Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN
|
|
- Margrethe Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved
2 Hvordan bruker vi ICF på Felles disposisjon og ansvarsfordeling i det tverrfaglige samarbeidet med utgangspunkt i ICF - daglig samarbeid, møter og dokumentasjon Egne oversettelser av begrepene, ICIDH-2, versjon fra 1999 Noe tilpasset for klinisk bruk - rekkefølge og inndeling Stikkord i vår disposisjon - omtrent på kapittelnivå Bruker ikke kategorikoder eller modifikatorkoder Rehab.avd i Kirkenes, Harstad og Bodø bruker vårt system. Geriatrisk avd. i ferd med å gå over. I tillegg: St.Olav avd. Munkvoll, Rehab. Levanger m.fl.
3 Disposisjon for gjennomgang av pasientens situasjon på tverrfaglige møter: De fire hovedområdene Punkter, stikkord under hvert område Hovedansvarlig, medansvarlige Omgivelser og miljø Familie/sosialt nettverk, bolig, hjelpemidler, arbeidsplass, økonomi, transport Sosiale og fysiske omgivelser på pasientens ulike arenaer. Hjem, familie, venner, jobb og fritid Hvilke roller og funksjoner har pasienten hatt, hva deltar han i, hva kjennetegner denne personen Kropp og sinn Funksjon og funksjonssvikt på kroppsnivå ; Kropps-strukturer og funksjoner Egenomsorg og familie, hus og hjem Arbeid/utdanning Fritid, venner, nærmiljø og samfunn medisinske forhold, div. undersøkelsesresultater Sansefunksjoner (syn, hørsel, smak, lukt, berøring, propriosepsjon, temperatur, smerte) generell allmenntilstand, respirasjon, bevissthet/ våkenhet/søvn, ernæring/vekt, urin/avføring, hud, seksuelle funksjoner emosjonelle forhold, reaksjon etter sykdom/skade Stemme, tale, svelgfunksjon Språk og kommunikasjon Kontaktperson, sosionom, ergoterapeut, Kontaktperson Sosionom, Ergoterapeut Sykepleier Lege, sykepleier Sykepleier Logoped, sykepleier kognitive funksjoner; orientering, konsentrasjon/oppmerksomhet, praxis, hukommelse, innlæring, romoppfatning, problemløsning, vurderingsevne, annet Generell motorikk, ledd og muskelfunksjon, balanse, stabilitet, pust og avspenningsevne Psykolog, ergoterapeut Fysioterapeut, Daglige aktiviteter Forflytning og mobilitet inne og ute Fysio- og ergoterapeut Evne til å utføre dagliglivets gjøremål Hygiene, påkledning, toalettbesøk, spising, husarbeid og andre daglige aktiviteter (Sunnaas ADL-indeks fylt ut på forhånd) Ergoterapeut og sykepleier
4 Erfaringer med bruk av ICF-basert struktur gjennom flere år En felles disposisjon Fokus på pasientens og hans situasjon framfor på profesjonenes bidrag Felles mål og plan for rehabiliteringa Klar ansvarsfordeling i teamet Holde orden på de mange faktorer, mål og tiltak som er aktuelle i et rehabiliteringsopphold ICF på overordnet nivå - godt utgangspunkt for en slik disposisjon.
5 Prosjekt: Funksjonsregistrering i klinisk arbeid basert på ICF Utprøvingsprosjekt 2003 finansiert av Sos. og helsedir. Samarbeid mellom KITH og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved. Veiledet av Tôra Dahl, ICF-konsulent ved det nordiske klassifikasjonsssenteret i Uppsala. Avdelingsintern prosjektgruppe på 3 personer + prosjektleder Gjøre erfaringer med bruk av ICF klassifikasjonen, kortversjonen på norsk i praktisk rehabiliteringsarbeid 9 pasienter med hjerneslag innlagt til primærrehab er registrert
6 Mål med prosjektet Gjøre erfaringer med bruk av ICF klassifikasjonen, kortversjonen på norsk i praktisk rehabiliteringsarbeid Kartlegge samsvar mellom registrering og data basert på ICF og de kartleggingsinstrumenter, dokumentasjon og arbeidsformer som ellers brukes i avdelinga Prøve ut hva som er relevante koder, passende antall koder, behov for fritekstbeskrivelser i tillegg til skåring Vurdere i hvilken grad funksjonsendring gjennom rehabiliteringsforløpet kan beskrives ved slik registrering Vurdere om ICF-rapportene kan brukes som del av den elektroniske pasientjournalen
7 Pasientene som deltok i prosjektet 3 kvinner og 6 menn med hjerneslag. Diagnoser: Hjerneinfarkt, hjerneblødning, hjernestammeinfarkt + tilleggsdiagnoser. Alder fra år Innlagt gjennomsnittlig 38 dager etter hjerneslaget ( fra dager etter) Oppholdslengde gjennomsnittlig 56 dager. (fra dager) 4 ble utskrevet hjem, 4 til lokalt rehab.tilbud og 1 til annet sykehus for langvarig behandling/pleie.
8 Metode Utarbeidet et datasett med 59 aktuelle koder: 27 innen kroppsfunksjon, 29 aktivitetskoder, 3 deltakelseskoder. Relevante funksjonsområder for personer med hjerneslag. Standardtekster for skåring av funksjon + rom for fritekst Skåret utførelse, ikke kapasitet Skåret funksjonsstatus 2-5 ganger gjennom rehabiliteringsforløpet, hver 2.uke Eget dataverktøy utviklet av KITH, fortløpende tilpasset
9 Datasettet- standardtekster Standardtekster til den enkelte kategorikode ble brukt i stedet for skåring med tall (modifikatorkoder) for å angi funksjonsstatus Eksempel: A450 Gå Kategorikode 450 fra dimensjonen aktivitet og deltakelse, kapittel d4 mobilitet A450.0_ Pasienten går uten vanskeligheter Intet, ubetydel.probl 0-4 % A450.1_ Pasienten har lette vanskeligheter med å gå Lite, lavgradig probl 5-24 % A450.2_ Pasienten har moderate vanskeligheter med å gå. Middels uttalt probl % A450.3_ Pasienten har store vanskeligheter med å gå Omfattende problem % A450.4_ Pasienten kan ikke gå Totalt problem %
10 Utviklet et eget dataverktøy
11 Dataverktøyet fortsatt - rapporttyper Funksjonsutvikling BEVISSTHETSFUNKSJONER: Status undersøkelse 1: Pasienten er ved full bevisthet Status undersøkelse 2: Ingen endring ORIENTERINGSFUNKSJONER: Status undersøkelse 1: Pasienten er fullt orientert i tid og sted Status undersøkelse 2: Ingen endring Funksjonsstatus på et tidspunkt Pasienten er ved full bevissthet Pasienten er fullt orientert i tid og sted Pasientens er velfungerende med hensyn til temperament og personlighet Pasientens emosjonelle funksjoner er lett påvirket Fritekst: Bruker Antidepressiva Pasientens persepsjonsfunksjoner er lett påvirket Fritekst: Har fremdeles litt tendens til mitdlinjeforstyrrelse.
12 Erfaringer Generelle erfaringer med bruk av kodeverk Manglende kriterier for skåring Kvalitet på resultatene Aktuelle koder, antall koder, mengde data mye data, vanskelig å få helhet vide koder, behov for mer detaljert avgrensning avhengig av bruk Behov for fritekst beskrive avgrensning, lokalisasjon, situasjon/ utgangsstilling, sammenheng mellom koder/funksjonsområder, behov for hjelp, hjelpemiddel pasientens egen opplevelse
13 Oppsummering Nyttig erfaring å prøve ut bruk av kodeverket i praksis Ikke hensiktsmessig å bruke slik registrering på denne måten i det daglige rehabiliteringsarbeidet rundt den enkelte pasient mangelfulle data, gir ikke tilstrekkelig informasjon i forhold til status, mål, tiltaksplanlegging, evaluering, dokumentasjon gir ikke helhetlig og sammenhengende informasjon tar mye tid, krever mye opplæring, diskusjon, avklaringer - praktisk vanskelig å få til pasientens prioriteringer, viktige områder og egen opplevelse kommer ikke med
14 En eventuell kalibrering av kartleggingsinstrumentene som brukes i klinikken opp mot skåring i ICF-koder ville være et enormt arbeid. Nytteverdi? Mange viktige forhold knyttet til den enkeltes situasjon kommer ikke fram gjennom bruk av kartleggingsinstrumenter. Funksjonsregistrering ved innleggelse og utskriving, + evt underveis i rehab.prosessen for å dokumentere funksjonsendring; kunne være mulig hvis det utvikles faste datasett (som ikke har for mange funksjonskoder) og skåringskriterier. Bruksområde?
15 Planer for videre arbeid Vurdere om ICF på et gitt nivå kan fungere som informasjonsstruktur for fritekst i den elektroniske pasientjournalen for rehabiliteringspasienter oversikt og søkbarhet i pasientjournalen beskrive det individuelle og skape en meningsfull helhet i informasjonen rundt den enkelte ivareta brukerstyring og den enkeltes egen opplevelse, prioriteringer og prosess Mastergradsarbeid under planlegging
16 Ja takk begge deler! Vi trenger klassifikasjoner og kategorier for oversikt og systematikk. Men: Disse må ikke komme i veien for beskrivelse av individuelle forhold i den enkeltes situasjon pasientens egne mål, prioriteringer og opplevelse av situasjonen som er grunnleggende i rehabiliteringsprosessen
01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerAvdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram
Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning
DetaljerInnovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg
Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand
DetaljerFra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune
Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune SLAGBEHANDLINGSKJEDEN - BERGEN UTVIKLINGSPROSJEKT og FORSKNINGSSTUDIE
DetaljerICF- Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Regional konferanse Helse Nord 6.-7.10.04
ICF- Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Regional konferanse Helse Nord 6.-7.10.04 Referat fra parallellsesjon 2b: Workshop Bruk av klassifikasjonssystemet ICF i forsknings-
DetaljerFra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering
Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse
DetaljerSlagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1
Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming
DetaljerAmbulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -
1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerAsbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerAV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G
TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.
DetaljerKurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerTverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode
Tverrfaglig samarbeid Roller og funksjon Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode Når flere faggrupper arbeider sammen på tvers av faggrenser og tilstreber en helhetlig tilnærming for å
DetaljerErfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerUnicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R
Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerErfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune
Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså
DetaljerRehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten
DetaljerFormål Sikre at medisinsk koding oppfyller gjeldende krav og danner godt grunnlag for analyse av virksomheten.
Dokument ID: 8260 Versjon: 5 Status: Godkjent Dokumenteier: Frank Becker Retningslinje Diagnosekoding ved Sunnaas sykehus HF 16: Pasientbehandling / Pasientadministrative rutiner Godkjent av: Frank Becker
DetaljerPasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost
Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost Bakgrunn: I Helse Vest RHF sitt oppdragsdokument beskrives det at HSR skal: «Gjennomføre lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå
DetaljerHELSE & REHABILITERING
HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerNorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013
NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi
Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere
DetaljerTVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk
DetaljerForedrag 6.juni 2013
Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerAdri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1
Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerGamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag
Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerSunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda
Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon
DetaljerHverdagsmestring Trondheim kommune
Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerNåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak
Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10
DetaljerTverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut
Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering
DetaljerREHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER
17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerVikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J
Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J Delytelse J1.2: Kronisk muskel- og bløtdelssmerte, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerPasientgruppe Hjerneslag og traumatisk/ervervet hjerneskade voksnekronisk
BESKRIVELSE AV YTELSEN Tjenesten til hver enkelt av pasientgruppene skal beskrives i tabellen under. Hver tjeneste/pasientgruppe som tilbys, nummereres fortløpende. Det skal fylles ut ett skjema per tjeneste/pasientgruppe
DetaljerBarn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade
Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,
DetaljerAmbulerende innsatsteam (AIT)
Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et
DetaljerHverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerTil deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!
Til deg Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Hvem er vi? Vi er Nevroklinikkens rehabiliteringsavdeling.
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerFremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune
Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Sykehjem før, nå og i framtida Egenerfarte endringer siste 15 år Hva venter oss i framtida? Hva er «bestillinga»?
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerRehabiliteringsforløp og samhandling. Verktøy for samhandling Jørn Jacobsen Direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering en enhet i RR HF
Rehabiliteringsforløp og samhandling Verktøy for samhandling Jørn Jacobsen Direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering en enhet i RR HF Rehabiliteringsforløp og samhandling Forutsetning: Ta inn over
DetaljerAmbulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Maren Beate Hansen Teamkoordinator Master i Rehabilitering/vernepleier Toril Beate Røssvoll Fagkonsulent/spesialergoterapeut MSc Ambulant rehabiliteringsteam
DetaljerHvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen
Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært
DetaljerUtvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP
Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Dokumentasjon
DetaljerHvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,
Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus
DetaljerDype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer
Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerHar du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!
Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen
DetaljerAnalyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal. v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen
Analyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen Bakgrunn KITH-rapport: Risikoanalyse av EPJ ved Rikshospitalet, 2003 For
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner
PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap
DetaljerHjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012
Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012 Prosjektet et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar, Helse Fonna og
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerHvorfor Hverdagsrehabilitering?
Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Stort fokus på Hverdagsrehabilitering i føringene fra staten Meld.St.29 2012«Morgendagens omsorg» Meld. St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste» Planlagt opptrappingsplan
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom
Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom - Plan for kompetansespredning - Kompetansemål: Sikre kunnskap om tjenesten i miljøer som akuttbehandler pasienter med locked-in syndrom,
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerVirke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerSørlandets rehabiliteringssenter
Sørlandets rehabiliteringssenter 5. desember 2016 Daglig leder Reidun Meberg Agenda Hva kan Sørlandets rehabiliteringssenter tilføre... Hvilke tilbud er aktuelle for Listerkommunene å benytte Hvem er vi
DetaljerOpptrening, Aktivitet og Mestring
Opptrening, Aktivitet og Mestring Kysthospitalet ved Stavern Idrettspedagog Per Enok Baksjøberget Kysthospitalet Kysthospitalet i Stavern, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering; en del av Sykehuset
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Muskel- og skjelettplager, Rød og Oransje gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykdommer og skader
DetaljerSunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist
DetaljerMÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige
Detaljer