Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul"

Transkript

1 Kvalitative intervju og observasjon MEVIT mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler er: - en metodisk bevissthet om spørreform - en dynamisk bevissthet over interaksjonen mellom intervjuer og den som intervjues - en kritisk bevissthet over det som sies og egne tolkninger av det som sies (Kvale) Når kvalitative intervju? Personlige intervjuer: Når man vet for lite til å lage surveyspørsmål. Når man ikke har tilgang til mange informanter. Intervjuer med representanter: Når skriftlige kilder ikke er tilstrekkelig.

2 Kvalitative intervjuer Ustrukturerte intervju Strukturerte intervju Semistrukturerte intervju/dybdeintervju Fokusgrupper Fokuserte intervju Faser Forberede intervjuet Intervjusituasjonen Bearbeide og analysere intervjuet Rapportere fra intervjuet Forberede intervjuet Lage intervjuguide hvor strukturert? individ eller gruppe? lengde Velge informanter få tilgang/lage avtaler Forberede situasjonen opptaker eller notater? Den som stiller opp utelukkende med et åpent sinn, vil trolig komme ut av prosjektet med nokså tomme hender... (Repstad 1978, sitert i Gentikow 2005:53)

3 Intervjuguiden Fleksibilitet intervjuguiden er en guide - spørsmål kan stilles på ulike måter avhengig av samtalen. Formulér spørsmålene Oppvarmingsspørsmål, refleksjonsspørsmål og avrundingsspørsmål. Del inn i tema,. Ikke for mange spørsmål - husk problemstillinga! Forbered oppfølgingsspørsmål. Prober? Siste spørsmål: Er det noe viktig jeg ikke har spurt om? Kan jeg ta kontakt senere? PILOT (kan måtte justere guiden etter de første intervjuene). Fokusgrupper Flere menneskers oppfatninger på en gang - om utvalgte tema. Intervjuer som moderator. Fordeler: Økonomisk og tidsmessig gunstig. Trygghet for deltakerne. Interaksjon mellom deltakerne. Deltakerne stimulerer hverandre. Fokuserte intervju Kortere - fra noen få min til 1/2 time. Når tema er sterkt avgrensa. Når tillit kan etableres raskt.

4 Velge informanter Medieerfaringer: Representanter: Ekstreme/avvikende Sterkt engasjement Mest mulig homogent Mest mulig heterogent De som kan uttale seg på vegne av en bedrift. De som innehar en bestemt rolle/funksjon Identifiserte eksperter. Snøball Selvseleksjon Som regel: strategiske utvalg Intervjusituasjonen Etabler intervjusituasjonen: Fortell om prosjektet. Fortell om hvordan du tenker å bruke intervjuet og. Hvis opptak - be om tillatelse. Avtal sitatsjekk. Under intervjuet: Bruk intervjuguiden fleksibelt og etabler samtalen. Ikke vær redd for naïve oppfølgingsspørsmål. Be om eksempler! Balanser ditt ønske for å forstå med din intensjon om nøytralitet. Avslutt innen avtalt tidsramme! Sted kan ha betydning: Hjemme, kafé, arbeidsplass, telefon, e- post osv. Det historiske intervju Muntlige kilder fyller ut de skriftlige. Utfordringer: Subjektive oppfattelser. Hukommelsen er skrøpelig. Kronologi og tidfesting er ekstra vanskelig. Etterpårasjonalisering. Erindringer fra ungdommen er ofte best. Vi husker begivenheter bedre enn forestillinger.

5 Bearbeide intervjuet Transkribere intervjuet fra notater/opptak. Transkribere lyd for lyd eller fulle setninger? Rapportere fra intervjuet Hold løftene! Anonyme kilder forblir anonyme. Identifiserte informanter får sitatsjekk. Sitér med respekt. I noen tilfeller bør sitater omskrives noe (muntlig språk kan oppleves krenkende). Vær åpen om metode. Muntlige kilder er mindre transparente enn skriftlige. Vis liste over informanter (hvis identifisert), intervjuguider, analysemetode - vær åpen om spesifikke fortolkningsproblemer. Observasjon Studere hva folk gjør.

6 Observasjonsroller Observatør Synlig Skjult Aktiv Passiv Interaktiv observasjon Fullstendig deltakelse Fullstendig observasjon Valg av felt Feltarbeidet Adgang til felten Posisjon og synsvinkel Grad av åpenhet Datagrunnlaget Feltnotater Hva som iakttas, hva forskeren ser og hører. Naive beskrivelser Generalisering Tolkning Undring Forklaring Kvantifisering Dramatisering Eksperimentering Refleksjon (også av metodiske spørsmål) Vurdering

7 Forskereffekt Etablere tillit. Video? Observasjon på nett Studere nettsamfunn/ diskusjonsgrupper e.l. Uklare grenser mellom offentlige og private rom. Hovedregel: Framstå som forsker. Privat eller offentlig? Interpersonlig kommunikasjon Massemediert kommunikasjon Telefon SMS Brev Sosiale medier TV Radio Avis Kilde: Marika Lüders 2007.

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Hva slags datatyper og metoder som skal brukes, er ikke et prinsipielt, men et strategisk spørsmål:

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2

Detaljer

6. Historisk metode. Mediehistorie. Mediehistorie. MEVIT mars Tanja Storsul. Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid:

6. Historisk metode. Mediehistorie. Mediehistorie. MEVIT mars Tanja Storsul. Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: 6. Historisk metode MEVIT2800 8. mars 2011 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie Mediehistorie Forget television, in three

Detaljer

6. Historisk metode. Mediehistorie

6. Historisk metode. Mediehistorie 6. Historisk metode MEVIT2800 6. mars 2012 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie 1 Mediehistorie Forget television, in three

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

. &%# &/& $% "* +!+" "%#&$ %'

. &%# &/& $% * +!+ %#&$ %' !" #$"%#&$ ' Kvalitative metoder, som benytter naturlig språk, er best for å få tilgang til andre individers livsverden, mens kvantitative metoder er best for å utføre en positivistisk vitenskap. #!#$

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder Sted Dato og tid Tema Opplegg 25.01.2012 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER 9.30 11.30 12.30 13.00 Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner

Detaljer

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul 3. Innsamling av kvantitative data MEVIT2800 1. februar 2011 Tanja Storsul I dag Innsamling av kvantitative data Spørreskjema Innholdsanalyse Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2009 Kvalitativ metode. Uke Dato og tid Tema Opplegg. Utkast fra emneansvarlig 5. jan 2009 TORSDAG

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2009 Kvalitativ metode. Uke Dato og tid Tema Opplegg. Utkast fra emneansvarlig 5. jan 2009 TORSDAG Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2009 Kvalitativ metode Uke Dato og tid Tema Opplegg 22.01.2009 9.30 11.30 Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner i kvalitativ forskning Plenum v/ Kari 4 Forskningsprosessen

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder OBS! Undervisningen vil foregå på diverse seminarrom i Harald Schjelderups hus (), Forskningsveien 3 A. Sted Dato og tid Tema Opplegg 26.01.2011 INTRODUKSJON

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01.

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01. Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder Uke Dato og tid Tema Opplegg 21.01.2009 9.30 11.30 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner i kvalitativ

Detaljer

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører  NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Hva er et Prosjekt? NVivo ikke bare koding. Noen sentrale komponenter i NVivo, ord og uttrykk m.m.

Hva er et Prosjekt? NVivo ikke bare koding. Noen sentrale komponenter i NVivo, ord og uttrykk m.m. Noen sentrale komponenter i NVivo, ord og uttrykk m.m. Steinar Theie Hva er et Prosjekt? Et prosjekt i NVivo korresponderer med hva vi vil kalle et forskningsprosjekt i den virkelige verden I prosjektet

Detaljer

Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget.

Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. HISTORISK METODE, DOKUMENTANALYSE OG KILDEKRITIKK I MEDIEFAGET!!"" " Et historisk perspektiv i mediefaget kan være å betrakte en nåtidig

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

Idé- og erfaringsutveksling i faggrupper. Kurs i muntlig vurdering tysk nivå I og II

Idé- og erfaringsutveksling i faggrupper. Kurs i muntlig vurdering tysk nivå I og II Idé- og erfaringsutveksling i faggrupper Kurs i muntlig vurdering tysk nivå I og II Plan for de to øktene 1 Kort om gjennomføring av muntlig eksamen Hvordan kan oppgavene se ut nå? 2 Øving og vurdering

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Nye nettfenomener - staten og delekulturen Nye nettfenomener - staten og delekulturen NOKIOS 17. oktober 2008 Tanja Storsul, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Prosjekt finansiert av FAD Rapport på web: www.media.uio.no/nettfenomener 2

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Møte med administrasjon, politikere og media

Møte med administrasjon, politikere og media Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Fagansvarlig: Eivind Grip Fjær (e.g.fjar@sosgeo.uio.no) Eksamen er i 3 deler. To er emneoppgaver som samlet skal telle 40% av endelig karakter, mens den siste delen

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge SAKSFREMLEGG Sak 21/08 Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge 2008-2020 Utvalg: Saksbehandler: Grete Samstad Arkivsak: 08/2186-3 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kvalitativ forskning i allmennpraksis

Kvalitativ forskning i allmennpraksis Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, 2017 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva er kvalitative metoder 2. Forskjellen

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer