Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Transkript

1 Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner.

2 Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon... 3 Teknologier brukt i studiet... 3 Adobe Connect... 3 Fronter... 4 Facebook... 5 Google Docs... 6 E-post... 6 Min oppfatning... 6 Referanser... 7 Informasjon I dette refleksjonsnotatet skal jeg ta for meg min erfaring vedrørende deltakelse i nettbaserte diskusjoner i masterstudiet IKT-støttet læring. Jeg har til nå fullført tre kurs (Sammensatte tekster for internett, E-assessment og Strategisk ledelse med IKT) i studiet, og nærmer meg nå avslutningen på kursene Vitenskapsteori og forskningsmetode og Felleskurs IKT-støttet læring, som jeg gjennomfører høst semesteret

3 Digital kommunikasjon I grove trekk skiller man mellom to typer digital kommunikasjon; synkron og asynkron. Synkron kommunikasjon innebærer at du får svar fra mottakeren med en gang. Man kommuniserer i sanntid direkte med hverandre. Eksempler på dette er samtale ansikt til ansikt (F2F), telefon, chat og videokonferanse. Asynkron kommunikasjon innebærer at man sender et budskap, og at mottakeren svarer når det passer vedkommende. Asynkron kommunikasjon innebærer ofte bruk av tekst. Det skrives en melding som sendes den når den er klar, og man forventer ikke svar med en gang. Eksempler på dette er e-post, SMS, twitter og de fleste diskusjonsforum på nett. Hrastinski (2008) har laget en tabell som sammenfatter når, hvorfor og hvordan man benytter synkron og asynkron kommunikasjon i læringsarbeidet. Figur 1. Tabell for når, hvorfor og hvordan man benytter synkron og asynkron kommunikasjon. Hentet fra "Asynchronous & synchronous E-Learning" av Stefan Hrastinski, 2008, Gjengitt med tillatelse. Personlig synes jeg denne tabellen beskriver veldig dekkende hvordan vi benytter asynkron og synkron kommunikasjon i studiet IKT-støttet læring. Teknologier brukt i studiet Adobe Connect Forelesningene på høgskolen har blitt streamet og tatt opp i Adobe Connect. I 2013 kullet var de aller fleste fysisk tilstede, noe som resulterte i et begrenset studentoppmøte i Adobe. Men til gjengjeld så mange opptakene i etterkant, som repetisjon i forkant av innleveringer og arbeidskrav. I 2014 kullet er det motsatt, da er de fleste deltakere via Adobe, med få fysisk 3

4 fremmøtte. Dette som konsekvens av at studentene i 2014 kullet har tilhørighet i veldig mange andre steder enn Oslo og omegn. Adobe Connect er en synkron kommunikasjon som finner sted i sanntid, hvor all diskusjon foregår via en chat. Innspill i denne funksjonen fra fjernstudentene, avhenger av at lærer eller tilkoblede fysisk fremmøtte studenter videreformidler til resten av gruppen. Dette fungerer ikke alltid optimalt, slik at å være aktiv deltakende i en diskusjon via Adobe med de som er på høgskolen oppleves som utfordrende, noe som ofte resulterer i at man blir mer tilskuer og kommer kun med små innspill til forelesningene. Personlig har jeg vært både nettstudent og tilstede i klasserommet, og konkluderer med at man blir mye mer aktiv og deltakende ved en fysisk tilstedeværelse. Samtidig er jeg glad for muligheten til å se forelesningen ved en senere anledning, enten i form av repetisjon eller at jeg ikke hadde muligheten til å stille til oppsatt tidspunkt. Videre åpner dette også for at flere kan gjennomføre studiet, som f.eks. fjernstudenter eller studenter som har arbeid ved siden av som ikke lar seg kombinere med alle forelesninger. Fronter Fronter fungerer som den offisiell informasjonskanalen fra høgskolen til studentene. De fleste innleveringer, faglige diskusjoner og beskjeder blir formidlet her. Fronter kvalifiserer til en asynkron forbindelse mellom de involverte brukerne. I kursene i studiet har vi fått føle litt på hvordan det er å bruke Fronter som læringsplattform (LMS) og arena for innleveringer og diskusjoner. For meg som en erfaren bruker av Fronter oppleves det som forholdsvis uproblematisk å navigere i mappestrukturer og «rom» i dette LMS et, men for en uerfaren bruker sier ikke dette nødvendigvis seg selv. Skal dette overføres til grunnskolen, kreves det opplæring og veiledning i bruk av plattformen for å kunne utnytte verktøyene som er tilgjengelig der. Fronter bruker skolebygningsstruktur som metafor i sin portal, for eksempel rom og korridorer o.l., dette er ord og uttrykk som blir brukt i overført betydning for å gjøre det lettere for brukeren å betjene plattformen. Mitt store savn i Fronter er mangelen på varslinger når det har vært aktivitet i et diskusjonsforum eller rom du er deltaker i, eller tilbakemeldinger på innleveringer/prøver er gitt. Brukerne tvinges til å logge seg inn for å se om det har vært aktivitet. De andre asynkrone teknologiene, Facebook, e-post og Google docs, har en varslingsfunksjon, og ivaretar de forventninger vi som brukere har i dag. Her har Fronter rom for forbedring. Videre er jeg veldig fornøyd med hvordan vi som studenter har brukt Fronter i dette studiet. Felleskurs IKT-støttet læring har som arbeidskrav at man skal delta i nettbasert diskusjon, og vi valgte da å benytte oss av Fronter som sted for dette. Her sto vi imidlertid fritt til å velge 4

5 nettressurs, kravet var at både studenter og lærer skulle ha muligheten til å delta og se diskusjonene. Det tok litt tid før studentene begynte å bli aktive her, men utover i studiet har deltakelsen og aktiviteten tatt seg opp, og vi har hatt faglige og gode diskusjoner, i tillegg har tilbakemeldinger på presentasjoner fra studentseminaret blitt gitt her. Det har vært konstruktive og positive innspill. Jeg vil spesielt trekke frem e-assessment kurset i denne forbindelse. Kurset er strukturert på en måte som legger til rette for både lærer-, student- og egenvurdering. Denne måten å gi tilbakemeldinger på oppleves både pedagogisk og didaktisk fremmende, noe som gir et godt læringsutbytte for alle involverte parter. Eksplisitt finner jeg diskusjonsforumet som et svært fordelaktig verktøy i utviklingen av både min egen og medstudentenes faglige kompetanse. Dagens mest fremtredende syn på læring er funnet i konstruktivistiske og sosiokulturelle læringsteorier, dette understreker viktigheten av å være aktiv og produsere, og viktigheten av å lære gjennom samarbeid med andre. Dysthe og Engelsen (2004) sier at dataassistert læring (CSCL) er i stor grad basert på sosiokulturelle perspektiver, og disse perspektivene styrer også vår forståelse av vurdering som en integrert del av læringsprosessen. Jeg opplever å bruke IKT, i dette tilfelle Fronter, i vurderingen som et svært nyttig og effektivt verktøy i den formative prosessen. Erstad (2009) støtter dette, og utdyper hvorfor vi bør endre vår måte å vurdere elevene; den vurdering som lærere bruker i skolen er gammel og inneholder i overkant mye summativ vurdering. Lærerne bør fokusere mer på formativ vurdering og ved å implementere det med hjelp av IKT, vil det forenkle lærernes rolle. Formativ vurdering gitt på denne måten gir ofte betydelige læringsgevinster, dette understrekes av Black og William (1998) i sin dokumentasjon på hvordan formativ vurdering øker læringsutbyttet. Min mening er at det helt avgjørende at studenten er aktivt involvert i denne sammenheng. Behovet for å reflektere over dine egne eller medstudenters innleveringer har en betydelig læringseffekt. Facebook Facebook er utvilsomt den uformelle distribusjonskanalen av hva beskjeder, informasjon og tips angår. Masterstudium i IKT-støttet læring har sin egen side på Facebook, som ofte legger ut linker til interessante og nyttige artikler og publiseringer. Videre har Master i IKT-støttet læring v/hioa en egen lukket gruppe. Her publiserer ofte lærerne ved studiet overordnede spørsmål og linker. Studentene har også sine egne grupper, i hovedsak er man deltaker i gruppen for kullet man tilhører, i tillegg blir det opprettet grupper for de forskjellige kursene. Alle disse gruppene er lukket, og det må søkes om adgang fra en administrator. Det er de studentdrevet gruppene som har størst nytteverdi for meg. Terskelen for å legge ut uformelle 5

6 henvendelser og spørsmål er langt lavere i disse gruppene. Her er tonen også langt mindre faglig - selv om vi primært fokuserer innleggene direkte på faglige momenter. Facebookgruppene er i utgangspunktet et asynkront digitalt media, men det oppleves nesten som synkront i og med at studentene responderer kjapt på innlegg i gruppen, nettopp pga. varslingsfunksjonen til Facebook og det at vi til enhver tid er koblet på nett via smarttelefoner. Ved siden av matnyttige linker fungerer Facebook gruppene stort sett som et kommunikasjonsverktøy rundt de praktiske utfordringene i studiet. Google Docs I dette studiet har vi brukt Google Docs både synkront og asynkront. Programmet gir muligheter for å skrive på samme dokument i nettleseren, samtidig som at man har et felt hvor man kan føre en samtale og diskutere mens man skriver. Ved noen anledninger har jeg samarbeidet med studenter på kurset, og vi har da benyttet Google Docs som samarbeidsverktøy, også kalt samskrivingsverktøy. Samarbeidsverktøy er et samlebegrep for verktøy som gjør det mulig for flere studenter å jobbe med et produkt, enten samtidig i sanntid (synkront) eller hver for seg til forskjellige tider (asynkront). Dette gir deg mulighet til å samarbeide på en annen måte enn det man er vant med gjennom et mer tradisjonelt skriveprogram som f.eks. Word og Pages. E-post Bruk av e-post er asynkron kommunikasjon. Avsenderen får ikke svar i sanntid og må vente til mottakeren har bestemt seg for å svare. Dette verktøyet blir stort sett brukt til faglig kommunikasjon mellom lærer og hver enkelt student i studiet. Dette fungerer godt og jeg føler høgskolen er flink til å respondere på e-poster innenfor et tilfredsstillende tidsperspektiv. Min oppfatning Felles for disse nettbaserte diskusjonsforumene er at de foregår i et lukket miljø. Om det skal være et lukket eller åpent forum er avhengig av flere elementer; hensikt, behov, tema, formelle hensyn o.l. Det føles tryggere at disse diskusjonene føres bak lukkede dører, slik at man ikke behøver å ta hensyn til det i tillegg, samtidig opplever jeg at jo mer jeg jobber/studerer på denne måten, jo mer åpen blir jeg for at dette kan være offentlige diskusjoner som andre kan dra nytte av. Erfaringene jeg tilegner meg innen nettbaserte samarbeid, - presentasjoner og forelesninger, er motiverende og mitt eget læringsutbytte er stort. Dette er forhåpninger og antakelser jeg 6

7 hadde på forhånd, men som er godt å få bekreftet, både fordi man legger mye arbeid i det og fordi man investerer mye tid. Som ungdomsskolelærer og pedagogisk IKT-veileder for fem skoler i en kommune er jeg opptatt av overførbarheten til grunnskolen og til mangfoldet av elever i denne aldersgruppen. Jeg opplever dette studiet som svært nyttig for meg som pedagog og interesse innen undervisning med støtte i IKT. Innhold i kursene erfares som relevant og medstudenter er aktive og flinke til å dele av sine kunnskaper og syn på læring, det fører til personlig utvikling. Disse faktorene er med på å bidra til at jeg kan formidle mye av min nye kompetanse til både lærere og elever i kommunen jeg er ansatt. Referanser Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), doi: / Dysthe, O., & Engelsen, K. (2004). Portfolios and assessment in teacher education in Norway: a theory based discussion of different models in two sites. Assessment & Evaluation in Higher Education, 29(2), doi: / Erstad, O. (2009). Changing Assessment Practices and the Role of IT. In J. Voogt & G. Knezek (Eds.), International Handbook of Information Technology in Primary and Secondary Education (Vol. 20, pp ): Springer US. Hrastinski, S. (2008). Educause. Asynchronous & synchronous E-Learning. 7