LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt"

Kaj Berntsen
7 år siden
Visninger:

Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Oversikt Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Hvilke konsekvenser får den nye Læreplanen for matematikkundervisningen?

Marit Johnsen Høines Torill Eskeland Rangnes Mona Røsseland Høgskolen i Bergen NLA Lærerhøgskolen Matematikksenteret 28-Nov-06 1 28-Nov-06 2 LK06 Intensjonene med den nye læreplanen En revisjon av

1 Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Oversikt Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Hvilke konsekvenser får den nye Læreplanen for matematikkundervisningen? Hvordan kan lærere utvikle sin praksis? Hvilken rolle spiller ledelsen ved skolen? Marit Johnsen Høines Torill Eskeland Rangnes Mona Røsseland Høgskolen i Bergen NLA Lærerhøgskolen Matematikksenteret 28-Nov Nov-06 2 LK06 Intensjonene med den nye læreplanen En revisjon av L97 Ingen konkret endring av grunnleggende læringssyn Presise kompetansemål fremfor en blanding av læringsmål og handlingsmål Større lokal frihet mht. progresjon og arbeidsmåte stort profesjonsansvar Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene Tydelige kompetansemål: Mer vekt på sentrale sider, mindre detaljerte planer, altså mindre omfattende plan Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser 28-Nov Nov

Hva sier den nye planen om undervisning i matematikk? 1. Arbeide praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3.

2 Hva sier den nye planen om undervisning i matematikk? 1. Arbeide praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Uttrykke seg på varierte måter Arbeide både praktisk og teoretisk Matematikk med meining Ved å bruke kjente situasjoner, vil elevene gå inn i arbeidet med egen forståelse. De vil kunne bruke egen fornuft, og gjerne utarbeide egne algoritmer. 28-Nov Nov-06 6 Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene ha variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 28-Nov Nov

3 Hvorfor aktiviteter? Viktig å bruke varierte uttrykksformer: Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening 28-Nov Nov Aktivitetene legger grunnen for det teoretiske arbeidet Tilpasset opplæring Varierte arbeidsmåter gir bedre rom for differensiering. Vi må ta oss tid til fordypning, spesielt når nye begreper skal dannes og modnes. Elevene skal lære og forstå begrepene og øve opp tilstrekkelige ferdigheter til å kunne anvende det de har lært i ulike situasjoner, både teoretiske og praktiske. 28-Nov Nov

Matematisk samtale: Refleksjon og etterarbeid Vi må synliggjøre matematikken i aktivitetene, og få elevene til å reflektere over hva de har gjort.

4 Matematisk samtale: Refleksjon og etterarbeid Vi må synliggjøre matematikken i aktivitetene, og få elevene til å reflektere over hva de har gjort. Elevene må få presentere løsningene sine for hverandre, og vi må sette fokus på fremgangsmåtene. På denne måten kan en løfte fokus bort fra de praktiske situasjonene, mot løsningsmetodene og det matematiske innholdet. Elevene må få arbeide med nyvunnet kunnskap i varierte oppgaver og nye situasjoner. Clarke (1994) har gjort omfattende forskning på ulike kompetansehevningsprosjekt for lærere. Han har laget en interessant sammenfatning av sine resultater: 1.La lærere uttrykke sine behov for kompetanseheving, og legg inn om mulig valgmuligheter. 2. Involver grupper av lærere fra samme skole, unngå kurs for enkeltlærer. 28-Nov Nov Oppmerksomhet på hindringene for lærernes utvikling: Eksempel: - Manglende støtte fra ledelsen, - mangle på penger og oppfølging, - mangle på tid til oppdatering, planlegging og refleksjon, - avvikende forestillinger på hva som er vesentlig innhold og passende pedagogikk - vurdering fra elever, foreldre, rektor og lignende, - manglende matematikkunnskaper hos lærerne 4. Viktig at skolens ledelse er engasjert. Informer gjerne elever og foreldre om kompetanseprosjektet. 5. Knytt utviklingsarbeidet nært opp til klasserommet. Kollegaveiledning. 6.Forandringer i lærernes praksis henger sammen med hva de får til å fungere i klasserommene. Det er først når de ser at elevene faktisk lærer bedre, at de forandrer sine forestillinger. 28-Nov Nov

7. Gi tid og mulighet til planlegging, refleksjon og feedback for å rapportere fremgang eller mislykka forsøk i gruppen, for å dele praksisens visdom. 8.

5 7. Gi tid og mulighet til planlegging, refleksjon og feedback for å rapportere fremgang eller mislykka forsøk i gruppen, for å dele praksisens visdom. 8. Vær klar over at forandring skjer gradvis, og at det ofte er en både vanskelig og smertefull prosess. Legg til rette for fortløpende støtte fra kollega og kritiske venner. Kilde: Hur kan lärare lära? NCMrapport Nov

Like dokumenter

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06