Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Transkript

1 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et av formålene i faget er å motivere og utvikle ferdigheter til å kunne velge en helsefremmende livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2006) Kunnskapen benyttes i elevenes hverdag.

2 2 Grunnleggende ferdigheter i mat og helse Kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, å kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy (Kunnskapsløftet, 2006).

3 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i alle fag og i alle kompetansemål og er en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen. Beskrive praktiske problemer og formulere spørsmål samt kommunisere og argumentere ideer i faget sammen med andre (Øvrebø, 2008). Regneferdigheter ved mål og vekt av råvarer. Enkle omregninger fra for eksempel liten til større oppskrift. Grytestørrelse?

4 4 Grunnleggende ferdigheter Viktig at de grunnleggende ferdighetene vektlegges i planleggingen og i undervisningen. Hvordan? jobbe med grunnleggende ferdigheter i mat og helse. Målet er ikke å arbeide med alle fem grunnleggende ferdigheter i løpet av en økt. Kreativ og engasjert lærer Variert undervisning. Elevene kan også få eierskap til egen kompetanse og kunnskap. Elevene skal lære mest mulig, men det er elevene som må benytte seg av den kunnskapen som er formidlet til elevene.

5 5 Et undervisningsopplegg om Mat og kultur 6. trinn Kompetansemål etter 7.trinn: «lage mat fra ulike kulturer» og «vurder hva god måltidsskikk innebærer». Retter: Couscos og grønnsaker (er gryn fremstilt av semule av durumhvete) og pizza Praktisk forevisning og formidling: Gjennomgang av oppskriftene: Begrepsavklaringer Kutteteknikker for grønnsaker til couscous Hvordan lage gjærdeig for pizza Veiledning Presentasjon og vurdering av produktene og arbeidsprosessene. Samarbeid

6 6 Verktøy for å arbeide med grunnleggende ferdigheter Skriftlig materiell (nye lærebøker, brosjyrer og nye digitale hjelpemidler som inneholder nødvendig og relevant mat og helse relatert tematikk.

7 7 Hvordan arbeide med regning? Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Vurdere nærings og energi og sammenlikne priser på matvarer (Utdanningsdirektoratet, 2008). Ingredienser nevnt med mengdeangivelser (antall, måltall eller måleenheter). Bruk av måleredskaper som vekt og ulike volummål (dl mål). Gram mer nøyaktig enn dl.

8 8 Hvordan arbeide med regning? Ingredienser blir nevnt med mengdeangivelser, slik som antall, måltall eller måleenheter. Bruk av måleredskaper for eksempel vekt og desilitermål Desilitermål framfor halvliter og litermål ved små mengder (nøyaktigere). F.eks. ¾ dl dvs. brøk De fleste oppskrifter må elevene beregne totalvolumet for å finne størrelse på kjele eller arbeidsbolle. Doble, halvere, tredoble oppskrifter. Hente og bearbeide måltall fra matvaredeklarasjoner og matvaretabeller. Ved sammenligning av priser må forstå pengeverdien. Sammenlikne like mengder. Klokke og tid ved for eksempel tidtaking av steking av retter i ovn. Må kunne vurdere tid.

9 Hvordan arbeide 9 med lesning? Å lese tekst i mat og helse krever en annen forståelse enn det å lese tekst i et annet fag. Mer enn å lese bokstaver til ord og setninger. Lesing viktig for å nå alle kompetansemålene på alle trinn i mat og helse. Viktig å kunne lese oppskrifter og informasjonsmateriell m.m. granske, tolke og reflektere. Samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell, og andre saksprosatekster og vurdere kritisk jf. formål i faget.

10 10 Hvordan arbeide med lesning? Forstå hva emballasjen uttrykker for eksempel varedeklarasjon på matvarene. Elevene må sortere informasjon dvs. hva som står i oppskrifter for å gjøre det. Enkelte oppskrifter er mer avansert tekst og ikke satt opp i punkter. Læreplanen (LK 06) uttrykker at det leses med ulike hensikter. Detaljopplysninger i oppskrifter. Lese i ernæringslærebok gir større vanskelighetsgrad. Fremme god kunnskap og refleksjoner ved lesing i mat og helse. Eksempler som kan diskuteres i klassen. Hvilke fordeler er det å spise etter Helsedirektoratets anbefalinger og være i fysisk form. Knytte til egne daglig livs erfaringer.

11 Hvordan arbeide med 11 muntlige og skriftlige ferdigheter? F.eks. å forstå, beskrive, forklare, samtale om, følge oppskrifter, diskutere, presentere, sammenligne, bruke digitale verktøy, informere, drøfte, reklamere, gi produktinformasjon (Holthe og Wilhelmsen, 2009). Gjøre greie for smak, konsistens, lukt og estetikk. Det å snakke om maten, hvordan ser ut. Å kunne uttrykke seg skriftlig i forbindelse med kommunikasjon av mat og måltider, beskrive smak, lukt og estetikk (Müller og Harmann, 2008). Bruke sansene. Adjektivene for eksempel søtt, bittert, m.m. Innsikt i fagstoff er knyttet til muntlige presentasjoner og skriftlig arbeid Muntlig ferdigheter med for eksempel å gjøre greie for praktiske problem og formulere spørsmål. Kommunisere og argumentere ideer i faget Skriftlige ferdigheter dvs. skrive egne oppskrifter og framgangsmåter, lage invitasjonsjoner og illustrasjoner og vurdere aktiviteter (K06, Utdanningsdirektoratet, 2008). Arbeide med oppskrifter, forstå matvareinnhold, sammenligne priser.

12 Hvordan arbeide med muntlige og skriftlige ferdigheter? Muntlig og fagspråk. Viktig også å vektlegge teorien i mat og helse Muntlige ferdigheter i forbindelse med veggplater. Oppskriftsbok 12

13 13 Hvordan arbeide med å bruke digitale verktøy/ikt? Læreren bør tenke bøye gjennom hva som er formålet med timen og fortelle elevene hva de skal se etter ved bruk av ulike data programmer. Den digitale kompetanse er et bindeledd mellom de fem grunnleggende ferdigheter. Kan styrke forståelsen Ved bruk av digitale verktøy/ikt, kostholdsplanleggeren eller mat på data er effektive måter å sammenlikne og vurdere næringsinnhold. Frokostkalkulatoren på nettside

14 14 Digitale verktøy Invitasjon av gjester Søke etter oppskrifter på Internett til oppskriftsbok Elevene skal forholde seg til anbefalinger fra Helsedirektoratet. Seriøse nettsteder som helsedirektoratet og matportalen.

15 Enkelte øvelser på grunnleggende ferdigheter? Å arbeide med lese hva som står i oppgaven og arbeide selvstendig er viktig. Sentrale spørsmål fra elever og beskjed om å lese det som står på tavlen. Ved å lese høyt kan elevene reflektere over det som står og komme fram helt eller delvis til svaret selv. Diskusjon blant elever og lærer og trekke fram muntlige ferdigheter. Samtale om f.eks. relasjonsfaktorer dvs. forholdet mellom forkortelse og det fullstendige navnet. Ts (teskje), ss (spiseskje) og dl (desiliter). Når skal vi bruke hvilke dl mål? 15

16 16 Oppsummering De grunnleggende ferdigheter vektlegges under planleggingen og i undervisningen. Integrert i hele faget mat og helse og i alle kompetansemålene. Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen.

17 17 Tverrfaglig samarbeid eller flerfaglig tilnærming De grunnleggende ferdighetene gir også muligheter for flerfaglig tilnærming. Dette kan gjøres ved å koordinere og ta utgangspunkt i ulike fag når man arbeider med et tema (Halvorsen (red.), 2008). Faget er tverrfaglig av natur (sammensatt av flere komponenter fra ulike fag (Müller og Harman, 2008). Mat og helse egner seg godt i tema- og prsjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid.

18 18 Tverrfaglig samarbeid (integrering av mat og helse i andre fag) Spesifikt for mat og helse er mat og faktorer knyttet til mat. Tre hovedområder og få timer i faget. Samarbeid med skolefag som f.eks. norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, RLE, naturfag og engelsk. Kroppsøving og naturfag har også helse og livsstil med i sine hovedområder. Mat og helse leksjonen kan undervises på engelsk (f.eks. internasjonal uke).

19 19 Mat og helse og det flerkulturelle Klasserommet i dag utviklet seg til et flerkulturelt samfunn. Tilpassing av vår undervisning slik at minoritetene også blir inkludert. Dette innebærer å ta hensyn til hva som betegnes som halal og tilpasse også i forhold til religiøse faste regler som kan påvirke undervisningen. Kulturell mat utveksling skjer også ved tilberedning og deling av et måltid.

20 Tverrfaglig samarbeid. Eksempel: Tittel: Mat og identitet og det flerkulturelle 20

21 21 EKSEMPEL, Tema: mat, identitet, danning og det flerkulturelle (flerfaglig opplegg) Tverrfaglighet: fag som mat og helse, RLE og samfunnsfag Stikkord: Mat og måltid som et religiøst uttrykk, Mat, identitet, danning, flerkulturell, bord og måltid Utrykk for holdninger knyttet til f.eks.: Håndtering av bestikk Spising

22 Utfordringer knyttet til undervisning Utvikling av kunnskap skjer med utgangspunkt i den kulturelle bakgrunnen om mat. Elevens matkultur som elevfaktor Ulik forståelse av begreper: «Kna en deig.» Hendene som redskap, eller redskaper? Elevene tar i bruk kunnskap fra sin matkultur til å svare på dette.

23 Praktisk matlagingsøkt Utregning av porsjonsstørrelse Forevisning og formidling: Gjennomgang oppskriftene: Begrepsavklaringer Kutteteknikker for grønnsaker i couscous Hvordan lage gjærdeig for pizza Praktisk matlaging Presentasjon og vurdering av produktene og arbeidsprosessene.

24 Arbeidsprosess Innføring i tema Praktisk kjøkken arbeid Dialog Mestringsfølelse