Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Transkript

1 Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S Kristina Halkidis S

2 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer hva blir brukt og hvordan har det gått?... 3 Interaksjonen i nettbaserte diskusjoner Å utnytte nettverk i læring Den sosiale tilstedeværelsen i nettbaserte diskusjoner på master i IKT- støttet læring Det interaktive klasserommet på Høyskolen i Oslo og Akershus Det fleksible klasserommet... 7 Det dialogiske klasserommet... 7 Konklusjon veien videre Kilder... 9 Kristina Halkidis S

3 Struktur I dette refleksjonsnotatet vil det bli reflektert i henhold til teori om hvordan nettbaserte diskusjoner har foregått og hvilke erfaringer det har gitt. Teksten vil starte med en kort introduksjon av hva nettbaserte diskusjoner er, og kort om mine erfaringer. Videre vil jeg ha med teori fra to kilder som handler om nettbaserte diskusjoner og bruk av nettressurser i skolen. Deretter vil det gå fra teori til drøfting av egenerfaring i henhold til teorien. Teksten vil avslutte med en konklusjon. Nettbaserte diskusjoner hva er det? En nettbasert diskusjon er en diskusjon som foregår på det digitale plan. Forskjellen fra en nettbasert diskusjon og en virkelig diskusjon er muligheten til å svare når det passer for deg. I en virkelig diskusjon kan man ikke få et spørsmål og tenke for seg selv i flere minutter før man svarer, men i en nettbasert diskusjon kan man forberede seg og finpusse på hvordan man legger frem kommentaren. Hvis man er i en diskusjon hvor deltagerne er online og viser seg selv på webkamera er det lite som skiller seg fra å være med i en virkelig diskusjon. Da snakker vi om sosial tilstedeværelse som (Tu & McIsaac, 2002) har forsket på, og interaksjonen i «online»- klasser. De mener at sosial tilstedeværelse er et mål på følelsen av fellesskap, som en lærende opplevelse i et online miljø. Mine erfaringer hva blir brukt og hvordan har det gått? Selv om det er lite som skiller det å være med på en nettbasert diskusjon fra en virkelig diskusjon, er det fortsatt det tekniske som gjør at forskjellen kan være stor. For eksempel kan nettsignalet på offentlige skoler være tregt, lyden kan være dårlig og bildekvaliteten kan gå fra å være grei til mindre grei. Vi på master i IKT-støttet læring bruker Adobe Connect som vår nettbaserte diskusjonskilde, og det er også her vi har forelesningene. Når det gjelder annen informasjon, tilbakemeldinger, innleveringer og diskusjonsforumer, er det Fronter som blir brukt. Utenom dette er Facebook den største arenaen, hvor påminnelser, tips til artikler, spørsmål o.l. er det som skjer. Her er vi mest aktiv. Siden dette er første gang jeg har hatt forelesninger og diskusjoner på nett, er min erfaring nokså god. At man kan være overalt i verden og få med seg kursenes Kristina Halkidis S

4 forelesninger er i seg selv bra. Eneste utfordringen er det tekniske. Her har jeg opplevd mer ulemper enn fordeler. For eksempel er bildekvaliteten dårlig og lyden til tider uklar. Selv om det er ulemper har det blitt gjort noen løsninger på dette på studentpresentasjonene vi har hatt. Her har det blitt laget en presentasjon på forhånd gjennom youtube, hvor vi har diskutert etterpå. Alle som har deltatt har da hørt og sett presentasjonen i god kvalitet med bra lyd. For meg fungerte dette bra, bortsett fra at den sosiale tilstedeværelsen ble svekket ettersom man ikke kunne se de som presenterte. Videre fra mine erfaringer vil jeg se på teori fra en artikkel som ble referert til tidligere; (Tu & McIsaac, 2002) og fra boken (Østerud, 2009). Disse to kildene vil hjelpe til å få mer innblikk i hvordan nettbaserte diskusjoner foregår, og hvordan man kan utnytte nettbasert læring i skolen. Interaksjonen i nettbaserte diskusjoner. Når man skal være med i en diskusjon på nett er det lett for at man som person kan føle seg utenfor samtalen hvis det tar lang tid før man får svar på det man spør om eller sier. I en kvalitativ undersøkelse (Tu & McIsaac, 2002) gjorde, hadde de åtte dype intervjuer, og stilte spørsmål som: «Hvordan føler du deg når du kommuniserer med en gruppe, og det er noen som dominerer?», og «Hva er din relasjon med onlinedeltagere?». Svarene de fikk når det gjaldt tiden på å få en reaksjon på hva man hadde spurt om i diskusjonen, var at den var kritisk når det tok lang tid. Personen ville da føle seg mindre tilstede i diskusjonen og etter hvert bli en observatør istedenfor en deltager. Måten man skriver på i en diskusjon kan gi ulik tolkning og følelse. I det samme intervjuet som (Tu & McIsaac, 2002) gjorde, spurte de også formelle kommentarer hadde noe påvirkning på deltagerne. Når kommentaren ble sett på som mer formell, ble relasjonen minsket mellom deltagerne. Det ble mer upersonlig og stivt. Men når diskusjonen foregikk på en mer informativ måte følte deltagerne seg nærere hverandre. Det kommer da helt an på hvordan man legger fram det man har å si i diskusjonen for at deltagerne skal føle at de har en bedre relasjon til hverandre. Kristina Halkidis S

5 Å utnytte nettverk i læring. Gjennom samfunnets utvikling de siste årene har det oppstått debatter som inneholder blant annet kritikk mot internett i skolen. (Østerud, 2009) skisserer en didaktikk som tar de utfordringene som har kommet gjennom tiden. Han legger vekt på et fleksibelt, et interaktivt og et dialogisk klasserom. Det fleksible klasserommet støtter Opplæringsloven (2014) som sier at «opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven». Det fleksible klasserommet går ut på å gi variasjon til eleven gjennom samarbeidslæring og et nettverk av distribuerte roller og forpliktelser: «Hver enkelt elev veksler mellom å være forsker, elev og lærer i ulike situasjoner og konstellasjoner» Østerud (2009, s. 50). Det interaktive klasserommet handler om å ta i bruk de digitale ressursene skolen har og bruke det for alt det er verdt. (Østerud, 2009) viser til et eksempel på et skoleprosjekt hvor elever hadde fulgt en ekspedisjon til Mount Everest med teknologi. Skoleelevene viste stor entusiasme og engasjerte seg. Her fikk elevene dratt ut på eventyr på internetts avstand. Et interaktivt klasserom handler da om å bruke de ressursene man har for å skape motivasjon og lærevilje hos elevene. Et dialogisk klasserom handler om å interagere med tekster og andre kulturelle ytringer. (Østerud, 2009) henviser til teoretikeren Mikhail Bakhtin som skjelnet mellom den autorative stemme so forblir utvendig til mottakerens egne ord, og en overtalende stemme som trer inn i mottakerens ord. Teksten er altså ikke den enkelte forfatters enetale, men inneholder spor av mange stemmer som ofte er i dialog med hverandre innenfor teksten selv. Et eksempel på et dialogisk klasserom som (Østerud, 2009) viser til, er om noen elever som skulle fremstille et prosjekt om Thor Heyerdal og kulturelle møter. Elevene hentet frem informasjon om Heyerdahls ekspedisjoner fra internett, og lot denne informasjonen inspirere den teksten de selv produserte som svar på oppgaven. Gjennom denne didaktikken som (Østerud, 2009) skisserer, ser vi at det finnes løsninger på kritikken. Noen skoler har også vist at løsningene fungerer, og det er blitt Kristina Halkidis S

6 vist at elevene blir engasjert og motivert. Videre vil jeg drøfte mine erfaringer med nettbaserte diskusjoner i henhold til teorien. Den sosiale tilstedeværelsen i nettbaserte diskusjoner på master i IKT- støttet læring. Det at den sosiale tilstedeværelsen var viktig for at ikke folk skulle bli observatører istedenfor deltagere, ser jeg på også på som viktig når det gjelder de nettbaserte diskusjonene vi har på master i IKT-støttet læring. Løsningen vi har for at alle skal bli sett og hørt, er at deltagerne skrur på webkamera og skriver i chatten eller rekker opp hånden på programmet, for å få frem det de lurer på eller vil diskutere. For at det deltagerne skriver i chatten skal bli sett, er også de personene som er tilstede i klasserommet pålogget på nett, slik at kommentarene i chatten blir lettere sett og tilføyd i diskusjonen. Når deltagerne på nett har på webkamera, får vi en bedre følelse av den sosiale tilstedeværelsen blant alle deltagerne. Utfordringen vi har hatt her, er at signalstyrken kanskje svekkes når kameraet brukes i tillegg til streamingen. Når vi har nettbaserte diskusjoner på Fronter, hvor vi kun legger igjen kommentarer, reflekterer jeg over det som et positivt tillegg. Med det mener jeg at den funksjonen Fronter har, er at den fremstår som skolebasert og saklig. Her får man som deltager sett igjennom tidligere kommentarer og lest seg igjennom ulike meninger og tolkninger når man har tid, og man får deltatt med sin egen mening. Facebook har også denne funksjonen, men her blir det mindre skolebasert og saklig. Dette er etter min mening fordi facebook brukes til så mye annet sosialt enn kun skolerelaterte saker. (Tu & McIsaac, 2002) skriver om de formelle og informative kommentarene. På facebook er det mest informative kommentarer, mens på Fronter er kommentarene formelle. Dette gjør at den innstillingen vi har når på Fronter, blir en minsket relasjon til deltagerne. Det blir mer saklig og upersonlig, noe som kanskje er en fordel når det kun skal være fokus på ulike meninger om teorien. Vi har mange ulike arenaer og muligheter for nettbaserte diskusjoner, men kvaliteten på de ressursene vi bruker varierer. Videre vil jeg reflektere over hvordan klasserommet vi bruker fungerer, og kvaliteten på de ulike ressursene. Kristina Halkidis S

7 Det interaktive klasserommet på Høyskolen i Oslo og Akershus. I henhold til (Østerud, 2009) sin didaktikk, har vi på master i IKT-støttet læring et interaktivt klasserom hvor de ressursene vi har brukes for alt det er verdt. Det er tilgjengelige stasjonære PCer i klasserommet til enhver tid og vi har mulighet til å streame med webkamera og å ta opptak av forelesninger og presentasjoner. Vi bruker smartboard til å vise frem presentasjoner, og relaterte videoklipp og bilder til undervisningen. Selv om vi har mange muligheter, varierer kvaliteten. Det har vært diskusjoner om at kvaliteten ikke holder mål for de som sitter på nett og følger med via streaming. Da går det mest på lyd- og bildekvaliteten. Når vi bruker nettressurser som for eksempel Fronter til å diskutere i er ikke kvaliteten noe å ta tak i, men heller brukervennligheten. Fronter etter min mening har en god brukervennlighet, og er en god nettressurs for nettbaserte diskusjoner. Det fleksible klasserommet Det fleksible klasserommet ble forklart tidligere i teksten, og gjennom de ulike arbeidsmetodene vi har hatt på master i IKT-støttet læring vil jeg si vi har hatt en god variasjon hittil når det gjelder bruk av digitale arbeidsmåter. I det ene kurset som heter objektorientert programmering, bruker vi en metode som heter flipped classroom. Denne metoden går ut på at vi går igjennom oppgaver og diskuterer i klasserommet, som følge av at vi har sett videoer, lest kapitler og gjort oppgaver på forhånd. Den nettbaserte diskusjonen som foregår i dette kurset er noe annerledes enn andre diskusjoner. Her får deltagere vist frem sine oppgaver på smartboarden mens vi diskuterer fremgangsmåten og stiller spørsmål underveis. Det dialogiske klasserommet I (Østerud, 2009) sin didaktikk som nevnt, er også det dialogiske klasserommet en del av IKT-didaktikken. Når vi har diskusjonsforumer på nett, skriver vi våre meninger og tolkninger om en artikkel eller bok som er lagt frem i en presentasjon. De presentasjonene blir laget av å bruke teorien til å skape en forståelse av hva teorien går ut på, og danne seg et bilde av hva de ulike forfatterne skriver. Når vi har studentseminarer blir det holdt en slik presentasjon, hvor i etterkant vi som deltagere Kristina Halkidis S

8 diskuterer hva vi er enig eller uenig i. Det blir da et dialogisk klasserom på bakgrunn av intrigeringen med teorien som ble presentert. Konklusjon veien videre. Etter å ha erfart starten på master i IKT-støttet læring som oppløftende innenfor teknologien og de nettbaserte diskusjonsarenaene, reflekterer jeg over det som et fremskritt i undervisningsmetoder. Men selv om mulighetene vi har er tilstrekkelig, stopper det ikke de utfordringene som kommer langs veien med teknologi. På selve diskusjonsforumene på nett, for eksempel Fronter og Facebook, er etter min erfaring alt i skjønneste orden. Men når vi har samtaler og diskusjoner via Adobe Connect, har det oppstått utfordringer, men som kan være mulig å løse. Det dreier seg om utstyr og kvalitet, noe som jeg håper videre vil forbedres. Til slutt vil jeg konkludere om den sosiale tilstedeværelsen. Veien videre fra at det kan oppstå situasjoner som fører til at deltagere blir observatører, er kanskje å huske på å oppfordre deltagere til å sette på kamera, og å delta i diskusjoner med meninger og spørsmål. For de deltagere som er tilstede i selve klasserommet, kan det kanskje også være lurt at alle er pålogget og er mer obs på chatten. Kristina Halkidis S

9 Kilder - Opplæringsloven. (2014). 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats. Hentet fra KAPITTEL_1 - Tu, C.- H. & McIsaac, M. (2002). The relationship of social presence and interaction in online classes. The American journal of distance education, 16(3), Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT- didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kristina Halkidis S