Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole.

Transkript

1 Notat til rektor, Kari Trestakk Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Eva Bergheim student: Figur 1 Hemmelig Facebookgruppe for elever på 9.trinn. Forsidebildet brukt på denne Facebookgruppa er hentet fra MOT sine nettsider. Eksamen Felleskurset IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Innhold Innhold Bakgrunn Undervisningopplegget Relevante teorier It s Learning versus Facebook Valgets kval Kilder

3 Bakgrunn Dette notatet tar for seg en tenkt situasjon på Hoppebakken skole, der jeg har rollen som skolens IKT-didaktiske ekspert. Rektor har gitt meg i oppgave å utforme og gjennomføre et undervisningsopplegg, som skal gi et grunnlag for å konkretisere muligheter og utfordringer ved samarbeid basert på digital kommunikasjon. Jeg belyser i hvilken grad samarbeid på sosiale medier kan bidra til økt engasjement og læring blant elevene. Videre har rektor bedt meg redegjøre for hvordan sosiale medier og skolens læringsplattform (LMS) kan brukes for kommunikasjon og samarbeid. I dette notatet drøfter jeg hvordan de to ulike plattformene på forskjellig måte kan bidra til faglig og sosialt engasjement blant elevene. Bruk av slik teknologi kan også by på noen utfordringer. Noen av utfordringene blir belyst i dette notatet. Notatet munner ut i en anbefaling til rektor om hvorvidt sosiale medier bør brukes i skolens undervisning. Skolens personale skal få innsyn i mulighetene og utfordringene ved bruk av sosiale medier sammenlignet med skolens eksisterende læringsplattform. Hoppebakken skole bruker i dag It s learning som sitt LMS. Undervisningopplegget Jeg har utformet og gjennomført et undervisningsopplegg. Formålet med valgt opplegg var å bruke Facebook som samarbeidsarena for publisering av egenproduserte presentasjoner, kommunikasjon, sosialt og faglig samarbeid samt vurdering av hverandres presentasjoner. Valgt elevgruppe ble 9. klasse, med sine 16 elever. Målet med opplegget var å øke elevenes engasjement gjennom produksjon og publisering av eget materiale på en lukket Facebookgruppe. Målet med det faglige innholdet var å øke kunnskap og bevissthet på skikk og bruk på Internett ved å koble sosiale medier til det svært så viktig fokusområdet vårt; «vis MOT». Oppgava ga elevene mulighet til å produsere filmsnutter basert på MOT sin filosofi med dens prinsipper og verdier. Filmene ble produsert på ipad, som klassen disponerer et klassesett av. De ble også gitt muligheten til å bruke private mobiltelefoner på skolen, i de skoletimene der lærer åpnet for det. Opplegget gikk over 3 uker. Oppgava ble løst i grupper. Mot slutten av prosjektperioda ble filmene publisert på klassens lukkede Facebookgruppe. Elevene fikk også i oppgave å vurdere hverandres presentasjoner. Det foregikk skriftlig på Facebookgruppa

4 Relevante teorier Basert på fakta om at Facebook er ett av verdens største sosiale nettverk, var det nærliggende å tro at elever på Hoppebakken skole hadde kjennskap til dette mediet på ett eller annet vis. Sånn satt i perspektiv, så hadde nettverket i 2011 mer enn 1 milliard sidevisninger i måneden på verdensbasis. ( Den økende bruken av blant annet smarttelefoner har medført at de fleste bokstavelig talt har «Facebook i lomma». På vår skole var dette intet unntak. Alle elevene i 9. klasse hadde smarttelefoner og alle hadde allerede en privat Facebookprofil. Det gikk raskt å opprette hemmelig gruppe og undervisningsopplegget kom raskt i gang. Elevene brukte aktivt vår nyopprettede samarbeidsarena til kommunikasjon fra første dag. Prinsippet om åpenhet virket til å påvirke elevenes motivasjon og engasjement til å jobbe med oppgavene sine. Alle gruppemedlemmene hadde innsyn i hverandres aktiviteter og ressurser (Dahlsgaard & Paulsen, 2009). Det sosiale mediet legger ikke bare til rette for åpenhet, men også for den «collaborative» formen for samarbeid. Dette forklarer Dahlsgaard og Paulsen som samarbeid gjennom for eksempel å samskrive i ett og samme dokument. Facebook gir muligheten til slik samskriving. Denne funksjonen brukte gruppene til å skrive logg underveis. Å velge Facebook som samarbeidsarena kan fremme elevenes engasjement fordi det legges til rette for både faglig og sosial kommunikasjon. For å bedre den sosiale interaksjonen, mener Tu and McIsaac (2002) at sosial tilstedeværelse er nødvendig. De påstår at nettbasert sosial interaksjon kan forbedres gjennom at de lærende kjenner hverandre. Interaksjonen kan også bedres gjennom å bruke hensiktsmessig teknologi. Tu and McIsaac mener også det er fordel at undervisningsopplegg er designet slik at det støtter sosial tilstedeværelse. Det var treffende å se hvordan elevgruppa, som kjente hverandre så godt fra før, raskt tok i bruk Facebookgruppa til kommunikasjon. De kommuniserte om skolearbeid også etter skoletid. Den nettbaserte sosiale interaksjonen skapte samarbeid og engasjement hos elevene. Dette skal jeg eksemplifisere og drøfte mer i neste kapittel

5 George Simens (2005) hevder i sin teori om konnektivisme at læring skjer utenfor oss selv hele tiden gjennom nettverk av mennesker og ikke- menneskelige apparater. Han hevder at å kunne ta valg på egenhånd og søke ny kunnskap er viktigere enn det man allerede kan. For best mulig læring må det være en kontinuerlig strøm av informasjon og kunnskap, og det er viktig at riktig informasjon kommer til riktig bruker slik at læringen blir mer meningsfylt (Siemens, 2005). Han mener også at det er essensielt at brukeren kan benytte seg av verktøyene som er valgt til formålet. Gjennom vårt prosjekt over 3 uker, ga Facebook mulighet for fri strøm av informasjon og informasjonen var lett tilgjengelig for både elever og lærer underveis. Sist men ikke minst vil jeg trekke fram modellen til Mirsha og Koehler (2012) som er svært interessant og viktig når vi ser på bruk av teknologi av ulik art i skolen. Figuren under viser TPACK-modellen. Den kan i korte trekk forklares ved at sirklene representerer 3 ulike kunnskapsområder hos læreren, henholdsvis kunnskap om teknologien som er valgt brukt, kunnskap om og utøvelse av pedagogikk og didaktikk og til sist kunnskap om det faget det skal undervises i. Det er selve møtepunktet for disse sirklene som skaper det «magiske punktet» i TPACK. Det er da en likevekt mellom de tre sirklene og optimal læring skjer. Denne modellen vil jeg legge mer vekt på i min anbefaling om hvorvidt sosiale medier skal brukes i skolens undervisning. Figur 2 TPACK-modellen til Mishra og Koehler - 4 -

6 It s Learning versus Facebook Skolens eksisterende læringsplattform, It s learning, er delvis i bruk på Hoppebakken skole. Når jeg skriver delvis, er det fordi det er store ulikheter innad på skolen. Noen lærere bruker mye av læringsplattformens potensiale, mens andre lærere bruker ikke It s learning i sin undervisning i det hele tatt. De lærerne som bruker læringsplattformen mye, har sett store fordeler ved mange av plattformens verktøy. Det er blant annet et stort potensiale i måten å lagre dokumenter på. Lærere og elever melder om fordelene ved at dokumenter kan sorteres i mapper og kategoriseringen oppleves som ryddig. Tilbakemeldinger viser også at vurderingsverktøyet, i form av selvrettende prøver, oppleves som svært nyttig. Læringsplattformen gjør det mulig å opprette prøver og tester og elevene kan gjennomføre disse enten på skolen eller hjemme. It s learning gir også foreldrene innsyn i elevens skolearbeid. En bakdel ved læringsplattformen, er at den i stor grad blir lærerstyrt. Graden av åpenhet er laber. Slik mapper og dokumenter er organisert, gis det lite rom for digital kommunikasjon. Vi ser også utfordringer med at elevene må logge seg på med skolens brukernavn og passord hver gang plattformen skal tas i bruk. Sammenlignet med undervisningsopplegget jeg gjennomførte med 9. klasse, var det der svært stort elevengasjement. Jeg som lærer hadde regien og strukturen, men det var elevene selv som stod for produksjon og publikasjon av filmene. De var med på å drive fram sitt eget og andres læringsarbeid. Ved å bruke Facebook ble det mulig for meg som lærer å slippe opp kontrollen på den delen av opplegget som dreide seg om selve innholdet. Min rolle ble i større grad å være veileder underveis. Jeg veiledet i bruk av verktøyene, jeg ga tips og råd hvis elevene trengte det og jeg kunne justere prosessen der jeg så det var nødvendig for å få gruppene til å jobbe godt sammen. En interessant vri på det hele er å se på Siemens teorier om konnektivisme på en ny måte. Det er ikke bare elevers læring som det bør legges vekt på, men også lærerens læringsprosess. Jeg som lærer opplevde også stor grad av læring. Det var rettelig en kontinuerlig strøm av informasjon og kunnskap. Siden denne informasjonen og kunnskapen havnet hos alle medlemmene i gruppa, ble - 5 -

7 læringsprosessen meningsfull, både for lærer og elev. Facebook opplevdes som et engasjerende og virkningsfullt kommunikasjonsverktøy. Denne digitale kommunikasjonen har jeg ikke opplevd så virkningsfull med It s learning noen gang, ei heller det store elevengasjementet. Elevene viste stor iver i å følge med på denne kommunikasjonen. Ved at de allerede var pålogga mediet, ga det kort responstid. Etter som dagene gikk, økte nødvendigvis strømmen av informasjon på gruppas «feed». Det viste seg å gi noen utfordringer hvis de skulle finne tilbake til tidligere publiserte meldinger. Facebooks asynkrone kommunikasjon krevde til en viss grad at elevene holdt seg oppdatert nær sagt hele tida. Det kan gi utfordringer, siden de faktisk skal sysle med annet læringsarbeid i løpet av en skoledag og skoleuke også. Det krevde struktur fra meg som lærer. Hver gang vi som gruppe møttes fysisk i klasserommet, valgte jeg å oppsummere kommunikasjonsstrømmen på Facebooksida vår. Basert på Tu & McIsaacs påstander om fordelene ved at undervisningsopplegg støtter sosial tilstedeværelse, ga det mening. Vi høstet store fordeler ved at vi kjente hverandre godt og at vi kunne møtes i klasserommet jevnlig for oppsummering. Jeg påpekte Dahlsgaard og Paulsens teorier om fordeler med åpenheten. Denne åpenheten på Facebook virket til å hjelpe elevene med skolearbeidet. De ble nysgjerrige på hverandres prosjekter. De valgte å dele både suksess og utfordringer med hverandre underveis. Åpenheten ga også muligheter for underveisvurdering. Ved å jobbe med MOT sine verdier og prinsipper ga det oss dessuten mulighet til å øve på skikk og bruk på Internett. Deler av læringsmålet i prosjektet var å gi hverandre vurdering. Min hensikt var i utgangspunktet at vurderingene skulle gis etter at filmene var publisert. Det viste seg at elevene tok i bruk kommunikasjonsverktøyet til å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger underveis. Det være seg tips til innhold, kommentarer og spørsmål. Igjen; åpenheten ga elevene muligheten til å øve på skikk og bruk i måten vi kommuniserer på via Internett, og jeg som lærer benyttet meg av åpenheten til å være en aktiv veileder og en god rollemodell. Den verdifulle øvinga på digital kommunikasjon, tror jeg ville vært vanskelig å få til på et LMS

8 Valgets kval Skal vi velge å bruke sosiale medier på Hoppebakken skole, eller skal vi holde oss til vårt eksisterende LMS? Jeg tror vi må tørre å fokusere mest på mulighetene disse to ulike kommunikasjonsarenaene gir. Jeg har kommet fram til at det er vanskelig å bare velge det ene framfor det andre. Begge arenaene byr på både muligheter og utfordringer. Jeg ville sagt som Ole Brum jeg: «Ja takk, begge deler» Med tanke på at ungdommen stort sett har «Facebook i lomma», er det et tungtveiende argument å velge en samarbeidsarena som elevene kjenner godt fra før. Det kan gi et unikt utgangspunkt til å fokusere på faglig innholdet fra dag 1. Ved å se på mulighetene og utfordringene, og knytte dette til relevante teorier, kan jeg slå fast at det er mange faktorer som spiller inn for at et undervisningsopplegg skal lykkes eller ei. Åpenhet er en klar fordel hvis klassemiljøet er godt og hvis gruppa kjenner hverandre fra før. Det gir et godt grunnlag for deling og konstruktiv kommunikasjon. Læringsutbyttet nyter godt av at kjemien er god og at gruppa vil hverandre vel. Teorier om både sosial tilstedeværelse og konnektivistisk tankegang i forhold til læring, understøtter dette. Hvis et klassemiljø er mindre godt, er det jo likevel en gylden anledning til å øve gjennom digital kommunikasjon da. Åpenheten gir muligheten for umiddelbar respons fra lærer og medelever og vi kan korrigere hverandre underveis. La oss se på det «magiske punktet» i TPACK-modellen igjen. Det er vektingen av de ulike sirklene som gir den optimale læringen. Når vi lærere skal planlegge undervisning, må vi ha alle sirklene med i bevisstheten med tanke på den konteksten vi planlegger for. Da er det ikke gitt at sosiale medier alltid passer inn i konteksten. Ulikt behov gir grunnlag for ulike valg. Når det er sagt, er det interessant å se på årsaken til at lærere kan kvie seg for å bruke teknologi i undervisningen, være seg sosiale medier eller It s learning. Jeg tror det er lærerens eget kompetansenivå som er bøygen. Det er vanskelig å ha bevissthet rundt bruk av ikke-menneskelige apparater i undervisning hvis kunnskapsnivået hos læreren er lavt

9 Så hvordan vinne lærerens engasjement i eget læringsarbeid? Jeg tror lærerne ved Hoppebakken skole kan ha nytte av å høre om erfaringene jeg gjorde meg ved mitt undervisningsopplegg med bruk av Facebook. Det vil belyse muligheter og utfordringer ved bruk av sosiale medier i undervisning. Basert på de erfaringene jeg gjorde meg underveis, tror jeg det vil skape engasjement bare å stille dem spørsmålet på neste personalmøte: «Bør sosiale medier brukes i skolens undervisning?» Kilder Dahlsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3). Koehler, M., Shin, T., & Mishra, P. (2012). How Do We Measure TPACK? Let Me Count the Ways. Siemens, G. (2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. Internathional Journal of Instructional Technology and Distance Learning. 8. Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3), (