Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Transkript

1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1

2 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og styrking av skolen som lærende organisasjon er hovedprinsipper for kompetansesatsing i ungdomstrinns meldingen» (Meld.St. 22 ( ), Mestring Motivasjon Muligheter ) I læringsrom klasserom: Utvikling av en praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning og læringssituasjon som skal ivareta mangfold i elevgruppen og de kontekstuelle betingelsene for læring og utvikling i den enkelte skole (Meld.St. 22 ( ), Mestring Motivasjon Muligheter ) 2

3 Aksjonslæring som teoretisk referanseramme i skolens praksis Gjennomføring Planlegging 4. Handling/endring Konstruktive spørsmål Nytt mål/nytt grunnlag 2. Observasjon Konstaterende spørsmål 3. Refleksjon Vurderende spørsmål 1. MÅL 3

4 Trinn og framdrift i aksjonslæringa 1. Trinn «sette fokus» MÅL: bearbeide/spisse mål og fokusområde for utvikling i egen praksis Hva skal utvikle/skal vi se etter? Hva er hensikten med arbeidet? Arbeidsformer Innhold Sosial samhandling (elev-elev, elevlærer, lærerlærer) 2. Trinn «konstatere» Observasjon/ kartlegging av fokusområde/ handling. Skaffe seg grunnlag for vurdering. Kva skjer i praksis (konstatering) Elevlogg Observasjon / lærerlogg Elevsamtale Systematisk gjennomgang av elevarbeid Spørreskjema, gapanalyser, kartlegginger osv. 3. Trinn «vurdere» Refleksjon og bearbeiding av datamaterialet: Hva er resultatet? (vurdering) Individuelt Sortering, vurdering, tolking, analyse. Stille innledende spørsmål Team Legge fram for hverandre det individuelle arbeidet Spørsmål Hva er sammenhengene? Prosesser? Relasjoner? Diskusjonene oppsummeres i et refleksjonsnotat (sendes HVO) Plenum Planlegge fremlegging av teamdrøftingene i dialogseminaret (skriftlige presentasjoner) Ultimo september Oktober November - desember 4. Trinn «konstruktive tiltak» Dialogseminaret Planlegging Hva tar vi med i veien videre: (konstruktive spørsmål) Individuelt (hva kan/vil jeg endre hos meg) Team (hva kan vi gjøre/endre i lag, hjelpe hverandre med) Plenum (hvordan nedfelle endringer i våre planer? Presentere/legge fram for hverandre) Ultimo januar 4

5 Verktøy i aksjonslæring ra@hivolda.no 5

6 Vurderingsverktøy (Se også: Bjørn Nilsen/Bjørn Overland(2000): Skolevurdering) Feltanalyse Vurdering av/i en situasjon Det som bidrar Det som hindrer Fenomen Til vurdering: Egen læring, Konkrete kontekster 6

7 Vurderingsverktøy forts 2 Feltanalyse oppsummering: Læreren diskuterer oppsummeringen med elevene Bidrar (støtte for læring) Hjelpe andre Få hjelp av andre Får hjelp når en står fast Gjøre forskjellige ting (variere) Vise hva en har lært Hindring (motvirker læring) Bli forstyrret Læreren setter røde merker overalt Blir gjort narr av (ironi) Får ikke gjøre arbeidet på sin egen måte Læreren er for streng Urettferdighet 7

8 Vurderingsverktøy forts 3 Frekvens Læringsutbytte Svært ofte Ganske ofte Av og til Sjelden aldri Undervisnings aktivitet mye noe lite nesten ikke Hører på lærer Svarer på spørsmål fra lærer Arbeider på PC Arbeider med medelev Arbeider i gruppe Gjøre oppgaver alene Praktiske oppgaver (lager ting)

9 Vurderingsverktøy forts 4 Lærings utbytte * Bruke PC * Gruppearbeid * Arbeide med oppgaver * Høre på lærer frekvens 9

10 Gap-analyse - verdisetting Verdisetting Hvor viktig er det at..? veldig viktig lite viktig UTSAGN Vurdering Er det slik i dag? (kriterium) i stor i liten grad grad 1. Samarbeidslæring og problemorienterte arbeidsformer tas i bruk som fast arbeidsform i min klasse/gruppe 2. Samarbeidslæring og problemorienterte arbeidsformer tas i bruk som fast arbeidsform på skolen 3. Elevene har sin individuelle opplæringsplan 4. Skolen utarbeider et opplegg for elevenes egenvurdering 5. Skolen har et bevisst forhold til hva slags vurdering som bidrar til læring og utvikling. Prinsippene er nedskrevet og hele personalet følger dette opp. 6. Kontaktlærer har faste veiledningssamtaler med hver enkelt elev i gruppa 10

11 Praksislogg Holder fast på erfaringene (inntrykk, observasjoner, hendelser fra praksisfeltet). Sikre systematikk i refleksjon om egne praksiserfaringer. Skal våre egne erfaringer kunne gripes og begripes, kreves nærhet og distanse. Begreper som ikke har forbindelse med observasjoner og erfaringer, blir tomme og uten kraft. Erfaringer uten begreper blir blinde erfaringer. (Immanuel Kant) 11

12 Lærerlogg kategorisering / analyseskjema (eksempel) Mine intensjoner/mine mål Hva er mine erfaringer/hvordan gikk det Hva har elevene lært Hva har jeg lært 12

13 Elevlogg kategorisering / analyseskjema (eksempel) Hvordan oppfatter elevene læringsmålene Elevenes erfaringer Hva har elevene lært Hva har jeg lært (om elevenes læring)?? 13

14 Samtale - intervju Elevsamtalen Gruppe/teamsamtale Teamintervju Foreldresamtale Medarbeidersamtale 14

15 Arbeidsformer/undervisning Læreraktivitet «kontroll» - «ansvar» Gjendanning (generell kunnskap) Formidling Selvregulering Studium lekser Læringsledelse Elevaktivitet «ansvar» «kontroll» Oppgaver Case Storyline Prosjekt Omdanning (kompetanse) 15

16 Arbeidsformer forts. Instruksjon Formidling Oppgaveløsning (individuelt gruppe) Problemorientert undervisning «Flipped classroom» Dialogbasert undervisning 16

17 Dialogbasert undervisning (etter Tor-Arne Wølner, 2015) Interaktiv tavle? Modellere Forklare Legge fram problemstillinger Undervisning Aktivitetssone Elevene arbeider individuelt, i par, i grupper Aktiviteter ut fra problemstillinger gitt av lærer Undervisning Lærer leder dialogen med elevene for å få fram deres resultater Bruker spørsmål for å utfordre elevene Elevene argumenterer for sine synspunkter/ resultater Omvendt undervisning Lærings, skriveog lesebestillinger Legge fram problemstillinger Fagbok Internett «læringsbok» i Fronter, Powerpoint osv. 17

18 Fem kjennetegn ved læreres læring (Laura M. Desimone, 2009) Innholdsfokus Kunnskap om fagene og elevenes læring Aktiv læring Utgangspunkt i lærernes aktive deltakelse i egen praksis Sammenheng Sammenheng med egen praksis og endringsforslagene Varighet «langsomme» prosesser, hvor deltakerne over tid utforsker egen praksis, og møter hverandre i refleksjon og planlegging Kollektiv deltakelse Organisering og forpliktende samarbeid i hele kollegiet. 18