Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Transkript

1 Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi for nettbasert kommunikasjon... 2 Nettbasert kommunikasjon knyttet til kurset... 2 Eget bruk... 3 Framtidig bruk... 4 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon Via diverse kanaler på Internett kan en nettbasert diskusjon finne sted. Samtalen foregår i nåtid via lyd, tekst, bilder og/eller film. Det utvikles stadig flere nettverkssamfunn, og utviklingen i bruk av kommunikasjonsformen er eksplosiv. De ulike arenaene for kommunikasjon er åpne eller lukkede for andre grupperinger, og de kan være felles eller individuelt utviklet. E-post, instant messaging, personlig hjemmeside, blogg, chat, kollektiv blogg, Wikis, LMS-er og nettsamfunn som Messenger, MySpace, Googelspaces, Facebook og Twitter er alle arenaer for nettbasert kommunikasjon. Modellen nedenfor er laget av Jon Hoem (Homen, 2003) og illustrerer ulike former for nettbaserte diskusjonsarenaer, og hvordan de kan klassifiseres som lukket, åpen, felles eller individuell. 1

2 Kurset IKT-støttet læring og dets arbeidskrav I kurset IKT-støttet læring er et av arbeidskravene å skrive et refleksjonsnotat over egne erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Slik jeg har forstått det, er oppgaven uten ytterligere retningslinjer. Det betyr at dette notatet i sin helhet er basert på egne erfaringer og forståelse knyttet til temaet nettbaserte diskusjoner i faget og privat. Møte med HiO`s teknologi for nettbasert kommunikasjon Jeg fikk plass på masterstudiet i IKT-støttet læring og var utrolig glad og stolt for det. Forventningsfull og spent møtte jeg opp første skoledag, og som forventet ble dagen full av inntrykk. Til tross for at jeg har noe IKT-bakgrunn i bagasjen, følte jeg ganske raskt at noen vesentlige brikker manglet. Det handler nok mye om at jeg ikke har holdt meg godt nok oppdatert på teknologiens nyvinninger. Jeg hadde for eksempel ikke noen forhold til Wiki og Etherpad og opplevde at mye av gjennomgangen i bruk av disse verktøyene passerte utenfor min harddisk, jeg hadde rett og slett for få knagger å henge informasjonen på. Heldigvis var jeg så forutseende, at viktig url-er, tilgangsmuligheter til skolens VPN og diverse passord ble notert ned, og da hadde jeg et bra utgangspunkt til å lage min egen oversikt etter ankomst hjemmet samme dag. Nettbasert kommunikasjon knyttet til kurset Jeg ble tidlig klar over at arbeidskrav i kurset IKT-støttet læring var å delta i nettbaserte diskusjoner knyttet til seminardiskusjonene etter studentenes presentasjoner, og at disse skulle foregå på Student-Wiki. Jeg var stadig innom wikien de første ukene, men det kom aldri noen innlegg, og jeg var ikke komfortabel med å være den første. Jeg var usikker på hva som var forventet og forble dessverre for feig til å ta det første skrittet. Samtidig føltes det rart å skulle skrive for å skrive, jeg hadde ikke nok entusiasme og engasjement til å fortsette noe jeg opplevde var godt bearbeidet i timen. I begynnelsen av november hadde det ennå ikke skjedd noen vesentlige endringer på wikien, og med bevissthet om at leveringsfrist for arbeidskrav nærmet seg, tok jeg endelig affære for egen del. Det startet med at jeg forsøkte å kontaktet en medstudent om saken på Facebook. Hun responderte ikke, før jeg logget ut, men dagen etter hadde hun endret Wikien, så det kan tenkes mitt budskap likevel nådde fram. Jeg kontaktet andre via e-post, og det er jo alltid en grei måte å kommunisere på, til tross for at responsen ikke kommer umiddelbart. Jeg var også i ferd med å opprette en sak på Etherpad, slik at jeg kunne invitere medstudentene til 2

3 deltakelse i samtale, men fordi jeg fryktet at saken ble for tynn å opprette en diskusjon om, ble det med tanken. Uansett opplevde jeg at blesten rundt manglende bruk endret holdningen til Wikien. I tillegg gav forelesningen med Bård innsikt i flere redskaper for variert bruk, og da Monica, som respons på informasjon om manglende wiki-bruk, oppfordret oss til å leke nettbasert kommunikasjon, ble barrieren brutt, og vi var lystig i gang med endringsarbeid. Det er viktig å nevne at wikien har vær vellykket i bruk for publisering av presentasjoner og artikler fra oss studenter. Jeg oppfatter at man jobber med ekstra kvalitetssikring, før man legger noe fagstoff i slike fora. Målet er jo at andre skal kunne lærer av bidraget som blir publisert. Eget bruk I min jobb er det kun tradisjon for nettbasert kontakt via e-post og LMS-en Fronter. Fronter er et nettverk som er tilrettelagt for diskusjonsforum, chat og nettmøter, men denne funksjonaliteten har vi per dags dato ikke tatt i bruk på skolen. Likevel opplever jeg at det, i en forholdsvis stor bedrift, er enkelt å følge med på hva som rører seg rundt omkring via Fronter som kommunikasjonsplattform. I rollen som administrator av Fronter har derimot verktøyet diskusjonsforum hatt en betydningsfull rolle. Her har man kunnet presentere områder man trenger hjelp til å løse, eller det har vært mulig å finne siste nytt om diverse funksjonalitet. Likevel opplever jeg flere svakheter ved dette tilbudet. De ansvarlige på skolene har hatt ulik kompetansebakgrunn og ulik forståelse av hva den enkelte skole skulle bruke Fronter til. Videre har ikke rollen vært klart definert hva ansvarsområder angår. Samtidig har liten tid blitt avsatt til funksjonen som administrator, og det er begrenset hva man kan nedlegge av tid til å holde seg oppdatert i diverse pågående diskusjonstema. Dette skoleåret har funksjonen som Fronter-administrator fått en ny dimensjon, det vil si at oppgavene og ansvarsområdene til denne er tydelig definert, og det er krav om en gitt type opplæring. I kjølvannet av dette har diskusjonsforumet blitt faset ut, og støttefunksjonen tilbudt fra UDE og Fronter går nå via e-post og telefon, og responstiden er lav. Fordelen nå er at kyndige brukere gir fasitsvaret på spørsmål knyttet til løsningen, det gis ikke rom for tolkning. Til tross for min over middels interesse for IKT tok jeg tidlig standpunkt om ikke å bli bruker av nettverkssamfunnet Facebook. Denne innstillingen ble derimot endret, da jeg fikk behov for å opprettholde kontakt med venner blant annet i utlandet. Mitt nettverk her er først og 3

4 fremst grunnlagt med bakgrunn i personlige sider, men det hender rett som det er at en faglig diskusjon foregår. Jeg har blant annet hatt kontakt med noen medstudenter fra HiO dette halvåret, og øyeblikkelig respons har vært til god hjelp i flere situasjoner. Grunnet behov for studentsamarbeid har jeg reåpnet min Skype-konto. Her har jeg et lite og oversiktlig nettverk, og fordelen ved denne arenaen er mulighet for chat, lyd og/eller videosamtale, der to eller flere personer kan delta. Hovedfordelen med lyd og videosamtaler er at budskapet kommer tydelig fram. Man behøver for eksempel ikke legge til diverse imoticons (McIsaac, 2002) for å illustrere stemningsleie, og denne realiteten hindrer mulighet for feiltolking og påfølgende misforståelser. Som mor til en 17 år gammel gutt har jeg erfaring ved å stå på siden og observere ungdommenes vaner i forhold til nettbaserte kommunikasjon. Deres utnyttelse av for eksempel Facebook, Skype og Fronter er et studium i seg selv. Det kan foregå samtaler i flere fora knyttet til ulike tema på samme tid, og de har gode tradisjoner på valg av best egnet kanal til de ulike gjøremål. Flott var det å oppleve at sønnen min deltok i et russebussmøte via videosamtale i Skype, da han ikke hadde mulighet til å reise seg fra sofaen grunnet en operasjon. Framtidig bruk I løpet av dette kurset har jeg blitt bevisst de positive sidene nettbaserte diskusjoner kan ha, både i jobbsammenheng og privat. Samtidig har jeg fått øynene opp for at dette området er i stor utvikling, og at man som lærer har mye å hente ved å være oppdatert innen området. Slik kan man møte elevene der de er i teknologiverdenen og om mulig lettere fange deres oppmerksomhet. Dessuten har vi som lærere et ansvar gjennom å skulle forberede elevene på hva som eksisterer av krefter i det digitale markedet og bidra til at de får kunnskap til å opparbeide en kritisk distanse til IKT og dermed å kunne ta egne standpunkt og valg i forhold til dette. Som kompetente digitale borgere vil de ha kjennskap til hvordan samfunnet og IKT fungerer sammen som en helhet, og de vil kunne ha forutsetning til å påvirke - og endre det. At elevene ser egne arbeider på nett vil også bidra til erkjennelsen av at Internett faktisk er menneskeskapt og påvirkbart (Østerud, 2009). Det er flere faktorer som spiller inn for aktivt og vellykket bruk av arenaer for nettbaserte diskusjoner. Forutsetningen for samarbeid er for det første at folk vet om hverandre, og at man har tilgang til noen felles tjenester (Paulsen, 2009). Den fysiske og psykiske nærhetsgraden er også avgjørende for graden av suksess (McIsaac, 2002). 4

5 Homen, J. (Producer). (2003). Klassifiseringsmodell Retrieved from McIsaac, C.-H. T. M. (2002). The Relationship of social Presence and Interaction in Online Classes. 20. Paulsen, C. D. M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. IRRODL, 10, nr. 3, 17. Østerud, S. (2009). Enter: Gyldendal Akademiske. 5