Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori"

Transkript

1 Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S Master i IKT-støttet læring Høyskolen i Oslo og Akershus Vår

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Kort forklart; hva er vitenskap?... 1 IKT-støttet læring; en samfunnsvitenskap?... 2 Samhandling mellom mennesker og maskin... 2 De etiske aspektene... 4 Forskerens påvirkning... 4 IKT-klasserommet ulike perspektiver... 4 Konklusjon... 5 Kilder:... 6 Innledning Dette refleksjonsnotatet vil ta for seg en diskusjonsdel hvor det diskuteres om IKT-støttet læring er en vitenskap, og vil deretter ta for seg etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Jeg vil starte med å kort beskrive hva vitenskap er, hva IKT-støttet læring er, og diskutere de i forhold til hverandre. Videre vil jeg se på hvilke etiske aspekter som kan oppstå når det forskes på IKT-støttet læring. Kort forklart; hva er vitenskap? Vi kan skille mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010), hvor naturvitenskap forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser hvor det er umulig å diskutere med eller spørre ut disse studieobjektene. Naturforskeren er tilskuer til det som studeres, for eksempel atomer eller dyr. Samfunnsvitenskapen er den sosiale virkeligheten som dreier seg om samhandling mellom mennesker, hvor hensikten er å få ny kunnskap om denne virkeligheten. 1

3 IKT-støttet læring; en samfunnsvitenskap? Hauge, Lund & Vestøl (2007) ser på IKT som en kulturell utvidelse som åpner nye rom for handling. Summen av mulighetene de rommer, utgjør aktive, dynamiske verdener der mennesker kan utforske eksisterende, og utvikle nye, kulturelle praksiser (Hauge et.al, 2007). IKT-støttet læring står for Informasjon- og Kommunikasjon-Teknologi som støtter læring. Når kulturelle verktøy digitaliseres, endrer både relasjoner og kontekster seg, noe vi tydelig kan se i arbeidslivet, i offentlige tjenester og i mediene (Hauge et.al, 2007). I utdanningssystemene ligger viktige institusjonelle og historiske føringer som i liten grad endres gjennom korte kurs i maskin og programvare, noe som fører til at utdanningssystemet kan oppleve uløselige spenninger og motsigelser når IKT importeres, hvis ikke de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjonene ses i sammenheng med teknologien (Cuban, 2001, gjengitt i Hauge et.al, 2007, s.29). Det er nettopp her vi må undersøke hvordan de forholder seg til hverandre, også når vi undersøker klasseroms-aktiviteter (Hauge et.al, 2007). Ved å undersøke hvordan organisatoriske og pedagogiske dimensjoner ses i sammenheng med teknologien, er med andre ord å forstå teknologien i et samfunnsperspektiv. Beck & Øgrim (2009) argumenterer for tre områder hvor elever trenger å lære i forhold til teknologi. De må blir trygge brukere, opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer, og til slutt få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet slik at de får kompetanse til å påvirke det. Spørsmål om hvordan teknologier er med på å skape samfunnet og omvendt er svært komplekse. Beck & Øgrim (2009) mener at et kjernepunkt i elevenes samfunnsforståelse er at elevene gjennom skolen får erfare at mennesker former teknologien, noe som kan formidles gjennom hverdagserfaringer. I et eksempel hvor elever tar bilder av noe de har sett og lager en bildeblogg, får elevene konkret erfaring med at innholdet på internett er menneskeskapt og dermed ikke nødvendigvis sant eller usant (Beck & Øgrim, 2009). For å forstå disse hverdagserfaringene med IKT-støttet læring, vil samfunnsforskere undersøke folks virkelighet som består av mennesker, samhandlinger, erfaringer og fortolkninger, nærmere bestemt den virkeligheten folk opplever - hverdagsvirkeligheten (Johannessen, et.al, 2010). Samhandling mellom mennesker og maskin Samfunnsvitenskap handler om å tilegne seg ny kunnskap om den sosiale virkeligheten, hvordan mennesker samhandler med hverandre (Johannessen, et.al, 2010). Når en maskin er et mellomledd for kommunikasjon mellom to mennesker, må man kanskje utforske den sosiale virkeligheten på andre måter. Er IKT-støttet læring en annerledes vitenskap? Som 2

4 forsker søker man etter sannheter eller hvorfor ting er som de er, og for å finne ut av det bruker man ulike metoder som for eksempel undersøkelser, intervju eller observasjon. For å finne ut hvorfor ting er som de er i en digital virkelighet, må man kanskje ta i bruk flere tilnærmingsmetoder og være et studieobjekt selv. Hvis man for eksempel skal forske på hvor hvorvidt en bildeblogg gir en bedre forståelse for hvordan internett fungerer, holder det kanskje ikke bare med en undersøkelse eller intervjuer. Sett i et sosiokulturelt perspektiv, vil man se ut over individnivå og inkludere det sosiale - kollektivet og konteksten i enhver læringsprosess. Slike relasjoner og interaksjoner, kontekster og nettverk peker mot en epistemologi som betyr at det å vite noe knyttes intimt til det å delta i - og utvikle - kunnskaper i fellesskap med andre (Hauge et.al. 2007). Man må selv som forsker ta del i hele prosessen fra start til slutt for å utforske samhandlingen underveis mellom menneske og maskin. Lærere har i dag flere muligheter til å variere undervisningen sin enn det de hadde før. Dette er ved bruk av teknologi, enten det er i form av video, lyd eller lære-programmer. Teknologien blir på en måte et mellomledd mellom lærer og elev når læreren skal formidle kunnskap til eleven. Undervisningen starter med at læreren har valgt hvilken type teknologi eller hvilket program hun eller han vil bruke for å gjøre undervisningen mer motiverende for elevene, eller for å tilpasse undervisningen på en bedre måte. For at undervisningen skal ha en positiv effekt, er det avhengig av at læreren bruker teknologien på riktig måte; for eksempel å velge de beste programmene som er best egnet for temaet/undervisningen, og bruker teknologien som en støtte for læringen. Didaktikken må ta utgangspunkt i at enhver læringsprosess kommer i stand gjennom samspill med andre aktører og med tilgjengelige redskaper (Østerud, 2009). De samme argumentene for tre områder hvor elever trenger å lære i forhold til teknologi, trenger også lærere. I tillegg må de ha relevant didaktisk kompetanse, dvs. kompetanse til å undervise både med og i IKT (Beck & Øgrim, 2009). Det tredje aspektet, samfunnsperspektivet, krever først og fremst bevisstgjøring av de mulighetene lærerne har til å sette små og større hendelser i en sammenheng der elevene kan gjøre erfaringer med relasjonene mellom teknologi og samfunn. Det er særlig viktig at lærerne selv blir bevisste på disse relasjonene for å kunne se potensialet i elevenes hverdagserfaringer (Beck & Øgrim, 2009). Samfunnsvitenskapen har fokus på samspill mellom mennesker, det sosiale og få en 3

5 utvidet viten om den sosiale virkeligheten. Siden teknologien i dag har en stor rolle i samfunnet, kan det bety at IKT-støttet læring er en stor del av en digital samfunnsvitenskap. De etiske aspektene Forskerens påvirkning Når man skal forske på IKT-støttet læring, er det etiske betraktninger man må ta hensyn til. Hvis man skal utføre en kvalitativ forskning, innebærer det å utforske menneskelige prosesser eller problemer i deres naturlige setting (Postholm, 2010). Etiske problemstillinger oppstår når forskningen direkte berører mennesker, spesielt i forbindelse med datainnsamlingen, enten den foregår gjennom deltakende observasjon, intervjuer eller eksperimenter (Johannessen, et.al, 2010). Hvis for eksempel jeg som forsker skal forske på hvordan lærere bruker smartboard i klasserommet, kan det være en utfordring gjennom datainnsamlingen. Min tilstedeværelse i klasserommet og bevisstheten til læreren om hva det forskes på, kan gi utspill til dataene ved at læreren for eksempel bruker smartboarden mer aktivt under forskningsprosessen. Dette er en måte forskningen kan påvirke mennesker på, gjennom virkelighetsoppfatningene og kunnskapene den formidler. Slik påvirkning kan enten skje gjennom påvirkning av folks forståelse av seg selv eller gjennom påvirkning av andre menneskers forståelse av en (Johannessen, et.al, 2010). I følge Postholm (2010) er også informasjon som gis til læreren, noe som påvirker det det som skjer slik at det ødelegger forskningen. Forskeren må da prøve å gi en mer generell informasjon til læreren, for eksempel at hun eller han vil studere læreres organisering og ledelse i klasserommet (Postholm, 2010). IKT-klasserommet ulike perspektiver Når man som forsker skal forske på IKT-støttet læring, skjer det meste av datainnsamlingen i klasserommet hvor læringen oftest skjer. Som forsker kan man utforske i ulike perspektiv, for eksempel i et sosiokulturelt perspektiv som inkluderer sosiale, materielle og kontekstuelle ressurser, for eksempel medelever, ressurspersoner og hjelpemidler (Hauge et.al, 2007). Østerud (2009) hevder at vi går igjennom en perspektivendring i IKT-klasserommet, hvor endringen innebærer at elevenes læring blir satt i sentrum, læring forstås som den enkelte elevs identitetsutviklende livsprosjekt gjennom deltakelse i ulike praksisfelleskap, og enhver 4

6 læringsprosess kommer i stand gjennom samspill med andre aktører og med tilgjengelige redskaper. I en kvalitativ forskning hvor man for eksempel skal samle inn data om elevers læring med digitale redskaper, vil perspektivet spille en viktig rolle for hvordan man ser på samspillet mellom elever og de digitale redskapene. I et sosiokulturelt perspektiv kan for eksempel samspillet bli sett på gjennom det aktive og sosiale som skjer i klasserommet. Når teknologien endrer seg, vil også vårt forhold til verden omkring endre seg, noe som vil få betydning for hva slags innsikter og kompetanser som oppfattes som trivielle eller avanserte (Hauge, et.al, 2007). Konklusjon I dette refleksjonsnotatet har jeg reflektert over IKT-støttet læring som en vitenskap, og sett på etiske aspekter ved forskning i dette feltet. I samfunnsvitenskapen hvor samhandling mellom mennesker og det sosiale i samfunnet blir forsket på, er IKT-støttet læring også et sosialt fenomen hvor mennesker samhandler med hverandre gjennom digitale ressurser. Om IKT-støttet læring er en egen vitenskap er vanskelig å svare på. Men sett i lys av samfunnsvitenskapen kan man kanskje si at det heller kan være en digital samfunnsvitenskap, hvor man forsker på samhandling mellom menneske og maskin. Ved forskning i dette feltet er det også etiske aspekter, som for eksempel perspektiv-betraktning og forskerens påvirkning i det digitale klasserommet. 5

7 Kilder: Beck, E. E. & Øgrim, L. (2009). Bruke, forstå, forandre: Hva trenger elever å lære om IKT? I Østerud, S. (Red.), Enter: Veien mot en IKT-didatikk (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hauge, E.T, Lund, A. & Vestøl, M.J (2007). Undervisning i endring IKT, aktivitet, design. Oslo: Abstrakt forlag. Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Postholm, M. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utgave. Universitetsforlaget. Østerud, S. (2009). Enter: Veien mot en IKT-didatikk. Oslo: Gyldendal akademisk. 6

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 11.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Studienære kvalitetsområder

Studienære kvalitetsområder Hva skal til for å skape god utdanningskvalitet? fra NOKUTs perspektiv Studienære kvalitetsområder Øystein Lund Avdelingsdirektør Tilsynsavdelingen Fra et samfunnsperspektiv: NOKUTs arbeid skal bidra til

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017

VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017 VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017 Veiledning som artefakt i studentaktiv forskning Anne Grethe Mjøberg AGMjøbergV2017 1 Meld. St. 18, (2012 2013) Lange linjer Kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) Studentaktiv

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01.

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01. NPHseminaret 2012 IKT og læring Dagens tekst Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 1 Tradisjonell fysisk transport kan erstattes med informasjonstransport

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Matematikk 1 emne 1 ( trinn) Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1110_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

IKT STRATEGI NES - SKOLEN IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på

LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på Siri-Malén Høynes Torunn Klemp Mars 2016 Kunnskap for en bedre verden Puslespilloppgave i gruppe Tenk deg at du er femteklasseelev og løs utdelt gruppeoppgave

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21

Innhold. Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21 Innhold Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21 Kapittel 2 Faktaorientering og forståelsesorientering i elevers bruk av nettbaserte

Detaljer

Interaktive tavler. Uddevalla - 11. mars 2011

Interaktive tavler. Uddevalla - 11. mars 2011 Interaktive tavler Uddevalla - 11. mars 2011 Senter for IKT i utdanningen Statlig forvaltningsorgan Oppstart 1. januar 2010 Ca 50 ansatte ITU, Uninett ABC, Utdanning.no + IKT i Udir Hovedkontor i Tromsø,

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim

nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim Refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus vår 2017

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer