MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
|
|
- Mats Lukas Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
2 Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal ta i bruk praktisk pedagogikk i ditt kurs. Det finnes mange måter å holde et kurs på, og dette kurset skal hjelpe deg til å reflektere over din egen rolle som kursholder, samt vise deg noen verktøy og strategier for å skape forståelse og læring sammen med andre. Ingen er født mester. For å bli en enda bedre formidler og trygg som kursholder må du selv være i aktivitet, og prøve deg frem til du finner noe som fungerer godt for deg. Kurset er derfor basert på høy grad av egenrefleksjon og aktiv deltakelse. Dette arbeidsheftet er av den grunn lagt opp slik at du har god plass til å notere det du selv mener er viktig å huske på. På denne måten håper vi at du skal forstå og kunne ta i bruk verktøyene og strategiene du tilegner deg så raskt som mulig. Kursets innhold bygger på forskningsbasert teori om læring og formidling, samt de erfaringene vi har gjort oss som kursholdere selv opp igjennom årene. Kurset og kursheftet utarbeidet av Lent AS ( Godt kurs! Lent AS nora@lent.no 2
3 Program : - Introduksjon, hensikt og mål for kurset - Intervju og deling av gode erfaringer - Introduksjon og arbeid med planleggingsmodell - Det første møtet Lunsj kl : - Metoder for deltakelse under kurs - Verbale og non-verbale presentasjonsmidler - Nervøsitet og uforutsette hendelser - Ringen sluttes Lent AS nora@lent.no 3
4 Introduksjon Hensikten med kurset: Mål for kurset: Hva har jeg lyst til å lære på dette kurset? Lent AS 4
5 Intervju I dette intervjuet skal vi utforske de gode erfaringene du har med å holde eller arrangere kurs. Ved å undersøke de gode erfaringene og hva du ønsker å få til i framtida, blir du mer kjent med hva dine styrker som kursholder er, og hva som motiverer deg i kursarbeidet. Hvis du ikke har arrangert eller holdt kurs før, kan du svare på spørsmålene fra ditt ståsted som kursdeltaker. 1) I ditt arbeid med undervisning, hva setter du mest pris på? Hva motiverer og inspirerer deg som kursholder? 2) Hvis du skal fortelle om en konkret episode fra et kurs du har holdt, som du syntes gikk spesielt bra, hva vil du da fortelle om? Hva var det som gjorde at dette ble vellykket? 3) Alle som underviser har et ønske om å skape best mulig undervisning. Hvis du skal beskrive din drømmeundervisning, hvordan ser den ut? Hva gjør du? Hvordan får du dette til? Hva gjør deltakerne? Lent AS nora@lent.no 5
6 Deling av gode erfaringer Suksessfaktorer: Lent AS 6
7 Forskjell på undervisning og læring Planlegging med didaktisk relasjonsmodell Lent AS 7
8 Hvilke faktorer vektlegger du vanligvis under planlegging av kurs/undervisning? Hvilke faktorer vil du legge mer vekt på ved neste kurs/undervisning? Hvorfor? Hensikt for kurset jeg holder: Mål for kurset jeg holder: Lent AS 8
9 Didaktisk relasjonsmodell en modell for pedagogisk planlegging DRM ble utviklet av Bjørndal og Lieberg i 1978, men har siden blitt videreutviklet, blant annet av Britt Ulstrup Engelsen. Den versjonen av DRM som brukes her er videreutviklet av Lent. Forklaring av kategoriene for å hjelpe til i planleggingen: HENSIKT Enhver presentasjon har en hensikt hvorfor skal deltakerne/tilhørerne være til stede under din presentasjon? Skal de motiveres til noe? Ønsker du endret atferd? Vil du få avklart noe? Hensikt er den overordnede kategorien som alle de andre kategoriene må ses i forhold til. Hvis læringsmålene, innholdet eller metodene ikke bidrar til å oppfylle hensikten, bør de revurderes. Hensiktskategorien skiller seg litt ut fra de andre kategoriene i DRM ved at den rammer inn hele modellen. Tanken bak dette er at det er ekstra viktig å være klar over hva som er hensikten med presentasjonen/undervisningen din. For å finne hensikten med presentasjonen din, kan du spørre: Hvorfor skal deltakerne/ tilhørerne være til stede under min presentasjon/undervisning? Hvorfor skal de bruke X antall minutter av sitt liv på å lytte til meg? Hvis ikke du klarer å svare på det, er det mest sannsynlig ingen av tilhørerne heller som forstår hvorfor de skal lytte til deg. (LÆRINGS)MÅL Som regel handler undervisning om at tilhørerne skal ha lært noe nytt, derfor skriver vi (lærings)mål: Hva vil du at deltakerne skal ha lært, forstått eller endret på når du er ferdig med presentasjonen din? Vær spesifikk! Det er for eksempel lettere å forstå hva du vil med en presentasjon/undervisning der læringsmålet er at Deltakerne skal kunne benytte seg av DRM i sin planleggingsfase enn Denne presentasjonen handler om planlegging. Hva er forskjellen på hensikt og (lærings)mål? Læringsmål, mål eller delmål er det du mener at tilhørerne skal ha forstått eller tilegnet seg for at hensikten (formål eller overordnet mål) for undervisningen din kan bli oppfylt. Lent AS nora@lent.no 9
10 INNHOLD Hvilket innhold er viktigst å formidle til deltakerne for at hensikten og (lærings) målene for undervisningen skal nås? Hvordan bør du strukturere dette for å gjøre det mest mulig forståelig for deltakerne? Hva bør komme først og sist for at deltakerne skal huske og forstå innholdet du presenterer? Bør du bruke eksempler, fakta, argumenter, historier, tall/statistikk...? Mange presentører bruker lang tid på å sette seg veldig godt inn i emnet de skal presentere, men glemmer å tenke på hvordan de kan hjelpe deltakerne til å forstå innholdet ved å lage en god struktur, gode refleksjonsspørsmål, gode overskrifter etc. DELTAKERES FORUTSETNINGER For å treffe deltakerne i en presentasjon/undervisningssituasjon med innholdet, hjelper det som regel å vite mest mulig om de som kommer. På denne måten kan du prøve å tilpasse presentasjonen din til deres forutsetninger. Sentrale spørsmål er knyttet til kunnskapsnivå om temaet, motivasjon, forventninger, alder, kjønn, språk, kulturell bakgrunn, stilling, antall deltakere etc. Dersom du ikke har mulighet til å få kunnskap om deltakerne før selve presentasjonen, kan du eventuelt stille noen oppklarende spørsmål i starten av presentasjonen din, for eksempel: Hvor mange kjenner til dette emnet fra før? Hva er det som interesserer dere mest med det emnet vi skal inn på? Hva har dere mest lyst til å høre om i løpet av undervisningen? RAMMEFAKTORER Som underviser har du alltid rammer som du må forholde deg innenfor. Sentrale rammefaktorer er: Tidsrammer, bord/stol-plassering, A/V-midler (projektor, lyd, tavle etc.), pauser, mat/drikke, luft, rom osv. Mange presentører har gjerne et sluttpoeng som er viktig for presentasjonen sin. Hvis dette poenget kommer 5 minutter etter at tidsfristen din har gått ut, er det stor sannsynlighet for at deltakerne ikke får det med seg fordi de er irritert over at du bruker av pausetiden deres. METODER Hvilke metoder vil du bruke for å formidle budskapet ditt? Monolog, gruppearbeid, dialog, rollespill eller andre metoder? Ulike metoder fører til ulik grad av interaksjon hos deltakerne. Jo mer interaksjon, jo lettere er det å se om noen ikke forstår innholdet i undervisningen din. Lent AS nora@lent.no 10
11 Tema for undervisning: Hensikt for undervisning (hvorfor skal deltakerne gjennomgå denne undervisningen?): Læringsmål (etter endt undervisning skal deltakerne ha lært ): Tid Tema /overskrift Detaljer for gjennomføring Metoder og A/Vmidler Lent AS 11
12 Læring og hukommelse Læringskurven- når lærer vi best? Tid Hukommelseskurven- hvor mye husker vi? Tid. Lent AS 12
13 Det første møtet Hva er et godt første møte? Når du kommer inn i en kurssituasjon, hva er det første du legger merke til i møtet med kursholder? Å opprettholde et godt klima/en god atmosfære: Lent AS nora@lent.no 13
14 Undervisningsmetoder Høy grad av involvering Lav grad av involvering Hvilke metoder benytter du deg som regel av i dine kurs? Hvilke metoder kan du tenke deg å prøve ut i dine neste kurs? Hvorfor? Lent AS nora@lent.no 14
15 Monolog Hva kjennetegner en god monolog? Dialog Hva kjennetegner en god dialog? Summegrupper Hva kjennetegner en god summegruppe? Individuell refleksjon Hva kjennetegner god individuell refleksjon? Gruppearbeid Hva kjennetegner et godt gruppearbeid? Viktig å tenke på når det gjelder metoder: Variasjon Planlegging Bevissthet om hensikt Lent AS 15
16 Oppsummering av metoder: Generelt kan en si at hovedfordelen med høy grad av deltakelse (øverst i tabellen) er at det er lettere å sjekke læringsutbyttet og motivasjonen til deltakerne. Læring handler i stor grad om å være aktiv selv. Hovedutfordringene med mye deltakelse er at presentøren mister litt av kontrollen på innholdet. Det viktigste du kan gjøre for å øke kontrollen her, er å forberede gode, konkrete spørsmål som er motiverende for deltakerne. Dersom du ønsker at deltakerne skal gjennomgå en gruppeoppgave, bør du ha tenkt gjennom hvordan du vil sette sammen deltakerne på forhånd. Sett gjerne sammen personer som ikke kjenner hverandre så godt da skapes nye relasjoner, både faglig og sosialt. Det bidrar også til at deltakerne holder seg til saken og ikke snakker om andre ting. Nederst på skalaen finner vi metoder som har lav grad av deltakelse: Fordelen med disse, er at presentøren har god kontroll på innholdselementene som presenteres, mens utfordringen er å sjekke om det skjer læring hos deltakerne, samt at foredrag/monolog kan bli kjedelig i lengden. Monolog/foredrag krever at du er flink til å ta i bruk ulike formidlingsstrategier og presentasjonsmidler som skaper energi i presentasjonen. Det kan være verbale hjelpemidler som å bruke trykk, hviske, heve stemmen etc. eller non-verbale som bevegelse i rommet, armbruk, etc.. Øv deg foran speilet hjemme eller aller helst foran en kollega eller venn/familie. Øv deg på å høre din egen stemme før du skal stå foran mange mennesker! Lent AS nora@lent.no 16
17 Presentasjonsmidler Mange som skal holde en presentasjon eller et kurs tenker at PowerPointpresentasjonen er det viktigste elementet i presentasjonen. Vi mener dette er en feiloppfattelse. Når man skal holde en presentasjon finnes det mange andre faktorer som spiller inn og er med på å avgjøre hvor god en presentasjon er. Verbale og non-verbale presentasjonsmidler er gode eksempler på dette. Eksempler på non-verbale presentasjonsmidler: Eksempler verbale presentasjonsmidler: Lent AS nora@lent.no 17
18 Uforutsette hendelser Hvordan takle.. når gruppa er passiv? når noen/alle bråker? når man får et spørsmål man ikke kan svare på? når det tekniske utstyret ikke fungerer? når deltakernes forventninger ikke samstemmer med dine? når det er bedrevitere i gruppen? Lent AS nora@lent.no 18
19 Min oppsummering De viktigste momentene for meg fra dette kurset er: Det jeg vil legge spesielt vekt på i mitt neste kurs er: Lent AS nora@lent.no 19
Den gode forelesningen
Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet
DetaljerBruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt
Kursplan bruk og vern november 2012 Bruk og vern Næringsutvikling i og ved verneområder Kursplan Januar 2013 Skogbrukets Kursinstitutt 1 Dette kurset er ment som en starthjelp for personer som ønsker å
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerRapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016
Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen
DetaljerPRESENTASJONSTEKNIKK
PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man
DetaljerKultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY
Kultur for framtida Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene Illustrasjon: BLY Denne PP-filen inneholder forslag til et utvalg arbeidsformer som kan brukes for å skape gode dialoger. Det starter
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerIntegreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring
Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.
DetaljerOvergripende tema. Motivasjon og læring
Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig
DetaljerSTRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift
IMPULSUKA 2013 AGENDA 1700 Registrering og litt mat 1710 Velkommen 1715 Instruktørrollen 1730 Pedagogikk for svømmeskoleinstruktører 1815 Pause med frukt 1830 - Pedagogikk fortsetter 1915 Pause 1930 Gruppeoppgaver
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerInteraktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design
Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerNyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset
Arne Midtlund Fagerborg skole 03.06.2019 Norsk - 9. trinn Nyromantikken - mellom realisme og nyrealisme Studieguide - beskrivelse av kurset Her finner dere en grundig beskrivelse av kurset om nyromantikken.
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerTilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt. Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses
Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses Hvem bør undervisningen tilpasses Elevenes kunnskapsnivå bli bevist hvilken kunnskaper
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser
DetaljerInstruktørveiledning
DataPower Learning Online Instruktørveiledning Versjon 2.x 1 Instruktørveiledning Innledning Før instruktørveiledningen tas i bruk, bør kursholder ha satt seg godt inn i brukerveiledningen til DataPower
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
DetaljerMøteledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Aktivisering. Vida Pluss AS
Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Aktivisering Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 5 punkter for bedre aktivisering... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Mange forteller
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerRegelhefte for: getsmart Begreper
Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerTa opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell
Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell 27. august 2019 kl. 13.00-16.00 i kantina på kommunehuset. Dag 1:3 Dagen i dag Hvorfor Uro-metoden? Hva er uro? Bli kjent Forventninger Øvelser Refleksjon
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerLOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerBlogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
DetaljerKOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter
KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFørste kontakt med god potensiell kunde
Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerLedere og ressurspersoner trengs
Lederreisen Ledere og ressurspersoner trengs Introduksjon Målsetting Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelbruk,
DetaljerSPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.
SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerErfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet
Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet
DetaljerModul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til. Utdanningsforbundet Østfold
Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Grunnskolering for nye tillitsvalgte Modul 3 VOKS Plan for tillitsvalgtopplæringen
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerA4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling
A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Aurore Lévêque / Sara Sortland Nes / Amal Urne Lørdag 17. mars 2018 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerGrunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX
Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerKari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune
Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerOm prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!
Om prosjektet Ifølge en undersøkelse gjennomført av SSB 1 sier dobbelt så mange unge med nedsatt funksjonsevne at de i liten grad har deltatt i sosiale aktiviteter, sammenlignet med ungdom generelt. Organisasjoner
DetaljerSLAGKRAFTIGE MØTER. Mer attraktiv arbeidsplass. Forbedret økonomisk bunnlinje. Alle har et forhold til møter! TUNE INN skriv ned:
IGE MØTER 2007 2015 2018 Mer attraktiv arbeidsplass Forbedret økonomisk bunnlinje TUNE INN skriv ned: Forventninger til samlingen Ting du har i hodet Ditt ansvar i dag Hva skal dere sitte igjen med? Innsikt
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerVeilederhefte Aktiv i egen organisasjon
NFU har som målsetning at tillitsvalgte med utviklingshemming skal ha rett til ledsager. Dette heftet inneholder faglig og metodiske tips om hvordan få personer med utviklingshemming mer aktiv i organisasjonen.
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for PIANO
LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Sara Sortland Nes Aurore Lévêque Lørdag 28. oktober 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER
DetaljerAlle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.
Alle elever ønsker å bli sett -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning. Bryne og Gjesdal ungdomsskole UIU-Klasseledelse Relasjoner og elevintervju Bilde av elev som blir intervjuet
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
Detaljer