Sosiale medier i undervisningen

Transkript

1 Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale medier i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring?

2 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra tidligere, slik at jeg viste litt om hvordan det fungerte til privat bruk. På denne måten håpet jeg å kunne dra nytte kunnskapen jeg tilegnet meg i oppgaveskrivingen ved at jeg senere kunne bruke de i min egen undervisning. Jeg valgte å skrive om YouTube som sosialt medium da det er kjent for de fleste og en arena de aller fleste har tilgang til. Jeg valgte også å trekke inn det digitale mediet Photo story for å kunne vise til hvordan man kan arbeide med digitale oppgaver i skolen, for så å overføre de til sosiale medier. I skriveprosessen ble vi satt sammen i tilfeldige grupper på fire. Den øverste på listen skulle ha ansvaret for å samle gruppa. Gruppelederen vår har gjort en god innsats ved å forsøke å samle alle. Tre av oss var på skolen den dagen vi fikk gruppene og ble enige om å kommunisere på studentmailen. Gruppelederen sendte ut en mail til alle i gruppa noen uker etter forelesning. Men denne mailen ble aldri svart på av alle. Min erfaring er at det er lett å glemme å logge inn på studentmailen, når man tar et studie som har så lite undervisning og hvor mye av informasjonen vi trenger om studiet er blitt gitt på forhånd. Da er det bare samarbeidet i forhold til oppgaven man må logge seg inn for, og når den har to måneders innleveringsfrist er det dessverre lett for at den blir utsatt til fordel for andre oppgaver. Da jeg omsider sjekket studentmailen og oppdaget at jeg hadde mottatt melding i innboksen for seks dager siden, spurte jeg om jeg kunne få tilsendt meldingene på min private mail. Det var i orden og etter det har jeg hatt jevnlig kontakt med lederen på gruppa. Vi har sendt mail med oppgavene våre, sett gjennom hverandres oppgaver og gitt tilbakemelding på hva som var bra og hva som eventuelt kunne gjøres bedre. Dette fungerte greit. Jeg syns det var vanskelig å skulle samarbeide med en gruppe hvor jeg ikke kjente noen av de andre, bortsett fra å ha møtt to av de på forelesning. Når man er fire på gruppe tar det også mye tid før alle kommer med tilbakemelding på mailen som blir sendt ut. Samtidig vet man ikke hvilke forventninger og ambisjoner de andre har til oppgaven når man retter for hverandre. Kanskje er man usikker på hvor mye man skal rette uten å tråkke noen på tærne og kanskje sikter noen høyere enn andre. Dette kan føre til at ikke alle får det samme utbytte av denne måten å veilede på. 2

3 Innholdsfortegnelse Sosiale medier i undervisningen...s. 4 Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 6 Oppsummering...s. 8 3

4 Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Social media icons, 2015) Mange lærere mener bruk av sosiale medier er et forstyrrelsesmoment for undervisningen. Kan man snu om på dette å se det som en ressurs? Kan sosiale medier i form av YouTube og Photo story i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring? I løpet av de siste årene har samfunnet vært i stor endring. Ikke bare med tanke på hvordan vi lever og hvordan samfunnet fungerer. En av de største endring er kanskje hvordan internett har utviklet seg fra å bare være en flopp, til å bli ett av dagens viktigste verktøy. Vi lever i en brytningstid hvor barn ikke lenger er født med ski på beina, men med elektronikk og knapper i hendene (Høiland & Wølner, 2007, s. 31). Vi behøver ikke lenger å ringe på døren til naboen for å slå av en prat, i dag er derimot kommunikasjonen kun er et tastetrykk unna. Den neste generasjonen som vokser opp vil bli en del av et samfunn hvor det meste foregår digitalt. Man vil etter hvert være avhengig av å kunne bruke internett. Skolen har som hovedoppgave å bidra til at innbyggerne får nødvendig kompetanse for å kunne leve i og utvikle det norske samfunnet videre (Krokan, 2012, s. 159). Derfor er innføringen av IKT som grunnleggende ferdighet et sentralt satsningsområde i Kunnskapsløftet. Digital kompetanse er innført som grunnleggende ferdighet i skolen på lik linje med lesing, regning og skriving (Krokan, 2012, s. 141). Likevel er det store forskjeller ute i skolen når det kommer til hvordan ressursene blir brukt. Mange har vanskeligheter med å henge med i tiden 4

5 og utviklingen av ny teknologi. De fleste lærere er oppvokst i et samfunn som ikke kan sammenliknes med det barna møter i dag. Dette betyr at lærergenerasjonen hele tiden må bruke tid og krefter på å lære den nye teknologien, mens de yngste vokser opp med denne som en naturlig del av hverdagen (Høiland & Wølner, 2007, s. 31). Dagens barn har tilgang til mye kunnskap og læring gjennom digitale ferdigheter. Skolen skal legge til rette for at barn skal kunne tilegne seg mest mulig kunnskap. Det er derfor viktig at læreren tør å møte elevene på denne arenaen (Ibid). De må være villige til å ta i bruk elevens kunnskap om digitale ferdigheter i forbindelse med elevens læring. Å snu om på mye av undervisningspraksisen i skolen i dag, blir av mange lærere sett på som utfordrende. De fleste klasserom har tilgang på Smart Board, Pc og nettbrett. Selv om dette åpner opp for mange muligheter i undervisningssituasjonen, brukes ofte de digitale hjelpemidlene som supplering til den allerede eksisterende formen for undervisning. Så langt har ikke IKT endret skolen i noen vesentlig grad. Mange mener at data er en forstyrrende teknologi som gjør det vanskelig for elevene å konsentrere seg (Krokan, 2012, s. 31). Dette henger sammen med at mange lærer føler de mister elevenes oppmerksomhet når de får sitte bak en skjerm. Læreren har ikke lenger elevens fulle oppmerksomhet. Dagens barn vokser opp i et helt annet samfunn en nåtidens lærergenerasjon. En verden av teknologi og sosiale medier er det som møter barna når de i fremtiden skal ut i arbeidslivet. Skolen skal oppdra morgendagens samfunnsborgere til å fungere i det samfunnet de en gang vil møte. Barna må lære å styre hva de skal bruke oppmerksomheten på i en verden full av distraherende fristelser (Krokan, 2012, s. 28). Mange kommuner og skoler stenger sosiale medier ute fordi de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i dag (Krokan, 2012, s. 70). Dette er omstridt, men mange mener at dette ikke er måten å gjøre det på. Vi må skape en skole der det er akseptert å arbeide på andre måter og med andre typer ressurser enn de vi er vant med fra før. På denne måten blir elevene i stand til å bruke mulighetene som ligger der. De sosiale mediene vil forbli og om vi kan lære barna å bruke dem på fornuftige måter, er mulighetene mange. På bakgrunn av dette har jeg valgt å se nærmere på hvordan læreren kan ta i bruk programmet Photo story og det sosiale mediet YouTube i undervisningen, for å bidra til mestring, engasjement og læring blant elevene. Grunnlaget for sosiale medier er språk og kommunikasjon (Krokan, 2012, s. 37). Den første generasjonen internett kom på 1990-tallet og har i dag fått betegnelsen WEB1.0 (Krokan, 2012, s. 39). Denne formen for internett ga oss mange nye muligheter som blant annet e-post, 5

6 e-handel og nettaviser, men forble likevel ekspertenes domene da dette i hovedsak var designet for en til mange-kommunikasjon. Internett i dag kalles web 2.0 og er designet for mange til mange-kommunikasjon. Her har alle mulighet til å dele sin kunnskap. Denne formen for deling og kommunikasjon blir omtalt som sosiale medier. Det er ikke en betegnelse på ett enkelt fenomen, men en samlebetegnelse for flere ulike tjenester hvor man kan dele informasjon og kunnskap med andre (Krokan, 2012, s. 88). Sosiale medier er nettbaserte tjenester hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv (Aalen, 2015). Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen Photo story er et tilleggsprogram for Windows XP og vista som kan lastes ned gratis fra internett (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 105). Dette er et verktøy hvor man kan legge inn bilder og lyd som sammen kan bli en film med stillbilder. Det er et enkelt program å lære seg, da de samme prosessene gjentas for hvert bilde som legges inn. Derfor kan programmet brukes med bistand fra lærer i småskolen, samtidig som opplegget kan avanseres slik at det passer høyere opp i skolen. Bildene man bruker kan blant annet være tegninger man scanner eller foto elevene selv har tatt. I kunnskapsløftet er kompetansemålene etter årstrinn i Kunst og håndverk blant annet at elevene skal kunne; bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, samt å kunne fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt (Saaby, 2012, s. 76). Til bildene elevene bruker kan man lese inn en tekst via mikrofon, sette inn musikk eller annen eksisterende lydfil (ibid). Programmet kan blant annet brukes til å lage en animert film, eller til å lage presentasjoner om et gitt tema. I norsk skal elevene etter Årstrinn blant annet kunne; bruke sang, musikk og bilder i framføringer av presentasjoner (ibid). Kompetansemålene over er kun et utvalg av målene som kan innfris ved bruk av Photo story i undervisningen, samtidig kan programmet relateres til flere fagområder i Kunnskapsløftet. Dette vil si at programmet er relevant å bruke i tverrfaglig arbeid. Videre i prosessen med Photo story kan elevene dele produktet de har utviklet med andre via sosiale medier. Det finnes mange muligheter når det kommer til valg av delingsarena som blant annet Slideshare og YouTube. I dette tilfellet vil jeg ta utgangspunkt i sistnevnte, da Slideshare er beregnet til deling av presentasjoner og dokumenter, mens YouTube kan dele filmer med lyd. YouTube er en gratis tjeneste på nett hvor man kan publisere digitale arbeider (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 119). 6

7 Når oppgaven er lagt ut og delt via YouTube, kan man videre legge opp til at elevene skal presentere sitt produkt for resten av klassen. For mange kan dette være en god måte å øve seg på å stå foran en større gruppe å presentere på, da man ikke behøver å si noe annet enn å presentere filmen. Deretter får elevene vist frem hva de har jobbet med og har underveis i arbeidsprosessen et mål med oppgaven. En av fordelen med å laste opp filmen på denne delingsarenaen er at man ikke behøver å logge inn på egen bruker, eller lagre den på minnepenn man må ha med seg. Gjennom YouTube får filmen en egen adresse man kan søke opp, der man har mulighet til å hente frem filmen hvor som helst og når som helst. Dermed blir filmen tilgjengelig for alle og kan ses av de som ønsker det. Samtidig kan læreren og elevene hente frem arbeide ved en senere anledning da filen blir liggende på samme sted til det eventuelt blir slettet, i motsetning til papir og utskrifter som ofte forsvinner. Deling av arbeider i åpne systemer på internett gir også foreldre og foresatte mulighet til å få et innblikk i elevenes digitale arbeider (Høiland, Winje & Wølner, 2012, s. 116). Det kan for mange elever være motiverende og spennende å ha mulighet til å vise frem det de jobber med på skolen for familie og venner. Arbeid med ulike medier kan også enkelt tilrettelegges ved å tilpasse oppgavene til elevens nivå. Arbeider med Photo story og andre oppgaver på data er multimodale å åpner opp for muligheten til å ta i bruk flere sanser i arbeidsprosessen. Å kunne arbeide på forskjellige måter er en fordel da alle elever lærer på forskjellige måter. I opplæringsloven 1-3 er det nedfelt at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Dette omhandler at skolen skal tilrettelegge slik at elevene får best mulig utbytte av undervisningen. Det kan blant annet omfatte organisering av undervisningen, valg av arbeidsmåter, metoder og variasjon i arbeidsoppgaver. En måte å organisere arbeidet på kan være å sette elevene sammen i grupper. På denne måten kan arbeidsoppgavene fordeles mellom elevene og læreren har mulighet til å kunne gi de sterke elevene mer utfordring, mens de svakere elevene får oppgaver tilpasset deres nivå. I en slik arbeidsprosess vil alle kunne føle seg inkludert og oppleve mestring, samtidig som alle er like viktige i arbeidet mot et endelig produkt. Ved å arbeide i grupper får elevene øvelse i samarbeid. Denne formen for organisering bygger på den sosiokulturelle læringsteorien som tar utgangspunkt i at vi lærer gjennom samhandling med andre (Krokan, 2012, s. 124). Vi lever i dag i et delingssamfunn hvor det blir mer og mer vanlig å dele kunnskap med andre gjennom sosiale medier. Krokan (Mikkelsen, 2012) har uttalt i et intervju med adresseavisa at forelesning er den mist effektive 7

8 undervisningsmetoden. Han argumenterer for at læreprosessen bør bli mer elevsentrert og at elevene i større grad kan være sine egne lærere gjennom å skape en arena for diskusjon og deling av kunnskap. Barn bruker i dag det sosiale mediet YouTube til blant annet å lære seg å lage mat og spille gitar. Krokan mener det skjer mye god og effektiv læring uten at læreren behøver å være en videreformidler av kunnskap, vi bør derfor ta i bruk ressursene elevene er kjent med for å gjøre læreprosessene mer interessante og engasjerende for elevene. Gjennom bruk av sosiale medier kan elevene dele kunnskap og lære av hverandre. Oppsummering Skolen har et ansvar for å lære opp neste generasjons borgere. Det er derfor viktig at de får med seg den nødvendige kunnskapen og kompetanse de behøver for å fungere i og kunne videreutvikle samfunnet. Elever som får opplæring i bruk av sosiale medier i skolen blir på mange måter forbedret på det samfunnet og de arbeidsformene de en dag møter. For å få til dette må de sosiale mediene bli en del av barnas utdanning. De holder ikke at IKT står skrevet som en del av de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet, ferdighetene må overføres til den praktiske undervisningen. Kan sosiale medier i undervisningen bidra til mestring, engasjement og læring? Sosiale medier kan åpne opp en ny og spennende læringsarena som engasjerer elevene. Om ressursene brukes rett kan læreren tilrettelegge undervisningen ved å la elevene ta del i sin egen utvikling og læring, hvor de får mulighet til å dele kunnskap med hverandre. Dette kan på mange måter engasjere elevene ved at de blir inkludert i måten man arbeider med stoffet på og får muligheten til å videreformidle kunnskap de sitter inne med. Å få være en viktig brikke i sin egen og andres læring mener jeg vil skape både mestring, engasjement og læring. 8

9 Kilder: Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Store norske leksikon. Hentet fra Høiland, T., Winje, G., & Wølner, T., A. (2012). Digital kompetanse. IKT på årstrinn. Høyskoleforlaget: Oslo Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS: Bergen Mikkelsen, S. (2012, 23.10). Skolen trenger sosiale medier. Universitetsavisa. Hentet fra Opplæringsloven. (2000). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Hentet fra Saabye, M. (2012). Kunnskapsløftet mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. Set flat design illustration concepts digital marketing social media. [Bilde](2015). Hentet fra Social media icons. [Bilde](2015). Hentet fra 9