Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
|
|
- Torger Bakken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å gi tilbakemeldinger på elevenes skriftlige arbeider er en viktig med tanke på å utvikle elevenes skrivekompetanse. En forutsetning for at respons skal være læringsfremmende, er at de ikke opplever tekstbearbeiding som straff. Derfor bør respons på elevenes tekster komme så tidlig som mulig i skriveprosessen, og ikke på tekster de anser seg ferdige med (Black & Wiliam, 1998). Men hvordan kan vi få til dette i en hektisk skolehverdag? Dette undervisningsopplegget viser hvordan en kan jobbe med muntlig respons i plenum i en tidlig fase i skriveprosessen. Bare noen få uker etter skolestart skal elevene på 10. trinn på tur til Polen og Tyskland med «Hvite busser». Læreren vil at elevene skal skrive en skjønnlitterær tekst knyttet til den nært forestående turen. Hun tenker at dette både vil være en god måte å forberede elevene på turen, samtidig som turen i seg selv kan være en viktig motivasjonsfaktor for det å skrive. Hun har også et ønske om at noen av elevene skal lese opp Side 1 av 5
2 tekstene sine ved de ulike minnemarkeringene de skal delta på. Læreren ønsker å få til en god skriveprosess med to runder med lærerrespons. Hun vil bruke en modell med muntlig respons på deler av teksten i full klasse, og skriftlig respons på førsteutkast til hel tekst i prosessrelatert dokument på It s learning. For å pense elevene inn på temaet og som inspirasjon for skrivingen, får elevene se filmen Gutten i stripete pysjamas. Elevene får ingen andre instrukser enn å se filmen og bare la inntrykkene fra filmen synke inn. Elevene har jobbet mye med 2. verdenskrig på 9. trinn og besitter allerede mye kunnskap om emnet. Derfor ønsker læreren nå å bruke filmen for å koble elevene på temaet og for å mobilisere elevenes forkunnskaper. Dette er en del av emnehjelpa hun vil gi elevene i førskrivingsfasen (Mehlum, 1994). Etter at elevene har sett filmen, får de denne skriveoppgaven: "Du skal skrive en fortelling der handlingen foregår i en konsentrasjonsleir. Du skal først bare skrive innledningen." Vurderingskriterier for innledningen utarbeider læreren sammen med elevene. De blir enige om at hovedformålet med innledningen er at den skal lokke leseren inn i teksten. Læreren har funnet fram til ulike måter å innlede fortellinger på, og de leser disse og diskuterer hvilke grep forfatterne har tatt i bruk. Nå er elevene klare til å begynne å skrive, og når innledningene er ferdige, skal de leses høyt i klassen. Læreren forbereder elevene på hvordan den muntlige responsen skal foregå. Den skal være positivt vinklet, med læringsfremmende spørsmål og kommentarer. Alle de 21 elevene står på en lang rekke, side om side, og de leser innledningene sine etter tur. De er godt forberedt, det er tydelig at det å skulle lese innledningen høyt, oppleves forpliktende for elevene. I tillegg blir lærer og medelever reelle mottakere for elevenes tekster. Elevene ser forventningsfulle ut, noen tripper smånervøst, men stemningen er trygg og inkluderende. Stines innledning En vakts beretning Sånn er det. Hver minste lille ting, kan bli katastrofal. De tolererer ingenting. Alt må gjøres på deres måte, sies på deres måte og behandles på deres måte. Vi må vike for overmakten. Man blir som små nikkedukker, som alltid sier: Ja, sjef Jeg var en slik nikkedukke som måtte vike, men jeg følte jeg ikke kunne gjøre det mer. All grusomheten og urettferdigheten, det ble for mye. Jeg er en sterk og rettferdig person. Jeg kunne ikke gjøre det mer, kunne ikke fortsette slik som alle de andre. Jeg ville ikke være et av de fryktelige menneskene. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Hvorfor verden har blitt slik den er, vet jeg heller ikke. Alt det onde og all den skremmende volden. Det er ikke rett. Innerst inne vet alle det, at dette ikke er rett. Alle unntatt én. Alle unntatt skikkelsen Side 2 av 5
3 som står foran meg nå. Elevene klapper for hverandre før læreren gir respons. Elevene har også anledning til å gi hverandre respons. Læreren er konkret og hun vektlegger positive tilbakemeldinger. Hun trekker frem formuleringer som fungerer godt, eller stiller spørsmål til den videre planen for teksten. Eksempel på respons fra læreren kan være: Flott start: «Sånn er det». Her blir vi dratt rett inn i handlingen og leseren blir nysgjerrig på hva som er sånn. Veldig god tekstbinding mellom første og andre avsnitt. Første avsnitt avsluttes med en beskrivelse av mennesker som nikkedukker generelt, til at jeg-personen var en nikkedukke i andre avsnitt. Her blir leseren nysgjerrig på hvem jeg-personen er. Du skriver på en måte som lett skaper bilder i hodet på meg som leser. Vet du hva det er med skrivemåten din som bidrar til dette? Klarer du å bruke disse virkemidlene gjennom hele fortellingen? De store spørsmålene som avslutter innledningen, gjør at man får lyst til å lese videre. Læreren opplever det som svært positivt å få et så kjapt innblikk i alle tekstene så tidlig i skriveprosessen. På denne måten er det lettere å vite hvor den enkelte eleven er og hvor hun bør sette inn veiledningen. Elevene leverer 1. utkast på It s learning. Når læreren gir respons på førsteutkastene, ser hun at mange som har tatt i bruk direkte formuleringer og tips som ble trukket fram i fellesresponsen. Det er helt tydelig at elevene har fått ideer av hverandre, i tillegg til at de har lyttet til responsen fra læreren. Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Dette undervisningsopplegget handler om det å skrive en fortelling relatert til hendelser som fant sted under 2. verdenskrig. Fagkunnskap fra samfunnsfag er viktig for at elevene skal ha nok emnekunnskap for å skrive, men opplegget tar først og fremst utgangspunkt i det å lære å skrive en skjønnlitterær fortelling eller novelle. Her er skrivingen brukt både som en måte å forberede elevene på en nært forestående reise, samtidig som det fokuseres på å skrive i en sjanger som har status i norskfaget. Opplegget handler også om å jobbe med skriveprosessen, gjøre elevene bevisst på skriveprosessens ulike deler gjennom innlevering av ulike utkast og tidlig respons fra lærer. Hovedfokus i opplegget er å vise hvordan vi kan koble oss på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase for å gi tilbakemeldinger på tekster. 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling Her kan vi gjenkjenne flere prinsipper fra Vurdering for læring. Skriveoppgaven har et formål som er forankret i den nært forestående turen med Hvite busser. Elevene skal skrive for å forberede seg mentalt på turen, og tekstene skal leses opp ved minnemarkeringene på turen. Slik etableres også reelle mottakere for tekstene. Side 3 av 5
4 Før elevene går i gang med å skrive, diskuteres vurderingskriterier for innledning, og de blir enige om at innledningen skal lokke leseren videre inn i teksten. Elevene leser eksempeltekster og diskuterer disse med utgangspunkt i dette kriteriet. Dette er med på å gi elevene en retning for arbeidet. Et sentralt prinsipp for Vurdering for læring er den læringsfremmende tilbakemeldingen som gis underveis mens eleven fremdeles er i læringsmodus. Gjennom at læreren gir muntlig respons på en del av teksten (innledningen), kan hun koble seg på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase. At tilbakemeldingene hennes har en læringsfremmende effekt, vises tydelig i elevenes førsteutkast. Å gi muntlig respons i hel klasse viser seg i tillegg å ha et større nedslagsfelt enn kun hos den eleven responsen i utgangspunktet var rettet mot. 3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Det å lære elevene at det å skrive er en prosess i flere deler og gi dem strategier de kan ta i bruk i de ulike delene av skriveprosessen, er noe av det viktigste vi kan gjøre i skriveopplæringen (Graham et al., 2007; Hertzberg, 2006). I denne beskrivelsen av praksis, får elevene modellert ulike innledningsstrategier både gjennom lesing og diskusjon av modelltekster, men også gjennom den muntlige responsen i plenum. Elevene får tilbakemeldinger underveis, mens de fremdeles har vilje og lyst til å skrive videre. Å gi elevene strategier for revisjon av tekst er også et holdningsskapende arbeid. Gjennom at elevene får muntlig respons i hel klasse, får alle elevene se og høre at selv de beste skriverne i klassen må jobbe med det å bearbeide tekstene sine. Dette blir enda tydeligere når de ferdige tekstene leses høyt. Da merker alle forandringene fra den første seansen med muntlig respons i hel klasse til det ferdige produktet. 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving I denne beskrivelsen av praksis leser elevene ulike innledninger og diskuterer hvilke grep forfatterne har gjort for å lokke leseren inn i teksten. Innledningene fungerer som modelltekster for elevenes egen skriving. Men minst like viktig spiller elevenes egne tekster en sentral rolle som modelltekster for elevenes videre skriving. Ved gjennomlesning av førsteutkastene finner læreren tydelig spor fra den muntlige responsrunden på innledningene. Elevene har hentet inspirasjon og ideer fra hverandre, og de har lyttet til respons gitt til medelever. Elevtekster er svært nyttig å bruke som modelltekster fordi de er relevante å strekke seg etter og ligger innenfor rekkevidden av hva som er mulig å få til. 5. Skape et klasserom der det diskuteres tekst og skriving I dette klasserommet diskuteres modelltekster i forkant av at elevene skal skrive sine egne tekster. Elevene får lese ulike innledninger, og de diskuterer hvilke grep forfatterne har brukt i disse innledningene. Den muntlige responsrunden gir ytterligere rom for å diskutere tekst, men også det å skrive. Elevene får høre 21 forskjellige måter å løse oppgaven på. Dette er med på å gi elevene en forståelse av at det å skrive er å foreta valg mellom mange muligheter. [1] Prosessrelatert dokument er en innleveringsmappe på læringsplattformen It s learning. Her leverer elevene tekstutkast og kan få lærerrespons og respons fra medelever ved at responsen skrives rett inn i Side 4 av 5
5 elevteksten. Lærer kan styre hvem rommet skal være åpent for. Dersom alle elevene i ei gruppe får tilgang, vil alle elevene kunne lese hverandres tekster og gi respons til hverandre. [2] Film: The Boy in the Striped Pyjamas (2008), regi Mark Herman Fant du det du lette etter? JA NEI rsk/eksempel-muntlig-respons/ Side 5 av 5
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
Detaljer3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerFem prinsipper for god skriveopplæring
Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerTo karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerOrganisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet
Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine?
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerRevidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerHelårsplan for Norsk
Helårsplan for Norsk 9. trinn, 2016/2017 Lærere: Torgeir Vinsand og Tor Kristian Tøsdal Læreverk: Kontekst 8-10 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerHvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen
Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Kongsbakken videregående skole 1 Studiespesialisering: 6 paralleller Musikk, dans og
DetaljerÅrsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer
Periode Hovedområde - uke 34-39 Forberedelse til nasjonale prøver Argumentasjon og retorikk Nynorsk: språkhistorie Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg kan bruke lesestrategier for å finne og tolke
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerLast ned Skrivedidaktikk - Anne Håland. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skrivedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Skrivedidaktikk - Anne Håland Last ned Forfatter: Anne Håland ISBN: 9788215027111 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse:34.62 Mb Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling
DetaljerLast ned Skrivedidaktikk - Anne Håland. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skrivedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Skrivedidaktikk - Anne Håland Last ned Forfatter: Anne Håland ISBN: 9788215027111 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse: 11.61 Mb Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling
DetaljerNORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL
NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten
DetaljerPraksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap
Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerVurdering for læring. Tromsø Sonja Arnesen
Vurdering for læring Tromsø 16.3 2012 Sonja Arnesen Presentasjon Kongsbakken videregående skole: Studiespesialiserende: 6 paralleller Musikk, dans og drama: 2 paralleller Organisering Seksjon Møter ca.
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland
Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon
Årsplan: Norsk 2019 2020 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Marianne Beichmann, Julie Strøm, Siri Wergeland og Synnøve Kopperud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse
Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerKursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013
NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk
DetaljerHelårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10
Helårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10 Formål (fra Kunnskapsløftet) Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen
Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram
ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn
Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerFagplan for norsk 8. trinn 2015-2016
Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur
DetaljerNorskfaget i fagfornyelsen
Norskfaget i fagfornyelsen Disposisjon ny læreplanstruktur kompetansemål litteratur grammatikk sjanger hovedmål/sidemål Bokmål/nynorsk andre endringer Mål med denne økten: gi en oversikt over arbeidet
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerFrøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerÅrsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.
Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel kjersti@skrivesenteret.no Norsklæreren som martyr Husk å lage en god Husk å lagepåen god Husk å lagepåen god avsnittene Huskdine! å lagepåen god avsnittene
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerPP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen
PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen Denne PP-presentasjonen inneholder generell informasjon om skriftlig eksamen i norsk. 1 Skriftlig eksamen i norsk Eksamen i norsk hovedmål er obligatorisk
DetaljerFaglærere: Tone Linnebo Trelsgård og Marthe Elise Hodne Trinn: 8. Skoleår: 2017/18. Læringsressurs er
Fag: Norsk Faglærere: Tone Linnebo Trelsgård og Marthe Elise Hodne Trinn: 8. Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnlegg ende Læringsressurs er Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerHalvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018
Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerStandard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø
Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse
DetaljerMeningsfylt skriveopplæring
Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom
DetaljerTema: argumentasjon og debatt
Fag: Norsk Faglærere: Marthe Elise Hodne og Tommy Mjåland Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Kompetansemål: 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser
DetaljerFortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout.
34 35 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer.
Detaljer