Barnehagen som integreringsarena før nå framover. Beret Bråten, forsker Fafo Barnehagekonferansen, KS, 5.april 2016

Transkript

1 Barnehagen som integreringsarena før nå framover Beret Bråten, forsker Fafo Barnehagekonferansen, KS, 5.april 2016

2 Disposisjon for innlegget - Tilbakeblikk, integrering og barnehage - Rekruttering Fokus: foreldre - Deltakelse Fokus: foreldre 2

3 6 rapporter: Rekruttering Kvalitet 3

4 4

5 Fra fremmedarbeiderproblemet til politikk for integrering 1967: De ti første pakistanske arbeidsinnvandrerne blir registrert av norske myndigheter. «Fremmedarbeidere». En gruppe man antok at kom i oppgangstider, deretter ville de reise igjen. Det skjedde ikke. «Fremmedarbeiderproblemet»: Dårlige arbeidsforhold. Dårlig bostandard. Annen kultur. 1975: Midlertidig innvandringsstopp: «for å bedre forholdene for utlendinger som allerede var i landet, og for å legge forholdene til rette for fremtidige innvandrere.» Permanent i : Første stortingsmelding om integrering 5

6 Integrering «Begrepet betegner målet om likestilling gjennom like muligheter, rettigheter, og plikter til deltakelse for alle, uansett opprinnelse. Det brukes også om ulike samfunnsprosesser i retning av målet. Slike prosesser er sammensatte, foregår kontinuerlig, er sjelden helt konfliktfrie og berører alle deler av befolkningen. Integrering brukes ofte som en motsats til begrepet assimilering og signaliserer at innvandrere innen visse rammer kan føre videre kulturell eller religiøs egenart.» St.meld. nr. 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge 6

7 7

8 Integrering er et mål om: Deltakelse på like vilkår. «Full membership» -De samme mulighetene til utdanning og arbeid. -De samme mulighetene til å forbedre sine egne og barnas levekår/livskvalitet. -Politisk deltakelse. -De samme mulighetene til verdighet og tilhørighet Krever fordeling og aksept. Hele befolkningen.oss. 8

9 Velferdsstaten Universell nordisk modell Konservativ modell Liberal modell (Esping-Andersen 1999) 9

10 1972: Daginstitusjonsutvalget (NOU 1972:39 Førskoler) «Førskolen er et pedagogisk tilbud, et sosialpolitisk virkemiddel og et sosialt hjelpetiltak. Barnas nytte av førskoleoppholdet vil avhenge av den pedagogiske standarden. Prinsipielt bør alle barn sikres plass, men før tilbudet er utbygd bør en ved opptak prioritere de barn som har størst behov. Hovedansvaret for oppdragelsen av barna ligger på foreldrene, men samfunnets engasjement på dette området har økt, i første rekke gjennom skoleverket.» 10

11 Barnehagen 1975: Barnehageloven. Formål: «å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med og i samarbeid med barnas hjem». 2010: Barnehageloven: Formål: «skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» 2013: «være en god barndomsarena og det første frivillige trinnet i utdanningen. 11

12 Fra nesten ingen til nesten alle - alle barn 1975: 7 prosent 1987: 31 prosent 1999: 61 prosent 2009: 87 prosent 2014: 90,2 prosent (1-5 år)/ 96,6 prosent (3-5 år) 2015: 90,4 prosent (1-5 år)/96,6 prosent (3-5 år) (Kilde: SSB) 12

13 Minoritetsspråklige barn 2015: 74 prosent (1-5 år) Men, blant de i alderen 3-5 er det nesten like stor andel som deltar som alle barn. Når snitt-tallet er lavere er det fordi andelen 1-3 år er lav (rundt 60 prosent) 13

14 Avveininger - barnehagestart Det er jo klart at de har ikke språk, de kan ikke gå, blir bare plassert institusjon ikke sant, med støy og fremmede voksne og alt det der. Og skal bli kjent med fire-fem fremmede voksne og det tar tid for en liten baby. Jeg synes det er fælt (ler) (mor, majoritetsbakgrunn) 14

15 Avveining barnehagestart Kanskje tre år er veldig greit å begynne i barnehage, men før tre år så synes jeg barna trenger mer tid med foreldrene, eller mor liksom. Fordi, det er min tankegang da, jeg tenker at barna må få tid fordi når de begynner i barnehage, så er det skole, og så er det videre og videre. De får ikke den kosen og kjærlig, ikke akkurat kjærlighet får de jo hele tiden, men ikke samme kos fra foreldrene eller moren da. Hvis jeg begynner å jobbe, så er ikke jeg, jeg prøver men ikke de samme, for da er det jo stresset i hverdagen min, og det blir så mye. Så jeg vil gjerne gi tid til dem, da vi klarer oss fint (økonomisk) (mor, minoritetsbakgrunn) 15

16 Alder for barnehagestart En avveining Trygghetsargumenter kontra ferdighetsargumenter Forventninger har mye å si. Hva forventes det at mor gjør. Automatisk: Rett tilbake i jobb etter foreldrepermisjon. Vurderer: Åpen for å være hjemme. Vi klarer oss jo. 16

17 Hvorfor er det noen familier som ikke bruker barnehage? 1. Et bevisst valg ledd i oppdragerstrategi. 2. Økonomi 3. Vet ikke hva et norsk barnehagetilbud går ut på/hvor lang tid det tar å lære barn norsk. 4. Byråkrati i søkeprosessen 5. Mangel på tilgjengelig barnehagetilbud i nærmiljøet 6. Logistikkproblemer 7. Generell mangel på tilkobling 17

18 Noen velger bort barnehage fordi de ikke vil. Flere velger bort barnehage fordi de ikke får det til. 18

19 Mor: Og jeg spurte barnehagen ved siden av (om plass), og de sa gå på nettet. Men jeg skjønner ikke hvordan bruke nettet, og jeg spurte dem om de kan hjelpe meg, og hun sa nei, det er lettere å gå på nett og søke. Så jeg fikk ikke god hjelp fra dem. Intervjuer: Det er jo ganske vanskelig Mor: Ja, ikke sant. Jeg tror det er litt vanskelig, kanskje jeg gjør noe feil. Jeg liker ikke å jobbe med data hvis jeg må søke noe eller bestille noe. Nei, jeg vil gå direkte der, jeg selv. Jeg vet ikke hva de andre tenker. Intervjuer: Hvorfor vil du heller gå selv? Mor: Jeg tror det er bedre for meg. For jeg kan ikke språket så godt. 19

20 Møte årsakene Pris Systematisk rekruttering Alternativer. Åpen barnehage for eksempel. Løpende opptak og lite byråkrati. De systematiske kommunene. De delvis systematiske De usystematiske 20

21 I samarbeid med «skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Barnehageloven, formålet 21

22 Mange av de spørsmålene vi får i brukerundersøkelser også, det går på pedagogikk, og jeg er ikke helt der. Jeg synes at det er mye viktigere at de har skjerf i halsen, lua på ørene strikk under støvlene slik at regnbuksa ikke kommer oppi og de blir våte på beina. Det kan jeg bli irritert over. Jeg tenker ikke sånn pedagogisk jeg er fornøyd med de som jobber her altså. Mor, majoritetsbakgrunn 22

23 Møtepunktene foreldre-barnehage Henting og levering Arrangementene. Lucia og påskefrokost og grøtfesten og sommeravslutningen Dugnaden Foreldremøtene Foreldresamtalene 23

24 Foreldremangfold Samlivsformer og familiebakgrunner Kjernefamilier og stjernefamilier Familier som adopterer Fosterfamilier Regnbuefamilier Familier der barn/foreldre har funksjonsnedsettelse Samiske familier Familier med status som nasjonale minoriteter Familier med innvandrerbakgrunn Familier med ulik sosial klassebakgrunn 24

25 Barnehagen som integreringsarena Trekke med foreldre i det pedagogiske prosjektet som barnehagen også er. Fra årsplangjennomganger til hvordan tenker vi om å lære språk. Bruke foreldres ressurser. Bruke tid og energi på å legge til rette for møteplasser for foreldre (savner dugnaden!) Større mangfold. Større mangfold i tilbudet. Selektert. Alle kommuner bør være systematiske. 25