Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Transkript

1 ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre startsituasjonen for prosessen av å relære utførelsen av daglige aktiviteter Å bestemme hvilke problem pasienten har i de tre faser av utførelsen av menneskelig aktivitet (human task performing). Bestemme hvilken type intervensjon som kan være nyttig, fokus skal ikke være på de funksjoner som er forstyrret. Finne indikasjoner for riktig strategi og riktige valg i behandlingen av denne bestemte pasienten. Testbeskrivelse Ergoterapeutene skal følge kartleggingsdelen av den nederlandske retningslinjen (vedlegg 1) som består av to dokumenter: En teoretisk tekstbok hvor den teoretiske bakgrunnen er forklart. En instruksjonsbok med oppgaveark som forklarer hvordan kartlegging, behandling og evaluering må bli utført. Prosedyre Steg 1: Valg av oppgave To eller flere meningsfulle oppgaver skal observeres. Ved valg av oppgaver skal det taes hensyn til at pasienten har klart å utføre oppgavene selvstendig før hjerneslaget, at oppgavene er meningsfulle for pasienten og at det er innenfor rekkevidde at pasienten kan klare å utføre oppgavene selv i fremtiden. Steg 2: Bestemme omgivelser og tidspunkt Meningsfulle oppgaver skal utføres i en naturlig sammenheng på et naturlig tidspunkt, for eksempel morgenstell på pasientrom om morgenen. Dersom morgenstell avtales, skal dette noteres i vaktbok på slagposten. Steg 3: Bestemme intervensjon på bakgrunn av instruksjon, støtte og tilbakemelding Se til at pasienten når en fullstendig utførelse av oppgaven. Pasienten skal ha utformet en plan for hvordan oppgaven skal utføres. Veiledning kan variere fra at pasienten utfører oppgaven selvstendig til at terapeuten tar over oppgaven. Steg 4: Utføre ADL observasjonene

2 To eller flere selvvalgte, meningsfulle oppgaver blir observert. Vær oppmerksom på individuelle forskjeller i aktivitetsutførelse, gjelder særlig kulturelle forskjeller. Steg 5: Skåring ADL observasjonene består av to deler som vurderes fortløpende; En samlet skåring for selvstendighet, relatert til aktivitetsutførelsen som en helhet. Tre skåringer som representerer de tre ulike fasene i prosessen. Disse skåringene blir gitt for hver oppgave som er observert. Se eget skåringsskjema i NRL. Steg 6: Konklusjon etter observasjon Observasjon, konsekvenser av apraksi ved utføring av daglige aktiviteter og plan for videre intervensjon formidles muntlig til aktuelle samarbeidspartnere i tverrfaglig team og pasient/pårørende. Observasjon, skåring og konklusjon dokumenteres også i DIPS. Lokal tilpasning. Selvstendighetsskåre Selvstendighetsskåre er brukt for å registrere hvor selvstendig pasienten kan utføre aktiviteten og hvilken hjelp/støtte/intervensjon som er nødvendig. Skåren varierer fra 0 til 3. Dersom verbal intervensjon blir gitt, er det nødvendig å se til at pasienten oppfatter den verbale intervensjonen. Dette kan bli gjort ved å fremme visuell oppmerksomhet og ved å påvirke våkenhet. Vekking kan for eksempel skje ved å ta på pasienten. Ergoterapeutens handlinger som skal sikre at verbal intervensjon er målrettet, blir ikke skåret som fysisk intervensjon. 0 = Etter første instruksjon er pasienten i stand til å utføre oppgaven helt selvstendig og kan tilpasse atferden uten ytre hjelp hvis han gjør en feil eller er i ferd med å gjøre feil. Pasienten selv velger og bruker strategier for å sjekke handlingene, og hvis nødvendig justeres handlingene på bakgrunn av persepsjon av egen aktivitetsutførelse. 1 = Etter første instruksjon trenger pasienten verbal intervensjon for en eller flere deloppgaver. 2 = Etter første instruksjon trenger pasienten fysisk intervensjon for en eller flere deloppgaver. 3 = Pasienten er ikke i stand til å fullføre aktiviteten til tross for verbal og fysisk intervensjon; pasienten tar ikke over utførelsen av aktiviteten etter intervensjon og ergoterapeuten må utføre og fullføre aktiviteten. Skåre i faser av menneskelig aktivitet (human task performing)

3 Ved å bruke skåringene i faser av menneskelig aktivitet registreres forløpet av aktivitetsutførelsen for å skille mellom intervensjoner som er gitt i orienterings- utførelses- og kontrollfasen av aktivitetsutførelsen. Dette skjer ved hjelp av skåring av vellykket ergoterapi intervensjon. I alle faser kan intervensjonene være nødvendige; for hver fase skal en skåre avmerkes. For hver fase kan skåre variere fra 0 til 3. På samme måte som ved skåre for selvstendighet, er det nødvendig å notere at verbal intervensjon er oppfatte hvis verbal intervensjon blir gitt. Ergoterapeutens handlinger som skal sikre at verbal intervensjon er målrettet, blir ikke skåret som fysisk intervensjon Orienteringsfasen 0 = Etter første instruksjon behøver ikke pasienten intervensjon for å fokusere på oppgaven. Pasienten velger og bruker egne strategier for å fokusere på oppgaven. 1 = Etter første instruksjon behøver pasienten verbal intervensjon for å være i stand til å fokusere på oppgaven. 2 = Etter første instruksjon behøver pasienten fysisk intervensjon for å være i stand til å fokusere på oppgaven. 3 = Etter første instruksjon er ikke pasienten i stand til å fokusere på oppgaven til tross for verbal og fysisk intervensjon; ergoterapeuten må ta over orienteringen. Utførelsesfasen 0 = Pasienten trenger ingen veiledning for å beregne tiden eller finne en jevn progresjon av de ulike delene av aktiviteten. Pasienten velger og bruker sine strategier selvstendig for å utføre oppgaven. 1 = Pasienten trenger verbal veiledning for en eller flere deler av aktiviteten, for å komme i gang, fortsette og/eller avslutte aktiviteten på riktig tidspunkt. 2 = Pasienten trenger fysisk veiledning for en eller flere deler av aktiviteten for å komme i gang, fortsette og/eller avslutte aktiviteten på riktig tidspunkt. 3 = Pasienten er ikke i stand til å utføre aktiviteten til tross for verbal og/eller fysisk intervensjon, pasienten tar ikke over utførelsen av aktiviteten og ergoterapeuten må ta over utførelsen av oppgaven. Kontrollfasen 0 = Pasienten trenger ingen ytre veiledning feedback for å kontrollere ulike deler av sin aktivitetsutførelse. Pasienten velger og bruker strategier selvstendig for å kontrollere sine handlinger og tilpasse utførelse basert på persepsjon og vurdering når det er nødvendig. 1 = Pasienten trenger verbal feedback underveis i aktivitetsutførelsen for en eller flere deler av aktiviteten kontrollere og/eller rette deler av aktivitetsutførelsen

4 dersom det er nødvendig. 2 = Pasienten trenger fysisk veiledning underveis i aktivitetsutførelsen for en eller flere deler av aktiviteten for å kontrollere og/eller rette deler av aktivitetsutførelsen dersom det er nødvendig. 3 = Pasienten er ikke i stand til å kontrollere og/eller rette opp deler av handlingen til tross for verbal og /eller fysisk tilbakemelding. Ergoterapeuten må overta kontrollen. Skåringsforklaringer Nedenfor kan en finne intervensjon som kan styre behandlingen. Målet er færrest mulig intervensjoner. Eksemplene som er gitt er alle rettet mot aktiviteten påkledning. Orienteringsfase 0. Gir ikke instruksjon etter første instruksjon. 1. Gi verbal instruksjon og legg til annen intervensjon hvis nødvendig: a. Vekk pasientens oppmerksomhet ved å informere han om å bruke visuell oppmerksomhet i forbindelse med aktiviteten (se godt etter..) b. Vekk pasientens oppmerksomhet til bruken av objekter i aktivitetsutførelsen (hva trenger du?) c. Still pasienten spørsmål om aktivitet (hva er oppgaven?) d. Få pasienten til å skrive ned aktiviteten. 2. Gi en eller flere fysiske instruksjoner etter første instruksjon: a. Bruk fysisk intervensjon for å bevisstgjøre pasienten på å bruke visuell oppmerksomhet i forbindelse med aktivitetsutførelsen (vis bilder av trinn i oppgaven) b. Bruk fysisk intervensjon for å vekke pasientens oppmerksomhet til å bruke objekter i forbindelse med aktivitetsutførelsen (legg fram, pek å klesplagget) c. Vis hvordan første trinn i aktiviteten utføres (vis hvordan pasienten starter med å ta på genser) d. Gi et klesplagg som er tilrettelagt (for eksempel gi en bukse med knappene åpne og fronten fram) e. Begynn på aktiviteten sammen med pasienten. f. Gi objekter, en etter en, til pasienten; det er også mulig å si navnet på objektet med det samme. g. Begynn på aktiviteten sammen med pasienten flere ganger inntil pasienten overtar aktivitetsutførelsen. 3. Overta orientering om oppgaven fra pasienten.

5 Utførelsesfasen 0. Gir ikke veiledning i løpet av aktivitetsutførelsen. 1. Gi verbal veiledning en eller to ganger: a. Bevisstgjør pasienten på å bruke sin visuelle oppmerksomhet i forbindelse med aktivitetsutførelsen ( spør etter navnet på objektet/hvordan det brukes ). b. Bruk verbal intervensjon for å bevisstgjøre pasienten på å bruke objektene relatert til aktivitetsutførelsen ( Hent buksen og ta den på ). c. Stimuler pasienten til å verbalisering/selvinstruksjon av aktiviteten. d. Gi rytmisk støtte, unngå forstyrrelse i pasientens utførelse e. Gi verbal assistanse til å bruke gester for ansiktsuttrykk og intonasjon som ekstra støtte. 2. Gi fysisk veiledning en eller flere ganger: gjenta riktige bevegelser: a. Guide bevegelse ved posisjonering, hemme, fremme, b. Guide bevegelse ved å lede, c. Guide bevegelse ved å tilby hjelp og nødvendig hjelpemiddel for fysisk støtte. d. Guide bevegelse ved å starte sammen med pasienten i deler av bevegelsen, e. Guide bevegelse ved å utføre aktiviteten sammen med pasienten til han overtar. Kontrollfasen 0. Gi ikke feedback under utførelse av aktiviteten. 1. Gi verbal feedback en eller flere ganger: a. Bevisstgjør pasienten på å bruke visuell oppmerksomhet for å sjekke egen aktivitetsutførelse (Har du alt du trenger?) b. Bevisstgjør pasienten til å dra nytte av å bruke objekter for å sjekke deloppgaver ( Har du tatt på skoene?) c. Still spørsmål om resultatet av aktivitetsutførelsen ( Er genseren din OK? ). d. Still spørsmål om prosessen ved aktivitetsutførelsen/ gi deloppgaver ( Hva gjør du deretter, hvordan gjør du det? ) e. Stopp aktivitetsutførelsen ( Du kan stoppe nå, du har kledd på deg alt. ). f. Gi verbal feedback når du ser at pasienten mottar sensorisk feedback som han ikke selv registrerer ennå. Her iblant er: - Høre, - se, - føle, - kjenne varme og kulde, - kjenne kroppsholdning og bevegelse, - lukte, - smake. 2. Gi fysisk feed-back en eller flere ganger: a. Gi pasienten visuell erstatning utformet for å kontrollere de ulike trinnene ett for ett i aktiviteten (vis bilder av prosedyre).

6 b. Påminn pasienten om hvordan objektet skal brukes for å ha kontroll i ulike deler av utførelsen (vis pasienten skjorteknappene; gjør han oppmerksom på at de er knappet igjen i feil rekkefølge). c. Gi fysisk feedback vedrørende resultatet av oppgaven ved å vise pasienten, resultat som har sammenheng med hans/hennes plassering av egen kropp (plasser, gi støtte). d. Få pasienten til å i se speil for å observere resultatet og gi mulig feedback (verbal eller fysisk) ved å se på de enkelte delene (Få pasienten til å se i speilet etter at han har kledd på genser). e. Ta video-opptak under aktiviteten med hensikt på at pasienten selv kan vurdere prosessen i aktivitetsutførelsen. Hvordan utfører han aktiviteten, hvor gjør han feil og hvordan kan han tilpasse utførelsen? f. Stopp aktivitetsutførelsen: Ergoterapeuten griper inn for å stoppe pasienten (ta pasientens arm når han forsetter å ordne på skjortekragen selv om det er OK). 3. Overta kontrollen for pasienten.