The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen"

Transkript

1 The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

2 PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser, som ikke utvikler talespråk, en alternativ form for funksjonell kommunikasjon (Bondy & Frost, 1998). Utviklingen har skjedd med inspirasjon fra den anvendte atferdsanalysen og teorier om alternativ og agumentativ kommunikasjon (Bondy & Frost, 1998). Programmet er detaljert beskrevet i en opplæringsmanual: The Picture Exchange Communication System (PECS): Training Manual (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 2

3 Innledende opplæring Kartlegge hvilke ting barnet har interesse for. Når vi vet hva barnet har interesse for, lages det bilder av objektene. Innledningsvis i opplæringen vil det være behov for to voksne. Ved initiativ mot en ønsket ting, blir barnet presentert for et bilde av tingen. Barnet gir bildet til den voksne og får tingen. I løpet av flere samhandlingssituasjoner innleder barnet samhandlingen med å ta opp bildet og gi det til den voksne. (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 3

4 Videre opplæring Den voksne beveger seg vekk fra barnet, slik at barnet må yte mer for å få gitt bildet til den voksne. Flere personer blir involvert som mottakere av bildet. Etter at barnet har lært å bruke ett bilde i forhold til flere personer, blir flere bilder av av ting som barnet vil ha tatt i bruk. Bildene blir plasser på en kommunikasjonstavle, med borrelås. Etter at barnet har klart å bruke flere bilder (ett om gangen), i forhold til flere personer, kan to bilder plasseres samtidig på tavlen. Senere kan antall bilder som presenteres samtidig økes. Alternative former for kommunikasjonstavler må vurderes, ut fra barnets behov og muligheter. (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 4

5 Forberedelse: Forsterkerkartlegging Opplæringen begynner med å kartlegge hvilke ting eleven har interesse for, dvs. ting som han vil ha. Lag en prioritert liste over disse tingene. Når den voksne på grunnlag av observasjoner og kartlegginger vet hva eleven vil ha, lages det et bilder av objektene. Are Karlsen - pedagogikk.no 5

6 Forsterkerkartlegging: Ulike områder 1. Hva liker barnet å spise? 2. Hva liker barnet å drikke? 3. Hva liker barnet å leke sammen med andre? 4. Hvilke lekeobjekter liker barnet? 5. Hvilke aktiviteter liker barnet? 6. Hvilke steder liker barnet å besøke? 7. Hva liker barnet å gjøre i fritiden? 8. Hvilke personer liker barnet å være sammen med? 9. Hva er det barnet IKKE liker (objekter, aktiviteter, etc.)? Are Karlsen - pedagogikk.no 6

7 FASE 1: Hvordan kommunisere? Målet er at barnet at barnet skal Plukke opp et bilde Føre bilde mot lærer Frigi bildet i lærers hånd (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 7

8 FASE 1: Hvordan kommunisere? Målet med fase 1 er å lære barnet å initiere kommunikasjon Opplæring fokuserer på hvordan barnet kan kommunisere Det blir benyttet et bilde av gangen Det kreves ingen diskriminasjon Are Karlsen - pedagogikk.no 8

9 FASE 1: Hvordan kommunisere? Are Karlsen - pedagogikk.no 9

10 FASE 1: Hvordan kommunisere: Planlegging Variert utvalg av forsterkere Flere tilgjengelige trenere Nødvendig materiell Plan for generalisering Start med en strukturert trening ved bordet Fortsett med initiativbasert læring (flytt treningen gradvis vekk fra bordet) Are Karlsen - pedagogikk.no 10

11 FASE 1: Hvordan kommunisere: To personers prompt Ved oppstart av trening er det nødvendig med to voksne. En er kommunikasjonspartner En er hjelper, og prompter (hjelper) eleven bakfra. Prompten benyttes for å lære eleven å initiere. Ideelt sett skal barnet ikke gjøre noen feil. Hvis ikke hjelper klarer å unngå at barnet gjør feil, gå et steg tilbake. Are Karlsen - pedagogikk.no 11

12 FASE 1: Hvordan kommunisere: Start! To personers prompt med kommunikasjonspartner og hjelper Sitte i strukturert setting ved bord. Treningen tar alltid utgangspunkt i elevens initiativ. Når han strekker seg etter tingen han ønsker, skal hjelper hjelpe eleven til å ta bildet og gi det til kommunikasjonspartneren. Kommunikasjonspartner benytter åpen hånd når bildet er tatt. Denne formidler ønsket ting umiddelbart. Kommunikasjonspartneren sier ingenting inntil eleven har lagt bildet i hånden hans/hennes. Hjelpen skal gradvis avtrappes, slik at eleven selvstendig leverer bildet og skaffer seg gjenstanden. Are Karlsen - pedagogikk.no 12

13 FASE1: Hvordan kommunisere: Huskeliste for de voksne Kommunikasjonspartner: Hjelper: Lokke frem initiativ Levere forsterker umiddelbart Organisere materiell Ingen verbale prompt Vent på initiativ Håndled bakfra Avtrapp hjelpen på følgende måte: Slipp gradvis tidligere, slik at barnet utfører siste del av handlingen selv. Ingen verbale prompt Are Karlsen - pedagogikk.no 13

14 FASE 1: Hvordan kommunisere: Åpen hånds rolle Åpen hånd hos kommunikasjonspartner Hensikt: Gi barnet informasjon om hvor bildet skal legges. Gir også et signal til barnet om at noen lytter når barnet kommuniserer. Åpen hånd må ikke vises før barnet har vist initiativ Åpen hånd fungerer som en prompt, og må gradvis fjernes Are Karlsen - pedagogikk.no 14

15 FASE 2: Avstand og opprettholdelse Målet er at barnet skal: Gå til kommunikasjonstavlen Ta av et bilde Gå til lærer Få lærers oppmerksomhet Legge bildet i lærers hånd (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 15

16 FASE 2: Avstand og utholdenhet Fase 2 innebærer at kommunikasjonspartneren beveger seg vekk fra eleven, slik at han må yte mer for å få gitt bildet. Flere personer blir nå involvert som mottakere av bildet. Etter at eleven har lært å bruke ett bilde med flere personer, blir flere bilder av ting som eleven har lyst på tatt i bruk. Are Karlsen - pedagogikk.no 16

17 FASE 2: Avstand og utholdenhet Fortsett å tren fase 1: Hvordan kommunisere Fase 2 kan også kreve to voksne. Et bilde av gangen på kommunikasjonsboken Det kreves ingen diskriminasjon Alle nye bilder som skal introduseres senere skal innom fase 1, 2 og 3 Are Karlsen - pedagogikk.no 17

18 FASE 2: Avstand og utholdenhet Det er to trinn i fase 2. Trinn en fullføres før trinn to introduseres: 1. Fjerne bildet fra kommunikasjonsboken 2. Øke distanse mellom trener og student Are Karlsen - pedagogikk.no 18

19 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Trinn 1 Are Karlsen - pedagogikk.no 19

20 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Trinn 2 Are Karlsen - pedagogikk.no 20

21 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Planlegging Gi opplæring i ulike rom, med ulike personer, med ulike forsterkere I begynnelsen strukturert, gå raskt over til mer ustrukturert Jobb også på avdeling med andre aktiviteter rundt Are Karlsen - pedagogikk.no 21

22 FASE 2: Avstand og utholdenhet Brukt teknikken shaping; dvs å gradvis forsterke mestring med økt distanse Hvis ikke barnet mestrer valgt distanse, bruk en hjelper til å prompte, eller gå tilbake et trinn. Are Karlsen - pedagogikk.no 22

23 FASE 2: Avstand og utholdenhet Vær observant på prompt som gjør barnet mindre spontant. Avstand: Barnet blir vant med at boken ligger for nært, eller at den voksne er innenfor kort rekkevidde. Det blir ikke spontan kommunikasjon hvis barnet ikke blir selvstendig, slik at det selv er i stand til å be om ønskede objekter/ aktiviteter Utholdenhet: Den voksne har altfor mye forventningsblikk Den voksne står vendt mot barnet hver gang Hjelper prompter for seint Den voksne tar øyekontakt før bildet er levert Are Karlsen - pedagogikk.no 23

24 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Viktige momenter Viktige momenter for lytter: Distanse til barnet Øyekontakt Skaffe oppmerksomheten fra en voksen / barn Ulike lyttere Forventningsfull Ulike positurer, lytteren skal ikke stå mot barnet hele tiden Ta med bildet til nye rom og finn nye lyttere Viktige faktorer ved miljøet: Avstand til kommunikasjonsboken Ulike rom Ulike forsterkere Foregå i ulike aktiviteter Sittende, stående, gående I ulike møbler Are Karlsen - pedagogikk.no 24

25 FASE 3: Billeddiskriminasjon Målet er at barnet skal: Gå til kommunikasjonstavlen Velge ett passende bilde fra ett utvalg av bilder Gå til lærer Gi lærer bildet (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 25

26 FASE 3: Bildediskriminasjon Etter at eleven en tid har klart å bruke forskjellige bilder, ett om gangen, kan to bilder plasseres på tavlen. I begynnelsen benyttes da et bilde av en ønsket ting (høy preferanse) sammen med et bilde av en uønsket/nøytral ting (distraktor). Diskriminasjonen utvides gradvis, både med to bilder der begge er ønsket ting, samt med flere bilder på tavlen. Are Karlsen - pedagogikk.no 26

27 FASE 3: Bildediskriminasjon Opplæringen foregår med ulike lyttere I ulike rom på avdelingen/hjemme Ulike forsterkere (bilder) Når nytt bilde introduseres kan det være hensiktsmessig å gjenta fase 2 Are Karlsen - pedagogikk.no 27

28 FASE 3: Bildediskriminasjon: Fire trinns feilkorrigeringsprosedyre 1. Modellering 2. Prompt 3. Switch eller forsinkelse (distraktor) 4. Gjentakelse Are Karlsen - pedagogikk.no 28

29 FASE 3: Bildediskriminasjon Fase 3 er delt i to trinn: A. Diskriminasjon mellom en preferanse og en distraktor B. Diskriminasjon mellom to preferanser Are Karlsen - pedagogikk.no 29

30 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 1: Begynn med diskriminasjon mellom 2 bilder Manipulering av forsterkers verdi i forhold til to bilder/symboler: Foretrukket vs. ikke-foretrukket Kjent vs. ikke relevant i konteksten Eksempel: sjokolade vs. sokk Are Karlsen - pedagogikk.no 30

31 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 1: Alternative strategier Blank distraktor gradvis tegn inn distraktor objekt Stor (forsterker) vs. liten (distraktor) Bilder, fargelagte tegninger, logoer, digitalt image Start fading så snart det virker! Fortsett å bruk feil korreksjonsprosedyren 3-dimensjonale bilder Arrangere bilder med korresponderende objekter i forkant Plasser bilde på boksen til favoritt godteriet, gradvis fade motivet på boksen Are Karlsen - pedagogikk.no 31

32 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 Målet er å bevege seg mot like mye ønskede forsterkere Det er mulig å gjennomføre mellom trinn mot dette målet: To distraktorer (kan være blanke) og ett foretrukket bilde Tre distraktorer (kan være blanke) og ett foretrukket bilde Are Karlsen - pedagogikk.no 32

33 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 2 like verdifulle og foretrekte forsterkere Lokk med begge objektene Gjennomføre diskriminasjonstester Ved feil strekker seg ikke etter korrekt objekt Fire trinns prosedyre Tren å strekke seg etter Begynn og avslutt med diskriminasjonstest Are Karlsen - pedagogikk.no 33

34 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 Videre progresjon: Tre like mye ønskede bilder Fire like mye ønskede bilder Fem like mye ønskede bilder Andre faktorer: Oppretthold periodiske diskriminasjonstester Se etter bilder på inni boka Bla gjennom sidene i boka Organisere bildene i boka Are Karlsen - pedagogikk.no 34

35 FASE 4: Setningsstruktur Målet er at barnet skal forespørre en ønsket ting ved å: Gå til kommunikasjonstavla Plukke opp et Jeg vil ha kort Feste det på kommunikasjonstavla Plukke opp et bilde av det en ønsker og feste det på kommunikasjonstavla Gå til lærer Gi fra seg kommunikasjonstavla (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 35

36 FASE 5: Respondere til hva vil du? Målet er at barnet spontant skal forespørre ulike ting, og svare på spørsmålet hva vil du? (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 36

37 FASE 6: Kommentering Målet er at barnet skal Svare på spørsmålene hva vil du?, hva ser du?, hva har du?, hva hører du?, og hva er det? Spontant forespørre ulike ting Spontant kommentere ulike ting (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 37

38 Dokumentasjon Det finnes flere studier som dokumenterer at barn kan lære en funksjonell alternativ kommunikasjonsform ved hjelp av PECS (Bondy & Frost, 1993; Bondy & Frost, 1994; Bondy & Frost, 1998; Charlop-Christy, m. fl., 2002) Det finnes ingen eller få publikasjoner som direkte sammenligner PECS med andre former for alternativ kommunikasjon. Are Karlsen - pedagogikk.no 38

39 Styrker ved PECS Bondy fremhever at en styrke ved PECS er at systemet har hovedfokuset på den sosiale siden ved kommunikasjon, ved at barna tidlig lærer å oppsøke andre mennesker for å gi uttrykk for ønsker og behov (Kristensen, 2002). Skiller seg fra andre billedkommunikasjons- systemer ved at det baseres på egent initiativ hos barnet, og ved at strategier for generalisering er lagt inn som en del av opplæringsmanualen (Bauer & Garfinkle, 1997). Bondy & Frost (1994) fremhever at PECS ikke krever spesifikke forkunnskaper, er relativt enkelt og billig, og kan muligens fasilitere talespråk. Are Karlsen - pedagogikk.no 39

40 Utfordringer Det ligger store utfordringer i å gjennomføre kontrollerte studier som: Dokumenterer at PECS er mer effektivt enn andre former for alternativ kommunikasjon. Dokumenterer at bruk av PECS fasiliterer talespråk. Gi gode indikatorer på hvilke barn som vil ha best utbytte av PECS. (Karlsen, 2004) Are Karlsen - pedagogikk.no 40

41 Begrensninger Det er viktig å være oppmerksom på at PECS ikke er et helhetlig opplæringsprogram for barn med autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. PECS er et system som utelukkende fokuserer på å etablere en alternativ form for kommunikasjon. Det anbefales derfor at det benyttes andre opplæringsprogram parallelt for å etablere andre typer ferdigheter. For små barn anbefales tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse. (Karlsen, 2004) Are Karlsen - pedagogikk.no 41

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet

Detaljer

PECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)

PECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter

Detaljer

Forberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE

Forberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE Alternativ kommunikasjon basert på PECS PECS Kort gjennomgang av ulike former for alternativ kommunikasjon PECS som verktøy for å fremme tale PECS som verktøy for å fremme spontanitet i språket PECS som

Detaljer

Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette.

Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette. 4 Dialog 1 / 2010 Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette. av Janne Mari Akselsen Sørensen, spesialrådgiver Autismeteamet i Sør-Rogaland. e-post: sojm@sus.no Forsinkelser

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

Disposisjon for forelesningen

Disposisjon for forelesningen «Hjelp meg å bli forstått og sette ord på det jeg vil» Etablering av en «snakkepad» for å fremme og utvikle kommunikasjonsferdigheter Ragnhild Øines Frøseth Disposisjon for forelesningen Presentasjon av

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På nett i nord

16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På nett i nord 4 Picture Exchange Communication system (PECS), og erfaringer med dette 12 Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon er eit satsingsområde for oss 16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

THE PICTURE EXCHANGE COMMUNICATION SYSTEM (PECS): ET BILLEDKOMMUNIKASJONSSYSTEM

THE PICTURE EXCHANGE COMMUNICATION SYSTEM (PECS): ET BILLEDKOMMUNIKASJONSSYSTEM THE PICTURE EXCHANGE COMMUNICATION SYSTEM (PECS): ET BILLEDKOMMUNIKASJONSSYSTEM Karlsen, A. (2004) The Picture Exchange Communication System (PECS): Et billedkommunikasjonssystem. Autisme i dag. The Picture

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

4A-5. Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosent mestring

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn

Detaljer

Det er lov å prøve seg

Det er lov å prøve seg Det er lov å prøve seg 10 år med målrettet miljøarbeid Christian Skjørvold Øystein Viskum Systematikk - hardt arbeid - prøving og feiling Ett klart hovedmål: Unngå og begrense vesentlig skade Det er lov

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer

Detaljer

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe

Detaljer

MÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004

MÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004 ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin

Detaljer

Preferansebasert opplæring

Preferansebasert opplæring Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt

Detaljer

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden. Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på

Detaljer

Barns Første Ord - ASK Grunnpakke. De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler.

Barns Første Ord - ASK Grunnpakke. De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler. Barns Første Ord - ASK Grunnpakke De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler. Innhold Forord Innhold i pakken Kom i gang Hvordan tilpasse til egne behov Support Forord Barns Første Ord - ASK

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Ørmelen skole 2016/17

Ørmelen skole 2016/17 VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no

Detaljer

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Effekt av opplæring i incidental teaching

Effekt av opplæring i incidental teaching Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket

Detaljer

Landskonferanse om Down syndrom 2016

Landskonferanse om Down syndrom 2016 Landskonferanse om Down syndrom 2016 Forelesning til foreldre Forelesere Åsne Sandvik og Ellen Crook Agenda for dagen Om Kapellveien Foreldrekurset Pause Temaene i foreldrekurset- kort presentert Pause

Detaljer

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Leksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.

Leksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3. Leksjon 2 Teori (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet Øvelser Total treningstid: 3.5 timer Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

Grunnferdighetsskjema

Grunnferdighetsskjema Grunnferdighetsskjema Dette skjemaet er laget av Cecilie Køste og Morten Egtvedt, og er en forbedret (?) utgave av grunnferdighetsskjemaet i boka Lydighetstrening i teori og praksis. Dette skjemaet er

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING De tre første månedene av behandlingen gis ukentlig veiledning til opplæringsteamet, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer