qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq"

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw Mine erfaringer med å studere over nettet

2 Innhold Introduksjon... 2 Ulike måter å fjernstudere på... 2 Ulike IKT-verktøy som kan brukes ved diskusjoner... 3 Adobe Connect... 3 Facebook... 3 Fronter... 3 GitHub... 3 Google docs... 3 Memex... 3 Nettby... 3 Skype... 3 Utvikling i fjernstudier... 3 Læringsutbytte... 4 Diskusjoner over nett vs. diskusjoner ansikt til ansikt... 5 Oppsummering... 6 Referanser... 6 Side 1 av 6

3 Introduksjon Det å være fjernstudent er ikke noe nytt for meg. Jeg har tidligere vært student ved to ulike varianter av fjernstudier, og i år prøver jeg ut en tredje variant. Jeg vil i starten av denne refleksjonen gjøre rede for de ulike måtene av fjernstudering jeg har erfaring med, før jeg ser på noen av de ulike verktøyene jeg som fjernstudent har erfaring med i diskusjoner. I lys av mine erfaringer som fjernstudent, vil jeg reflektere over følgende spørsmål: Har det vært noen utvikling i fjernstudier når det gjelder læring? Vil fjernstudenter lære like mye som de som er fysisk til stede? Er det noen forskjell på læringsutbyttet til de som deltar på forelesninger over nett i sanntid og de som ser opptak i ettertid? Er diskusjoner over nett like fruktbare som diskusjoner ført ansikt til ansikt? Avslutningsvis vil jeg oppsummere det jeg har kommet frem til. Ulike måter å fjernstudere på Skoleåret 2006/2007 var jeg det IKT-lærerne ved Høyskolen i Vestfold kalte deres første ekte fjernstudent, i og med at jeg da bodde og studerte i Finland. På IKT-studiet jeg da tok, gikk alle de andre studentene på skolen på «vanlig» måte, mens jeg studerte pensum på egen hånd. I tillegg deltok jeg på gruppeoppgaver via Skype når det var påkrevd, og også med noen medstudenter ved diskusjon av andre oppgaver. I tillegg hadde vi tidvis skriftlige diskusjoner på Nettby. Forrige skoleår var jeg fjernstudent ved Høgskulen i Volda, men da på et kurs som kun var beregnet for fjernundervisning. Her var tilbudet skriftlig bruk av Adobe Connect i sanntid, men det var også mulig å lese utskrift av chatten i ettertid for de som ikke kunne være tilstede. Det meste av de skriftlige diskusjonene foregikk gjennom læringsplattformen Fronter, men vi benyttet også Google Docs et par ganger. Enkelte av oss studenter samarbeidet i tillegg via chatten på Facebook. I høst startet jeg på masterstudiet i IKT i læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus mens jeg selv bor i Finnmark. Jeg følger som regel undervisningen i sanntid via Adobe Connect, men jeg benytter meg også av muligheten til å se opptak når jeg ikke har mulighet til å delta i sanntid. Forskjellen på dette studiet og fjernstudiet jeg tok forrige skoleår, er at i år underviser lærerne elever i en klasse, og vi andre er «fluer på veggen» - riktignok med mulighet for både å snakke via mikrofon og å vise ansiktet vårt på webkamera. I tillegg har vi tre ulike arenaer for skriftlig kommunikasjon: Fronter, Facebook og Memex. Side 2 av 6

4 Ulike IKT-verktøy som kan brukes ved diskusjoner Adobe Connect er et slags digitalt klasserom, med mulighet for bruk av lyd og bilde i tillegg til skriftlig chat. Diskusjoner her kan derfor foregå både muntlig og skriftlig. Adobe Connect kan brukes både til forelesninger og til gruppeoppgaver. Facebook er et nettsamfunn der vi kan diskutere skriftlig. Jeg synes Facebook egner seg best til skriftlige beskjeder og korte spørsmål, da det fort kan bli uoversiktlig. Fronter er en digital læringsplattform. Her gir lærere beskjeder til studenter, studenter laster opp innleveringer, og vi kan diskutere i diskusjonstråder. GitHub er et webhotell som brukes til å dele kildekoder med andre. Ikke bare kan man publisere egne koder, men man kan også invitere flere til å delta på samme side, og dermed kan alle redigere alle sine koder. Verktøyet kan brukes til diskusjoner for eksempel ved å skrive i readme- eller wiki-fila, som begge finnes på sida. Disse er muligens ikke tiltenkt dette i utgangspunktet, men det funker fint for oss som er på eksamensgruppe. Google docs er et skriveverktøy på internett der flere deltakere kan redigere felles dokumenter. Man kan legge til kommentarer, noe som ofte utvikler seg til smådiskusjoner. Hvis folk er til stede samtidig, kan de også diskutere via en chat. Memex er et lukket nettsted der vi får en del informasjon om de ulike kursene. I tillegg kan medlemmene diskutere skriftlig i diskusjonstråder. Vårt kull har ikke benyttet oss av denne muligheten selv om vi har blitt oppfordret til det, men det lille jeg har testet ut virker uoversiktlig. Nettby var et norsk nettsamfunn som var veldig populært da jeg fjernstuderte første gangen. Her sendte vi hverandre beskjeder når det var noe vi ønsket å diskutere, i stedet for å sende mail. Skype er en gratis internettelefon, der man både kan ringe og chatte. Da jeg fjernstuderte første gangen, brukte vi Skype for det meste som en telefonkonferanse. Utvikling i fjernstudier Har det vært noen utvikling i fjernstudier når det gjelder læring? Ja, det vil jeg (heldigvis) påstå. Min første erfaring er åtte år gammel. Den gang var det ikke spørsmål om å delta på forelesninger via internett, noe jeg heller ikke tenkte på i og med at jeg også studerte fullt i Finland. Når jeg ser tilbake, ser jeg på undervisningen omtrent som det gamle brevkurset men en forskjell var at mail ble brukt som kommunikasjonsform med lærerne i stedet for brev i posten. En annen forskjell i forhold til brevkurs, var en viss samhandling med Side 3 av 6

5 medelever, både skriftlig (Fronter, Nettby) og muntlig (Skype). Det hendte vi snakket i munnen på hverandre på Skype, spesielt hvis det var grupper på 4-5 stykker, men når jeg ser tilbake på det, så vi ikke på det som noe stort problem. Da jeg så startet mitt neste fjernstudie for et år siden, var jeg veldig fornøyd over utviklingen: Endelig fikk jeg delta i undervisningen selv om jeg bodde langt unna! Grunnen til dette var Adobe Connect, som for meg virket nært det å sitte i et klasserom. Allikevel ble de ingen naturlige muntlige diskusjoner. Jeg mener det var to grunner til det: både fordi både lærere og studenter satt på hver sin PC på hvert sitt sted (ikke noe klasserom), men også fordi vi fikk beskjed om at vi måtte snakke minst mulig da kun chatten ble loggført (det var mulig å ta opp lyd/bilde den gang også, men det ble ikke gjort, av uviss årsak). Til og med lærerne skrev i chatten, og forklarte minst mulig muntlig. Det var også her jeg fikk mitt første møte med diskusjon i Google Docs, noe jeg synes var nyttig. Fronter ble brukt også her, mest til utdeling av beskjeder og oppgaver fra lærerne, til oppgaveinnlevering, men også noen få ganger til diskusjoner i diskusjonstråder. På masterstudiet har vi det Østerud (2009: 50 1 ) kaller et interaktivt klasserom: en kombinasjon av Adobe Connect på internett, og alt det digitale utstyret som er tilgjengelig i det fysiske klasserommet i Oslo. Vi bruker flere diskusjonsverktøy enn jeg har opplevd ved tidligere fjernstudier, uten at jeg synes det er verken positivt eller negativt. Jeg mener det er bra å ha et større utvalg verktøy, slik at man kan velge det/de verktøy som passer best. Samtidig kan det være at når man har mange ulike verktøy, kan man lett bli forvirret over hvor man diskuterer hva. Dette tror jeg er noe av årsaken til at årets kull har valgt å diskutere mest mulig på Fronter. Diskusjonsmuligheten i Fronter har blitt brukt betydelig mer enn jeg har vært vant til fra andre skoler, men det kan ha sammenheng med at vi har fått i oppgave å diskutere pensum enten skriftlig eller muntlig. I dette studiet diskuterer vi også i større grad i gruppeoppgaver både i Google Docs, på Facebook og i Adobe Connect. Læringsutbytte Jeg har fått et mye bedre inntrykk av Adobe Connect enn jeg hadde i fjor selv om inntrykket da ikke var dårlig. Jeg liker det at fjernstudentene har på webkameraet samtidig som vi kan se de i Oslo, noe som gir en større klasseromsfølelse. Men lærer vi like mye som de som er fysisk til stede? Jeg mener ja så sant man går inn for det selv: fjernstudentene må være flinke til å stille spørsmål underveis hvis de lurer på noe, og de bør også være aktive i chatten. I vårt kull synes jeg vi er veldig flinke til å chatte (til tider litt mye som ikke har med temaet å gjøre men det mener jeg gjør at vi får større følelse for et samhold). Vi burde absolutt bli flinkere til å tørre å avbryte lærere og medstudenter i Oslo. Noe som gjør at jeg ikke helt tør det så ofte, er at overføringa 200 mil Side 4 av 6

6 noen ganger tar litt tid, og før jeg vet ordet av det, avbryter jeg noen eller noen avbryter meg, uten at jeg kan se at de har ønsket ordet. Vi fjernstudenter ser nemlig medstudentene som små legomennesker i Adobe Connect, mens vi selv tar stor plass. Dette har selvfølgelig med avstanden til kameraene å gjøre. En annen ting som kan påvirke læringsutbyttet negativt, er at det er mye lettere å «falle ut» når man ikke er fysisk tilstede på forelesningene. Men skal kanskje bare sjekke noe kjapt på nettet, og før man vet ordet av det, har det gått fem minutter. Når man har en lærer som ikke ser hva man driver med, er det lettere å gjøre andre ting samtidig. I følge Dalsgaard & Paulsen (2009: 2 2 ) kan gjennomsiktighet mellom studentene være viktig for læringsutbyttet. Med gjennomsiktighet menes for eksempel det å dele interesser, tanker, ideer, oppgaver osv. Det er ikke gitt at man kan få til dette ved fjernundervisning, men jeg synes vi til dels har fått til dette ved Høgskolen i Oslo både ved bruk av Facebook og GitHub. I tillegg har lærerne lagt ut alles pseudokoder på Fronter så alle kan se dem. Er det så noen forskjell på læringsutbyttet til de som deltar på forelesninger over nett i sanntid og de som ser opptak i ettertid? Det kan være en forskjell. Hvis fjernstudenten har spørsmål til det som har foregått på skolen, kan han/hun ikke spørre direkte. Det å spørre skriftlig i ettertid, for eksempel på Fronter, Facebook eller i epost, kan virke unaturlig flere timer eller dager etter at selve diskusjonen fant sted. Diskusjoner over nett vs. diskusjoner ansikt til ansikt På felleskurset har vi gjennomført en variant som kombinerer disse to diskusjonstypene: etter at vi har hørt en litteraturpresentasjon, har vi først diskutert muntlig både de som er tilstede i Oslo, og de som deltar over nett. Noen ganger tar diskusjonene såpass tid at vi fortsetter skriftlig på Fronter. Men er diskusjoner over nett like fruktbare som diskusjoner ført ansikt til ansikt? Igjen mener jeg at det kommer an på hvor mye man selv legger i det. Jeg har selv hatt både svært gode og svært dårlige diskusjoner begge steder. Det kan være vanskeligere å få fram hva man mener skriftlig, og man kan bli misforstått. Da er det viktig å tenke nøye over hvordan man formulerer seg, og lese gjennom et par ganger før man publiserer teksten. En annen ulempe kan jo være at innen man selv har fått skrevet det man ønsker, kan det ha kommet flere andre som har skrevet. Jeg mener fordelene med diskusjoner over nett veier sterkt: man kan gå tilbake og lese diskusjonen i ettertid hvis det er noe man har bruk for. Forskere har tidligere pekt på at diskusjoner over nett/chatting kan føre til at man glemmer det at det er en form for kommunikasjon, og at man dermed har et «publikum», fordi man går glipp av for eksempel ansiktsuttrykkene til samtalepartnerne (Hancock & Dunham 2001: ). Side 5 av 6

7 Oppsummering I denne refleksjonen har jeg gjort rede for mine erfaringer med å være fjernstudent. Videre har jeg sett på de digitale verktøyene jeg har vært borti som fjernstudent ved tre ulike høgskoler over en tidsperiode på åtte år. Jeg har så reflektert over utviklingen i fjernstudier, om det er noen forskjeller i læringsutbyttet når man er fjernstudent mot når man er «vanlig» student, i tillegg til diskusjoner over nett i forhold til diskusjoner ansikt til ansikt. Ut ifra hva jeg selv har sett fra jeg startet som fjernstudent første gang for åtte år siden, og fram til i dag, har kommet fram til at joda, det har vært utvikling. Det har kommet til flere digitale verktøy som hjelper folk med å diskutere på avstand. Når det gjelder forskjeller i læringsutbyttet, mener jeg det er opp til den enkelte student. Vil man ha et godt læringsutbytte, og går inn for det, klarer man det uansett om man deltar i et klasserom eller over internett. Jeg mener det samme gjelder diskusjoner; går man inn for å ha en god diskusjon, så klarer man det. Referanser 1 Østerud, Svein (red.) 2009: Enter. Veien mot en IKT-didaktikk. Gyldendal Norsk Forlag. 2 Dalsgaard, C & Paulsen, M.F. 2009: Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning Volume 10, Number 3. 3 Hancock, J.T. & Dunham, P.J. 2001: Impression Formation in Computer-Mediated Communication Revisited: An Analysis of the Breadth and Intensity of Impressions. Communication Research 28. Side 6 av 6

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 1 Hensikten med kravet... 1 Nettbaserte diskusjoner... 2 Ulike arenaer... 2 Studentwiki... 2 Adobe Connect... 2 Fronter... 3 Facebook (FB)... 3 Hva gjør

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget Audio & video chat Trinn/nivå: Vg3, Nivå III. Tema: Elevene snakker med morsmålsbrukere via Internett. Tidsbruk: Minst fire skoletimer: én skoletime med forberedelser, to timer med kommunikasjon med utlandet

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive

Detaljer

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Notat Oppsummering av IKT-relaterte spørsmål i studentevalueringen 1. årstrinn i førskolelærerutdanningen Innledning

Notat Oppsummering av IKT-relaterte spørsmål i studentevalueringen 1. årstrinn i førskolelærerutdanningen Innledning Notat Oppsummering av IKT-relaterte spørsmål i studentevalueringen 1. årstrinn 2007-2008 i førskolelærerutdanningen Gjelder Heltid, Deltid Innledning Notatet bygger på Studiefagsevalueringen vår 2008.

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

ANPE III Congreso nacional: Aprender español en Noruega: Por qué y para qué. Tromsø: 22-24/9-2010

ANPE III Congreso nacional: Aprender español en Noruega: Por qué y para qué. Tromsø: 22-24/9-2010 EN PRESENTASJON AV NYE NETTSPANSK (SEVU, UiB): NYE UTFORDRINGER OG MULIGHETER VED LYDBASERT NETTUNDERVISNING Ellen Høisæter 1 Nettspansk Universitetet i Bergen Bakgrunn Nettspansk er Universitetet i Bergens

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh Last ned Forfatter: Roar Engh ISBN: 9788276349450 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.11 Mb Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

Bakgrunnsspørsmål. Språk. Samlet status. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn?

Bakgrunnsspørsmål. Språk. Samlet status. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Språk Samlet status Bakgrunnsspørsmål Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? 1 Er du...? Er du...? - Annet Emnebeskrivelse Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie. Last ned

Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie. Last ned Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie Last ned Forfatter: John Hattie ISBN: 9788202415181 Antall sider: 347 Format: PDF Filstørrelse:11.59 Mb John Hatties banebrytende bok, Synlig læring, er

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

STUDIEEVALUERING ETTER ENDT STUDIUM

STUDIEEVALUERING ETTER ENDT STUDIUM STUDIEEVALUERING ETTER ENDT STUDIUM Antall svarpersoner: 8 1. FAGINNHOLD Enig Ikke besvart Faginnholdet dette semesteret var vanskelig 0% 25% 0% 62,5% 0% 12,5% Faginnholdet i studiet som helhet var vanskelig

Detaljer

etablerer.no Veien til egen bedrift

etablerer.no Veien til egen bedrift Veien til egen bedrift Velkommen til skolen Tenk deg en skolebygning. Det er. I denne skolebygningen er det flere rom. Ett av klasserommene tilhører e 2 -skolen. Har du en PC med internettilkobling kan

Detaljer

Last ned Uteskoledidaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Uteskoledidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Uteskoledidaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Uteskoledidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Uteskoledidaktikk Last ned ISBN: 9788202470678 Antall sider: 253 Format: PDF Filstørrelse:21.72 Mb Alternative læringsarenaer kan gi elevene økt læringsutbytte. Klasserommet er den mest brukte

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Last ned Kriteriebasert vurdering - Tor Arne Wølner. Last ned

Last ned Kriteriebasert vurdering - Tor Arne Wølner. Last ned Last ned Kriteriebasert vurdering - Tor Arne Wølner Last ned Forfatter: Tor Arne Wølner ISBN: 9788215020273 Antall sider: 174 Format: PDF Filstørrelse:34.13 Mb Boka hjelper læreren med å legge til rette

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017 BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive 2. utgave 2017 Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Lær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper

Lær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper Lær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper Hvordan gjør vi det? Tilpasset veiledningsmodell Introduksjonsprogrammet Julekalenderen

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene. Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon

Detaljer

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Besvarte / Inviterte

Besvarte / Inviterte Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Høst 2012 61228 / 76559 (79,97 %) 27.04.2013 Høst 2011 60353 / 76721 (78,67 %) 27.04.2013 Undervisningsevaluering Akershus (Høst Akershus (Høst 1.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Rapporter for lærere på DVM

Rapporter for lærere på DVM Rapporter for lærere på DVM DVM har en rekke rapporter som standard og denne veilederen tar for seg disse. Det blir i tillegg utarbeidet tilleggsrapporter og disse får sine egne veiledere straks rapportene

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg Eng, Halvorsen & Løkkeberg 02.01.2017 1 Hvorfor akademisk skriving? The first reflects a concern that students

Detaljer

Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar

Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar Refleksjonsnotat av Marit Trøen Studentnr S236889 Innhald Introduksjon... 2 Problemstilling og avgrensingar... 2 Litteratur og medier... 2 Metode... 4

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

fleksibel undervisning for campusstudenter

fleksibel undervisning for campusstudenter Prosjekt: fleksibel undervisning for campusstudenter Fremme læring ved å tilrettelegge for fleksibilitet og studentaktive metoder for heltidsstudenter ved bruk av teknologi Bakgrunn: - Store kull bruke

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer