La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes"

Transkript

1 La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

2 Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen 12. november 2010

3 3

4 4

5 Forsøk på en konklusjon Det er med andre ord tegn til bedring Det er fortsatt store utfordringer innen naturfag på mange områder: Hvordan får vi elevene til å oppleve mestring? Motivasjon viktig for læring Prosessene i naturfag, ikke bare produktet 5

6 Utfordringer..?? Utstyr og gode forslag til eksperimentelt og praktisk arbeid? Trygghet i å gjøre forsøk og demonstrasjoner? Trygghet i å ta elever med utenfor klasserommet? Tid til å gjøre naturfaget mer praktisk? Videreutvikle en vurderingskultur i naturfag?

7 Utfordringer.forts. Kunne bruke ulike metoder i naturfag? Metodemangfold Kunne bruke IKT på en læringsfremmende måte? Øve elevene i å bruke ulike læringsstrategier og bli bevisste på det? Trene elevene på de grunnleggende ferdighetene i naturfag? Utnytte forskerspiren til å gi elevene mer innsikt i naturfagenes egenart?

8 Veiledning til læreplanen i naturfag vise eksempler på hvordan læreplanen kan forstås og settes ut i praksis tips og råd om innhold, arbeidsmåter, tilpasset opplæring, arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering Læringsmål er fordelt på årstrinn fra 1. trinn til 11. trinn. Veiledning til læreplan i naturfag (henvisning til den fra

9 Veiledning til naturfagplanen Eksempler på rike undervisningsopplegg Artikler som forsøker å ta opp sentrale utfordringer for naturfaget 9

10 Forsøk: Ballong og begre Hva kan forklaringen være? Hvordan kan vi undersøke hvilken forklaring som stemmer best?

11 Grubletegninger Grubletegninger er tegninger som tar opp synspunkter på naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet og som lar elevene diskutere og ta stilling Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir gått litt etter i sømmene. Vi tror at det er formålstjenelig for alle elever (og lærere) å innse at naturfaglige problemer sjelden har ett riktig svar.

12 Hva skjer??? I løpet av det kommende året skjer følgende: :Total måneformørkelse :Solformørkelse sett fra Sør-Norge (85 %) Hvorfor en solformørkelse? (Se grubletegningen neste bilde) 12

13 Grubletegning

14 Interaktive programmer : ikke bare for ungdomstrinn og vgs (eksempler på animasjoner som kan brukes på barnetrinnet: Norge blir til -> Kontinenter i bevegelse og Platedrift)

15 Andre ressurser fra Naturfagsenteret: Nettsteder: og 15

16 Eksempler på læringsressurser Naturfag.no Jakten på bokstaver og tall i naturen Øyet Frøspredning hos planter Stjernehimmelen Jorda og månens bane rundt jorda Månefaser

17 Innholdsmessige utfordringer Forskerspiren i naturfag Teknologi og design Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Det bærekraftige perspektivet, dvs Generell del av læreplanverket

18 Praktisk arbeid i naturfagene I Forskerspiren, i innledning og i kompetansemål finnes formuleringer som forutsetter praktisk arbeid i naturfag Læreplanen har ingen krav til hvor mye praktisk arbeid eller feltarbeid som skal gjennomføres 18

19 Spørsmål til ettertanke: Har vi for stor tro på at læring forutsetter at læreren må gjennomgå teorien og gjenta mye av det som står i læreboka? Naturfagsenteret arbeider for å gi gode eksempler på praktisk arbeid som gir et skarpere fokus på læring

20 Hva er budskapet til elevene? Hvilket budskap ønsker vi å formidle gjennom aktiviteter og forsøk? Hvilke muligheter har vi for læring gjennom forsøk? 20

21 Just for fun! The wow-factor: læring forutsetter noe mer enn opplevelser og undring, men det er en god start Aktivitet preger norsk skole mens læringsfokus..????? 21

22 Hva er ledestjernen? Learning by doing Ikke aktivitet, men læring i førersetet: Learning by doing 22

23 Bedre læring i naturfag? Hands on er viktig men ikke glem: Minds on Derfor: Gjør det Les det Skriv det Si det Og reflekter!!! 23

24 Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. 24

25 Prosessene omfatter: hypotesedanning eksperimentering systematiske observasjoner åpenhet diskusjoner kritisk vurdering argumentasjon begrunnelser for konklusjoner Formidling Forskerspiren 25

26 Ulike budskap i eksperimenter Eksperimenter for å bli kjent med redskap Eksperimentet som innføring i et emne Eksperimentet som illustrasjon Eksperimentet som fasit Eksperimentet som øving i å utforme forsøk Eksperimentet for repetisjon og testing Eksperimentet som differensieringsmiddel 26

27 Skolen og ulike læringsarenaer Samfunnet ønsker at skolen utvider klasserommet til å omfatte andre læringsarenaer, og at arbeidslivet bidrar til at klasserommet får tilført kompetanse som øker kvaliteten på undervisningen 27

28 Den naturlige skolesekken Prosjekt for styrket innsats for natur, miljø og bærekraftig utvikling i grunnskolen Initiativ fra Norges naturvernforbund til Miljøverndepartementet 28

29 Hva er den naturlige skolesekken? Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. Den naturlige skolesekken skal legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 29

30 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 30

31 Føringer for Natursekken Forskerspiren som gjennomgående arbeidsmåte Grunnleggende ferdigheter Perspektiv: Bærekraftig utvikling Faglig bredden Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Mat og helse 31

32 Noen funn fra en metastudie (John Hattie) 1) Være bevisst læringsmålene og la elevene få del i dem 2) Være bevisst hvilke resultater som kan forventes av elevene 3) Reflektere over hva som kan gjøres for å skape interesse for emnet 4) Modellering der læreren viser elevene eksempler på hva som forventes av arbeidet deres og til slutt sjekker at elevene har forstått det som er undervist

33 Metastudier forts. 5) Guidet praksis der læreren gir elevene oppgaver slik at det er mulig å vurdere og gi tilbakemelding om elevene mestrer stoffet 6) Avslutning der man gjerne har et resyme av hva som er gjort 7) Utdypende praksis der elevene får arbeide med stoffet enten i form a hjemmearbeid eller klasseromsaktiviteter. Målet vil være at stoffet blir generalisert slik at elevene kan ta det i bruk på nye områder. Konsolidering.

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Utfordringer.. Kompetansen i naturfag i skolen? Faglig og/eller fagdidaktisk? Utstyret og gode forslag til

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Den naturlige skolesekken 1. November 2011 Snurr film: Noen smakbiter fra en kommende film om Natursekken Smakbit 1 Smakbit 2 Den naturlige skolesekken (DNS) Hva

Detaljer

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Ny veiledning til læreplanen i naturfag Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie 1 Denne økta: Forventninger Rollefordeling Erfaringer Hvor trykker sko(l)en?? 2 Hva

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling Lærerutdanning for bærekraftig utvikling 27. november 2009 Den naturlige skolesekken Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009 Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

Valgfag på ungdomstrinnet

Valgfag på ungdomstrinnet Valgfag på ungdomstrinnet Innført på 8.trinn fra skoleåret 2012/13 Trinnvis innføring 8 valgfag fra 2012 og 7 nye fra 2013 Omfang på 57 årstimer per. år Sluttkarakter hvert år, snitt på vitnemål Elevene

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving

Vurdering for læring i kroppsøving Vurdering for læring i kroppsøving Elevens læring er målet 2. - 4. 7. - 10. trinn 1. 3. 5. og 8.trinn Står vurderinga i veien for gleden av å delta i faget? Har aldri gym jeg. Pleier å si jeg enten har

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken 31. Oktober 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Sofie M. Moore Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing for grunnopplæringen i Norge som har som mål å implementerer Undervisning

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle: Satsning i Nordland Bakgrunn Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09 Prosjektet skal bidra til å utvikle: - Nysgjerrighet og kunnskap om naturen - Bevissthet

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Erik Fooladi Naturfagsenteret / Høgskulen i Volda Sist oppdatert 31.3.2017 1 Innholdsfortegnelse Ressurser til lesing av fagtekster i naturfag

Detaljer

Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring

Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Hvorfor? Hvordan? - Dilemmaer - Muligheter - Utfordringer Innlandets Utdanningskonferanse 2013 Arne N. Jordet - Førsteamanuensis - Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie Naturfagsenteret 1 1. Mål, føringer, organisering og status DNS 2. Eksempler på undervisningsopplegg 3. Erfaringer oppsummert i 2010 4. Hva kan DNS

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 Individuell semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2011 BOKMÅL Sensur faller innen 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013 Biologisk mangfold hele året Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013 Innhold Om Naturfagsenteret Om satsingen på Utdanning for bærekraftig utvikling

Detaljer

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med

Detaljer

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Ungdomstrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer