Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess"

Transkript

1 Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes både i forbindelse med oppstart av arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet, og senere i prosessen. ARTIKKEL SIST ENDRET: Forslag til undervisningsopplegg i regning (udir.no) Forslag til undervisningsopplegg i regning (matematikksenteret.no) Undervisningsoppleggene er utarbeidet for at lærere, med noen tilpasninger, kan bruke oppleggene direkte i klasserommet eller som inspirasjon til å planlegge egne undervisningsopplegg. En annen måte å arbeide med dem på er å bruke ett eller flere undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess. Sett i lys av ITP-modellen (se for eksempel Bjørnsrud (1999) og Bjørnsrud (2014)) kan et undervisningsopplegg danne utgangspunktet for å arbeide med og å forstå den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne på denne måten kan gjøres som en oppstart. Deltakere med ulike forutsetninger og ulikt utgangspunkt vil se på undervisningsoppleggene på ulike måter, og vil dermed vektlegge dem forskjellig. En slik aktivitet vil dermed gi et bilde av hvordan deltakerne forstår den grunnleggende ferdigheten å kunne regne som del av fagkompetansen i sitt fag. Denne prosessen kan også brukes av skoler som har kommet et stykke i arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet. Prosessen fungerer som en bevisstgjøring for deltakerne om hvordan de kan integrere regning på en naturlig måte i undervisningsoppleggene, samtidig som de tar vare på fagenes egenart. Da vil deltakerne se at regning er nødvendig for å oppnå kompetansemålene i de ulike fagene. Side 1 av 5

2 Prosessen gir også hjelp til å se hvilke forkunnskaper elevene må ha for at et opplegg skal kunne gjennomføres. Forkunnskaper er her ment som matematisk kompetanse slik det er beskrevet i det teoretiske bakgrunnsdokumentet for arbeid med regning (pdf). I Individuelt arbeid med et undervisningsopplegg. Velg ut ett eller to undervisningsopplegg som deltakerne skal arbeide med individuelt. Dette arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon i team. Det er derfor viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene). Deltakerne bør få to til tre spørsmål å ta utgangspunkt i når de arbeide med undervisningsopplegget(ene). Her er noen forslag til slike spørsmål: Ved en oppstart anbefaler vi ikke spørsmål På hvilken måte er regning som grunnleggende ferdighet synliggjort i undervisningsopplegget? 2. På hvilken måte ivaretar, eller ivaretar ikke, undervisningsopplegget fagets premisser? 3. Hvilken matematisk kompetanse forutsetter undervisningsopplegget at elevene må ha? 4. Hvilke ferdigheter innenfor regning legger undervisningsopplegget til rette for at elevene kan utvikle? 5. Er dette et undervisningsopplegg som du eller noen andre på din skole ville gjennomført? Hvis ikke; hvilke endringer må i så fall gjøres for at det skal være gjennomførbart? Det kan også være interessant å se på oppleggenes muligheter og begrensninger knyttet til trinn og ulike rammefaktorer skolen må forholde seg til. Det er viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene) og tar notater, da arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon. Valg av undervisningsopplegg Det er viktig at deltakerne reflekterer over om regningen er på fagets premisser eller ikke i de ulike undervisningsoppleggene. Vi anbefaler at det velges ut to undervisningsopplegg, et som synliggjør regning på fagets premisser og et som ikke gjør det. Hvis prosessen brukes i forbindelse med en oppstart av prosjektet anbefaler vi at undervisningsoppleggene ikke er laget av noen på skolen, men hentes utenifra. Grunnen til det er at deltakerne ikke skal være redde for å bryte ned undervisningsoppleggene og diskutere dem grundig og kritisk. Det vil være individuelt hvor lang tid deltakerne trenger på denne delen. Noen har allerede gjort seg opp mange tanker om hvordan regning kommer til syne i undervisningen, andre trenger lengre tid. Valg av Side 2 av 5

3 spørsmål kan også innvirke på tidsbruken. Spørsmål 1,2 og 5 er som regel mer tidkrevende enn spørsmål 3 og 4. Det anbefales uansett at deltakerne får minimum 30 min. T Drøfting i team Med bakgrunn i det individuelle arbeidet blir undervisningsoppleggene drøftet videre i grupper. Etter at alle har lagt fram sine tanker og vurderinger fra det individuelle arbeidet, må gruppa komme fram til en felles vurdering av undervisningsoppleggene. Denne vurderingen bør også skrives ned, og hvert team forbereder en presentasjon av sine vurderinger som senere skal legges fram for resten av personalet. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få. Valg av team Teamene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også team satt sammen på tvers av fag og trinn. For skoler som bruker denne aktiviteten i forbindelse med oppstarten av prosjektet anbefaler vi at deltakerne settes sammen i grupper på tvers av fag. Grunnen til det er at deltakere med ulike syn og forutsetninger vil gi et større mangfold i diskusjonen om undervisningsoppleggene. For skoler som har arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet anbefaler vi at gruppene settes sammen etter skolens behov. Gruppene bør ikke ha for mange deltakere. Vi anbefaler 3-4 stk. per gruppe. Det gjør ingenting om det blir flere grupper, men det er et poeng at gruppene er så små at alle får mulighet til å si sin mening. Hvis det blir flere grupper som arbeider med samme fag, må de få ekstra tid til å skrive felles tanker og refleksjoner om hva de mener er regning i deres fag. Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team. P Skriftlige og muntlige synspunkter deles i plenum. Hvert team legger fram sine skriftlige og muntlige synspunkter i plenum. Her er det viktig at det settes av god tid slik at synspunktene som kommer fram kan diskuteres. Et av målene med å diskutere undervisningsoppleggene på denne måten er å sørge for at alle får reflektert over hvordan det kan arbeides Side 3 av 5

4 med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i klasserommet. Når synspunktene løftes fram i plenum kan det være en måte å legge til rette for en felles forståelse for hvordan dette arbeidet skal gjøres på skolen. I tillegg vil det i plenumsdiskusjonen komme fram felles synspunkter som handler om hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er. Da er det viktig at disse synspunktene skrives ned. Det vil være synspunkter som gjenspeiler hvordan skolen ser på den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, som kan være et utgangspunkt for det videre arbeidet med satsningsområdet. sbruken i denne delen avhenger i stor grad av presentasjonsform og antall grupper. En plenumspresentasjon av alle gruppene vil ta lengre tid enn å bruke torgkafé/verdenskafé som presentasjonsform. Det som imidlertid er viktig er at det settes av god nok tid til at interessante punkter i presentasjonen kan diskuteres. Gjennom en aktivitet som denne skal deltakerne ut ifra egne forutsetninger forsøke å sette ord på hvordan de forstår den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Dette kan i sin tur føre til at deltakerne får et større eieforhold til prosjektet, som kan bidra til at skolen lykkes med satsningsområdet regning. Referanser Bjørnsrud, Halvor 1999: Den inkluderende skole. Oslo: Universitetsforlaget A/S Bjørnsrud, Halvor 2014: Den inkluderende fellesskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S Fant du det du lette etter? JA NEI Side 4 av 5

5 sningsopplegg-som-tema-i-en-utviklingsprosess/ Side 5 av 5

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Matematisk kompetanse en aktivitet

Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Prinsipper for god regneopplæring 1. Sett klare

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Forsøkslæreplanene for FVO En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Innhold Formålsparagrafen Struktur og innhold i forsøkslæreplanene Kompetansebegrepet Lokalt læreplanarbeid Forsøkslæreplanene

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange

Detaljer

17. mai Hva vil det si å være norsk?

17. mai Hva vil det si å være norsk? Undervisningsopplegg om norskhet, kultur og nasjonal identitet, 5. 7. trinn 17. mai Hva vil det si å være norsk? Til lærer: I forbindelse med 17. mai har Solaris utviklet et undervisningsopplegg for 5.

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT: "THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE

Detaljer

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT Studentarbeid v Nord Universitet KORT OM PROSJEKTET Arbeid med plakat egner seg til innføring i komposisjon og tverrfaglig undervisning. Komposisjon inngår i programfaget kunst

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring

Relevant og yrkesrettet opplæring Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET 2013-14 PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE VURDERING FOR LÆRING PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE Overordna mål: Elevene

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt

Detaljer

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Oversikt Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Hvilke konsekvenser får den nye Læreplanen for matematikkundervisningen? Hvordan

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Årsplan Engelsk

Årsplan Engelsk Årsplan Engelsk 2018 2019 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Femte samling for pulje 1

Femte samling for pulje 1 Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Årsplan Engelsk Årstrinn: 10. trinn Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf:

Årsplan Engelsk Årstrinn: 10. trinn Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: Årsplan Engelsk 2019 2020 Årstrinn: 10. trinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:37.67 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål

Detaljer

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:36.48 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Hva er matematikk? Måter å se matematikk på: Regler resonnering Redskap eget fag Huske kreativitet

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen

Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen Ringerunde Heldigvis er det flere som fortsatt har, og mye er likt for de som fortsatt driver Lunner barneskole

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn. Samisk som førstespråk: kjennetegn på måloppnåelse Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2016 Sámegiella vuosttašgiellan:

Detaljer

KfM. Leseforståelse. 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO)

KfM. Leseforståelse. 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO) KfM Leseforståelse 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO) Litt om bakgrunnen: Høsten 2016: I arbeidet med en prosjektskisse tok vi utgangspunktet i følgende tema fra brevet fra UiA: 3) Samarbeid (og

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017 1 OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

Vedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat

Vedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat Vedleggsdokument Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat Plansje 1 Hvilken skole arbeider du ved? 10 9 57,1% 42,9% Fillan skole Hvilken skole arbeider

Detaljer

Organisering- modeller for fleksibilitet. Oppstartkonferansen FVO, 6. juni 2019

Organisering- modeller for fleksibilitet. Oppstartkonferansen FVO, 6. juni 2019 Organisering- modeller for fleksibilitet Oppstartkonferansen FVO, 6. juni 2019 Hva er fleksibilitet? I forsøket med modulstrukturerte læreplaner i FVO Fleksibilitet Områder der skolene må planlegge for

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15 Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN KRISTIANSLYST SKOLE RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN 1.ANSVAR Rektor ved Kristianslyst skole har ansvar for organiseringen av Lokalt Gitt Eksamen (LGE)-tidligere muntlig eksamen. Rektor kan delegere

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling: Tema Skole i utvikling: Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av fag gjennom god læringsledelse og vurdering for læring Tiltaksplan for Holen skole Mål fra Skolens strategisk plan Læringsledelse:

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer