Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Transkript

1 Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret

2 Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse

3 Språkløyper nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Tiltak: språkløyper.no kompetanseutviklingsressursar på nett oppstartsamlingar språkkommunar støtte til lokalt utviklingsarbeid innafor områda språk, lesing og skriving

4

5 3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling.

6 Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. ( ) Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering.

7 Språkløyper: profesjonsutvikling i fellesskap Fagstoff Spørsmål til refleksjon Oppgåver til utprøving i eigen praksis Ikkje ferdigsnekra opplegg, men katalysator for lokale utviklingsprosessar Felles forståing endring av praksis saman Forskingsbasert og praksisnært

8 Arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen har best vilkår på skoler der lærerne samarbeider. ( ) Det forutsetter en kultur der det er åpenhet om egen undervisningspraksis, og der man deler kunnskap og erfaringer. Det er likevel ikke alle former for samarbeid som har like stor betydning for elevenes læring. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte. (s26)

9 Lese- og Skrivesenteret Skuleeigar og - leiar Leiarar og ressurspersonar Personale Personalet utforsking av praksis Elevane si læring Gir fagleg støtte i form av nettressursar Planar og rammevilkår. Leiar utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass basert på nettressursane. Identifiserer utviklingspotensiale i eigen praksis. Oppdatert, forskingsbasert kunnskapsbase i møte med nettressursar. Omset nye teoriar og prinsipp til praktisk arbeid i undervisningsplanlegging Prøver ut i praksis. Auka språk, leseog skrivekompetanse. Betre læringsutbytte. Analyserer, diskuterer og reflekterer saman med kollegaer. Evaluerer og justerer før ny praksis vert etablert.

10

11

12

13

14 Når vi skal arbeide med elevene sin læring og utvikle kunnskap, forståelse og ferdighet i fagene, må vi også arbeide med språk.

15

16 Oppstart: Å være lese- og skrivelærer - Bygge en felles forståelse av hva som ligger i begrepet grunnleggende ferdighet - Hva det innebærer å være lese- og skrivelærer i alle fag - Hvilke tekster er sentrale og hva slags type lesing, skriving og muntlighet er fagrelevant

17

18 Grunnleggende ferdigheter er forutsetninger for læring

19

20 I kva grad vil du seie at arbeid med grunnleggjande ferdigheiter er integrert i praksis på din skole?

21 Kollektiv kompetanseutvikling: Felles visjonar God samarbeidskultur Forskande tilnærming Kollektivt ansvar for elevane si læring (Helstad 2014) Læringsfellesskap, lærarsamarbeid og refleksjon er både delmål og verkemiddel i Språkløyper

22 Tid til refleksjon, drøfting og erfaringsdeling o o o Refleksjon over fagleg innhald Refleksjon over praksisutprøving Refleksjon over utviklingsarbeid: metasamtalar om samarbeid og samtalekultur

23 I kva grad har vi kultur for å utfordre kvarandre i vår organisasjon? Korleis kan vi utvikle eit samarbeid der vi gir kvarandre konstruktiv og læringsfremjande respons?

24 Oppstartsamlingar 2018 Stavanger: 10. april Kristiansand: 11. april Bergen: 12. april Trondheim: 13. april Alta: 24. april Bodø: 25. april Gardermoen: 26. april

25 Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.