ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: Kløverenga: / Bjørka: / ENHETSLEDER: /62 Mobil: Foreldreutvalget: HJEMMESIDE: minbarnehage.no/nygaard

2 Årsplan del 2 Årsplan del 2 er et dokument som gir oversikt over den pedagogiske tankegangen i barnehagen. Den utarbeides for stor og liten avdeling og kommer i tillegg til årsplan del 1, månedsplan og månedsbrev. I månedsbrevet evaluerer vi hva vi har gjort og litt av hva som skal skje i påfølgende måned. I månedsplanen vil det være oversikt over enkelte aktiviteter og faste rutiner. Nygård Barnehage er en kommunal seks avdelings barnehage. Denne årsplanen gjelder for avdelingene Bjørka, Furua og Kløverenga, som er avdelinger for barn mellom 3 6 år. I Nygård barnehage har vi fokus på: Lek, Læring og Vennskap. Dette skal gjenspeile seg i hverdagen, og i tillegg følger vi de ulike årstidene/høytidene. Barnehagens mål: Nygård barnehage er en barnehage med trygge, varme og grensesettende voksne som er tilstede for barna. Forskning viser at barn får det bedre i livet dersom de har fått en oppdragelse preget av voksne som er tydelige og setter grenser, samtidig som de er rause, tilgjengelige, varme og bruker mye god og positiv tid sammen med barna sine. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventninger og grenser. Vi jobber etter rammeplan for barnehagen. Noe av det som blir framhevet er fokus på livsmestring og helse. Rammeplan for barnehagen inneholder syv fagområder som barna skal få kunnskap om i løpet av barnehagetiden. Avdelingene har plan for hvert av områdene som beskriver hva barna på de ulike alderstrinn skal få kunnskap om. Vi ser fagområdene i en sammenheng og dere vi oppleve at fagområdene infiltreres i barnehagehverdagen. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form.

3 Våre verdier er Alle i barnehagen skal regelmessig oppleve gleden av å lykkes med noe. Vi viser høflighet og folkeskikk. Vi respekterer hverandre, samarbeider og reflekterer sammen. Sosial kompetanse Begrepet sosial kompetanse, er et viktig og sentralt begrep i barnehagehverdagen. Rammeplanen er vår rettesnor i arbeidet med barna. Den sier at sosial kompetanse er noe av det mest grunnleggende barna skal lære. Med sosial kompetanse menes: Evnen til å omgås andre på en positiv måte. Rammeplanen sier også at en av de viktigste verdiene er den gylne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er dette sosial kompetanse handler om. Å lære barna å forholde seg til andre, slik jeg liker at andre forholder seg til meg. Det er viktig at vi voksne setter ord på situasjonene og følelsene som oppstår mellom barna, og hjelper dem til å se hva som er bra for seg selv og andre. Det er viktig å løfte fram og sette ord på all positiv adferd mot andre. Da vil den positive adferden forsterkes. Like viktig er det å sette ord på negativ adferd mot andre, og markere at denne adferden gjør vondt mot andre og godtas ikke. Sosial kompetanse handler også om god høflighet og folkeskikk. Det handler å være høflige og snakke fint til hverandre. Lære barna viktigheten av å si; god morgen, hei, takk for maten, takk for i dag. Ved at både barnehagen og hjemmet har fokus på dette, kan vi bidra til at dette blir en naturlig væremåte hos barna. God selvfølelse er at jeg hver dag tenker: Jeg er god nok! Noen er glad i meg! Jeg er glad for å være meg!

4 De syv helserettighetene Sosial kompetanse og psykisk helse henger sammen. I følge ny rammeplan (august 2017) skal barnehagen bidra til å fremme både psykisk og fysisk helse. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egen verdi og forebygge krenkelser og mobbing. Vi legger de syv helserettighetene som professor Arne Holte har utarbeidet til grunnlag for vårt arbeid. De syv helserettighetene: Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, hjemme et sted. Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Deltakelse: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene. Det er det som står i disse 7 punktene, vi må gi hverandre. Du bidrar til å skape god psykisk helse hos andre når du gir andre disse følelsene. Det er når du får disse følelsene at du selv, eller andre bidrar til å gi deg god psykisk helse. Dette gjelder for BARN og VOKSNE! Det gjelder hele livet! Psykisk helse skapes ikke i helsetjenesten: de reparerer den. Lek, læring og vennskap Vi ser på leken som den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lekens kjennetegn er at det er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er «på liksom», den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet. Leken er barnas viktigste uttrykksform. De utvikler sine tanker, og bearbeider egne følelser og opplevelser. Gjennom lek med andre barn, lærer barna stadig nye ting om seg selv og omverden. Vennskap må læres og det å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn lærer i barndommen.

5 Kompetanse for mangfold Vi jobber videre med det landsomfattende prosjektet; Kompetanse for mangfold. Universitetet i Agder er ansvarlig for prosjektet. Vi i barnehagen skal ha fokus på språkutvikling hos barn med minoritetsbakgrunn, og det vil være til nytte for alle barn. Vi har valgt ut følgende satsningsområder: Samarbeid hjem barnehage. Ordlæring og begrepsutvikling. Språklig kartlegging. Barns medvirkning Rammeplanen har fokus på barns medvirkning. Det er viktig at barnehagen ivaretar barns rett til å medvirke i sin egen hverdag. Barnehageloven 1 og 3 og FN s barnekonvensjon artikkel 12 sier det samme. Alle barn skal få erfare og få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med dets alder og modenhet. Ut fra perspektivet om barn som medvirkende, vil vår arbeidsmetode gjennom det neste barnehageåret bli å jobbe i prosjekt. Prosjektarbeid Prosjektarbeid er en arbeidsmåte som ivaretar prosessene i barnas arbeid med ulike temaer. Hensikten med et prosjektarbeid er å gi ungene mulighet til å fordype seg i et emne ut fra egne interesser og forutsetninger, og ut fra barnegruppas felles interesser. Dette krever at voksne respekterer og anerkjenner barnas måter å møte og erfare verden på. Et prosjekt er en strategi for å arbeide med gode læreprosesser. Undersøkelse av et enkelt spørsmål, et materiale eller et større tema. Målet er ikke endelig definert på forhånd. Prosjektet skal planlegges og utvikles sammen med barna, slik at deres spørsmål og svar trekkes inn i prosessen. I starten er vi lydhøre for barnas «spor» og bruker det som grunnlag for videre planlegging. Hvorfor prosjektarbeid? Barna får tid og rom til og medvirke. Barna og personalet får tid og rom til å gå i dybden, og vi kan ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og undring. Rammeplanens fagområder flettes naturlig sammen. Det pedagogiske arbeidet tilrettelegges alle barna, fordi en tar utgangspunkt i der barna er.

6 Å jobbe i prosjekt er en innstilling til hvordan vi forholder oss til barna. Når barn og voksne er sammen om noe som berører, da skjer det noe. Relasjonen mellom barn og voksne er kanskje det aller viktigste for å skape en god hverdag. Identitet Høsten 2018 Tema: Identitetsprosjekt-hvem er vi egentlig? Mål: Barna blir kjente og trygge. Blir bevisste på at vi alle er forskjellige, men like verdifulle. Vi kan hjelpe hverandre i hverdagen og vi er en viktig del av en gruppe. Tiltak: Nytt barnehageår starter og vi har en del forandringer i barnegruppa. Barn og voksne skal bli kjent, og alle skal finne sin plass i gruppa. Alle er enkeltindivider, men også en del av gruppefellesskapet. Vi vil jobbe med at vi skal bli godt kjent med hvert enkelt barn og dets særpreg, interesser, ressurser, kunnskap, bakgrunn og behov. Vi vil også fokusere på at alle er en viktig del av et gruppefellesskap på avdelingen. Vi vil bruke mye tid på å jobbe med hvordan vi skal være mot hverandre. Vi vil at alle skal føle seg trygge og ivaretatt i barnehagen. Barna skal i innkjøringen bli kjent med voksne, barn og rutiner i hverdagen. Samlingene vil vi bruke til å bli kjent med det enkelte barn og ha fokus på deres interesser og egenskaper. Vi vil introdusere identitetskofferten. I løpet av høsten vil alle få denne kofferten med hjem, for å fylle den med innhold. Innholdet skal handle om det enkelte barn og deres liv. Kan være bilder, bøker barnet liker, leker barnet liker osv. Vi vil bruke tid på å undre oss over hva kofferten inneholder og dvele ved dette. Ved å jobbe på denne måten kan vi alle lære av hverandre og om hverandre. «Det du tror om meg. Slik du er mot meg, Hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg, Slik blir jeg». M.Jennes

7 TEMAET FOR VÅREN 2019: I januar vil vi observere barna for å finne temaet vi vil fordype oss i og lære mere om. Hva er det barna syns er spennende og hva liker de å holde på med? Ut fra de ulike observasjonene vi har gjort skal vi så utarbeide neste prosjekt. I februar vil dere få informasjon om hva vi har observert, og hva vi kommer til å jobbe med kommende halvår. Innhold, med tema og måten vi jobber på, vil bli tydeliggjort i månedsbrevene. Vi observerer hva barna er opptatt av, og vi vil i stor grad at barnas stemme skal medvirke. I tillegg til prosjektet vil vi ha fokus på høytider og årstidene i løpet av hele barnehageåret.