Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016"

Johanna Engebretsen
7 år siden
Visninger:

1 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

2 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2

3 Utgangspunkt «Refleksjon som metode i barnehagers språkarbeid. Evaluering av et forsøk i seks barnehager» (Beret Bråten & Hedda Haakestad 2014) 3

4 «Da jeg var førskolelærerstudent minnes jeg at vi ble bedt om å reflektere. Vi skulle sitte i smågrupper, der vi først skulle reflektere individuelt, for så å dele refleksjonene med gruppen. For meg var dette et uromoment. Jeg ble usikker fordi jeg ikke forsto hva som ble forventet av meg, og hvordan jeg skulle gå fram for å reflektere.» Anna-Rigmor Moxnes 2016 «Refleksjon i barnehagelærerutdanningen» Tidsskrift for nordisk barnehageforskning 4

5 5

6 Fremmedordboka: Tilbakekasting av lys og andre bølger Synonymordboka: Betraktning Omtanke Overveielse Tanke Moxnes 2016: I studier av tekstene finner jeg at refleksjon knyttes til teori og praksis, refleksjon knyttes til endring og ny erkjennelse og til etisk og kritisk refleksjon. 6

7 Som en elefant i et glassmagasin 7

8 Løsningen Habitus: Det system av tilbøyeligheter som innprentes gjennom de materielle livsvilkår og gjennom oppdragelsen i familien, og som utgjør det skapende og samlende prinsipp for de forskjellige praksisformer, er et produkt av strukturer som disse samme praksisformer bidrar til å reprodusere på en slik måte at de handlende individer ikke kan annet enn å reprodusere de strategiene de selv blir utsatt for - det vil si at de ubevisst gjenoppfinner dem eller bevisst imiterer dem som om de var selvinnlysende, eller fordi de er mest passende, eller ganske enkelt mest bekvemme. Pierre Bourdieu

9 Oversettelse følger Materielle og kulturelle livsvilkår i oppveksten Preger deg, mentalt og gjennom praksis setter de seg også i kroppen. Smak og preferanser. Dine oppvekstkår er kroppsliggjort. Du gjentar. I en sammenheng som er materielt og kulturelt helt forskjellig kaver du. Din kroppsliggjorte praksis er ikke kompatibel her. Du føler deg som en elefant i et glassmagasin. 9

10 10

11 Refleksjon = speiling En erfaring jeg ikke forsto. Undring. Undring over en erfaring møtte teori. Erfaring speiler seg i teori (en abstrakt framstilling av hvordan noe henger sammen). Det tenkes og funderes. Ny erkjennelse/læring oppstår. Utgangspunktet er erfaring. Men for at refleksjon skal skje må erfaringen speiles i noe. Det kan være teori, men det kan også være samtaler, en diskusjon, observasjon, råd, et tv-program, en sang. Min definisjon: En tanketeknikk avhengig av eksterne hjelpemidler. 11

12 Hva barnehager skal være Det doble mandatet: «skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål) Prosesskvalitet relasjoner barn/ansatte Resultatkvalitet utvikle barnas ferdigheter/kunnskap Strukturkvalitet tilbudets rammer Likeverdskvalitet tilbudets tilgjengelighet 12

13 Assistent 1: Selvfølgelig kan vi alltid lære mer, men jeg synes vi kan ganske mye. Assistent 2: Tror det. Assistent 1: Siden foreldrene er fornøyde, og barna. Assistent 3: Men man kan vel alltids kunne mer. Assistent 2: Vi kan nok til at vi kan se om det er noe behov for at noen (av barna) trenger mer, det klarer vi å se og ordne. Intervjuer: Er det noe spesielt der kunne lært mer om? Assistent 3: Alt (ler) Intervjuer: Men det er ikke noe spesielt? Assistent: Det har jeg ikke tenkt over. Assistent: Det er vel mer det at vi tar det opp (språk) slik at det ikke glemmes bort, at det hele tiden er aktuelt. 13

14 Styrer: Det er noe med bevisstheten til den voksne i enhver situasjon, fra du kommer på jobben og tar imot det første barnet om morgenen, til du sier adjø til det siste om ettermiddagen; hvordan er det du snakker med barn, snakker du i svære beskjeder, er du med ansiktet mot og har øyekontakt, passer du på å sjekke ut at barn forstår det som blir sagt. Det er så mange elementer, og det der må du lære. Det er ikke noe du er født med det der, altså. Du må ha kunnskap om det. 14

15 Det som skal læres er en væremåte. Refleksjon en kjempemetode. Men hvordan få det til? 15

16 Rammeplanen Kapittel 4.2: Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring. «Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barns utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.» 16

17 Forutsetning 1: Startkabel -Selvevaluering. Ståsted/film/praksisfortelling. -Forventning: At vi, som forskere, skulle sette det hele i gang gjennom vår kunnskap, kanskje at vi skulle observere og vurdere deres praksis. 17

18 Styrer: «Vi hadde nok sett for oss at prosjektet skulle være noe litt mer. ( ) Det skulle jo være et verktøy, men så var jo verktøyet egentlig noe som skulle komme fra oss selv, via vår vurdering av oss selv gjennom de skjemaene [ ]. Nå har jo det for så vidt fungert fint, jeg synes vi har hatt gode diskusjoner og fått synliggjort områder vi ønsker mer kunnskap om og kan jobbe mer med. 18

19 Styrer: Det [skjemaet] var veldig greit. Konkret, liksom. Det å fylle ut skjemaet, å fylle ut og oppsummere etterpå var veldig greit. Så fikk vi sett hva vi er gode på og ikke så gode på, en grei og oversiktlig måte. Dokumentasjon er ofte kollektiv eller upersonlig - den leder ikke nødvendigvis til undring over egne erfaringer. Og den må speiles i noe noe eksternt. 19

20 Assistentveiledning Assistent: Jeg følte at jeg lærte utrolig mye. Hvordan jeg skulle bruke språket og snakke, være tydelig, ikke snakke med spørsmålstegn, heller med utropstegn. Det fungerer bra, og det sitter klistra. Med en gang jeg visste det, ville jeg prøve det ut. Og jeg husker en gang vi skulle vaske hender etter dobesøk, så spurte jeg om de kunne vaske hendene og de: «Nei». Ja, ja, da måtte jeg jo bare la det gå. Neste gang så sa jeg: «Nå vil jeg at dere vasker hendene deres», og da «greit», da har de jo ikke noe valg. Da ser en at det virker. 20

Utenfrablikkets velsignelser Kan tilføre et kompetent blikk (fra grønt til rødt) Kan tilføre et friskt blikk (kur mot husblindhet) Kan tilføre et uavhengig blikk (jf.

21 Utenfrablikkets velsignelser Kan tilføre et kompetent blikk (fra grønt til rødt) Kan tilføre et friskt blikk (kur mot husblindhet) Kan tilføre et uavhengig blikk (jf. pauserommet) Kan invitere til egenrefleksjon «Man blir skjerpet på en god måte, man blir reflektert på sin egen praksis. ( ) Jeg tenkte det da de (vurdererne) var kommet, da kjente jeg det liksom hvis man da gjør noe man kunne gjort bedre, så legger man merke til det selv også, fordi man vet at man blir vurdert på det.» (barnehageansatt) 21

22 Forutsetning 2: Rydd plass Individuell refleksjon og erkjennelse må deles. Noen å dele med, diskutere og tenke sammen med. Trygghet i den gruppa. Tid. 22

23 Forutsetning 3: En plan for utvikling Refleksjon individuell erkjennelse I en barnehage må erkjennelse koordineres. Dokumentasjon. Hva skal vi endre. En utviklingsplan for væremåter. Avgrenset. Konkret. Som sekunderes og evalueres. Et spørsmål om prioritering og ressurser. 23

24 Forutsetninger En startkabel (undring speiles i noe annet) Rydd plass En utviklingsplan der individuell erkjennelse koordineres en treningsplan for væremåter. 24

Like dokumenter

Utenfra-blikkets velsignelser og prøvelser. Ekstern barnehagevurdering som kvalitetsmåling. Beret Bråten, forsker Fafo

Utenfra-blikkets velsignelser og prøvelser. Ekstern barnehagevurdering som kvalitetsmåling. Beret Bråten, forsker Fafo 1 Forskningsprosjektet Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet Tid: Februar 2016 Juni