Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 1 Hensikten med kravet... 1 Nettbaserte diskusjoner... 2 Ulike arenaer... 2 Studentwiki... 2 Adobe Connect... 2 Fronter... 3 Facebook (FB)... 3 Hva gjør jeg selv?... 4 Litteratur... 5 Sammendrag I denne teksten vil jeg reflektere over nettdiskusjonene det forventes av deltagere på Masterstudiet i IKT-støtte læring deltar i og trekke enkelte linjer til kursets pensum. Jeg vil se på de ulike formene vi har for nettbasert diskusjon, hvilke arenaer vi bruker og reflektere rundt egen opplevelse av og deltagelse i disse. Innledning Masterstudiet i IKT-støttet læring er lagt opp med stor fleksibilitet i forhold til tid og rom, både med tanke på hvordan det undervises og hvordan den enkelte student gjennomfører studiet. Det er et krav i Felleskurset i Masterstudiet i IKT-støttet læring at hver student har to fremlegg av pensumslitteratur for sine medstudenter. I etterkant forventes det at presentasjonene kommenteres av medstudentene. Det foreslås at disse kommentarene publiseres i masterwikien, men dette fremstår ikke som noe krav. Det legges ikke føringer for frekvens, lengde på kommentarer eller stiluttrykk. Hensikten med kravet Pensummengden er relativt stor. Vi har innen klare rammer muligheten til å sette sammen våre individuelle pensumlister ut fra egne ønsker og interesser. Det betyr at vi kan få gjennomgått deler av pensumet som til en viss grad blir mer tematisk behandlet i forelesninger, samtidig som vi kan få et innblikk i deler av pensum som ikke er del av vår individuelle pensumliste. Page 1 of 5

2 Alle skal lese sitt eget pensum, men som presentatør for medstudenter setter man seg gjerne ekstra godt inn i det man skal legge frem. Slik kan man fungere som en ressurs for medstudenter som har spørsmål til den delen av pensum, samtidig som det fremtvinger aktivitet av hver enkelt i elevgruppa. Studentseminaret er lagt opp som en dobbeltøkt etter forelesningene på fredager. Det er som regel mer enn en bok eller artikkel som presenteres, og tiden til refleksjoner, spørsmål og svar i ettertid blir ofte knapp. IKT åpner for tilbakemeldinger, interaksjon og diskusjoner på andre arenaer enn i det tradisjonelle klasseromsfellesskapet. Dette med læring som en prosess som skjer gjennom interaksjon med andre individer er et sosialkonstruktivistisk prinsipp, representert av for eksempel Vygotsky (Woolfolk, 2004). Gjennom å presentere pensum for hverandre og delta i diskusjoner med varierende roller vil vi lære gjennom deling av kunnskap, spørsmål og refleksjoner. Nettbaserte diskusjoner En nettbasert diskusjon kan sees på som en arena for læring gjennom interaksjon mellom studenter som nevnt ovenfor. At denne arenaen bruker nettet og IKT som medierende artefakt gjør at den kan ta ulike former. For eksempel kan den være synkron som gjennom diskusjoner i Adobe Connect eller ved chatting, eller asynkron som gjennom innlegg på wiki, Fronter og Facebook. Den kan manifestere seg på ulike måter; gjennom bilde og/eller lyd, eller være tekstbasert. Diskusjonene kan også ha andre ulike kvaliteter som hvorvidt de kan gjenfinnes som tekst eller lagrede opptak eller ei. Graden av offentlighet, altså hvem som har tilgang til de ulike arenaene, varierer også i de typene nettbaserte diskusjoner vi har på studiet. Ulike arenaer Hvilke arenaer finner de nettbaserte diskusjonene til studiet sted i? Hvorfor er aktiviteten så ulik? Studentwiki Som nevnt innledningsvis er det oppfordret til publisering av kommentarer i studentwikien. Der er aktiviteten så å si lik null, med et eneste diskusjonsforum opprettet i forhold til konnektivisme og her tilhørende to innlegg 1 med relativt stor avstand i tid mellom opprettelse av forumet og de to responsene. Adobe Connect Under presentasjoner er det en del kommentering, diskusjon og spørsmål på chatten. Enkelte ganger går det presentatøren hus forbi i forbindelse med presentasjonen, andre ganger er det rett og slett ikke tid til å følge opp fordi det er mer som skal legges frem, eller seminaret er ferdig. Det har vært foreslått å ikke stenge Adoberommet umiddelbart, slik at de som ønsker kan fortsette diskusjonen der i etterkant. Dette betyr i så fall at noen på nett må være den som styrer seminaret teknisk, tar seg av opptak og legger ut dette på nett i etterkant, ellers må en av de som er i rommet fysisk bli igjen for å ta seg av dette, logge av maskiner og stenge klasserom så vel som Adobe Connect-rom. En løsning kan jo være at de 1 pr Page 2 of 5

3 som ønsker kan logge seg inn på nytt, men en slik diskusjon vil da ikke bli logget så lenge ingen med tilstrekkelige rettigheter sørger for opptak og lagring. Fronter På fronter er det laget en mappe med forumstrukturer for de aller fleste presentasjonene. Her er det stor variasjon i deltagelsen i de ulike fora. Hva kan ligge bak? En av diskusjonene som fikk størst deltagelse her var den som gikk på sosial tilstedeværelse, og som også relativt tidlig fikk et innlegg som relaterte temaet til deltagelsen på vårt eget studium. Den tråden skjøt fart, kanskje fordi den ble sett på som noe annet enn teoretisk diskusjon? Facebook (FB) På Fronter foregår det så langt jeg kan se nettbaserte diskusjoner på tre forskjellige nivåer; en gruppe for masterstudiet i IKT-støttet læring generelt, en studentgruppe for masterstudiet i IKT-støtte læring, kursgrupper til de enkelte fagene og eksamensgrupper. FB-gruppen Masterstudiet i IKT-støttet læring Dette er en privat gruppe som er åpen for lærere og studenter på alle nivå og kurs, men det er ikke klart for meg om alle har valgt å melde seg inn eller hvorvidt de innmeldte er aktive utover det man kan se av innlegg, likes og lesestatistikker på de respektive innleggene. Det er jevn aktivitet i gruppen med varierte postinger av artikler, nyhetsstoff og deling av informasjon. Samtalene bærer mest preg av spørsmål og svar, det er ikke mye faglig diskusjon. FB-gruppen Studentgruppe for Masterstudiet i IKT-støttet Dette er en privat gruppe hvor det kun er studenter, men fra flere årganger av studiet. Også her er det uklart om noen er utenfor og også i hvilken grad medlemmene er faktiske brukere. Relativt høy aktivitet og vanskelig å se forskjell fra gruppen over. Kanskje noen flere uformelle kommentarer og dumme spørsmål, noe som kan tyde på at terskelen er noe lavere for å kaste ut noe her. En overveiende mengde av postingene skjer av fjernstudenter, mens responsen er noe mer blandet. Min opplevelse er at dette blir et forum som kompenserer for den uformelle småpraten campuselever har i gangen eller over en kaffe i kantinen. FB-gruppene til de ulike fagene Dette er private grupper generert av elever, men hvor også lærere får tilgang etter eget initiativ, så vidt meg bekjent. Aktiviteten varierer veldig fra fag til fag, og også i forhold til studentgruppen. Noe deling av fagspesifikke nettsider og artikler, tips og uformelle spørsmål og diskusjoner. Her blir innleggene naturlig nok noe mer målrettet, men trådene er ikke spesielt lange eller engasjerende. Flere av gruppemedlemmene er imidlertid aktive, og det ser ut til å være noe mer uavhengig av hvorvidt de er på campus eller nettstudenter. FB eksamensgrupper Disse gruppene er opprettet av enkelte eksamensgrupper og forbeholdt medlemmene i disse. Her deles opplysninger av mer sensitiv karakter, som lenker til fellesområder og dokumenter, telefonnummer og avtaletider. Her ser det også ut til å være langt jevnere aktivitet blant deltagerne i forhold til graden av nettstudentstatus versus campusstudent. Trådene får også langt flere innspill og blir sjelden sluttført før man er kommet frem til noe det er konsensus for blant alle deltagerne i gruppa. Page 3 of 5

4 FB personlige meldinger(pm) Facebook har også muligheten for å sende pm. Hvis man sitter på FB samtidig blir dette synkron kommunikasjon, altså chatt. Det kan brukes parallelt med nettdiskusjoner dersom man har noe på hjertet som man synes er irrelevant eller av en eller annen grunn ikke vil skal havne i den felles diskusjonen. Hva gjør jeg selv? Selv er jeg daglig bruker av Fronter, men med feidepålogging for Oslo kommune. Det å logge seg på høyskolen med en annen feidepålogging gjør det til en helt egen operasjon for meg. Jeg kjenner mediet og ser når det er kommet noen nye kommentarer, dessuten gjør lenkene til innlegg og kommentarer det enkelt å gå rett inn og se hva som er nytt. Jeg er imidlertid ikke veldig aktiv selv, og har bare bidratt i noen få av trådene til felleskurset. I Participatory Design brukes blant annet Fronterforum til å gi tilbakemelding til medelever på ulike arbeidskrav, og her har jeg vært aktiv i forhold til å fylle de uttalte og konkrete kravene til dette. Studentwikien er det mange steg inn for å nå, gjennom memex og to ganger feidepålogging i tillegg til å grave seg flere hakk ned i strukturen. Denne sjekker jeg sjelden, og det ser også ut til å være liten aktivitet der. I tillegg er jeg ikke så kjent med wiki som verktøy, jeg har ikke appropriert det som redskap for å uttrykke meg. Dette, i tillegg til den lave aktiviteten, gjør også at jeg ikke tar meg bryet med å legge inn noe der selv. Facebook står ofte åpen, og jeg får varslinger både på pc og mobil om det er kommet noen nye innlegg i tråder hvor jeg selv har hatt et innlegg. Grensesnittet gjør det også lett å se hvilke grupper og sider hvor det har skjedd noe nytt som jeg ikke har lest. Jeg bidrar i liten grad aktivt, mest med kommentarer til andres innlegg, informasjon og posting av artikler. Men jeg leser det meste og trykker like på en del. Tendensen som trår klarest frem for meg i forhold til aktivitetene i gruppene her er likevel at diskusjonen og innleggene i de mer generelle gruppene domineres av nettstudentene, noe som kanskje er et uttrykk for at dette forumet kompenserer for en del av informasjonen som campuselever utveksler i småpraten i pauser på skolen. Adobe Connect har jeg brukt i forbindelse med både diskusjoner under forelesninger, studentseminar og som møtested for studentgrupper. Sistnevnte bruk skiller seg klart fra de andre i og med at chatten både blir lite brukt, og verken lyd eller bilde blir lagret. Denne typen diskusjoner dokumenteres altså ikke på noen annen måte enn at det eventuelt blir avtalt et sted, skrevet referater i etterkant og at det synes i videre arbeid at vi har møttes og diskutert. Slike møter opplever jeg som kvalitetsmessig avhengig av hvorvidt deltagerne faktisk har utstyr til å utnytte verktøyets muligheter for lyd og bilde, samt kompetanse på og rettigheter for deling av skjerm. Dersom en av deltagerne kun kommuniserer tekstbasert gjennom chat skal det mye til for at det skal oppleves som om tilstedeværelsen er på nivå med deltagere som bruker lyd og bilde. Under forelesningsdiskusjoner merker jeg at det kan oppleves som litt slitsomt å skulle være pålogget egen maskin når jeg sitter på campus, fordi det da er et uttalt ønske at de som sitter der skal følge med hva medstudenter sier på chatten. Når man i tillegg til å skulle følge med på undervisningen, også skal følge med på hva som skjer der for å kunne videreformidle det i diskusjoner, blir det fristende å sitte hjemme selv. Jeg opplever det også som en viss fraksjonering mellom nettstudenter og campusstudenter. Bare det at betegnelsene de der ute og Oslo brukes som samlebegreper på nettstudenter og campusstudenter, er med på å understreke vesensforskjellen på en noe negativ måte for meg selv om det sies at vi er en samlet studentgruppe. Page 4 of 5

5 Jeg har grunnet en del over min opplevelse av denne fraksjoneringen, og hvorvidt det kan forklares i ulikheten i aktivitet mellom de to gruppene i rent tekstbaserte diskusjoner på nett. Forskningsresultatene lagt frem i artikkelen The Realtionship of Social Presence and Interaction in Online Classes (Tu & McIsaac, 2002) viser til at sosial tilstedeværelse på CMC er vesensforskjellig fra FCF, og at graden av oppfattet sosial tilstedeværelse CMC påvirkes positivt i særlig grad av faktorene sosial kontekst, online kommunikasjon og interaktivitet. Kan det være at nettstudenter i større grad gjør seg bruk av rene CMC diskusjoner, mens campusstudenter i hovedsak diskuterer FTF i klasserom eller nettbaserte diskusjoner som kan sammenlignes med dette, altså videokonferansesystemer med lyd og bilde? Og fører det i så fall til en annen form for eller grad av opplevd sosial tilstedeværelse i nettbaserte diskusjoner generelt? Jeg har ikke noe svar på dette, men jeg vet at man har andre behov som nettstudent enn som student på campus. Jeg er glad for at de fleste nettbaserte diskusjonene jeg deltar i er FTF, fordi jeg foretrekker de mulighetene dette gir for effektiv meningsutveksling i forhold til rent tekstbasert utveksling CMC. Litteratur - Tu, C.-H. & McIsaac, M. (2002). The relationship of social presence and interaction in online classes. The American journal of distance education, 16(3), Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Page 5 of 5

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Eva Bergheim student: 224265 Bilder hetet fra: Facebookgruppen «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi

Detaljer

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole.

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Notat til rektor, Kari Trestakk Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Eva Bergheim student: 224265 Figur 1 Hemmelig Facebookgruppe for elever på

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar

Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar Refleksjonsnotat av Marit Trøen Studentnr S236889 Innhald Introduksjon... 2 Problemstilling og avgrensingar... 2 Litteratur og medier... 2 Metode... 4

Detaljer

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener Anders Nome, Leder Læringsteknologi Tove Kristiansen, Leder Nettstudier Foto:kristiania.no Foto:studenttorget.no

Detaljer

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

IKT og formgivingsfag i lærerutdanningen

IKT og formgivingsfag i lærerutdanningen NVU-konferansen 2003, Stavanger, 25.02 IKT og formgivingsfag i lærerutdanningen -fra nettundervisning m/samlinger til ordinære studier på campus Mine erfaringer som fagansvarlig : IKT i formgivingsfag,

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller 5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning... 11 1.1 Nasjonale forventninger til uh-sektorens implementering av digital teknologi... 14 1.2 Digital kompetanse og det digitale

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 2 IKT og læring 2 har som mål at studenten skal utvikle digital kompetanse utover og i

Detaljer

Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned

Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen Last ned Forfatter: Walter Frøyen ISBN: 9788230001707 Antall sider: 300 Format: PDF Filstørrelse:19.35 Mb Walter Frøyen (f: 1963) er utdannet lærer og cand.paed.

Detaljer

Nettpedagogikk i fleksible studier

Nettpedagogikk i fleksible studier Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt

Detaljer

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Wiki som redskap i diktanalyse Irene Beyer Log og Louise Mifsud 10 september 2012 Oversikt Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag 1

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Bruke Wikipedia som læringsverktøy

Bruke Wikipedia som læringsverktøy Bruke Wikipedia som læringsverktøy Forslag til undervisningsplan Dette dokumentet gir en uke-for-uke oversikt over hvordan undervisere kan bruke Wikipedia i oppgaver. Som navnet antyder, er dette ment

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1530 Elevvurdering og læring 1, nettbasert (2013-2014) Studiet i elevvurdering og læring 1 gjennomføres nettbasert. Studiet er 100% nettbasert. Her legges forelesninger ut på nett,

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1530 Elevvurdering og læring (2011) Studiet i elevvurdering og læring kan gjennomføres med to ulike studiemodeller skoleåret 2011/2012. Den ene varianten er samlingsbasert med 3 todagers

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Spansk Språk (del 2), Oppstart vår 2009 Spansk språk del 2 henvender seg fortrinnsvis til lærere på ungdomstrinnet og videregående som underviser/eller ønsker å undervise i spansk

Detaljer

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg Eng, Halvorsen & Løkkeberg 02.01.2017 1 Hvorfor akademisk skriving? The first reflects a concern that students

Detaljer

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen

Detaljer

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord.

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord. Metaforer som brukes i Fronter. Bygning ClassFronter er vårt nettuniversitet her symbolisert som en bygning. INNFØRING i Fronter Examen facultatum V009 Jan Alexandersen og Kjell Larsen Universitetets videre-

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene Av Førstelektor Kristine Høeg Karlsen og Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte En rapport fra pilotprosjektet; Bruk av video og pedagogikkundervisningen

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden! Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Seksuell helse og seksualitetsundervisning

Seksuell helse og seksualitetsundervisning Seksuell helse og seksualitetsundervisning www.hioa.no/studier-og-kurs/hf/evu/seksuell-helse-ogseksualitetsundervisning Evaluering e-kurs Bakgrunn Foreløpige funn fra evaluering av et nettstudentnivå

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Nettbasert tverrprofesjonell samarbeids -læring

Nettbasert tverrprofesjonell samarbeids -læring Nettbasert tverrprofesjonell samarbeids -læring Presentasjon ved Bente Kvilhaugsvik (HSH) Prosjektgruppe: Gerd Bjørke(HSH), prosjektleder Bente Kvilhaugsvik (HSH) Sigurd Roger Nilsen (HiØ) Synnøve Hofset

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1543 Fransk språk (15+15 sp), Oppstart vår 2009 Fransk Språk henvender seg fortrinnsvis til lærere på ungdomstrinnet og videregående som underviser/eller ønsker å undervise i fransk

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for 1.-7. trinn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 9 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som går over ett år. Det er bygd

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1

Studieplan for ENGELSK 1 NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30 sp i faget. Målgruppa er lærere på 8.-13.

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer