Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Transkript

1 Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen Seksjon for digital kompetanse Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

2 Teknologiske trender Sosiale medier endrer samspillet mellom mennesker, hvordan de presenterer ideer, informasjon og måten de kommuniserer på Trenden i utdanning går mot å inkludere nettbasert læring, hybride læringsformer og teknologi brukt til samarbeid Folk forventer å kunne jobbe, lære og studere hvor som helst og når de vil. Etterhvert som prisen på teknologi synker og regelverket på skoler endres, blir det vanligere at elever tar med sine egne mobile enheter Åpenhet åpent innhold, åpne data og åpne ressurser, samt gjennomsiktighet og enkel tilgang til data og informasjon blir en verdi Fra Technology Outlook, Norwegian Schools

3

4 Teknologi i klasserommet Teknologi som en fjerde aktør: Lærer + organsiasjon Elev + elevfelleskap Teknologi Innhold + lover og forskriier

5 Ballastprosjektet To skoler i ett år

6 To skoler i Oslo ble studert i skoleåret 2009/2010 etter innføring av Kunnskapsløftet Demografisk forholdsvis like skoler Skolene ble valgt ut etter et ønske om å se god praksis Observasjoner av aktiviteter i klasserom på 6. og 7. trinn Intervjuer med skoleledelsen ved de to skolene og alle lærere involvert i observasjonene

7 Utfordringer for klasseledelse i det teknologirike klasserommet Studien som presenteres har fokus på mellomtrinnet Vi har sett på hvordan teknologi støtter undervisning og læring gjennom: tilrettelegging for undervisning og læring organisering av de fysiske omgivelsene utvikling av regler, rutiner og relasjoner med og mellom elever

8 Tilrettelegging av undervisning og læring

9 Gjennomtenkte undervisningsplaner Teknologirike klasserom stiller ekstra store krav til planer, progresjon og metoder Tenk gjennom Hva, Hvem, Hvorfor og Når Valg og vurdering av teknologi Vurder hensikt Å undervise i IKT Å undervise med IKT Å undervise om IKT

10 Oppstart, overganger og avslutning Hva kan læreren gjøre for å legge til rette for en god oppstart av en time der elevene skal bruke digitale verktøy? Hva kan læreren gjøre for å unngå at elevene blir fristet av andre digitale verktøy tilgjengelig eller surfing på nettet? (overganger) Hva kan læreren gjøre for å avslutte en time med digitale verktøy på en god måte?

11 Strategier for oppstart og oppmerksomhet Oppstart av timen Gi alle beskjeder før maskinene startes opp Gjør klar egen pålogging før elevene kommer inn i klassen På datarom: slå på alle maskinene før timen starter Etabler gode rutiner for henting og oppstart av maskiner Strategier for å få oppmerksomhet La elevene sitte på hendene når læreren forklarer Slå av skjermen Lukk lokket på de bærbare datamaskinene Klapperytmer

12 Strategier for å håndtere overganger Gjør-nå-aktivitet; elevene vet hva de skal gjøre så snart de har kommet inn i klasserommet Elevene vet hva de skal gjøre når de venter Stillelesningsbok, oppgaver, datamaskiner være kjent med hvilke programmer de skal bruke

13 Håndtering av uforutsette hendelser Typiske handlingsmønster ved løsning av tekniske problemer: Læreren prøver febrilsk å løse problemet med liten eller ingen kommunikasjon med klassen. Læreren var usikker og stresset. Elevene urolige. Læreren forklarer klassen hva som har skjedd og ber klassen eller enkeltelever om råd/hjelp som prøves ut så alle ser. Læreren forsøker å hjelpe enkeltelever på bekostning av klassens felles framdrift. Forslag: Få fokus vekk fra teknologien!

14 Organisering av fysiske omgivelser

15 Det teknologirike klasserommet gir muligheter og begrensinger Plassering av datamaskiner i klasserommet Kontakt med elevene Oversikt over elevenes skjermer Undervisningsmetoder Individuell bruk eller flere på hver maskin Støtte til samarbeid (ulike arbeidsformer) Datarom hensiktsmessig for å undervise i IKT Bærbare datamaskiner (klassesett) Begrensinger; henting av maskiner, strømtilførsel Muligheter; fleksibilitet 4-5 stasjonære maskiner tilgjengelig i klasserommet ipad? Presentasjonens tittel

16 Overvåkningsteknologi Fjernkontroll av skjermer Sporing av elevatferd Stengning av internett-tilgang (ulike nivåer) Fordeler og ulemper for hvem?

17 Utvikling av relasjoner

18 Regler og rutiner Regler kommuniserer en forventning om riktig oppførsel og riktige handlinger som f eks at datamaskinene skal plasseres i skapet på en bestemt måte Rutiner gir spesielle retningslinjer for hvordan bestemte oppgaver utføres som f eks hvordan læreren skal få oppmerksomhet mens elevene sitter ved datamaskinene

19 Eksempler på rutiner og regler Praktiske rutiner Å hente bærbare datamaskiner Brukernavn og passord, pålogging og avlogging Rutiner for undervisningsøkter Instruksjoner/beskjeder før arbeidet starter Instruksjoner/beskjeder ved overganger Rutiner for arbeid med oppgaver Strategier for å få oppmerksomhet Samhandling Når og hvordan det er tillatt å prate sammen i klasserommet Klasseregler Utviklet i felleskap, gjerne basert på fellesregler

20 Brudd på regler og rutiner Classroom management-perspektiv: Tydelige regler og reaksjoner med konsekvenser Teacher effectivness-perspektiv: Utvikle regler i samspill med elevene slik at de oppfattes som egne Bygger på kritisk sans og solidaritet

21 Klassekultur i teknologirike omgivelser Et spørsmål om: Kontroll eller holdninger? Disiplin eller diskusjon? Elevene skal lære når og hvordan de kan bruke teknologien i dagens læringsarbeid og framtidig arbeidsliv

22 Lærdommer Klasseledelse i teknologirike klasserom krever: At læreren skal ha regien - i samarbeid og samspill med alle aktører i klasserommet At undervisningsøkten er godt planlagt og spiller på ulike metoder for bruk av IKT, avhengig av ønsket læringsutbytte Bevissthet om utfordringer i oppstart, overganger og avslutning er spesielt viktig Organisering av teknologien i klasserommet slik at den støtter den form for læringsarbeid man vil oppnå. En klassekultur hvor en faglig og teknisk trygg lærer samhandler i relasjon med elever og faglig innhold Bevissthet om den rolle teknologi kan ha i teknologirike klasserom

23 Teknologirike omgivelser gir utfordringer for: Læreren, lærerutdanningen, skoleledelse og politikk?

24 Nye teknologier nye utfordringer for læreren som klasseleder Skoleteknologi vs fritidsteknologi BYOD (Bring your own device) Utfordrer spørsmål om for eksempel status, nettilgang, tekniske kompetanse, lagring i skyen, formater Sosiale medier Utfordrer grenseoppgang mellom skolekontekst og privat sfære Omvendt klasserom Forsterking av eksisterende skiller? Hvem kommer forberedt til skolen? Opphavsrett/personvern

25 Utfordringer for skolen Dagens tilnærming til opplæring og videreutdanning av lærer i digitale verktøy og pedagogikk er utilstrekkelig Lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker Digitale ferdigheter og bruk av IKT i læring virker ikke tilstrekkelig integrert i prioriterte områder eller nasjonale programmer Behovet for individuell tilpasset opplæring støttes ikke godt nok av dagens teknologi eller praksis Digitale ferdigheter i læreplanene bør gjennomgås på nytt og bygges inn på nye måter Fra Technology Outlook, Norwegian Schools

26 Strategier og mål Hva er målet med bruk av digitale verktøy i skolen? Merverdi i læring? Effektivitet, fleksibilitet, modernitet? Leve i en tidsalder?

27 Christensen Hanne (2008); Utvikling av klasseledelse gjennom fag, Bedre skole nr Giæver, Johannesen og Øgrim (2013): Klasseledelse med IKT i Christensen & Ulleberg (red): Klasseledelse, fag og danning, Gyldendal NMC Horzon Project (2013): Technology Outlook. Norwegian Schools An NMC Horizon Porject Regional Analysis Plauborg et al (2010): Læreren som leder, København, Hans Reitzel