MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS"

Transkript

1 MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

2 Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal ta i bruk praktisk pedagogikk i ditt kurs. Det finnes mange måter å holde et kurs på, og dette kurset skal hjelpe deg til å reflektere over din egen rolle som kursholder, samt vise deg noen verktøy og strategier for å skape forståelse og læring sammen med andre. Ingen er født mester. For å bli en enda bedre formidler og trygg som kursholder må du selv være i aktivitet, og prøve deg frem til du finner noe som fungerer godt for deg. Kurset er derfor basert på høy grad av egenrefleksjon og aktiv deltakelse. Dette arbeidsheftet er av den grunn lagt opp slik at du har god plass til å notere det du selv mener er viktig å huske på. På denne måten håper vi at du skal forstå og kunne ta i bruk verktøyene og strategiene du tilegner deg så raskt som mulig. Kursets innhold bygger på forskningsbasert teori om læring og formidling, samt de erfaringene vi har gjort oss som kursholdere selv opp igjennom årene. Kurset og kursheftet utarbeidet av Lent AS ( Godt kurs! Lent AS nora@lent.no 2

3 Program : - Introduksjon, hensikt og mål for kurset - Intervju og deling av gode erfaringer - Introduksjon og arbeid med planleggingsmodell - Det første møtet Lunsj kl : - Metoder for deltakelse under kurs - Verbale og non-verbale presentasjonsmidler - Nervøsitet og uforutsette hendelser - Ringen sluttes Lent AS nora@lent.no 3

4 Introduksjon Hensikten med kurset: Mål for kurset: Hva har jeg lyst til å lære på dette kurset? Lent AS 4

5 Intervju I dette intervjuet skal vi utforske de gode erfaringene du har med å holde eller arrangere kurs. Ved å undersøke de gode erfaringene og hva du ønsker å få til i framtida, blir du mer kjent med hva dine styrker som kursholder er, og hva som motiverer deg i kursarbeidet. Hvis du ikke har arrangert eller holdt kurs før, kan du svare på spørsmålene fra ditt ståsted som kursdeltaker. 1) I ditt arbeid med undervisning, hva setter du mest pris på? Hva motiverer og inspirerer deg som kursholder? 2) Hvis du skal fortelle om en konkret episode fra et kurs du har holdt, som du syntes gikk spesielt bra, hva vil du da fortelle om? Hva var det som gjorde at dette ble vellykket? 3) Alle som underviser har et ønske om å skape best mulig undervisning. Hvis du skal beskrive din drømmeundervisning, hvordan ser den ut? Hva gjør du? Hvordan får du dette til? Hva gjør deltakerne? Lent AS nora@lent.no 5

6 Deling av gode erfaringer Suksessfaktorer: Lent AS 6

7 Forskjell på undervisning og læring Planlegging med didaktisk relasjonsmodell Lent AS 7

8 Hvilke faktorer vektlegger du vanligvis under planlegging av kurs/undervisning? Hvilke faktorer vil du legge mer vekt på ved neste kurs/undervisning? Hvorfor? Hensikt for kurset jeg holder: Mål for kurset jeg holder: Lent AS 8

9 Didaktisk relasjonsmodell en modell for pedagogisk planlegging DRM ble utviklet av Bjørndal og Lieberg i 1978, men har siden blitt videreutviklet, blant annet av Britt Ulstrup Engelsen. Den versjonen av DRM som brukes her er videreutviklet av Lent. Forklaring av kategoriene for å hjelpe til i planleggingen: HENSIKT Enhver presentasjon har en hensikt hvorfor skal deltakerne/tilhørerne være til stede under din presentasjon? Skal de motiveres til noe? Ønsker du endret atferd? Vil du få avklart noe? Hensikt er den overordnede kategorien som alle de andre kategoriene må ses i forhold til. Hvis læringsmålene, innholdet eller metodene ikke bidrar til å oppfylle hensikten, bør de revurderes. Hensiktskategorien skiller seg litt ut fra de andre kategoriene i DRM ved at den rammer inn hele modellen. Tanken bak dette er at det er ekstra viktig å være klar over hva som er hensikten med presentasjonen/undervisningen din. For å finne hensikten med presentasjonen din, kan du spørre: Hvorfor skal deltakerne/ tilhørerne være til stede under min presentasjon/undervisning? Hvorfor skal de bruke X antall minutter av sitt liv på å lytte til meg? Hvis ikke du klarer å svare på det, er det mest sannsynlig ingen av tilhørerne heller som forstår hvorfor de skal lytte til deg. (LÆRINGS)MÅL Som regel handler undervisning om at tilhørerne skal ha lært noe nytt, derfor skriver vi (lærings)mål: Hva vil du at deltakerne skal ha lært, forstått eller endret på når du er ferdig med presentasjonen din? Vær spesifikk! Det er for eksempel lettere å forstå hva du vil med en presentasjon/undervisning der læringsmålet er at Deltakerne skal kunne benytte seg av DRM i sin planleggingsfase enn Denne presentasjonen handler om planlegging. Hva er forskjellen på hensikt og (lærings)mål? Læringsmål, mål eller delmål er det du mener at tilhørerne skal ha forstått eller tilegnet seg for at hensikten (formål eller overordnet mål) for undervisningen din kan bli oppfylt. Lent AS nora@lent.no 9

10 INNHOLD Hvilket innhold er viktigst å formidle til deltakerne for at hensikten og (lærings) målene for undervisningen skal nås? Hvordan bør du strukturere dette for å gjøre det mest mulig forståelig for deltakerne? Hva bør komme først og sist for at deltakerne skal huske og forstå innholdet du presenterer? Bør du bruke eksempler, fakta, argumenter, historier, tall/statistikk...? Mange presentører bruker lang tid på å sette seg veldig godt inn i emnet de skal presentere, men glemmer å tenke på hvordan de kan hjelpe deltakerne til å forstå innholdet ved å lage en god struktur, gode refleksjonsspørsmål, gode overskrifter etc. DELTAKERES FORUTSETNINGER For å treffe deltakerne i en presentasjon/undervisningssituasjon med innholdet, hjelper det som regel å vite mest mulig om de som kommer. På denne måten kan du prøve å tilpasse presentasjonen din til deres forutsetninger. Sentrale spørsmål er knyttet til kunnskapsnivå om temaet, motivasjon, forventninger, alder, kjønn, språk, kulturell bakgrunn, stilling, antall deltakere etc. Dersom du ikke har mulighet til å få kunnskap om deltakerne før selve presentasjonen, kan du eventuelt stille noen oppklarende spørsmål i starten av presentasjonen din, for eksempel: Hvor mange kjenner til dette emnet fra før? Hva er det som interesserer dere mest med det emnet vi skal inn på? Hva har dere mest lyst til å høre om i løpet av undervisningen? RAMMEFAKTORER Som underviser har du alltid rammer som du må forholde deg innenfor. Sentrale rammefaktorer er: Tidsrammer, bord/stol-plassering, A/V-midler (projektor, lyd, tavle etc.), pauser, mat/drikke, luft, rom osv. Mange presentører har gjerne et sluttpoeng som er viktig for presentasjonen sin. Hvis dette poenget kommer 5 minutter etter at tidsfristen din har gått ut, er det stor sannsynlighet for at deltakerne ikke får det med seg fordi de er irritert over at du bruker av pausetiden deres. METODER Hvilke metoder vil du bruke for å formidle budskapet ditt? Monolog, gruppearbeid, dialog, rollespill eller andre metoder? Ulike metoder fører til ulik grad av interaksjon hos deltakerne. Jo mer interaksjon, jo lettere er det å se om noen ikke forstår innholdet i undervisningen din. Lent AS nora@lent.no 10

11 Tema for undervisning: Hensikt for undervisning (hvorfor skal deltakerne gjennomgå denne undervisningen?): Læringsmål (etter endt undervisning skal deltakerne ha lært ): Tid Tema /overskrift Detaljer for gjennomføring Metoder og A/Vmidler Lent AS 11

12 Læring og hukommelse Læringskurven- når lærer vi best? Tid Hukommelseskurven- hvor mye husker vi? Tid. Lent AS 12

13 Det første møtet Hva er et godt første møte? Når du kommer inn i en kurssituasjon, hva er det første du legger merke til i møtet med kursholder? Å opprettholde et godt klima/en god atmosfære: Lent AS nora@lent.no 13

14 Undervisningsmetoder Høy grad av involvering Lav grad av involvering Hvilke metoder benytter du deg som regel av i dine kurs? Hvilke metoder kan du tenke deg å prøve ut i dine neste kurs? Hvorfor? Lent AS nora@lent.no 14

15 Monolog Hva kjennetegner en god monolog? Dialog Hva kjennetegner en god dialog? Summegrupper Hva kjennetegner en god summegruppe? Individuell refleksjon Hva kjennetegner god individuell refleksjon? Gruppearbeid Hva kjennetegner et godt gruppearbeid? Viktig å tenke på når det gjelder metoder: Variasjon Planlegging Bevissthet om hensikt Lent AS 15

16 Oppsummering av metoder: Generelt kan en si at hovedfordelen med høy grad av deltakelse (øverst i tabellen) er at det er lettere å sjekke læringsutbyttet og motivasjonen til deltakerne. Læring handler i stor grad om å være aktiv selv. Hovedutfordringene med mye deltakelse er at presentøren mister litt av kontrollen på innholdet. Det viktigste du kan gjøre for å øke kontrollen her, er å forberede gode, konkrete spørsmål som er motiverende for deltakerne. Dersom du ønsker at deltakerne skal gjennomgå en gruppeoppgave, bør du ha tenkt gjennom hvordan du vil sette sammen deltakerne på forhånd. Sett gjerne sammen personer som ikke kjenner hverandre så godt da skapes nye relasjoner, både faglig og sosialt. Det bidrar også til at deltakerne holder seg til saken og ikke snakker om andre ting. Nederst på skalaen finner vi metoder som har lav grad av deltakelse: Fordelen med disse, er at presentøren har god kontroll på innholdselementene som presenteres, mens utfordringen er å sjekke om det skjer læring hos deltakerne, samt at foredrag/monolog kan bli kjedelig i lengden. Monolog/foredrag krever at du er flink til å ta i bruk ulike formidlingsstrategier og presentasjonsmidler som skaper energi i presentasjonen. Det kan være verbale hjelpemidler som å bruke trykk, hviske, heve stemmen etc. eller non-verbale som bevegelse i rommet, armbruk, etc.. Øv deg foran speilet hjemme eller aller helst foran en kollega eller venn/familie. Øv deg på å høre din egen stemme før du skal stå foran mange mennesker! Lent AS nora@lent.no 16

17 Presentasjonsmidler Mange som skal holde en presentasjon eller et kurs tenker at PowerPointpresentasjonen er det viktigste elementet i presentasjonen. Vi mener dette er en feiloppfattelse. Når man skal holde en presentasjon finnes det mange andre faktorer som spiller inn og er med på å avgjøre hvor god en presentasjon er. Verbale og non-verbale presentasjonsmidler er gode eksempler på dette. Eksempler på non-verbale presentasjonsmidler: Eksempler verbale presentasjonsmidler: Lent AS nora@lent.no 17

18 Uforutsette hendelser Hvordan takle.. når gruppa er passiv? når noen/alle bråker? når man får et spørsmål man ikke kan svare på? når det tekniske utstyret ikke fungerer? når deltakernes forventninger ikke samstemmer med dine? når det er bedrevitere i gruppen? Lent AS nora@lent.no 18

19 Min oppsummering De viktigste momentene for meg fra dette kurset er: Det jeg vil legge spesielt vekt på i mitt neste kurs er: Lent AS nora@lent.no 19

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt Kursplan bruk og vern november 2012 Bruk og vern Næringsutvikling i og ved verneområder Kursplan Januar 2013 Skogbrukets Kursinstitutt 1 Dette kurset er ment som en starthjelp for personer som ønsker å

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De

Detaljer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell 30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

PRESENTASJONSTEKNIKK

PRESENTASJONSTEKNIKK PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man

Detaljer

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY Kultur for framtida Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene Illustrasjon: BLY Denne PP-filen inneholder forslag til et utvalg arbeidsformer som kan brukes for å skape gode dialoger. Det starter

Detaljer

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

STRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift

STRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift IMPULSUKA 2013 AGENDA 1700 Registrering og litt mat 1710 Velkommen 1715 Instruktørrollen 1730 Pedagogikk for svømmeskoleinstruktører 1815 Pause med frukt 1830 - Pedagogikk fortsetter 1915 Pause 1930 Gruppeoppgaver

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Nyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset

Nyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset Arne Midtlund Fagerborg skole 03.06.2019 Norsk - 9. trinn Nyromantikken - mellom realisme og nyrealisme Studieguide - beskrivelse av kurset Her finner dere en grundig beskrivelse av kurset om nyromantikken.

Detaljer

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt. Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses

Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt. Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses Hvem bør undervisningen tilpasses Elevenes kunnskapsnivå bli bevist hvilken kunnskaper

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Instruktørveiledning

Instruktørveiledning DataPower Learning Online Instruktørveiledning Versjon 2.x 1 Instruktørveiledning Innledning Før instruktørveiledningen tas i bruk, bør kursholder ha satt seg godt inn i brukerveiledningen til DataPower

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Aktivisering. Vida Pluss AS

Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Aktivisering. Vida Pluss AS Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Aktivisering Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 5 punkter for bedre aktivisering... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Mange forteller

Detaljer

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell 27. august 2019 kl. 13.00-16.00 i kantina på kommunehuset. Dag 1:3 Dagen i dag Hvorfor Uro-metoden? Hva er uro? Bli kjent Forventninger Øvelser Refleksjon

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Ledere og ressurspersoner trengs

Ledere og ressurspersoner trengs Lederreisen Ledere og ressurspersoner trengs Introduksjon Målsetting Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelbruk,

Detaljer

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING. SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til. Utdanningsforbundet Østfold

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til. Utdanningsforbundet Østfold Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Grunnskolering for nye tillitsvalgte Modul 3 VOKS Plan for tillitsvalgtopplæringen

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Aurore Lévêque / Sara Sortland Nes / Amal Urne Lørdag 17. mars 2018 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker! Om prosjektet Ifølge en undersøkelse gjennomført av SSB 1 sier dobbelt så mange unge med nedsatt funksjonsevne at de i liten grad har deltatt i sosiale aktiviteter, sammenlignet med ungdom generelt. Organisasjoner

Detaljer

SLAGKRAFTIGE MØTER. Mer attraktiv arbeidsplass. Forbedret økonomisk bunnlinje. Alle har et forhold til møter! TUNE INN skriv ned:

SLAGKRAFTIGE MØTER. Mer attraktiv arbeidsplass. Forbedret økonomisk bunnlinje. Alle har et forhold til møter! TUNE INN skriv ned: IGE MØTER 2007 2015 2018 Mer attraktiv arbeidsplass Forbedret økonomisk bunnlinje TUNE INN skriv ned: Forventninger til samlingen Ting du har i hodet Ditt ansvar i dag Hva skal dere sitte igjen med? Innsikt

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon NFU har som målsetning at tillitsvalgte med utviklingshemming skal ha rett til ledsager. Dette heftet inneholder faglig og metodiske tips om hvordan få personer med utviklingshemming mer aktiv i organisasjonen.

Detaljer

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

«Jeg gidder ikke bry meg mer» «Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

LOKAL LÆREPLAN for PIANO LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Sara Sortland Nes Aurore Lévêque Lørdag 28. oktober 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER

Detaljer

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning. Alle elever ønsker å bli sett -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning. Bryne og Gjesdal ungdomsskole UIU-Klasseledelse Relasjoner og elevintervju Bilde av elev som blir intervjuet

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer