Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU"

Transkript

1 5 Innhold Forord Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU Fortelling 1 Å være en leselærer Inger-Kristin Larsen Vie Kapittel 1 Motstridande idear om profesjons utvikling. Røyster i eit kollegium ved ein skule i Nordland Hallvard Kjelen Innleiing Bakgrunn Problemstilling Teoretisk bakgrunn Profesjonsforståing, profesjon og profesjonalitet Metode Intervjusituasjonen og utvalet av informantar Analyse av eit intervjumateriale: posisjonering og diskurs Undersøkingas relevans Etisk note Analyse Informant 1. «Gamal» og «ny» forståing av lærarprofesjonen Informant 2. Individet og kollektivet... 49

2 6 innhold Informant 4. Utvida og avgrensa profesjonalitet Informant 5. På veg mot forskingsbasert praksis? Diskusjon og avsluttande merknader Kapittel 2 Lærers læring og profesjons utvikling med Lesson Study som metode Kåre Hauge Innledning Lesson Study Tidligere forskning og teoretisk rammeverk Konstruktivisme (sosialkonstruktivisme) Metode Forskerrollen Datainnsamling Analyse av data Kvalitet og etikk Studiens funn Felles fokus på utfordringer i egen praksis Meningsfullt og praksisrelevant samarbeid Strukturerte refleksjonssamtaler Økt bevissthet og endring av praksishandlinger Analyse og drøfting Konklusjon Kapittel 3 Rullekaka og kniven Om skriving i kunst og handverk og mat og helse Benthe Kolberg Jansson Innleiing Å satse på skriving som grunnleggande ferdigheit Tilnærming til skriving teoretiske og skrivedidaktiske perspektiv Skriving i mat og helse Skriving i kunst og handverk... 93

3 innhold 7 To tekster to lærarar Rullekaka Kniven Drøfting og avsluttande kommentarar Fortelling 2 «Æres dem som æres bør» Og litt om skriving i og på tvers av fagene Audhild Norendal Kapittel 4 Kva forventningar har lærarane til satsinga på lesing og skriving? Ein kvalitativ analyse av forventningsloggar i fire lærarkollegium Jan Olav Fretland Bakgrunn Metodisk grunnlag og problemstilling Funn Å møta opplegget med kjensler Konklusjon Kva kan vi læra av funna? Fortelling 3 Tomgangslesing tid for utviklingsarbeid Monica G. Mitchell Tomgangsskriving og tomgangslesing Relevans for lærere og elever Kapittel 5 Elevers erfaringer med skolens lesesatsing Siri Hovda Ottesen Introduksjon Kontekst og teoretisk ramme Metode

4 8 innhold Utvalg Analyse av intervju og FEP-skjema Funn Bruk av lesestrategier Arbeid med ord og begreper Leseopplæring i ulike fag Selvstendig arbeid og metakognisjon Diskusjon Arbeid med lesestrategier Arbeid med ord og begreper Leseopplæring i ulike fag Selvstendighet og metakognisjon Lærere og elever i utvikling mot bedre lesekompetanse Kapittel 6 Utvikling av relasjonell forståelse gjennom fagspesifikk lesing i matematikk Jannike Hegdal Nilssen, Eva Michaelsen og Helga Kufaas Tellefsen Innledning Teoretisk ramme Fagspesifikk lesing i matematikk Relasjonell og instrumentell forståelse i matematikk. 166 Fagspesifikk lesing som integrert del av undervisningskunnskap i matematikk Metode Begrensninger i materialet Gjennomføring av utviklingsarbeid på samarbeidsskolene Funn og drøfting Intensjon Sprik mellom intensjon og praksis Veier til relasjonell forståelse Relasjonell forståelse og undervisnings kunnskap for fagspesifikk lesing i matematikk. Avsluttende kommentarer. 182

5 innhold 9 Kapittel 7 Hvem legitimerer hva som er gyldig kunnskap om lesing i matematikk? En studie av lærerutdanneres samarbeid om fagovergripende kompetanser Jannike Hegdal Nilssen Innledning Metode og gjennomføring Lesing ønskes hjertelig velkommen av matematikkfaget?. 191 Hvem eier lesing i matematikk? Forhandlingen mellom de vertikale diskursene norsk og matematikk Forhandlingen mellom den vertikale og den horisontale diskursen Å komme inn i diskursen Hvem legitimerer kunnskapen om lesing i matematikk? Avsluttende kommentarer Kapittel 8 «Skolen er på god vei» Om metakognisjon og lesestrategier i et leseprosjekt i ungdomsskolen Norunn Askeland og Anne-Beathe Mortensen-Buan Innledning Metakognisjon og lesestrategier Metode, utvalg og materiale Funn Om skolens delingskultur og forståelse av metakognisjon Utprøving av strategier Samme lesestrategier i alle fag? Om endringer i praksis som følge av prosjektet Utfordringer Avsluttende kommentarer Nettressurs

6 10 innhold Fortelling 4 Alle har rett til å lese. En ressurslærers fortelling Inger Hillestad Fra rektor til ressurslærer Klar ferdig gå «Jeg liker å måtte skjerpe meg og dele med andre» Å få foreldre og elever med på laget Samarbeid med eksterne aktører Oppkvikkere og korte tilbakemeldinger Har vi lyktes? Videre arbeid på skolen Alle har rett til å lese Kapittel 9 Regnekompetanse hos lærere i Ungdomstrinn i utvikling Bjarte Rom Innledning Regning som grunnleggende ferdighet og matematisk kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Oppdrag for lærerne Metode Analyse Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere Problemløsningsprosessen Oppsummering

7 innhold 11 Kapittel 10 Skolebasert kompetanseutvikling veien til skoleutvikling og utvikling av undervisningspraksis? Thomas Dahl og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU Satsing på det skolebaserte Medvirkning forankring samskapt læring Kunnskapssyn Lærere som kunnskapsprodusent Kvalitetsutvikling kompetanse utvikling kunnskapsutvikling Forfatteromtaler Omtaler redaktører/forfattere

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU 5 Innhold Forord............................................ 13 Innledning... 15 May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU Fortelling 1 Utviklingspartnere i møte med ulike

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Innhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13

Innhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13 Innhold Forord... 5 Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13 Kapittel 1 Introduksjon... 15 og Paul R. Sundar Pedagogisk systemarbeid en god opplæring for alle elever...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Om videregående opplæring... 15 Veiledning og støtte i valget... 16 Praksisbrev og kompetansebevis... 18 Gjennomføring og avbrudd... 18 Bokas inndeling...

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...

Detaljer

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever

Detaljer

Forord Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk Kapittel 2 Læringspartner og sosiomatematiske normer som potensial for elevers læring

Forord Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk Kapittel 2 Læringspartner og sosiomatematiske normer som potensial for elevers læring Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk... 13 Ellen Konstanse Hovik og Bodil Kleve Et teoretisk perspektiv på undervisningskunnskap i matematikk...13 Undervisningskunnskap

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere

Detaljer

(Wiliam, 2007, s. 187)

(Wiliam, 2007, s. 187) Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Del I Lesing en sammensatt kompetanse Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis Last ned ISBN: 9788290898682 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:36.21 Mb Boken er knyttet til forskningsprosjektet Læringssamtalen i matematikkfagets

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter

Detaljer

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,

Detaljer

«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn

«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn Bedre vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn i utvikling UIU DeKomp «Voldamodellen» DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FRÅ «FAGFORNYELSE» TIL «FAGFORNØYELSE»? Kari Leikanger Buset Struktur for kunnskapsutvikling

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER FAKTA OM SKOLEN: REKTOR: Reidun Nyborg Hov INSPEKTØR/TRINNLEDERE: Tove Galde Anne Mette Dahl Ragnhild Falkenberg ÅRSVERK ANDRE ANSATTE 2015/16: 4,76 ÅRSVERK LÆRERE 2015/16: 33,4 ANTALL ELEVER 2015/16:

Detaljer

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE Kvaleberg skole Kvaleberg skole ligger i Hillevåg bydel og har ca. 360 elever Et område med sosiokulturelt

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Last ned Lesedidaktikk - Astrid Roe. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lesedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Lesedidaktikk - Astrid Roe. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lesedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Lesedidaktikk - Astrid Roe Last ned Forfatter: Astrid Roe ISBN: 9788215023090 Antall sider: 225 Format: PDF Filstørrelse:26.18 Mb Vi vet nå hvor viktig det er å jobbe systematisk med leseopplæring,

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Jorun Buli-Holmberg og Sven Nilsen Introduksjon... 13 Samspill mellom

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015 1 OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Bruk av LeseLos;

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis Last ned ISBN: 9788290898590 Antall sider: 230 Format: PDF Filstørrelse:25.32 Mb "Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Bok II er den andre av

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Drømmejobben: Ressurslærer

Drømmejobben: Ressurslærer Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn

Detaljer

Å regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18

Å regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Å regne en introduksjon... 13 Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18 Del 1 UlIKe PeRSPeKTIveR På ReGNING Kapittel 1 Ulike regnere og ulike typer regning... 21

Detaljer

Skriftlig eksamen Matematikk Janneke Tangen

Skriftlig eksamen Matematikk Janneke Tangen Skriftlig eksamen Matematikk 2016 Janneke Tangen 09.11.16 1 Oppgaveform/-innhold 2-delt eksamen med og «uten» hjelpemidler Begge deler av eksamen er utformet slik at oppgavene kan løses på ulike nivåer,

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Arbeid i lærende nettverk

Arbeid i lærende nettverk Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer

Detaljer

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer