Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne"

Transkript

1 Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

2 Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

3 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1 Innhold: 1 Innledning Samarbeid, rekruttering og motivasjon Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter Oppsummering...7

4 2 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Våren 2009 ga Vox støtte til åtte prosjekter som skulle gi et opplæringstilbud til unge voksne som sto utenfor opplæring og arbeidsliv. Denne satsingen baserte seg på erfaringer fra prosjektet «Nye muligheter» i Kristiansand 1 der en gruppe unge voksne fikk opplæring i grunnleggende ferdigheter som introduksjon til fagopplæring. Opplæringen var praksisnær og ga gode resultater. De åtte prosjektene skulle gi et tilbud som kombinerte arbeidspraksis med opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og bruk av ikt. Vox har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet kompetansemål for de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving, hverdagsmatematikk, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Disse kompetansemålene er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon og kan lastes ned på vox. no. Prosjektene skulle bruke kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter for voksne og ressurser fra Vox som grunnlag for opplæringen. Målet var at deltakerne etter endt opplæring skulle gå videre i arbeid eller utdanning. Det er mange grunner til at unge voksne står utenfor arbeid og utdanning. En grunn kan være svake basisferdigheter fra grunnskolen. 2 For å få denne gruppa tilbake i utdanning eller arbeid kan tiltak som styrker de grunnleggende ferdighetene være av stor betydning. Erfaringene fra prosjektene var gode. Etter opplæringen gikk de fleste av deltakerne inn i et arbeidsforhold. Noen tegnet lærekontrakt, andre fikk tiltak i regi av Nav. Noen tok også fatt på videre utdanning. Det var få som sluttet underveis. I flere prosjekter ble det også etablert gode løsninger for tverrfaglig samarbeid mellom aktører som arbeider med unge voksne. Dette samarbeidet ble flere steder videreført etter prosjektperioden. Prosjektene rapporterte til Vox om erfaringene sine. Denne rapporten bygger på erfaringer fra de åtte prosjektene. Vi trekker fram noen erfaringer fra organisatorisk samarbeid, rekruttering og motivasjonsarbeid og praksisnær opplæring. I «Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no utdyper vi hvordan noen av prosjektene arbeidet med opplæringen. 1 Les mer om dette prosjektet på vox.no/ungevoksne. 2 St.meld. 44, Utdanningslinja «Tett på!» Det gode grepet i alle prosjektene var tett oppfølging av deltakerne, både personlig og faglig, og tett kontakt mellom opplæringsansvarlig, arbeidssted og øvrige samarbeidspartnere. Når de ansvarlige for opplæringstilbudet arbeidet tett med deltakerne og samarbeidspartene, fikk deltakerne et helhetlig tilbud med en godt tilrettelagt praksisnær opplæring. 1.2 Oversikt over prosjektene Prosjektene var fordelt på sju fylker og representerte ulike aktører, blant annet stiftelser, voksenopplæring, attføringsbedrifter og ressurssenter for videregående opplæring: Prosjekt Arbeid & kompetanse, Trondheim kommune Arbeidsinstituttet Buskerud, avdeling Ringerike Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring IKS Hapro Senter for yrkeskvalifisering Oasen Kreativt senter BA Opus Vadsø (ressurssenter) Stiftelsen MINAR Tepas Personal AS Fylke Sør-Trøndelag Buskerud Hedmark Oppland Møre og Romsdal Finnmark Nordland Hedmark Ulike samarbeidspartnere deltok i prosjektene for å få til et tilbud til de unge. Nav spilte en viktig rolle for rekruttering av deltakere og støtte til livsopphold. I noen prosjekter deltok Oppfølgingstjenesten (OT) og fagopplæringskontorene. I tillegg bidro lokalt arbeidsliv med praksisplasser innen helse- og omsorgssektoren, handel og industri. Noen av prosjektene hadde det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen i grunnleggende ferdigheter selv, mens andre hentet inn lærere utenfra. 1.3 Deltakergruppa Målgruppa unge voksne utenfor utdanning og arbeid, såkalte «drop-outs», er ikke en enhetlig gruppe. Dette var også tydelig i prosjektene. Totalt var det ca. 60 deltakere i alderen år, de fleste under 25 år. Det var en over- * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

5 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 3 vekt av unge menn. Det var både norske og minoritetsspråklige deltakere. Deltakerne hadde ulike forutsetninger og mål. Noen ønsket å komme raskt ut i arbeid, mens andre ønsket fagbrev. Flere hadde psykososiale problemer, og/eller utfordringer knyttet til bolig og økonomi. De fleste hadde ikke fullført videregående opplæring, og noen få hadde ufullstendig grunnskoleopplæring. 1.4 Tilrettelegging Deltakerne fikk i utgangspunktet et fulltidstilbud, og alle opplæringstilbudene kombinerte teori og praksis på ulike måter. Prosjektene valgte ulik vektlegging av teori og praksis, for eksempel hadde noen to dager praksis og tre dager teori per uke, mens andre hadde fire dager praksis og en dag teori. Det ble lagt stor vekt på individuelle løsninger tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Dette forutsatte en håndterlig gruppestørrelse på 6 til 10 deltakere. Opplæringsperioden varte fra 16 til 30 uker. De fleste prosjektene valgte å ha en egen introduksjons- og avklaringsfase på to til fire uker før deltakerne gikk ut i praksis. Dette var med på å skape trygghet og etablere en god gruppe. Denne tiden ble brukt til kartlegging, karriereveiledning, yrkesetikk og motivasjonstiltak. Noen deltakere fikk også starthjelp til å rydde opp i egen livssituasjon når det gjaldt bolig, økonomi og helse. Dette var en forutsetning for å kunne delta i opplæringstilbudet. I prosjektene var det et viktig metodisk grep å gi deltakerne et tilbud med en tydelig struktur og ramme, men med mulighet for individuelle tilpasninger og fleksibilitet.

6 4 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 2 Samarbeid, rekruttering og motivasjon 2.1 Samarbeid Godt samarbeid mellom aktørene i prosjektene var avgjørende for å få til et godt tilbud. Prosjektrapportene viser at det var viktig å få en felles forståelse av målgruppas behov og mål på et tidlig tidspunkt. Det var også viktig med tydelig ansvarsfordeling og god informasjonsflyt mellom de ansvarlige partene i prosjektet. Prosjektene uttrykte gjennomgående at de hadde utfordringer knyttet til ulike regelverk og holdninger i Nav og i utdanningssystemet. Det gjaldt blant annet hvordan deltakernes økonomi skulle sikres, hvordan rekrutteringen skulle gjøres, hvilke virkemidler som skulle brukes, og hvordan tilbudet burde utformes. Prosjektene løste dette blant annet ved å inngå forpliktende avtaler, ha faste ukentlige møter og ved å sikre god forankring. 2.2 Rekruttering I de fleste prosjektene ble deltakerne rekruttert gjennom Nav. I et prosjekt var det Oppfølgingstjenesten som sto for rekrutteringen. To prosjekter brukte avisannonse i rekrutteringen. Det går klart fram av rapporteringen at god kartlegging i løpet av rekrutteringsprosessen var viktig for å få til et godt tilpasset tilbud til deltakerne. Prosjektene valgte ulike kartleggingstester eller kartleggingsverktøy og hadde ulike typer kartleggingssamtaler. Utfordringer i rekrutteringsarbeidet var særlig knyttet til å avklare ansvarsforhold mellom aktørene. Dette førte i mange tilfeller til at rekrutteringsarbeidet tok lengre tid enn antatt. En annen utfordring var ulike regelverk og praksis for informasjonsflyt hos de ulike aktørene. Mange av prosjektene mente at det var viktig at deltakerne tidlig fikk god informasjon fra veileder/lærer om tilbudet. Det var også en fordel at det gikk kort tid fra deltakerne fikk informasjon om tilbudet, fikk tilbud om plass og fikk starte. Noen prosjekter hadde god erfaring med å ha praksisplassene klare allerede i rekrutteringsfasen for å bruke dette aktivt i rekrutteringsarbeidet. Tidlig avklaring av deltakernes livsopphold var også viktig. 2.3 Motivasjon Deltakerne i flere av prosjektene var motiverte for å delta fra starten av. For mange av deltakerne var praksisdelen en motivasjonsfaktor. Dette var imidlertid avhengig av at praksisplassen samsvarte med deltakernes egne valg, interesser og mål for videre fagopplæring eller arbeidskarriere. Arbeidspraksisen var også viktig som motivasjon for læring fordi den var en ny arena for læring og mestring. Lærerne opplevde det som utfordrende å motivere de deltakerne som hadde dårlige erfaringer med skole, arbeid og tiltak. Gjennom tett oppfølging la lærerne til rette for at deltakere skulle oppleve mestring, både faglig og sosialt. Jevnlige individuelle samtaler med vekt på ressurser og mestring, fellesturer og andre aktiviteter var viktige i motivasjonsarbeidet. I et prosjekt der lærerne/veilederne opplevde at deltakerne ikke var motiverte for opplæring i lesing, skriving og regning, valgte de å knytte opplæringen i lesing, skriving og regning til teorikurset til førerkortet. Dette virket svært motiverende. Det var også et gjennomgående grep at prosjektene la vekt på brukermedvirkning i alle faser; i rekrutteringen, tilpasningen av tilbudet, gjennomføringen av opplæringen og i avslutningen.

7 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 5 3 Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter 3.1 Arbeidspraksisen som læringsarena Alle prosjektene hadde som mål å styrke deltakernes ferdigheter i lesing og skriving, regning, bruk av ikt, og arbeidslivskunnskap. Noen prosjekter tilbød også opplæring i engelsk, samfunnskunnskap, muntlig kommunikasjon og relevant fagteori. Lærerne/veilederne forsøkte på ulike måter å gjøre denne opplæringen så relevant og praksisnær som mulig. Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter betyr å knytte opplæringen i de grunnleggende ferdighetene til faktiske situasjoner, for eksempel i en arbeidspraksis. Dette innebærer på den ene siden å legge til rette for læring i praktiske situasjoner, og på den andre siden at erfaringer, situasjoner og oppgaver fra de praktiske situasjonene er utgangspunktet for arbeidet med teorien. 3 Utfordringer som oppstår i arbeidspraksisen, kan brukes til refleksjon og læring i teorien, og omvendt kan kunnskaper og ferdigheter som deltakerne får i den teoretiske opplæringen, raskt prøves ut i en praktisk sammenheng. Hvordan arbeidspraksisen var lagt opp fikk derfor en sentral betydning for kvaliteten i opplæringstilbudet som helhet. Der arbeidspraksisen ga deltakerne meningsfulle, relevante og overkommelige læringssituasjoner, motiverte dette for læring av teori. I tillegg ble praksisen en viktig sosialiseringsarena, et sted å lære arbeidslivskunnskap, og en måte å komme inn i et yrke og en fagpraksis på. Praksis Teori Samspill mellom praksis og teori gir god opplæring. 3 I prosjektene ble «teori» ofte brukt om den opplæringen deltakerne fikk av en lærer/veileder i grupper eller individuelt utenfor arbeidssituasjonen. Det betyr altså ikke nødvendigvis fagteori eller en teoretisk tilnærming til stoffet. Det karakteriserer heller opplæringssituasjonen til forskjell fra læring knyttet direkte til arbeidspraksisen.

8 6 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE I prosjektrapporteringen kom det fram ulike utfordringer knyttet til det å bruke arbeidsplassen som læringsarena og bygge på praksiserfaringene i teorien. For noen var det en utfordring at arbeidsgiveren, eller deltakeren, bare så arbeidsplassen som en arena for «å være i arbeid», og ikke som en arena for læring av grunnleggende ferdigheter. Noen lærere opplevde at deltakerne i perioder hadde så begrensede arbeidsoppgaver på praksisstedet at det ikke ga muligheter til å styrke de grunnleggende ferdighetene. Noen lærere opplevde at deltakerne ikke var interessert i å bruke arbeidsplassen som et utgangspunkt for læring, og for eksempel ikke ønsket å bruke tekster fra jobben som lesetreningstekster. Disse utfordringene ble løst på ulike måter. Det var et viktig element i tilbudet at deltakerne lærte alternative læringsmetoder til de de var vant til fra skolen, som å lære gjennom å undersøke, gjennom å prøve og feile, rollelæring og læring ved innsikt. Slik ble deltakerne mer bevisst ansvaret de selv hadde for å lære på arbeidspraksisen. De jobbet med å øke bevisstheten rundt egne læringsmuligheter på arbeidsplassen og bli kjent med læringsstrategier tilpasset arbeidslivet. Mange lærere påpekte at innholdet måtte oppleves som nyttig og relevant for deltakerne. Det var deltakernes egne opplevelser av hva som var nyttig for jobben, som var avgjørende for lærelysten, ikke bare at innholdet var hentet fra arbeidsplassen. Lærerens kjennskap til arbeidsstedet kunne være viktig for å stimulere og opprettholde deltakernes interesse for å bruke tekster fra arbeidsplassen i opplæringen. Mange av prosjektene rapporterte om at en av de beste måtene å bruke tekster eller situasjoner fra arbeidsplassen var å bruke dem som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. I to prosjekter ble verktøyene «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» brukt for å utnytte praksisen best mulig i opplæringen. «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» 4 ga lærerne og arbeidsstedet bedre mulighet for å kommunisere godt omkring opplæringsbehovene fordi det ble lettere å konkretisere og utdype utfordringer i arbeidssituasjonen. Profilen og læringsmappa bidro til å yrkesrette opplæringen i grunnleggende ferdigheter. 3.2 Samarbeid og oppfølging Lærerne opplevde at tett oppfølging på arbeidsplassen førte til at arbeidspraksisen ga deltakerne lærelyst og bedre læringsutbytte. Oppfølgingen ble organisert på ulike måter i prosjektene. Blant annet kunne det være læreren, en egen praksisveileder ved opplæringsstedet eller en person på praksisstedet som fulgte opp. Tett oppfølging innebar at lærer/veileder besøkte arbeidsplassen daglig eller ukentlig. Dette forutsatte tilstrekkelig tid og ressurser, og også god planlegging. I ett prosjekt hadde de gode erfaringer med tett samarbeid mellom lærer og arbeidssted og god oppfølging ved at en fagperson på arbeidsstedet fungerte som mentor. Praksisbesøkene ble blant annet brukt til samtaler med deltakeren alene, trekantsamtaler med leder, lærer og deltaker, observasjon av deltakerne i arbeid eller mer uformelle møter. Besøkene hadde en viktig funksjon for mange deltakere ved at de opplevde å bli sett og verdsatt. I rapportene kom det klart fram hvor viktig det var at arbeidsgiveren var godt informert om hensikten med utplasseringen. Det var også viktig at lærer/veileder og arbeidsplassen hadde avklart ansvarsforhold og arbeidsfordeling før utplasseringen. Noen av lærerne påpekte at det var viktig at deltakeren hadde en fast kontaktperson som var interessert og «brydde seg». Det at læreren/ veilederen og arbeidsplassen samarbeidet godt, ga deltakerne trygghet hvis det oppsto problemer underveis. Det var også av betydning at arbeidsplassen som helhet var motivert for å bidra til at praksisen ble en god erfaring for ungdommen. Gjennom samarbeidet med arbeidsgiveren fikk læreren bedre kjennskap til arbeidsplassens kultur og krav og bedre forståelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene ble brukt i deltakernes arbeidshverdag. På bakgrunn av dette kunne lærerne lettere finne fram til oppgaver i deltakernes daglige arbeid som kunne fungere som utgangspunkt for læring. 5 4 Les mer om profiler og læringsmapper i vox.no/kursplanlegger 5 Les mer i «Gode eksempler på praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no/ ungevoksne

9 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 7 4. Oppsummering Erfaringene fra alle prosjektene viser behovet for samordnet innsats fra de ulike ansvarlige aktørene for å få unge voksne tilbake til arbeid eller utdanning. Selv om deltakergruppene og tilbudene i prosjektene var svært ulike, var det en felles erfaring at tett samarbeid mellom samarbeidspartene og tett kontakt med deltakerne var viktig for å få til gode løsninger både for det organisatoriske samarbeidet, rekrutteringen og motivasjonstiltakene. Den sosialfaglige oppfølgingen av deltakerne, for eksempel knyttet til helse, bosted, økonomi, hverdagsrutiner, fremmøte og lignende var i noen prosjekter omfattende og en forutsetning for at deltakerne i det hele tatt kunne delta i opplæringen. I tillegg viser erfaringene at tett faglig og pedagogisk oppfølging av deltakerne dannet grunnlaget for å få til en god praksisnær opplæring. Den tette oppfølgingen var nødvendig for det dynamiske samspillet mellom teori og praksis, og dette bidro til at opplæringen ble meningsfull og motiverende.

10 vox.no

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER NYSKAPING FOR ET FRAMTIDIG SAMFUNN! Side 2 Hapro Senter for yrkeskvalifisering 29 medarbeidere med bred fagkompetanse: Pedagogikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet

Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet Øystein Spjelkavik os@afi.no www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Arbeidsretting hva virker?

Arbeidsretting hva virker? Arbeidsretting hva virker? Trondheim 24.november 2015 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Bærekraftig kvalifisering Kunnskap om arbeidskraftbehovet Kvalifiseringen tilpasset arbeidskraftbehovet og deltakeren

Detaljer

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger Unge voksne vi skaper ringvirkninger Tepas Personal as Attføringsbedrift eid av Hedmark Fylkeskommune, Trysil kommune og Engerdal kommune. Vi er etablert i Hamar, Elverum og Trysil 45 ansatte 17 personalkonsulenter

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i fylkene Åpningsaktivitet AKTIVITET to og to: Tenk deg et yrke, drømmeyrket, for eksempel «10 spørsmål» for å finne ut hva den andre er. Sett arbeidserfaring,

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole 1 Hvem omfattes av avtalen Avtalen om seniorpolitiske tiltak omfatter alle høgskolens arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år. 2 Formål Det er enighet om å

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Vox Nasjonal nettverkssamling. Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter. Diverse relevant arbeid i Vox

Vox Nasjonal nettverkssamling. Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter. Diverse relevant arbeid i Vox Vox Minoritetsspråklige i opplæringen - behov og muligheter Side 1 Diverse relevant arbeid i Vox Koordinering forsøkene med fagbrev på jobb Karriereveiledning Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kompetansepluss

Detaljer

Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering

Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering Kompetansepluss på Sandetun pleie og rehabilitering Fønix AS Et unikt HR-hus og Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift Leverer alle tiltakene innen Avklaring og Oppfølging for Nav i Vestfold Mer

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Delavtale 2 Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Avtaleeiere: Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark Visjon: En kompetent arbeidsstyrke i Hedmark 1. Formål, bakgrunn

Detaljer

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken

Detaljer

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Skolelederkonferansen ddie Pedersen Profiler for basisferdigheter på jobben Hvilke basisferdigheter trengs for å kunne være kvalifisert til en jobb? Lesing og skriving

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige Karin Isaksen Rødelv NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse færre på stønad kunnskapsbasert rekrutteringsbistand inkluderingskompetanse

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Følk ska bli hjølpin Arbeid for flest mulig Meningsfull aktivitet for mennesker med ulike behov

Detaljer

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM Utdanning er ikke lenger noe man tar i ung alder, men er en livslang prosess. Utdanning gir muligheter for å velge yrke etter evne og interesser, samtidig som man står bedre rustet til å få en jobb, beholde

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Program for basiskompetanse i arbeidslivet VOX Innsendt dato: 11.11.2014 Referansenummer: FZQNHD Program for basiskompetanse i arbeidslivet Søker Org.nr. 971526912 Virksomhet Studieforbundet Aof Midt-Norge Næringskode 85.593 Adresse Vestre Rosten

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Tid for å plusse på kompetansen? Søk om penger til opplæring

Tid for å plusse på kompetansen? Søk om penger til opplæring Tid for å plusse på kompetansen? Søk om penger til opplæring Regionale samlinger høst 2017 Astri Pestalozzi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv skal være en nasjonal pådriver for en

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ekeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II)

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) NAV Akershus Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) Konkurransegrunnlag del III Avtalevilkår (Bilag til Rammeavtale) Anskaffelse av arbeidsrettede tiltak Oppfølging - Akershus Kunngjort i DOFFIN-basen

Detaljer

Hvordan få til et godt Kompetansepluss-prosjekt? Forankring Organisering - Motivasjon

Hvordan få til et godt Kompetansepluss-prosjekt? Forankring Organisering - Motivasjon Hvordan få til et godt Kompetansepluss-prosjekt? Forankring Organisering - Motivasjon Norskopplæring Lese- og skriveopplæring Eurodent Målgruppe: Tannpleiere som er fremmedspråklige Opplæringsmål: Bedre

Detaljer

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring 1 Stortingsmelding 16 - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON Følgende punkter skal legges til grunn for gjennomføringen: Målsetting Opplæringen skal kvalifisere lærlingen til: - Førerkort klasse C og CE. - Obligatorisk kjøring i Grunnopplæring

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Fagbrev - et kvalitetsstempel

Fagbrev - et kvalitetsstempel Fagbrev - et kvalitetsstempel Jobb med Energi - samling 21.nov 2012 Marit Strand Avdeling for fagopplæring Fylkeskommunens rolle og ansvar i prøveavviklingen Forvaltningsorgan Oppnevner prøvenemnder Godkjenner/avslår

Detaljer

Fra introdeltaker til ansatt

Fra introdeltaker til ansatt Fra introdeltaker til ansatt Fagdag Intro-NAV i Numedal Maryann Knutsen IMDi Midt-Norge 1 Hva er ditt samfunnsoppdrag? Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter -aktivitet -deltakelse -medvirkning på alle

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Arbeid Oppfølging Kartlegging Attføring. Karriereveiledning Utdanning. Samarbeid Rekruttering. -Vi ser muligheter!

Arbeid Oppfølging Kartlegging Attføring. Karriereveiledning Utdanning. Samarbeid Rekruttering. -Vi ser muligheter! Arbeid Oppfølging Kartlegging Attføring Kompetanse Jobbfrukt Veiledning Vaskeri Kurs Karriereveiledning Utdanning Samarbeid Rekruttering Formidling Funksjonsvurdering Jobbsøk Arbeidspraksis Tilrettelegging

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Enhet for voksenopplæring. Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE)

Enhet for voksenopplæring. Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE) Enhet for voksenopplæring Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE) Initiativ Prosjektet ble igangsatt i 2011 i et samarbeid mellom NAV i Trondheim og Enhet for voksenopplæring (EVO). Det var behov for et tilbud

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Nytt fra UE til grunnskolen

Nytt fra UE til grunnskolen Nytt fra UE til grunnskolen Ungt Entreprenørskap Oppland Grunnskoleansvarlig Thorstein Hernes thorstein.hernes@oppland.org Ansvarlig vgs og høgskole Karin Rønning, daglig leder karin.rønning@oppland.org

Detaljer

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn Navn: Fagertun ungdomsskole 2011-2012 Til eleven! Dette opplegget i Utdanningsvalg skal bli din karriereplan. Alt arbeid som du gjør skal du samle i en perm som skal

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1 Ås kommune Voksenopplæring - organisasjonsendring Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015 Kommunalt råd for funksjonshemmede

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer