til opplæring

6.1 Søking og tildeling av støtte til opplæring Kap 6 2 PROGRAM FOR BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 6.1 Søking og tildeling av støtte til opplæring BKA-programmet har økt i omfang hvert år siden programmet ble opprettet. I 2011 kom det inn totalt

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA)

Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA) Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA) 08.02.2017 MANDAT 2 Mandat Det fremgår av Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse

Detaljer

Vox Nasjonal nettverkssamling. Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter. Diverse relevant arbeid i Vox

Vox Nasjonal nettverkssamling. Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter. Diverse relevant arbeid i Vox Vox Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter Side 1 Diverse relevant arbeid i Vox Koordinering forsøkene med fagbrev på jobb Karriereveiledning Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kompetansepluss

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Program for. arbeidslivet (BKA)

Program for. arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring 1 Stortingsmelding 16 - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70

Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70 Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til program for «Kompetansepluss arbeid» under kap. 257 post 70. Opprinnelige retningslinjer

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Organisering av opplæring på arbeidsplassen

Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Vigdis Lahaug Vox, 2009 1 Innhold Innledning...3 Hvorfor lese- og skriveopplæring i arbeidslivet?...4 Samarbeidet

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 7Studieforbund I 2014 holdt studieforbundene 44 000 kurs med i underkant av 510 000 deltakere. Antallet reflekterer ikke unike deltakere fordi én og samme person

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Evaluering av samkjøring

Evaluering av samkjøring Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Jobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging

Jobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging Jobbskygging Jobbskygging Innhold Yrker og utdanning i min familie Nettverk og kompetanse; Hva betyr begrepene? Mitt slektstre Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde; Hva betyr begrepene? Intervju med tre

Detaljer

Habilitet-Ansvar-Velvære

Habilitet-Ansvar-Velvære Intervju - stikkordsliste Presentasjon av deltakerne Si litt generelt om BPA-ordningen HAV er arbeidsgiver, står for lønn, ansettelser o Arbeidsleder tjenestemottaker o Arbeidssted hjemme hos bruker/arbeidsleder,

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVER AML HMS FORHANDLING TARIFF MEDARBEIDER NÆRVÆR IA RAPPORT TIL AMU OG FORMANNSKAP Medarbeiderundersøkelsen 2013 122 kommuner i snittet for 2013. 72 kommuner

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER NYSKAPING FOR ET FRAMTIDIG SAMFUNN! Side 2 Hapro Senter for yrkeskvalifisering 29 medarbeidere med bred fagkompetanse: Pedagogikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i Tel: LI Unlo Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Jorunn Solgaard 21.05.2013 2007-0063

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer