Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Transkript

1 Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved

2 Hvordan bruker vi ICF på Felles disposisjon og ansvarsfordeling i det tverrfaglige samarbeidet med utgangspunkt i ICF - daglig samarbeid, møter og dokumentasjon Egne oversettelser av begrepene, ICIDH-2, versjon fra 1999 Noe tilpasset for klinisk bruk - rekkefølge og inndeling Stikkord i vår disposisjon - omtrent på kapittelnivå Bruker ikke kategorikoder eller modifikatorkoder Rehab.avd i Kirkenes, Harstad og Bodø bruker vårt system. Geriatrisk avd. i ferd med å gå over. I tillegg: St.Olav avd. Munkvoll, Rehab. Levanger m.fl.

3 Disposisjon for gjennomgang av pasientens situasjon på tverrfaglige møter: De fire hovedområdene Punkter, stikkord under hvert område Hovedansvarlig, medansvarlige Omgivelser og miljø Familie/sosialt nettverk, bolig, hjelpemidler, arbeidsplass, økonomi, transport Sosiale og fysiske omgivelser på pasientens ulike arenaer. Hjem, familie, venner, jobb og fritid Hvilke roller og funksjoner har pasienten hatt, hva deltar han i, hva kjennetegner denne personen Kropp og sinn Funksjon og funksjonssvikt på kroppsnivå ; Kropps-strukturer og funksjoner Egenomsorg og familie, hus og hjem Arbeid/utdanning Fritid, venner, nærmiljø og samfunn medisinske forhold, div. undersøkelsesresultater Sansefunksjoner (syn, hørsel, smak, lukt, berøring, propriosepsjon, temperatur, smerte) generell allmenntilstand, respirasjon, bevissthet/ våkenhet/søvn, ernæring/vekt, urin/avføring, hud, seksuelle funksjoner emosjonelle forhold, reaksjon etter sykdom/skade Stemme, tale, svelgfunksjon Språk og kommunikasjon Kontaktperson, sosionom, ergoterapeut, Kontaktperson Sosionom, Ergoterapeut Sykepleier Lege, sykepleier Sykepleier Logoped, sykepleier kognitive funksjoner; orientering, konsentrasjon/oppmerksomhet, praxis, hukommelse, innlæring, romoppfatning, problemløsning, vurderingsevne, annet Generell motorikk, ledd og muskelfunksjon, balanse, stabilitet, pust og avspenningsevne Psykolog, ergoterapeut Fysioterapeut, Daglige aktiviteter Forflytning og mobilitet inne og ute Fysio- og ergoterapeut Evne til å utføre dagliglivets gjøremål Hygiene, påkledning, toalettbesøk, spising, husarbeid og andre daglige aktiviteter (Sunnaas ADL-indeks fylt ut på forhånd) Ergoterapeut og sykepleier

4 Erfaringer med bruk av ICF-basert struktur gjennom flere år En felles disposisjon Fokus på pasientens og hans situasjon framfor på profesjonenes bidrag Felles mål og plan for rehabiliteringa Klar ansvarsfordeling i teamet Holde orden på de mange faktorer, mål og tiltak som er aktuelle i et rehabiliteringsopphold ICF på overordnet nivå - godt utgangspunkt for en slik disposisjon.

5 Prosjekt: Funksjonsregistrering i klinisk arbeid basert på ICF Utprøvingsprosjekt 2003 finansiert av Sos. og helsedir. Samarbeid mellom KITH og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved. Veiledet av Tôra Dahl, ICF-konsulent ved det nordiske klassifikasjonsssenteret i Uppsala. Avdelingsintern prosjektgruppe på 3 personer + prosjektleder Gjøre erfaringer med bruk av ICF klassifikasjonen, kortversjonen på norsk i praktisk rehabiliteringsarbeid 9 pasienter med hjerneslag innlagt til primærrehab er registrert

6 Mål med prosjektet Gjøre erfaringer med bruk av ICF klassifikasjonen, kortversjonen på norsk i praktisk rehabiliteringsarbeid Kartlegge samsvar mellom registrering og data basert på ICF og de kartleggingsinstrumenter, dokumentasjon og arbeidsformer som ellers brukes i avdelinga Prøve ut hva som er relevante koder, passende antall koder, behov for fritekstbeskrivelser i tillegg til skåring Vurdere i hvilken grad funksjonsendring gjennom rehabiliteringsforløpet kan beskrives ved slik registrering Vurdere om ICF-rapportene kan brukes som del av den elektroniske pasientjournalen

7 Pasientene som deltok i prosjektet 3 kvinner og 6 menn med hjerneslag. Diagnoser: Hjerneinfarkt, hjerneblødning, hjernestammeinfarkt + tilleggsdiagnoser. Alder fra år Innlagt gjennomsnittlig 38 dager etter hjerneslaget ( fra dager etter) Oppholdslengde gjennomsnittlig 56 dager. (fra dager) 4 ble utskrevet hjem, 4 til lokalt rehab.tilbud og 1 til annet sykehus for langvarig behandling/pleie.

8 Metode Utarbeidet et datasett med 59 aktuelle koder: 27 innen kroppsfunksjon, 29 aktivitetskoder, 3 deltakelseskoder. Relevante funksjonsområder for personer med hjerneslag. Standardtekster for skåring av funksjon + rom for fritekst Skåret utførelse, ikke kapasitet Skåret funksjonsstatus 2-5 ganger gjennom rehabiliteringsforløpet, hver 2.uke Eget dataverktøy utviklet av KITH, fortløpende tilpasset

9 Datasettet- standardtekster Standardtekster til den enkelte kategorikode ble brukt i stedet for skåring med tall (modifikatorkoder) for å angi funksjonsstatus Eksempel: A450 Gå Kategorikode 450 fra dimensjonen aktivitet og deltakelse, kapittel d4 mobilitet A450.0_ Pasienten går uten vanskeligheter Intet, ubetydel.probl 0-4 % A450.1_ Pasienten har lette vanskeligheter med å gå Lite, lavgradig probl 5-24 % A450.2_ Pasienten har moderate vanskeligheter med å gå. Middels uttalt probl % A450.3_ Pasienten har store vanskeligheter med å gå Omfattende problem % A450.4_ Pasienten kan ikke gå Totalt problem %

10 Utviklet et eget dataverktøy

11 Dataverktøyet fortsatt - rapporttyper Funksjonsutvikling BEVISSTHETSFUNKSJONER: Status undersøkelse 1: Pasienten er ved full bevisthet Status undersøkelse 2: Ingen endring ORIENTERINGSFUNKSJONER: Status undersøkelse 1: Pasienten er fullt orientert i tid og sted Status undersøkelse 2: Ingen endring Funksjonsstatus på et tidspunkt Pasienten er ved full bevissthet Pasienten er fullt orientert i tid og sted Pasientens er velfungerende med hensyn til temperament og personlighet Pasientens emosjonelle funksjoner er lett påvirket Fritekst: Bruker Antidepressiva Pasientens persepsjonsfunksjoner er lett påvirket Fritekst: Har fremdeles litt tendens til mitdlinjeforstyrrelse.

12 Erfaringer Generelle erfaringer med bruk av kodeverk Manglende kriterier for skåring Kvalitet på resultatene Aktuelle koder, antall koder, mengde data mye data, vanskelig å få helhet vide koder, behov for mer detaljert avgrensning avhengig av bruk Behov for fritekst beskrive avgrensning, lokalisasjon, situasjon/ utgangsstilling, sammenheng mellom koder/funksjonsområder, behov for hjelp, hjelpemiddel pasientens egen opplevelse

13 Oppsummering Nyttig erfaring å prøve ut bruk av kodeverket i praksis Ikke hensiktsmessig å bruke slik registrering på denne måten i det daglige rehabiliteringsarbeidet rundt den enkelte pasient mangelfulle data, gir ikke tilstrekkelig informasjon i forhold til status, mål, tiltaksplanlegging, evaluering, dokumentasjon gir ikke helhetlig og sammenhengende informasjon tar mye tid, krever mye opplæring, diskusjon, avklaringer - praktisk vanskelig å få til pasientens prioriteringer, viktige områder og egen opplevelse kommer ikke med

14 En eventuell kalibrering av kartleggingsinstrumentene som brukes i klinikken opp mot skåring i ICF-koder ville være et enormt arbeid. Nytteverdi? Mange viktige forhold knyttet til den enkeltes situasjon kommer ikke fram gjennom bruk av kartleggingsinstrumenter. Funksjonsregistrering ved innleggelse og utskriving, + evt underveis i rehab.prosessen for å dokumentere funksjonsendring; kunne være mulig hvis det utvikles faste datasett (som ikke har for mange funksjonskoder) og skåringskriterier. Bruksområde?

15 Planer for videre arbeid Vurdere om ICF på et gitt nivå kan fungere som informasjonsstruktur for fritekst i den elektroniske pasientjournalen for rehabiliteringspasienter oversikt og søkbarhet i pasientjournalen beskrive det individuelle og skape en meningsfull helhet i informasjonen rundt den enkelte ivareta brukerstyring og den enkeltes egen opplevelse, prioriteringer og prosess Mastergradsarbeid under planlegging

16 Ja takk begge deler! Vi trenger klassifikasjoner og kategorier for oversikt og systematikk. Men: Disse må ikke komme i veien for beskrivelse av individuelle forhold i den enkeltes situasjon pasientens egne mål, prioriteringer og opplevelse av situasjonen som er grunnleggende i rehabiliteringsprosessen