Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Transkript

1 Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

2 Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

3 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1 Innhold: 1 Innledning Samarbeid, rekruttering og motivasjon Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter Oppsummering...7

4 2 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Våren 2009 ga Vox støtte til åtte prosjekter som skulle gi et opplæringstilbud til unge voksne som sto utenfor opplæring og arbeidsliv. Denne satsingen baserte seg på erfaringer fra prosjektet «Nye muligheter» i Kristiansand 1 der en gruppe unge voksne fikk opplæring i grunnleggende ferdigheter som introduksjon til fagopplæring. Opplæringen var praksisnær og ga gode resultater. De åtte prosjektene skulle gi et tilbud som kombinerte arbeidspraksis med opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og bruk av ikt. Vox har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet kompetansemål for de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving, hverdagsmatematikk, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Disse kompetansemålene er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon og kan lastes ned på vox. no. Prosjektene skulle bruke kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter for voksne og ressurser fra Vox som grunnlag for opplæringen. Målet var at deltakerne etter endt opplæring skulle gå videre i arbeid eller utdanning. Det er mange grunner til at unge voksne står utenfor arbeid og utdanning. En grunn kan være svake basisferdigheter fra grunnskolen. 2 For å få denne gruppa tilbake i utdanning eller arbeid kan tiltak som styrker de grunnleggende ferdighetene være av stor betydning. Erfaringene fra prosjektene var gode. Etter opplæringen gikk de fleste av deltakerne inn i et arbeidsforhold. Noen tegnet lærekontrakt, andre fikk tiltak i regi av Nav. Noen tok også fatt på videre utdanning. Det var få som sluttet underveis. I flere prosjekter ble det også etablert gode løsninger for tverrfaglig samarbeid mellom aktører som arbeider med unge voksne. Dette samarbeidet ble flere steder videreført etter prosjektperioden. Prosjektene rapporterte til Vox om erfaringene sine. Denne rapporten bygger på erfaringer fra de åtte prosjektene. Vi trekker fram noen erfaringer fra organisatorisk samarbeid, rekruttering og motivasjonsarbeid og praksisnær opplæring. I «Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no utdyper vi hvordan noen av prosjektene arbeidet med opplæringen. 1 Les mer om dette prosjektet på vox.no/ungevoksne. 2 St.meld. 44, Utdanningslinja «Tett på!» Det gode grepet i alle prosjektene var tett oppfølging av deltakerne, både personlig og faglig, og tett kontakt mellom opplæringsansvarlig, arbeidssted og øvrige samarbeidspartnere. Når de ansvarlige for opplæringstilbudet arbeidet tett med deltakerne og samarbeidspartene, fikk deltakerne et helhetlig tilbud med en godt tilrettelagt praksisnær opplæring. 1.2 Oversikt over prosjektene Prosjektene var fordelt på sju fylker og representerte ulike aktører, blant annet stiftelser, voksenopplæring, attføringsbedrifter og ressurssenter for videregående opplæring: Prosjekt Arbeid & kompetanse, Trondheim kommune Arbeidsinstituttet Buskerud, avdeling Ringerike Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring IKS Hapro Senter for yrkeskvalifisering Oasen Kreativt senter BA Opus Vadsø (ressurssenter) Stiftelsen MINAR Tepas Personal AS Fylke Sør-Trøndelag Buskerud Hedmark Oppland Møre og Romsdal Finnmark Nordland Hedmark Ulike samarbeidspartnere deltok i prosjektene for å få til et tilbud til de unge. Nav spilte en viktig rolle for rekruttering av deltakere og støtte til livsopphold. I noen prosjekter deltok Oppfølgingstjenesten (OT) og fagopplæringskontorene. I tillegg bidro lokalt arbeidsliv med praksisplasser innen helse- og omsorgssektoren, handel og industri. Noen av prosjektene hadde det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen i grunnleggende ferdigheter selv, mens andre hentet inn lærere utenfra. 1.3 Deltakergruppa Målgruppa unge voksne utenfor utdanning og arbeid, såkalte «drop-outs», er ikke en enhetlig gruppe. Dette var også tydelig i prosjektene. Totalt var det ca. 60 deltakere i alderen år, de fleste under 25 år. Det var en over- * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

5 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 3 vekt av unge menn. Det var både norske og minoritetsspråklige deltakere. Deltakerne hadde ulike forutsetninger og mål. Noen ønsket å komme raskt ut i arbeid, mens andre ønsket fagbrev. Flere hadde psykososiale problemer, og/eller utfordringer knyttet til bolig og økonomi. De fleste hadde ikke fullført videregående opplæring, og noen få hadde ufullstendig grunnskoleopplæring. 1.4 Tilrettelegging Deltakerne fikk i utgangspunktet et fulltidstilbud, og alle opplæringstilbudene kombinerte teori og praksis på ulike måter. Prosjektene valgte ulik vektlegging av teori og praksis, for eksempel hadde noen to dager praksis og tre dager teori per uke, mens andre hadde fire dager praksis og en dag teori. Det ble lagt stor vekt på individuelle løsninger tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Dette forutsatte en håndterlig gruppestørrelse på 6 til 10 deltakere. Opplæringsperioden varte fra 16 til 30 uker. De fleste prosjektene valgte å ha en egen introduksjons- og avklaringsfase på to til fire uker før deltakerne gikk ut i praksis. Dette var med på å skape trygghet og etablere en god gruppe. Denne tiden ble brukt til kartlegging, karriereveiledning, yrkesetikk og motivasjonstiltak. Noen deltakere fikk også starthjelp til å rydde opp i egen livssituasjon når det gjaldt bolig, økonomi og helse. Dette var en forutsetning for å kunne delta i opplæringstilbudet. I prosjektene var det et viktig metodisk grep å gi deltakerne et tilbud med en tydelig struktur og ramme, men med mulighet for individuelle tilpasninger og fleksibilitet.

6 4 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 2 Samarbeid, rekruttering og motivasjon 2.1 Samarbeid Godt samarbeid mellom aktørene i prosjektene var avgjørende for å få til et godt tilbud. Prosjektrapportene viser at det var viktig å få en felles forståelse av målgruppas behov og mål på et tidlig tidspunkt. Det var også viktig med tydelig ansvarsfordeling og god informasjonsflyt mellom de ansvarlige partene i prosjektet. Prosjektene uttrykte gjennomgående at de hadde utfordringer knyttet til ulike regelverk og holdninger i Nav og i utdanningssystemet. Det gjaldt blant annet hvordan deltakernes økonomi skulle sikres, hvordan rekrutteringen skulle gjøres, hvilke virkemidler som skulle brukes, og hvordan tilbudet burde utformes. Prosjektene løste dette blant annet ved å inngå forpliktende avtaler, ha faste ukentlige møter og ved å sikre god forankring. 2.2 Rekruttering I de fleste prosjektene ble deltakerne rekruttert gjennom Nav. I et prosjekt var det Oppfølgingstjenesten som sto for rekrutteringen. To prosjekter brukte avisannonse i rekrutteringen. Det går klart fram av rapporteringen at god kartlegging i løpet av rekrutteringsprosessen var viktig for å få til et godt tilpasset tilbud til deltakerne. Prosjektene valgte ulike kartleggingstester eller kartleggingsverktøy og hadde ulike typer kartleggingssamtaler. Utfordringer i rekrutteringsarbeidet var særlig knyttet til å avklare ansvarsforhold mellom aktørene. Dette førte i mange tilfeller til at rekrutteringsarbeidet tok lengre tid enn antatt. En annen utfordring var ulike regelverk og praksis for informasjonsflyt hos de ulike aktørene. Mange av prosjektene mente at det var viktig at deltakerne tidlig fikk god informasjon fra veileder/lærer om tilbudet. Det var også en fordel at det gikk kort tid fra deltakerne fikk informasjon om tilbudet, fikk tilbud om plass og fikk starte. Noen prosjekter hadde god erfaring med å ha praksisplassene klare allerede i rekrutteringsfasen for å bruke dette aktivt i rekrutteringsarbeidet. Tidlig avklaring av deltakernes livsopphold var også viktig. 2.3 Motivasjon Deltakerne i flere av prosjektene var motiverte for å delta fra starten av. For mange av deltakerne var praksisdelen en motivasjonsfaktor. Dette var imidlertid avhengig av at praksisplassen samsvarte med deltakernes egne valg, interesser og mål for videre fagopplæring eller arbeidskarriere. Arbeidspraksisen var også viktig som motivasjon for læring fordi den var en ny arena for læring og mestring. Lærerne opplevde det som utfordrende å motivere de deltakerne som hadde dårlige erfaringer med skole, arbeid og tiltak. Gjennom tett oppfølging la lærerne til rette for at deltakere skulle oppleve mestring, både faglig og sosialt. Jevnlige individuelle samtaler med vekt på ressurser og mestring, fellesturer og andre aktiviteter var viktige i motivasjonsarbeidet. I et prosjekt der lærerne/veilederne opplevde at deltakerne ikke var motiverte for opplæring i lesing, skriving og regning, valgte de å knytte opplæringen i lesing, skriving og regning til teorikurset til førerkortet. Dette virket svært motiverende. Det var også et gjennomgående grep at prosjektene la vekt på brukermedvirkning i alle faser; i rekrutteringen, tilpasningen av tilbudet, gjennomføringen av opplæringen og i avslutningen.

7 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 5 3 Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter 3.1 Arbeidspraksisen som læringsarena Alle prosjektene hadde som mål å styrke deltakernes ferdigheter i lesing og skriving, regning, bruk av ikt, og arbeidslivskunnskap. Noen prosjekter tilbød også opplæring i engelsk, samfunnskunnskap, muntlig kommunikasjon og relevant fagteori. Lærerne/veilederne forsøkte på ulike måter å gjøre denne opplæringen så relevant og praksisnær som mulig. Praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter betyr å knytte opplæringen i de grunnleggende ferdighetene til faktiske situasjoner, for eksempel i en arbeidspraksis. Dette innebærer på den ene siden å legge til rette for læring i praktiske situasjoner, og på den andre siden at erfaringer, situasjoner og oppgaver fra de praktiske situasjonene er utgangspunktet for arbeidet med teorien. 3 Utfordringer som oppstår i arbeidspraksisen, kan brukes til refleksjon og læring i teorien, og omvendt kan kunnskaper og ferdigheter som deltakerne får i den teoretiske opplæringen, raskt prøves ut i en praktisk sammenheng. Hvordan arbeidspraksisen var lagt opp fikk derfor en sentral betydning for kvaliteten i opplæringstilbudet som helhet. Der arbeidspraksisen ga deltakerne meningsfulle, relevante og overkommelige læringssituasjoner, motiverte dette for læring av teori. I tillegg ble praksisen en viktig sosialiseringsarena, et sted å lære arbeidslivskunnskap, og en måte å komme inn i et yrke og en fagpraksis på. Praksis Teori Samspill mellom praksis og teori gir god opplæring. 3 I prosjektene ble «teori» ofte brukt om den opplæringen deltakerne fikk av en lærer/veileder i grupper eller individuelt utenfor arbeidssituasjonen. Det betyr altså ikke nødvendigvis fagteori eller en teoretisk tilnærming til stoffet. Det karakteriserer heller opplæringssituasjonen til forskjell fra læring knyttet direkte til arbeidspraksisen.

8 6 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE I prosjektrapporteringen kom det fram ulike utfordringer knyttet til det å bruke arbeidsplassen som læringsarena og bygge på praksiserfaringene i teorien. For noen var det en utfordring at arbeidsgiveren, eller deltakeren, bare så arbeidsplassen som en arena for «å være i arbeid», og ikke som en arena for læring av grunnleggende ferdigheter. Noen lærere opplevde at deltakerne i perioder hadde så begrensede arbeidsoppgaver på praksisstedet at det ikke ga muligheter til å styrke de grunnleggende ferdighetene. Noen lærere opplevde at deltakerne ikke var interessert i å bruke arbeidsplassen som et utgangspunkt for læring, og for eksempel ikke ønsket å bruke tekster fra jobben som lesetreningstekster. Disse utfordringene ble løst på ulike måter. Det var et viktig element i tilbudet at deltakerne lærte alternative læringsmetoder til de de var vant til fra skolen, som å lære gjennom å undersøke, gjennom å prøve og feile, rollelæring og læring ved innsikt. Slik ble deltakerne mer bevisst ansvaret de selv hadde for å lære på arbeidspraksisen. De jobbet med å øke bevisstheten rundt egne læringsmuligheter på arbeidsplassen og bli kjent med læringsstrategier tilpasset arbeidslivet. Mange lærere påpekte at innholdet måtte oppleves som nyttig og relevant for deltakerne. Det var deltakernes egne opplevelser av hva som var nyttig for jobben, som var avgjørende for lærelysten, ikke bare at innholdet var hentet fra arbeidsplassen. Lærerens kjennskap til arbeidsstedet kunne være viktig for å stimulere og opprettholde deltakernes interesse for å bruke tekster fra arbeidsplassen i opplæringen. Mange av prosjektene rapporterte om at en av de beste måtene å bruke tekster eller situasjoner fra arbeidsplassen var å bruke dem som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. I to prosjekter ble verktøyene «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» brukt for å utnytte praksisen best mulig i opplæringen. «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» 4 ga lærerne og arbeidsstedet bedre mulighet for å kommunisere godt omkring opplæringsbehovene fordi det ble lettere å konkretisere og utdype utfordringer i arbeidssituasjonen. Profilen og læringsmappa bidro til å yrkesrette opplæringen i grunnleggende ferdigheter. 3.2 Samarbeid og oppfølging Lærerne opplevde at tett oppfølging på arbeidsplassen førte til at arbeidspraksisen ga deltakerne lærelyst og bedre læringsutbytte. Oppfølgingen ble organisert på ulike måter i prosjektene. Blant annet kunne det være læreren, en egen praksisveileder ved opplæringsstedet eller en person på praksisstedet som fulgte opp. Tett oppfølging innebar at lærer/veileder besøkte arbeidsplassen daglig eller ukentlig. Dette forutsatte tilstrekkelig tid og ressurser, og også god planlegging. I ett prosjekt hadde de gode erfaringer med tett samarbeid mellom lærer og arbeidssted og god oppfølging ved at en fagperson på arbeidsstedet fungerte som mentor. Praksisbesøkene ble blant annet brukt til samtaler med deltakeren alene, trekantsamtaler med leder, lærer og deltaker, observasjon av deltakerne i arbeid eller mer uformelle møter. Besøkene hadde en viktig funksjon for mange deltakere ved at de opplevde å bli sett og verdsatt. I rapportene kom det klart fram hvor viktig det var at arbeidsgiveren var godt informert om hensikten med utplasseringen. Det var også viktig at lærer/veileder og arbeidsplassen hadde avklart ansvarsforhold og arbeidsfordeling før utplasseringen. Noen av lærerne påpekte at det var viktig at deltakeren hadde en fast kontaktperson som var interessert og «brydde seg». Det at læreren/ veilederen og arbeidsplassen samarbeidet godt, ga deltakerne trygghet hvis det oppsto problemer underveis. Det var også av betydning at arbeidsplassen som helhet var motivert for å bidra til at praksisen ble en god erfaring for ungdommen. Gjennom samarbeidet med arbeidsgiveren fikk læreren bedre kjennskap til arbeidsplassens kultur og krav og bedre forståelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene ble brukt i deltakernes arbeidshverdag. På bakgrunn av dette kunne lærerne lettere finne fram til oppgaver i deltakernes daglige arbeid som kunne fungere som utgangspunkt for læring. 5 4 Les mer om profiler og læringsmapper i vox.no/kursplanlegger 5 Les mer i «Gode eksempler på praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no/ ungevoksne

9 TETT PÅ! PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 7 4. Oppsummering Erfaringene fra alle prosjektene viser behovet for samordnet innsats fra de ulike ansvarlige aktørene for å få unge voksne tilbake til arbeid eller utdanning. Selv om deltakergruppene og tilbudene i prosjektene var svært ulike, var det en felles erfaring at tett samarbeid mellom samarbeidspartene og tett kontakt med deltakerne var viktig for å få til gode løsninger både for det organisatoriske samarbeidet, rekrutteringen og motivasjonstiltakene. Den sosialfaglige oppfølgingen av deltakerne, for eksempel knyttet til helse, bosted, økonomi, hverdagsrutiner, fremmøte og lignende var i noen prosjekter omfattende og en forutsetning for at deltakerne i det hele tatt kunne delta i opplæringen. I tillegg viser erfaringene at tett faglig og pedagogisk oppfølging av deltakerne dannet grunnlaget for å få til en god praksisnær opplæring. Den tette oppfølgingen var nødvendig for det dynamiske samspillet mellom teori og praksis, og dette bidro til at opplæringen ble meningsfull og motiverende.

10 vox.no