Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører"

Transkript

1 Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT Sammendrag Denne artikkelen tar opp oppgaveregning og bruk av løsningsforslag i et matematikkfag for ingeniørstudenter. Det blir rapportert om en spørreundersøkelse og konklusjonen er at mange studenter sannsynligvis regner for få oppgaver. Nesten alle (94%) mener at de bør ha løsningsforslag tilgjengelig, men over 80% bruker løsningsforslagene på en fornuftig måte som sannsynligvis fremmer deres læring. 1 INTRODUKSJON Oppgaveregning står sentralt i matematikkundervisningen. For de fleste studentene er det gjennom oppgaveregning at forståelse og ferdighet utvikles, og det er gjennom oppgaveregning at studentene testes til eksamen. I matematikkundervisningen er det derfor et mål å motivere studentene til å arbeide med oppgaveløsning, og det er vanlig at den som underviser, velger ut oppgaver som studentene skal jobbe med. Likevel synes det som om mange studenter løser langt færre oppgaver enn det som faglærer legger opp til. Det er mange studenter som spør etter løsningsforslag til oppgavene. Mange lærere mener at studentene lærer mest av å jobbe med oppgavene uten å ha et fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. Enkelte studenter, på den andre siden, går så langt som å si at vi kan ikke løse oppgaver når vi ikke vet hvordan de skal løses. Dette fører lett til en konfliktsituasjon mellom studenter og lærer. I denne artikkelen tar vi opp følgene spørsmål: Bruker studentene for lite tid til oppgaveregning? Er det riktig at alle studentene vil ha løsningsforslag på alle oppgavene de skal jobbe med? Hvordan bruker de løsningsforslag dersom det er tilgjengelig? Er det først og fremst de dårligste studentene som vil ha løsningsforslag? I tillegg til en spørreundersøkelse er artikkelen bassert på praktiske erfaringen fra undervisningssituasjonen.

2 2 BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSE For å komme nærmere et svar på noen av spørsmålene som er reist i innledningen, har jeg gjennomført en enkel spørreundersøkelse. Utgangspunktet for spørreundersøkelsen har vært å finne frem til noen hovedlinjer,. Derfor laget jeg et kortfattet spørreskjema med hovedsakelig flervalgsvar. Skjemaet ble delt ut til studentene på et kurs i diskret matematikk og lineær algebra for førsteårs ingeniørstudenter. På dette kurset var undervisningsopplegget slik at studentene fikk oppgaver delt inn i tre kategorier basisoppgaver, videre oppgaver og obligatoriske oppgaver. Basisoppgaver og videre oppgaver var hentet fra læreboka, og meningen var at basisoppgavene skulle utgjøre et minimum som alle skulle igjennom. I tillegg til dette ble det gitt fire sett med obligatoriske innleveringsoppgaver som ble vurdert og satt karakter på. Disse oppgavesettene var utformet som en prøve/eksamensoppgave. Studentene hadde løsningsforslag tilgjengelig for alle basisoppgavene. 2.1 SPØRRESKJEMA Jeg stilte flere spørsmål på spørreskjemaet, men de viktigste og mest relevante var: Har du regnet noen av basisoppgavene? Har du benyttet løsningsforslagene? Hvor viktig er det at løsningsforlag er tilgjengelig? Hvordan bruker du løsningsforslagene? I tillegg ble det bedt om informasjon om karakterer i matematikk fra videregående, matematikk grunnkurs ved vår avdeling og karakterer på obligatoriske innleveringsoppgaver. 2.2 BEARBEIDING AV DATA Jeg mottok ca. 150 utfylte spørreskjemaer. Da det ville ha medført veldig mye arbeid å registrere alle skjemane, gjorde jeg tilfeldige utvalg slik som er beskrevet nærmere i avsnittet som tar for seg resultatene fra undersøkelsen. På grunn av ulike studieløp varierte det litt hvilke karakterer som ble oppført. Dette medførte at karakterene ikke sammenliknes umiddelbart. Derfor foretok jeg en kategorisering av studentene bassert på en skjønnsmessig vurdering av karakterene. Som beskrevet lengere nede brukte jeg også gjennomsnitt på de obligatoriske innleveringsoppgavene under analysen av svarne på et av spørsmålene. 2.3 BEGRENSNINGER Spørreskjemaene ble delt ut på en forelesning. Dette sammen med at det var frivillig å fylle ut skjemaet, kan ha ført til at noen grupper av studenter har falt utenfor undersøkelsen. Det ble heller ikke lagt så mye arbeid i utformingen av spørsmålene.

3 Sannsynligvis hadde det vært mulig å få bedre svar hvis spørsmålene hadde vært mer gjennomarbeidet. 3 RESULTATER FRA UNDERSØKELSE 3.1 HVEM REGNER OPPGAVER? Jeg legger mye energi i å forsøke å motivere studentene til å regne oppgaver, men så lenge det er lenge i igjen til eksamen faller dette stort sett for døve ører. Totalt var det var bare 20% som hadde regnet nesten alle basisoppgavene. Det var 30% som hadde regnet en god del av basisoppgavene og 50% hadde regnet noen få av basisoppgavene. Hvem er det som regner mange oppgaver, og hvem er det som regner få oppgaver? Hvis vi fordeler studentene etter prestasjoner slik som beskrevet over, får vi resultater slik som angitt i Figur 1. Hvor mange oppgaver renger du? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Få En god del Nesten alle Gode studenter Middels studenter Mindre gode studenter Figur 1 Vi ser at gode og middels gode studenter regner omtrent like mange oppgaver, mens mindre gode studenter regner færre oppgaver. En noe mer usikker observasjon er at middels gode studenter regner flere oppgaver enn gode studenter. Dette er i samsvar med at det er an del studenter som jobber iherdig uten å få toppkarakterer. Uansett, bekrefter svarene fra undersøkelsen at det er en få studenter som gjør de oppgavene de blir anbefalt å gjøre. 3.2 HVEM BRUKER LØSNINGSFORSLAG? Det er alltid studenter som spør etter løsningsforslag, og det er ikke uvanlig at de fremfører et slikt spørsmål med en styrke som indikerer at de har vært i diskusjon om dette spørsmålet også tidligere. Jeg lurte derfor på om det var slik at alle studenter føler at de er avhengig av å ha fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. I spørreundersøkelsen svarte totalt 94% at faglærer alltid må gjøre fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. Av de resterende er det 4-5% som mener at fasit alltid må være tilgjengelig. Dette viser at ønsket om å ha løsningsforslag tilgjengelig er veldig utbredt. Imidlertid er det ikke alle som benytter seg av løsningsforslagene, for hvis vi

4 ser på hvordan bruken av løsningsforslag fordeler seg, viser det seg at gode studenter bruker løsningsforslag i mindre grad enn mindre gode studenter, se Figur 2. Hvor ofte ser du på løsningsforslagene? 60 % 40 % Gode studenter 20 % Middels studenter 0 % Aldri Noen ganger Jevnlig Mindre gode studenter Figur 2 Så mange som ca. 30% av de gode studentene ser aldri på løsningsforslaget. Det er imidlertid interessant å legge merke til at det er flere blant de mindre gode studentene som aldri ser på løsningsforslaget enn blant de middels gode studentene. Min praktiske erfaring tilsier at det blant de mindre gode studentene er en del som arbeider lite med faget og som ikke forsøker å løse oppgaver i det hele tatt. Disse vil følgelig heller ikke lese løsningsforslaget. Hvor stor denne andelen er vet jeg ikke, men jeg finner det for sannsynlig at en andel av studentene som ikke ser på løsningsforslagene, heller ikke forsøker å løse oppgavene på egenhånd. Dette vil imidlertid også gjelde gode og middels gode studenter. Ser vi på kategorien av studenter som noen ganger benytter seg av løsningsforslagene, ser vi at det er de middels gode studentene som gir den største andelen, men igjen ser vi de mindre gode studentene scorer mindre en både de gode og middels gode studentene. Ser vi på kategorien som bruker løsningsforslagene jevnlig, ser vi at det er de mindre gode studentene som scorer høyes, tett fulgt av de middels gode studentene samtidig som de gode studentene scorer lavt. Her kommer det særlig klart frem at det er få blant de gode studentene som bruker løsningsforslag jevnlig. 3.3 HVORDAN BRUKES LØSNINGSFORSLAG? På bagrunn av at majoriteten av studentene ønsker og ha løsningsforslag tilgjengelig og på bagrunn av at det er en betydelig andel som sier at de gjør bruk av løsningsforslag, er det interessant å se nærmere på hvordan løsningsforslagene brukes. I praksis har jeg observert at studenter bruker løsningsforslag på ulik måte. Det finnes i alle fall tre hovedstrategier: Gjør oppgaven på egenhånd, uten å se på løsningsforslaget. Løsningsforslaget tas kun frem når man mener å ha løst oppgaven eller etter at man ved iherdig forsøk ikke har lykkes i å løsne oppgaven. Gjør oppgaven på egenhånd men har løsningsforslaget lett tilgjengelig og sjekker fortløpende sin egen løsning.

5 Leser løsningsforslaget først før de eventuelt forsøker å løse oppgaven på egenhånd. I spørreundersøkelsen var det ingen som leste på løsningsforslaget før de forsøkte å løse oppgaven på egenhånd, men det kom fram at ca. 16 % forsøker å løse oppgaven samtidig som de ser på løsningsforslaget. På bakgrunn av dette er det ikke helt unaturlig å stille spørsmål om denne strategien blir valgt av dårligere studenter sett i forhold til de studentene som først forsøker å løse oppgaven på egenhånd. Det ligger ikke innenfor mulighetene til den enkle undersøkelsen som jeg har gjennomført å svare utfyllende på dette spørsmålet, men i tabellen under presenteres gjennomsnittskarakterer for tre obligatoriske innleveringsoppaver for de to gruppene. Det er viktig å legge merke til at dette er snakk om hjemmeoppgaver hvor alle hjelpemidler er tillatt. Tabell 1: Innlevering Strategi Ser på løsningsforslaget samtidig som oppgaven løses (15) 1,73 1,94 2,18 Forsøker å løse oppgaven uten å se på løsningsforslaget (79) 1,60 1,79 1,80 Fra tabellen ser vi at gjennomsnittskarakteren hos de studentene (16%) som ikke først forsøker å løse oppgaven på egenhånd, er litt lavere enn hos de studentene som først løser oppgaven på egenhånd (84%). Siden undersøkelsen er gjennomført før studentene gikk opp til eksamen, har det ikke vært mulig å se dette i sammenheng med eksamensprestasjon. Selv om undersøkelsen er usikker, synes det å være en klar tendens i at de som ikke først jobber selvstendig med oppgavene er litt dårligere enn de som forsøker å løse oppgaver på egenhånd. Imidlertid behøver det ikke ligge mer i dette enn at de gode studentene synes det går så greit at de ikke behøver løsningsforslag. De mindre gode studentene derimot føler seg kanskje mer usikre på sine egne løsninger, og føler det trygt å fortløpende kunne sammenholde sine egne resonnementer med et løsningsforslag. Det kan også være at studentene som ikke er så sterke ikke vet hvor de skal begynne, og synes det er lettere å komme igang hvis de får noen hint. 4 DISKUSJON 4.1 FOR OG I MOT LØSNINGSFORSLAG Det er avgjørende at studentene lærer å løse faglige problemstillinger på egenhånd. All erfaring tilsier derfor at studenten bør jobbe med oppgaver uten å skrive av et løsningsforslag. Undersøkelsen viser også at opp mot 85% bruker løsningsforslag på en fornuftig måte.

6 Det er svært arbeidskrevende for en faglærer å tilby studentene fullstendig løsning på alle oppgavene. Kostnaden for disse resursene må derfor vurderes opp i mot gevinsten. Dette spørsmålet har jeg ikke kunnet nærme meg i min undersøkelse. For å kunne svare klart på dette måtte man nok gjennomføre en undersøkelse med to grupper hvor den ene gruppen bruke løsningsforslag og den andre gruppen ikke hadde løsningsforslag tilgjengelig. Utfra min praktiske erfaring og på bakgrunn av den enkle undersøkelsen jeg har gjennomført, virker det imidlertid som om en del studenter faktisk bruker løsningsforslagene på en måte som fremmer deres læring. Det ligger imidlertid utenfor rekkevidden av denne artikkelen å diskutere dette punktet i detaljer. Et poeng er imidlertid at når mange studenter oppfatter at det er en fordel med løsningsforslag, og det er vanskelig å vinne frem med et annet syn, vil man komme i en situasjon der studentene ikke føler at de får den undervisning som de har krav på. En situasjon hvor studentene ikke føler at deres behov når det gjelder undervisningen ikke vinner frem, er sannsynligvis i seg selv hemmende for læringen. I min egen undervisning har jeg vurdert det slik at det er best å tilby løsningsforslag, og i et forsøk på å komme frem til en bedre forståelse av hva som er den beste strategien for god matematikklæring, har jeg derfor avgrenset problemstillingen til i hovedsak å se på hvordan studentene bruker løsningsforslag når det er tilgjengelig. 4.2 NÅR SKAL LØSNINGSFORSLAG GJØRES TILGJENGELIG Noen lærere har valgt å levere ut løsningsforslag først etter en hvis tid. Praktisk erfaring viser at mange studenter da venter med å regne oppgavene til løsningsforslagene er tilgjengelig. I forbindelse med obligatoriske innlevering av oppgaver, er imidlertid en forsinket utlevering av løsningsforslag en god ordning siden det i en obligatorisk innlevering alltid vil ligge et element av evaluering. For oppgaver som ikke skal leveres inn men som studentene oppfordres til å regne på egenhånd, er det mange som mener at det er det er like greit å dele ut løsningsforslagene med det samme. 4.3 UTFORMING AV LØSNINGSFORSLAG Et løsningsforslag kan utformes på mange måter. Studentene foretrekker ofte at løsningsforslaget er utformet som en eksamensbesvarelse til 1.0. Mange lærere utformer imidlertid løsningsforslag som en litt mer kortfattet løsning som kan brukes når det jobber med sin noe mer utførlige løsning. Dette semesteret har jeg i tillegg forsøkt å gi hint og pekere til teorien. Meningen er da at de først skal forsøke å løse oppgavene. Hvis de står fast, kan de så se på hintene og studere referansene til teorien. Etter dette kan de så forsøke å løse oppgaven, og sjekke sin løsning mot et kortfattet løsningsforslag. Jeg har ikke undersøkt i detaljer hvor effektivt dette er, men i følge spørreundersøkelsen er de fleste fornøyde med løsningsforslaget mens noen synes de er litt for kompliserte.

7 5 KONKLUSJONER Undersøkelsen viser at studentene ikke i tilstrekkelig grad jobber med oppgaver. Totalt var det bare 20% som hadde regnet neste alle basisoppgavene. Basisoppgavene var ment som et minimum som alle burde igjennom. Det viste seg også at mindre gode studenter regner færre oppgaver enn gode og middels gode studenter. Undersøkelsen viser at så og si alle studentene mener at fullstendig løsningsforslag må være tilgjengelig, men det er ikke alle benytter seg av disse. Det er de mindre gode studentene som i størst grad bruker løsningsforslag jevnlig, men det er også en betydelig andel av de mindre gode studentene som aldri har sett på løsningsforslagene. Mange av disse har heller ikke løst noen oppgaver. Majoriteten av studentene (84%) forsøker først å løse oppgaven på egenhånd før de ser på løsningsforslaget. Gjennomsnittskarakter for de (16%) som løser oppgaver samtidig som de ser på løsningsforslag er noe lavere enn for de som først forsøker å løse oppgaven på egenhånd. Det presenteres ikke noen klar konklusjon med hensyn på om det er riktig å tilby løsningsforslag eller ikke, men vi kan gå så langt som å si at det ikke er avdekket tilstrekkelig uheldige konsekvenser til å si at løsningsforslag hemmer læringen. På den andre siden peker vi på at den massive støtten til løsningsforslag som er hos studentene, er dette i seg selv en utfordring dersom man ikke ønsker å tilby løsningsforslag. Vi mener derfor at det kan være naturlig å tilby løsningsforslag til en del og eventuelt alle oppgavene som studentene skal jobbe med. Når det gjelder den praktiske ordningen som utforming og distribuering av løsningsforslag har vi ingen klare konklusjoner.

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Undervisningen i KJEM/FARM110 ble gitt som forelesninger (2x2t pr uke, i alt 48 timer), kollokvier (4x2t

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring KJEM202 er et kurs som har studenter fra en rekke institutter ved MNF. Det er totalt 24 dobbelttimer

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Resultater av WebEvaluering

Resultater av WebEvaluering Resultater av WebEvaluering Navn på evalueringen: FY1001 Mekanisk fysikk: Studentevaluering. Om evalueringen: Antall personer som har svart: 24 Spørsmål nr: 1 Hvor ofte har du deltatt på forelesningene?

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Vår 2008) Fysisk Fagutvalg 29. april 2008 I april 2008 gjennomførte Fysisk Fagutvalg evaluering av kurset FYS-1000. Resultatene av

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 INNHOLD Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1 Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 Oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Teori oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Løsning oppgave 1a Eksempeleksamen 14 Oppgave 1b Eksempeleksamen

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Eksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering

Eksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering Eksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering Hans Petter Langtangen Simula Research Laboratory Inst. for informatikk, Universitetet i Oslo Mars, 2007 Outline 1 Litt om kurset

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR 2017. FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE Emnet bestod av 10 dobbeltforelesninger og 8 seminartimer spredt over hele semesteret fra januar til mai. Obligatorisk aktivitet bestod

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt

Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 16.09.2008 O 07/08 Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt I møte 16. juni 2008 fattet avdelingsstyret blant annet følgende vedtak

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

GEOV272. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet post bachelor

GEOV272. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet post bachelor GEOV272 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet post bachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester 28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

GEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD

GEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD GEOV364 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper du har

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

Evaluering av Fys Fysisk Fagutvalg

Evaluering av Fys Fysisk Fagutvalg Evaluering av Fys 2160 av Fysisk Fagutvalg Oktober 2007 foretok fysiskfagutvalg en spørreundersøkelse i Fys-2160 for å finne ut hva som blir gjort korrekt/bra i kurset og for å se hva som eventuelt kunne

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Emneevaluering Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Underveisevaluering Evalueringen skal gjøres hver gang emnet gjennomføres

Detaljer

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Evaluering av min undervisning i GEOV276, våren 2016 (emneansvarlig) Undertegnede hadde eneansvar for forelesningene og øvelsene i GEOV276/Teoretisk seismologi våren 2016.

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen. Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Resultat av spørreundersøkelse april 2014 Bakgrunn for undersøkelsen I april 2014 ble en spørreundersøkelse om undervisningsopplegget sendt ut til alle

Detaljer

Emnerapport 2014 høst KJEM230

Emnerapport 2014 høst KJEM230 Emnerapport 2014 høst KJEM230 Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Kurset er grovt delt inn i en spektroskopi-del og en kromatografi-del. De to delene ble undervist av forskjellige

Detaljer

1 av juli :07

1 av juli :07 Rapport fra «Evaluering av MEK1100 våren 2014» Innhentede svar pr. 3 juli 2014 22:07 leverte svar: 70 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 177 Uten fritekstsvar Generelle opplysninger Du er kvinne 24

Detaljer

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1 Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning. Våren 2015 Audun Beyer IMK, UiO PERIODISK EVALUERING MEVIT2600

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnerapport PROF1015 - Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnet PROF1015 PROF1015 er det første av tre emner som samlet utgjør profesjonsfaget i det femårige lektorprogrammet. Emnet

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

1 of 5 07/08/ :29 PM

1 of 5 07/08/ :29 PM Rapport fra «Evaluering av MEK1100 våren 2016» Innhentede svar pr. 8. juli 2016 14:25 Leverte svar: 54 Påbegynte svar: 0 Antall invitasjoner sendt: 0 Uten fritekstsvar Generelle opplysninger Du er kvinne

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Teknologiledelse. Kull 29 Våren Evalueringsrapport

Teknologiledelse. Kull 29 Våren Evalueringsrapport Teknologiledelse 29 Våren 2016 Evalueringsrapport Addisco/FLT/UiB 29 Vår 2016 1 1. Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for 29 i Teknologiledelse våren 2016. I følge kontrakten

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester høsten 2007. Evalueringen er basert på en elektronisk spørreundersøkelse som ble

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG FINANS- OG ØKONOMISTYRING II VÅREN 2010

Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG FINANS- OG ØKONOMISTYRING II VÅREN 2010 Til: Fra Anne B. Svanberg og Torunn Gjelsvik Rolf Gunnar Strand og John Christian Langli Dato 15. september 2010 Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Emnerapport 2015 vår KJEM221

Emnerapport 2015 vår KJEM221 Emnerapport 2015 vår KJEM221 Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Som planlagt ingen spesielle utfordringar. Strykprosent og frafall Eg vurderer det reelle fråfallet til å vere lågt.

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Undervisningsopplegg i matematikk. Med fokus på bruk av IKT

Undervisningsopplegg i matematikk. Med fokus på bruk av IKT Undervisningsopplegg i matematikk Med fokus på bruk av IKT Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målsetning... 3 Valg av programvare... 3 Evaluering... 4 Undervisningsopplegget... 5 Arbeidsmetoder... 5 Temaliste...

Detaljer

Høsten SAMPOL 100: Innføring i sammenliknende politikk. Fagevaluering

Høsten SAMPOL 100: Innføring i sammenliknende politikk. Fagevaluering UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 2010 SAMPOL 100: Innføring i sammenliknende politikk Fagevaluering Emneansvarlige Lise Rakner og Vibeke Wang Evalueringen er gjennomført

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Studenters nytte av et veiledningshefte i Investering og finansiering ved BI Stavanger

Studenters nytte av et veiledningshefte i Investering og finansiering ved BI Stavanger Studenters nytte av et veiledningshefte i Investering og finansiering ved BI Stavanger Betuel Frøyland BI Stavanger E-post: betfro@online.no Kort om BI Handelshøyskolen BI er organisert ved en sentralenhet

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være med på å forbedre det. I tillegg hjelper du kommende

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever

Detaljer

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Periodisk emneevaluering Vår 2015 Periodisk emneevaluering Vår 2015 Innhold Kort oppsummering... 3 ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap... 4 MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning...

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper

Detaljer

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til..

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til.. Fra undervisningen Vi er i andre klasse. Student B har innledet dagen gjennom ei fellesøkt med alle elevene i samtaleringen. De har snakket om hvordan dagen i dag skal være, om dagens dato 1 og de har

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2010

Andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2010 Andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2010 Dette er det andre settet med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2010. Oppgavesettet består av fire oppgaver. Det er valgfritt om du vil

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer