Sosiale medier i undervisningen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale medier i undervisningen"

Transkript

1 Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale medier i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring?

2 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra tidligere, slik at jeg viste litt om hvordan det fungerte til privat bruk. På denne måten håpet jeg å kunne dra nytte kunnskapen jeg tilegnet meg i oppgaveskrivingen ved at jeg senere kunne bruke de i min egen undervisning. Jeg valgte å skrive om YouTube som sosialt medium da det er kjent for de fleste og en arena de aller fleste har tilgang til. Jeg valgte også å trekke inn det digitale mediet Photo story for å kunne vise til hvordan man kan arbeide med digitale oppgaver i skolen, for så å overføre de til sosiale medier. I skriveprosessen ble vi satt sammen i tilfeldige grupper på fire. Den øverste på listen skulle ha ansvaret for å samle gruppa. Gruppelederen vår har gjort en god innsats ved å forsøke å samle alle. Tre av oss var på skolen den dagen vi fikk gruppene og ble enige om å kommunisere på studentmailen. Gruppelederen sendte ut en mail til alle i gruppa noen uker etter forelesning. Men denne mailen ble aldri svart på av alle. Min erfaring er at det er lett å glemme å logge inn på studentmailen, når man tar et studie som har så lite undervisning og hvor mye av informasjonen vi trenger om studiet er blitt gitt på forhånd. Da er det bare samarbeidet i forhold til oppgaven man må logge seg inn for, og når den har to måneders innleveringsfrist er det dessverre lett for at den blir utsatt til fordel for andre oppgaver. Da jeg omsider sjekket studentmailen og oppdaget at jeg hadde mottatt melding i innboksen for seks dager siden, spurte jeg om jeg kunne få tilsendt meldingene på min private mail. Det var i orden og etter det har jeg hatt jevnlig kontakt med lederen på gruppa. Vi har sendt mail med oppgavene våre, sett gjennom hverandres oppgaver og gitt tilbakemelding på hva som var bra og hva som eventuelt kunne gjøres bedre. Dette fungerte greit. Jeg syns det var vanskelig å skulle samarbeide med en gruppe hvor jeg ikke kjente noen av de andre, bortsett fra å ha møtt to av de på forelesning. Når man er fire på gruppe tar det også mye tid før alle kommer med tilbakemelding på mailen som blir sendt ut. Samtidig vet man ikke hvilke forventninger og ambisjoner de andre har til oppgaven når man retter for hverandre. Kanskje er man usikker på hvor mye man skal rette uten å tråkke noen på tærne og kanskje sikter noen høyere enn andre. Dette kan føre til at ikke alle får det samme utbytte av denne måten å veilede på. 2

3 Innholdsfortegnelse Sosiale medier i undervisningen...s. 4 Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 6 Oppsummering...s. 8 3

4 Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Social media icons, 2015) Mange lærere mener bruk av sosiale medier er et forstyrrelsesmoment for undervisningen. Kan man snu om på dette å se det som en ressurs? Kan sosiale medier i form av YouTube og Photo story i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring? I løpet av de siste årene har samfunnet vært i stor endring. Ikke bare med tanke på hvordan vi lever og hvordan samfunnet fungerer. En av de største endring er kanskje hvordan internett har utviklet seg fra å bare være en flopp, til å bli ett av dagens viktigste verktøy. Vi lever i en brytningstid hvor barn ikke lenger er født med ski på beina, men med elektronikk og knapper i hendene (Høiland & Wølner, 2007, s. 31). Vi behøver ikke lenger å ringe på døren til naboen for å slå av en prat, i dag er derimot kommunikasjonen kun er et tastetrykk unna. Den neste generasjonen som vokser opp vil bli en del av et samfunn hvor det meste foregår digitalt. Man vil etter hvert være avhengig av å kunne bruke internett. Skolen har som hovedoppgave å bidra til at innbyggerne får nødvendig kompetanse for å kunne leve i og utvikle det norske samfunnet videre (Krokan, 2012, s. 159). Derfor er innføringen av IKT som grunnleggende ferdighet et sentralt satsningsområde i Kunnskapsløftet. Digital kompetanse er innført som grunnleggende ferdighet i skolen på lik linje med lesing, regning og skriving (Krokan, 2012, s. 141). Likevel er det store forskjeller ute i skolen når det kommer til hvordan ressursene blir brukt. Mange har vanskeligheter med å henge med i tiden 4

5 og utviklingen av ny teknologi. De fleste lærere er oppvokst i et samfunn som ikke kan sammenliknes med det barna møter i dag. Dette betyr at lærergenerasjonen hele tiden må bruke tid og krefter på å lære den nye teknologien, mens de yngste vokser opp med denne som en naturlig del av hverdagen (Høiland & Wølner, 2007, s. 31). Dagens barn har tilgang til mye kunnskap og læring gjennom digitale ferdigheter. Skolen skal legge til rette for at barn skal kunne tilegne seg mest mulig kunnskap. Det er derfor viktig at læreren tør å møte elevene på denne arenaen (Ibid). De må være villige til å ta i bruk elevens kunnskap om digitale ferdigheter i forbindelse med elevens læring. Å snu om på mye av undervisningspraksisen i skolen i dag, blir av mange lærere sett på som utfordrende. De fleste klasserom har tilgang på Smart Board, Pc og nettbrett. Selv om dette åpner opp for mange muligheter i undervisningssituasjonen, brukes ofte de digitale hjelpemidlene som supplering til den allerede eksisterende formen for undervisning. Så langt har ikke IKT endret skolen i noen vesentlig grad. Mange mener at data er en forstyrrende teknologi som gjør det vanskelig for elevene å konsentrere seg (Krokan, 2012, s. 31). Dette henger sammen med at mange lærer føler de mister elevenes oppmerksomhet når de får sitte bak en skjerm. Læreren har ikke lenger elevens fulle oppmerksomhet. Dagens barn vokser opp i et helt annet samfunn en nåtidens lærergenerasjon. En verden av teknologi og sosiale medier er det som møter barna når de i fremtiden skal ut i arbeidslivet. Skolen skal oppdra morgendagens samfunnsborgere til å fungere i det samfunnet de en gang vil møte. Barna må lære å styre hva de skal bruke oppmerksomheten på i en verden full av distraherende fristelser (Krokan, 2012, s. 28). Mange kommuner og skoler stenger sosiale medier ute fordi de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i dag (Krokan, 2012, s. 70). Dette er omstridt, men mange mener at dette ikke er måten å gjøre det på. Vi må skape en skole der det er akseptert å arbeide på andre måter og med andre typer ressurser enn de vi er vant med fra før. På denne måten blir elevene i stand til å bruke mulighetene som ligger der. De sosiale mediene vil forbli og om vi kan lære barna å bruke dem på fornuftige måter, er mulighetene mange. På bakgrunn av dette har jeg valgt å se nærmere på hvordan læreren kan ta i bruk programmet Photo story og det sosiale mediet YouTube i undervisningen, for å bidra til mestring, engasjement og læring blant elevene. Grunnlaget for sosiale medier er språk og kommunikasjon (Krokan, 2012, s. 37). Den første generasjonen internett kom på 1990-tallet og har i dag fått betegnelsen WEB1.0 (Krokan, 2012, s. 39). Denne formen for internett ga oss mange nye muligheter som blant annet e-post, 5

6 e-handel og nettaviser, men forble likevel ekspertenes domene da dette i hovedsak var designet for en til mange-kommunikasjon. Internett i dag kalles web 2.0 og er designet for mange til mange-kommunikasjon. Her har alle mulighet til å dele sin kunnskap. Denne formen for deling og kommunikasjon blir omtalt som sosiale medier. Det er ikke en betegnelse på ett enkelt fenomen, men en samlebetegnelse for flere ulike tjenester hvor man kan dele informasjon og kunnskap med andre (Krokan, 2012, s. 88). Sosiale medier er nettbaserte tjenester hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv (Aalen, 2015). Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen Photo story er et tilleggsprogram for Windows XP og vista som kan lastes ned gratis fra internett (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 105). Dette er et verktøy hvor man kan legge inn bilder og lyd som sammen kan bli en film med stillbilder. Det er et enkelt program å lære seg, da de samme prosessene gjentas for hvert bilde som legges inn. Derfor kan programmet brukes med bistand fra lærer i småskolen, samtidig som opplegget kan avanseres slik at det passer høyere opp i skolen. Bildene man bruker kan blant annet være tegninger man scanner eller foto elevene selv har tatt. I kunnskapsløftet er kompetansemålene etter årstrinn i Kunst og håndverk blant annet at elevene skal kunne; bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, samt å kunne fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt (Saaby, 2012, s. 76). Til bildene elevene bruker kan man lese inn en tekst via mikrofon, sette inn musikk eller annen eksisterende lydfil (ibid). Programmet kan blant annet brukes til å lage en animert film, eller til å lage presentasjoner om et gitt tema. I norsk skal elevene etter Årstrinn blant annet kunne; bruke sang, musikk og bilder i framføringer av presentasjoner (ibid). Kompetansemålene over er kun et utvalg av målene som kan innfris ved bruk av Photo story i undervisningen, samtidig kan programmet relateres til flere fagområder i Kunnskapsløftet. Dette vil si at programmet er relevant å bruke i tverrfaglig arbeid. Videre i prosessen med Photo story kan elevene dele produktet de har utviklet med andre via sosiale medier. Det finnes mange muligheter når det kommer til valg av delingsarena som blant annet Slideshare og YouTube. I dette tilfellet vil jeg ta utgangspunkt i sistnevnte, da Slideshare er beregnet til deling av presentasjoner og dokumenter, mens YouTube kan dele filmer med lyd. YouTube er en gratis tjeneste på nett hvor man kan publisere digitale arbeider (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 119). 6

7 Når oppgaven er lagt ut og delt via YouTube, kan man videre legge opp til at elevene skal presentere sitt produkt for resten av klassen. For mange kan dette være en god måte å øve seg på å stå foran en større gruppe å presentere på, da man ikke behøver å si noe annet enn å presentere filmen. Deretter får elevene vist frem hva de har jobbet med og har underveis i arbeidsprosessen et mål med oppgaven. En av fordelen med å laste opp filmen på denne delingsarenaen er at man ikke behøver å logge inn på egen bruker, eller lagre den på minnepenn man må ha med seg. Gjennom YouTube får filmen en egen adresse man kan søke opp, der man har mulighet til å hente frem filmen hvor som helst og når som helst. Dermed blir filmen tilgjengelig for alle og kan ses av de som ønsker det. Samtidig kan læreren og elevene hente frem arbeide ved en senere anledning da filen blir liggende på samme sted til det eventuelt blir slettet, i motsetning til papir og utskrifter som ofte forsvinner. Deling av arbeider i åpne systemer på internett gir også foreldre og foresatte mulighet til å få et innblikk i elevenes digitale arbeider (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 116). Det kan for mange elever være motiverende og spennende å ha mulighet til å vise frem det de jobber med på skolen for familie og venner. Arbeid med ulike medier kan også enkelt tilrettelegges ved å tilpasse oppgavene til elevens nivå. Arbeider med Photo story og andre oppgaver på data er multimodale å åpner opp for muligheten til å ta i bruk flere sanser i arbeidsprosessen. Å kunne arbeide på forskjellige måter er en fordel da alle elever lærer på forskjellige måter. I opplæringsloven 1-3 er det nedfelt at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Dette omhandler at skolen skal tilrettelegge slik at elevene får best mulig utbytte av undervisningen. Det kan blant annet omfatte organisering av undervisningen, valg av arbeidsmåter, metoder og variasjon i arbeidsoppgaver. En måte å organisere arbeidet på kan være å sette elevene sammen i grupper. På denne måten kan arbeidsoppgavene fordeles mellom elevene og læreren har mulighet til å kunne gi de sterke elevene mer utfordring, mens de svakere elevene får oppgaver tilpasset deres nivå. I en slik arbeidsprosess vil alle kunne føle seg inkludert og oppleve mestring, samtidig som alle er like viktige i arbeidet mot et endelig produkt. Ved å arbeide i grupper får elevene øvelse i samarbeid. Denne formen for organisering bygger på den sosiokulturelle læringsteorien som tar utgangspunkt i at vi lærer gjennom samhandling med andre (Krokan, 2012, s. 124). Vi lever i dag i et delingssamfunn hvor det blir mer og mer vanlig å dele kunnskap med andre gjennom sosiale medier. Krokan (Mikkelsen, 2012) har uttalt i et intervju med adresseavisa at forelesning er den mist effektive 7

8 undervisningsmetoden. Han argumenterer for at læreprosessen bør bli mer elevsentrert og at elevene i større grad kan være sine egne lærere gjennom å skape en arena for diskusjon og deling av kunnskap. Barn bruker i dag det sosiale mediet YouTube til blant annet å lære seg å lage mat og spille gitar. Krokan mener det skjer mye god og effektiv læring uten at læreren behøver å være en videreformidler av kunnskap, vi bør derfor ta i bruk ressursene elevene er kjent med for å gjøre læreprosessene mer interessante og engasjerende for elevene. Gjennom bruk av sosiale medier kan elevene dele kunnskap og lære av hverandre. Oppsummering Skolen har et ansvar for å lære opp neste generasjons borgere. Det er derfor viktig at de får med seg den nødvendige kunnskapen og kompetanse de behøver for å fungere i og kunne videreutvikle samfunnet. Elever som får opplæring i bruk av sosiale medier i skolen blir på mange måter forbedret på det samfunnet og de arbeidsformene de en dag møter. For å få til dette må de sosiale mediene bli en del av barnas utdanning. De holder ikke at IKT står skrevet som en del av de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet, ferdighetene må overføres til den praktiske undervisningen. Kan sosiale medier i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring? Sosiale medier kan åpne opp en ny og spennende læringsarena som engasjerer elevene. Om ressursene brukes rett kan læreren tilrettelegge undervisningen ved å la elevene ta del i sin egen utvikling og læring, hvor de får mulighet til å dele kunnskap med hverandre. Dette kan på mange måter engasjere elevene ved at de blir inkludert i måten man arbeider med stoffet på og får muligheten til å videreformidle kunnskap de sitter inne med. Å få være en viktig brikke i sin egen og andres læring mener jeg vil skape både mestring, engasjement og læring. 8

9 Kilder: Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/sosiale_medier Høiland, T., Winje, G., & Wølner, T., A. (2012). Digital kompetanse. IKT på årstrinn. Høyskoleforlaget: Oslo Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS: Bergen Mikkelsen, S. (2012, 23.10). Skolen trenger sosiale medier. Universitetsavisa. Hentet fra Opplæringsloven. (2000). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/nl/lov/ /kapittel_2#kapittel_2 Saabye, M. (2012). Kunnskapsløftet mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. Set flat design illustration concepts digital marketing social media. [Bilde](2015). Hentet fra Social media icons. [Bilde](2015). Hentet fra 9

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Wiki som redskap i diktanalyse Irene Beyer Log og Louise Mifsud 10 september 2012 Oversikt Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag 1

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Semesterintroduksjon våren Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud, 8. januar 2013

Semesterintroduksjon våren Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud, 8. januar 2013 Semesterintroduksjon våren 2013 Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud, 8. januar 2013 Fra studieplanen Tre gjennomgående hovedområder: Ferdighetsorienterte emner Standardprogrammer, søk og publisering. Praktisk

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

SAMMENSATTE TEKSTER PHOTOSTORY OG BOOKCREATOR. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Våren 2017 Tonje Hilde Giæver/ Håkon Swensen

SAMMENSATTE TEKSTER PHOTOSTORY OG BOOKCREATOR. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Våren 2017 Tonje Hilde Giæver/ Håkon Swensen SAMMENSATTE TEKSTER PHOTOSTORY OG BOOKCREATOR Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Våren 2017 Tonje Hilde Giæver/ Håkon Swensen PROGRAM Litt om sammensatte tekster Kort introduksjon av Photo

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Bildet kan ikke vises.

Bildet kan ikke vises. Bildet kan ikke vises. Nasjonal digital læringsarena Norwegian Digital Learning Arena - Jeg vil gratulere NDLA med hovedprisen for beste nettsted i Open Education Awards of Exellence. Dette er en fin

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 9. trinn Tidsramme: 4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 15 Svarprosent: 39% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 115 Svarprosent: 43% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 6 Svarprosent: 32% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: Svarprosent: 49% BRUKERUNDERSØKELSEN 7 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 7 OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold

Detaljer

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn Moderne samhandling gir konkurransefortrinn IBM Smarter Business 7november Arne Berven IT sjef Vi skaper uforglemmelige øyeblikk Visjon Skal vi nå denne visjonen må vi fra IT funksjonen bidra til verktøy

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG

RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG Tindlund barneskole Tindlund ungdomsskole Hannestad barneskole Utvalgte samarbeidsskoler i Sarpsborg kommune Egenvurdering Matematikk 7. klasse Multiplikasjon

Detaljer