Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data"

Transkript

1 Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1

2 2

3 Observasjon 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør det med vår observasjon? Hvordan kan vi bli oppmerksomme på vår egen subjektivitet? 8

9 Mange virkeligheter Studien er verdiladet 9

10 Observasjon Observasjon er den tidligste og mest fundamentale av alle datainnsamlingsstrategier. En kvalitativ forsker følger strømmen av handlinger i et klasserom, likevel har forskeren et fokus for sine observasjoner. Selv om en tenker noen ganger på observasjon som noe som innebærer visuell datainnsamling, er dette langt fra tilfelle. Alle sanser blir tatt i bruk, fra å lukte og høre, ta i og smake. Observasjon betyr da å samle inntrykk fra verden rundt oss gjennom alle relevante menneskelige evner. 10

11 Deltagende observasjon Deltakende observasjon er å lese sosiale relasjoner som en tekst som tolkes som en slags litteratur. Det er ingen manipulering av situasjonen fra forskerens side. Observerer vanlige, hverdagslige hendelser. Observerer sosiale relasjoner som de utspiller seg i hverdagslig kontekst. Det kan være i familier, barnehage, i skolen, i klasserommet. Forskeren ønsker å få en helhetsforståelse som er systematisk, integrert og omfattende, og videre se på konteksten som det som gir handlingene mening. 11

12 Konteksten gir mening til handlinger. Spørsmålet Hvordan har du det? har ulik mening på gata eller på sengeposten hvor den som spør er lege og den som er syk er en dødssyk pasient. Ingen forhåndsbestemmelse om resultat unntatt forfølere Stedsbeskrivelse, gjerne i ord og diagrammer. Viktig å få med ting som er med på å skape atmosfære. Er det blomster der? Hvilken pynt finnes der? Hva forteller denne pynten? Lyder? Lukt? Hvem er til stede? Hvor mange? Hvilken rolle spiller de? 12

13 Hva er det som skjer? Hva gjør eller sier deltakerne til hverandre? Hvilken atferd er det som gjentas og ikke gjentas. Hvordan er aktivitetene organisert? Hva blir aktivitetene kalt av deltakerne, og hvordan begrunner de det? Hvordan organiserer deltakerne seg selv i interaksjonene? Hvordan oppfører deltakerne seg mot hverandre? Hva omhandler kommunikasjonen? Hvem deltar? På hvilken måte? Hva er forholdet mellom deltakerne? Hvilken rolle og status har de? Hva snakker de om? Hva er vanlig samtaleemne, uvanlig? Hvem snakker? Hvem lytter? 13

14 Observasjon gjennomføres vanligvis i direkte kontakt med de som observeres, men observasjon kan også bli gjort av bilder (fotografi), lydbånd og video. I alle tilfeller må forskeren aktivt se på fenomen som de studerer i handling. 14

15 Den deltakende observatøren beveger seg på et kontinuum fra fullstendig outsider til fullstendig insider ifølge Jorgensen

16 Golds inndeling: Complete participant participant as observer - observerer as participant complete observerer. Forskeren må avklare hvem og hva han skal observere, og hvor lenge. Må bestemme seg hvilken rolle han skal ha som observatør. 16

17 Tradisjonell forsker som observatør: Perifer medlemskapsrolle Aksjonsforsker: Aktiv medlemskapsrolle Læreren som forsker: Fullstendig medlemskapsrolle (Adler & Adler (1994/1998)) 17

18 Observasjonsprotokoll 18

19 I løpet av observasjonstida får en samlet inn data som kalles for feltnotater. 19

20 Møte mellom antagelser og praksisfelt 20

21 Interaksjon mellom induksjon og deduksjon 21

22 Fra bredt til spisset fokus 22

23 Intervju Å lytte til noen under en intervjusituasjon er en veldig spesiell måte å lytte på, fordi du konstant prøver å forstå og å skape sammenheng. Intervjuet er en slags samtale, noen spør spørsmål, og noen svarer på dem. Forskningsintervjuet blir gjort til et forskningsverktøy, hvor både forskeren og informanten legger sammen delene for å skape et meningsfylt hele som gir mening for alle deltakerne. 23

24 Når jeg intervjuet lærerne, hadde jeg noen spørsmål klare på forhånd, men lærerne tok også opp ting som de ville diskutere. I tillegg dukket spørsmål som jeg ville stille også opp i løpet av intervjuene. Noen ganger stilte jeg spørsmål som startet opp lange diskusjoner mellom lærerne. Da kunne jeg bare sitte å høre på at deres ideer og tanker kom for dagen. 24

25 Samtalene mellom meg og rektorene, lærerne, enten alene eller på team, kan bli betraktet som semi- strukturerte eller halvstrukturerte (Fontana og Frey 1994, 1998). Jeg hadde noen spørsmål klare på forhånd, men var åpen for at nye spørsmål kunne dukke opp i løpet av intervjuet. Rekkefølgen på spørsmålene ble heller ikke fulgt slavisk, men jeg prøvde å ta de med i en mest mulig naturlig samtale. 25

26 Holde samtalen i gang: kan gjøres ved et lite nikk, mm eller en pause. Inngående spørsmål/oppfølgingsspørsmål: - kan du si mer om det? - kan du gi en mer detaljert beskrivelse av det som skjedde? - har du flere eksempler på dette? - hva mener du med det? 26

27 I løpet av observasjonene i klasserommet hadde jeg også uformelle samtaler med lærerne. De kunne komme bort til meg og fortelle og forklare deres undervisningsstrategier og hvordan de oppfattet situasjonen der og da, eller de kunne også fortelle historier om klassen. Jeg var på skolen over en så lang periode hver dag at jeg også spiste matpakken der. På den måten fikk jeg også observere atmosfæren på lunchrommet, hvor jeg også kunne ha ustrukturerte intervju (Fontana og Frey 1994, 1998). 27

28 Videointervju 28

29 Observasjon - intervju Viktig å ha fokus for observasjonen og intervju 29

30 Bogdan og Biklen (1992) foreslår at følgende skal inngå i et søknadsbrev om tillatelse til forskning: Hvorfor ble forskningsfeltet valgt? Hva vil bli gjort på forskningsfeltet i løpet av forskningen? I hvor lang tid vil forskeren oppholde seg på forskningsfeltet? Hva kreves av forskningsdeltakerne med hensyn til tid og ressurser? Vil forskers tilstedeværelse være forstyrrende? Hvordan vil resultatene bli rapportert? Hva vil deltakerne få igjen for deltakelse? (s , egen oversettelse). 30

31 Etisk ansvarlighet Først for forskningsdeltakerne dernest overfor undersøkelsen til slutt overfor forskeren selv (Fontana og Frey 1998, 2000) 31

32 Etiske betraktninger før datainnsamlingen Hensikten med forskningen Byrder/krav Anonymitet pseudonymer Konfidensialitet Informert samtykke 32

33 Forskeren det viktigste forskningsinstrumentet Forskeren kan ikke legge bort sin forforståelse, men heller bli seg den bevisst og klargjøre den både for seg selv og andre. Den prosess som består i å reflektere over sin egen rolle som forsker, kalles refleksivitetsprosessen (Lincoln og Guba 2000b, s. 183). Subjektiviteten skal ikke legges til side, men frem. 33

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Lærerteam - effektivitet eller kos Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Alternativ muntlig kommunikasjon i matematikk

Alternativ muntlig kommunikasjon i matematikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Norges arktiske universitet Alternativ muntlig kommunikasjon i matematikk Fra et tradisjonelt til et alternativt muntlig kommunikasjonsmønster Frederic Aronsen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Eva Aigeltinger Grethe Haugan og Anne Lene Sørensen LDH Bakgrunn: LDH startet i 2013 utdanning i klinisk veiledning for praksisveiledere på bachelor-, videreutdannings-

Detaljer

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Muntlighet i opplæringen

Muntlighet i opplæringen 17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi

Detaljer

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret!

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Konfidensialitet, lojalitet og varslingsplikt i et aktørperspektiv Bente Gullveig Alver Universitetet i Bergen Hva vil jeg belyse? De forskningsetiske utfordringer

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Uke 3. Magnus Li INF /

Uke 3. Magnus Li INF / Uke 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 12/13.09.2017 Repetisjon av begreper Begreper Tenk alene eller diskuter i grupper: 1. Hva er installert base, og hvorfor sier vi at den er heterogen og evolverende?

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Revisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program.

Revisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program. Revisjonsprosessen Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering Revisjons program Revisjons plan Åpnings møte Foreløpig rapport Revisjons varsel Intervjuer Slutt rapport Samle inn dokumentasjon

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Gunn-Jorid Furuhagen. Lærer-elev-relasjon: En klasseromsstudie av en lærer og hennes elever på 4.-trinn i grunnskolen. - Det handler om å bry seg -

Gunn-Jorid Furuhagen. Lærer-elev-relasjon: En klasseromsstudie av en lærer og hennes elever på 4.-trinn i grunnskolen. - Det handler om å bry seg - Gunn-Jorid Furuhagen 01.09.2017 Lærer-elev-relasjon: En klasseromsstudie av en lærer og hennes elever på 4.-trinn i grunnskolen - Det handler om å bry seg - Erfaringsbasert mastergrad i pedagogisk og psykologisk

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

De stille barna og skolens krav om muntlig aktivitet

De stille barna og skolens krav om muntlig aktivitet De stille barna og skolens krav om muntlig aktivitet En kvalitativ intervjustudie om hvordan lærere kan legge til rette for elever med innagerende atferd i timer med forventninger om muntlig aktivitet

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad og Ilmi Willbergh, førsteamanuenser, Institutt for pedagogikk

Detaljer

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12 Kvikkbilde 4 12 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

«Jeg hadde forventninger om å få råd»

«Jeg hadde forventninger om å få råd» Marianne Hveding Fjellstad «Jeg hadde forventninger om å få råd» En kvalitativ intervjustudie av tre læreres opplevelse av å delta i et prosjekt med overordnet målsetning om styrket samhandling mellom

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Lærerens profesjonelle læring

Lærerens profesjonelle læring Lærerens profesjonelle læring Bacheloroppgave Semester: Våren 2014 Emnekode: PED127L Studie: Grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn Kandidatnr: 22 Navn: Ann-Catharina Hissink Forord Denne bacheloroppgaven

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

med blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll

med blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll med blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll problemformulering Hvordan samler sykepleieren informasjon til overblikk i en klinisk hverdag,

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

«Oh jul med din glede»

«Oh jul med din glede» «Oh jul med din glede» Periodeplan for Sørbø barnehagene November og Desember Dvergene, Jotnene, Munin, Tussene, Vettene, November og desember Tema for de to neste månedene vil være «O jul med din glede»

Detaljer

Visible Learning plus. System Capability Assessment Skanderborg kommune

Visible Learning plus. System Capability Assessment Skanderborg kommune Visible Learning plus System Capability Assessment Skanderborg kommune Juni 2014 Innledning Høsten 2014 ble ny skolereform innført i Danmark, og med den kom et sterkere fokus på læring, heller enn undervisning.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer