Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Transkript

1 Tilpasset opplæring

2 Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

3 Funn fra Pisa + I Norge bruker man svært mye tid til individuelt arbeid i matematikk (bare Sverige bruker mer tid enn oss til dette) Det er mye aktivitet i norske klasserom, men lite faglig fokus og retning Aktivitetens hensikt og mål er ofte uklart for elevene Mange timer uten introduksjon og oppsummering Mange monotone timer i matematikk

4 Fra stortingsmelding nr 31 Departementet vil understreke at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes til individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen,

5 Historien om fire elever

6 Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.

7 Jeg hater matte Jeg kan ikke matte Ble til historien om 10 elever

8 Mestring i matematikk nært knyttet til elevenes selvoppfatning og tro på egne evner

9 Erfaringer med faget Pugge gangetabellen Skjønte ingenting av det læreren forklarte Oppgaver i boka Ut av klassen Tekstoppgaver GLEM DET!!! Får det ikke til!!!

10 Hattie: Elevenes forventninger til egen læring er sterkt påvirket av tidligere erfaringer med det å lære

11 Fra Formål med faget Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

12 Elevene synes matte er vanskelig og kjedelig Hva gjør vi?

13 Matematikkvansker Lærevansken skolen glemte

14 Opplæringen har stor betydning Rask intervensjon Presise tiltak Forebygging Kan redusere lærevanskene i skolen med opptil 70% (Lyon, et.al 2003)

15 Ca 5% Egne opplegg Ca 15 % Skreddersøm i perioder Ca 80% Konfeksjon Lunde

16 Tidlig innsats Styrking av opplæringen på de lavere trinnene Tiltak så snart vanskene oppdages

17 Fakta Vi vet at ca grunnskoleelever (10-15% av elevkullet) årlig står i fare for å gå ut av ungdomstrinnet uten å beherske de fire regningsartene Dette er barn med lærevansker i matematikk med behov for tilrettelagt opplæring Lunde

18 Hva er matematikkvansker? Matematikkvansker representerer brudd på den jevne og kontinuerlige faglige utviklingen som de fleste elevene følger (Ostad 1990)

19 Matematikkvansker Dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning, ca 5-6% av elevene Matematikkvansker sliter med faget generelt, ca % av elevene. Akalkuli Alvorlig grad av matematikkvansker. Klarer ikke å lære seg de fire grunnleggende regnearter på tross av god tilpasset opplæring. Marit Holm

20 Matematikkvansker Primær vanske Sekundær vanske Lunde

21 Årsaker til matematikkvansker 1. Medisinske/nevrologiske Kognitive faktorer - hvordan informasjon bearbeides i hjernen Dårligere abstraksjonsevne enn sine jevnaldrene. Ord som ikke knyttes til noe kjent, blir ord helt uten mening. Elevene har vanskelig for å lære meningsløse ord og uttrykk. Barna kan ha vansker med konsentrasjonen. Ekstra vanskelig å konsentrere seg om noe man ikke skjønner. Barna kan ha dårlig kortids- og langtidshukommelse, særlig mange med dårlig korttidshukommelse. Må få tid til å persipere, begreper skrives ned, henges rundt Brynhild i klasserommet, Farbrot Foosnæs læreren bør gjenta seg selv ofte

22 Årsaker til matematikkvansker 2. Psykologiske Manglende anstrengelse/motivasjon eller Konsentrasjonsvansker Angst Elevens ytre miljø påvirker det indre miljøet, slik at vansker oppstår

23 Årsaker til matematikkvansker Redusert spatsial evne (Nevropsykologisk): Barna kan ha vansker med å planlegge noe som skal foregå. De har vanskeligheter med tid og avstand. Vanskelig med oppgaver som består av flere ledd. Barna kan ha vansker med å forholde seg til retning, rom og tid. Vansker med høyre og venstre Vansker med posisjonssystemet.

24 Årsaker til matematikkvansker 3. Sosiologiske Eleven kommer fra et understimulert miljø og har ikke nødvendige læringsforutsetninger i form av erfaringer og språkferdigheter. Det ytre miljøet har medført at læringsforutsetningene mangler ( eller er utilstrekkelige) og må læres først. Elevens indre miljø fungerer for så vidt OK

25 Årsaker til matematikkvansker 4. Didaktiske Feil undervisningsmetoder Ensidig ferdighetstrening Gal progresjon

26 Ofte oppstår vanskene som et samspill mellom flere av disse forholdene

27 Melling-Olsen stiller spørsmål om i hvor stor grad elevene med matematikkvansker også møter samme situasjon den andre gangen Jo flere likhetstrekk det er mellom første møte og andre møte, desto mer hemmende virkning har det på læringsutbytte, mener han Derfor: Det andre møtet med matematikken bør være annerledes enn det første! Melling-Olsen, 1997

28 Tegn på matematikkvansker Vansker med størrelsesbegrepet og å foreta sammenlikninger (hvilket tall er størst i et par) Bruk av tungvinte tellestrategier Langsom identifisering/oppfatning av antall Langsom utføring av enkle hoderegningsoppgaver

29

30 Aktivitet Ukens grublis: I en klasse med 30 elever var det 12 som drev orientering, mens 17 spilte på fotballag. 5 av elevene gjorde begge deler. Hvor mange av de 30 drev verken med fotball eller orientering? Hvordan tenkte du for å løse oppgaven?

31 Aktivitet Først til 100

32 Aktivitet Hvilke tre?

33 Kartlegging Sliter med Desimaltall Tidsregning Brøk Forholdsregning Oppgaver med tekst Glemt algoritmene - Automatisering Addisjon og subtraksjon 0-20 Multiplikasjon

34 Aktivitet Nærmest 1500 = + +

35 Nærmest 100 hundrer tiere enere sum

36 Desimaltall Visualisering

37 Nærmest 10 tiere enere tideler sum

38 Nærmest 1 enere tideler hundredeler sum

39 Glemt algoritmene Tilby elevene modeller for tanken! (Ole Enge HIST)

40 Rett abstraksjonsnivå

41 41 Utvikling av strategier Et eksempel

42 42 Modell av strategi

43 43 25 * 35

44 Divisjonsalgoritmen

45 Observasjon i klassen Ser på læreren Later som de prøver Venter på at de andre svarer Sitter lent over bøkene Gjør lite eller ingenting Ber ikke om hjelp Ingen aktivitet

46 Mål for tilretteleggingen Utjevne forskjellene!

47 Hva? Motivasjon Mestring Variasjon Aktivitet Forståelse

48 Muntlig aktivitet!!! Sette ord på tanken Få oppgaver, mye muntlig trening Felles i gruppen Arbeidspar Fokus på begreper og språk

49 Aktiviteter Begrepskryssord Begrepsbingo

50 Historien om fire elever

51 Det er aldri for sent! Lytt til elevene Ingen vits i å gjøre mer av det som ikke virker!